vi kjøper dine bilder

I kveld står det i det aftenposten og dagbladet om en bilulykke hvor hjelpearbeiderne ble hindret i jobben fordi folk sto og tok bilder. Dette er noe som har blitt tatt opp flere ganger denne sommeren, folk som tar bilder av ulykker og tragiske hendelser. Noen ganger er det bare veldig upassende og uhøflig, men andre ganger kan det gå på helsa løs for den som trenger hjelp. Samtidig som dette er en stor sak i media, leser jeg oftere og oftere, og noen ganger med stor skrift at de samme avisene betaler for dine bilder av hendelsen. Har ikke du sett kommentaren nederst i innlegg som er nye, der hvor journalistene bare har fått oppdateringer på ett kontor. Har du bilder kontakt journalisten, vi betaler for dine bilder osv.

Hvis du kan få 1000 kr for et bilde, eller å ringe inn saken, blir det lett å ta feil avgjørelse i øyeblikket. For noen kan disse pengene ha stor betydning i hverdagen, for andre er det bare en liten bonus.

Nå er det ikke slik at alle tar bilder for å tjene penger, noen blir bare grepet av vårt behov for å ta det bildet med mest likes, best historie rundt eller for å bevise det vi forteller. Ingen ting har vel egentlig hendt om du ikke har et bilde som kan bekrefte det? Men det går litt på det samme, for de vil jo ha det bildet med best vinkel, det som sprer seg mest, det som havner i avisa tilslutt. For ingenting er som de bildene rett etter en ulykke, de som viser hva som skjedde i detaljer, de som forer hjernen vår enten med informasjon eller bare en skrekkglede av at det ikke var oss.

En journalist eller journalistfotograf kan bevege seg bedre på ulykkessteder uten å være i veien, kan se situasjonen for en tragisk hendelse eller noe med nyhetsverdi, må stå til ansvar for hva som skjer med bildene de tar, men de koster penger. Da er det så mye lettere og billigere å oppfordre folk til å ta bilder av uhell og sende inn til dem. De krever verken fast lønn eller feriepenger.

kjære GET

1. April i år kom dere med Norges lengst varende aprilspøk. Selv hadde jeg ikke falt for det hadde det ikke vært for at deres nye tilbud hadde blitt pratet om i flere måneder allerede. HBO i tv abonnementet, hva kan vel bli bedre?  Jo selvfølgelig at det virker på tv`n , lettere å lete seg fram til det man ønsker å se, stabilitet. Men alt dette var jo egentlig bare barnemat for meg som nesten bare bruker datamaskinen til å se på uansett. Vi satt på kvelden og valgte kanaler og pakker i den nye tjenesten hvor friheten til å velge sto stort.

Nå er vi to måneder frem i tid og når jeg skulle se videre på en av seriene mine, fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde valgt denne tjenesten lengre. For den pakken jeg hadde for to måneder siden, har jeg ikke lengre. Dere har satt opp en ny ekstra billig pakke og plassert meg og sikkert tusenvis av andre kunder inn i denne. Ironisk nok er dette en pakke det ikke går ann å bestille på siden deres, da den er dårligere enn minstepakken deres. Start pakken deres har 50 poeng til valg av kanaler og tjenester, dere har gitt meg 30. akkurat ikke nok til HBO som trenger 40.

Nå går jeg inn på siden deres for å se hvor mye det koster å få oppgradert så jeg får med HBO. Og her kan dere fortelle meg at det koster 89 kr. Dette er akkurat det samme det koster å bli medlem på siden deres og ved å bli medlem direkte hos dem, vil tjenesten faktisk være tilgjengelig på alle plattformer, noe dere reklamerer med at dere er. Alle plattformer utenom tv selvfølgelig, for det er jo logisk av ett tv selskap. Om jeg synes de 89 kronene blir litt dyrt for en dårligere tjeneste, kan jeg jo oppgradere til familiepakken, det koster meg jo bare 248 kr i måneden! ja jeg ser jeg kan velge masse ekstra kanaler også da, men jeg vil ikke ha dem.

Jeg sier dette sikkert rammer tusenvis av andre fordi dette er tilbudet deres til borettslag. Dere har bevist opprettet ett dårligere tilbud man ikke kan kjøpe på egenhånd. Til de tusen av kundene som ikke står fritt til å velge om de vil ha dere eller ikke. Og for å tjene ekstra penger på dem har dere gjort det dyrere enn for andre å få standard tjenestene. Dette er helt på grensen til svindel. Ja dere kan sikkert argumentere med at vi får denne pakken «gratis», men det er feil. Vi betaler for grunnpakken igjennom husleien, vi har virkelig ikke noe valg der.

Så etter to måneder mistet jeg en tjeneste jeg hadde gledet meg til, reklamert mye for, og var blitt glad i UTEN varsel. Skulle ønske jeg kunne si at jeg kommer til å si opp mine tjenester hos dere, men som sagt over, det kan jeg ikke.

Alt jeg kan gjøre er å se på dere som de grådige gribbene dere er, og ta opp til neste generalforsamling at det kanskje er på tide å bytte leverandør.

draps maskinen Norge

Sterk overskrift, men helt klart nødvendig.

Rett før jeg dro til byen i går leste jeg om at det var mulig at de skulle ta livet av så mange som 30 av våre 68 ulver. I løpet av dagen tenkte jeg på alt fra å stelle meg i ulv kostyme på parkeringsplassen med skilt som sier et liv er et liv, eller ta meg i stedet. Til små mentale raseri anfall.

Nå skal det sies at jeg har ingen planer om å stå med slikt skilt, heller ikke be noen ta meg i stedet. Jeg nevner det fordi tanken var der og viser hvor hardt i hjerte dette traff meg. Men tror de handlingene hadde knust familien min og folk hadde vel mer sett inn i min psykiske historie enn i det norske regelverket.

Jeg hadde roet meg litt ned i løpet av dagen og kunne derfor ikke tro mine egne øyne da jeg så at det ikke var som fryktet, åpnet for halvering av våre utrydningstruede dyr, men verre, hele 47 ulver skal drepes. En miljøkriminalitet jeg aldri vil kunne tilgi.

Ulvene har ikke fått samme skole tilbud som de fleste andre i Norge. Så de kan ikke lese kommune grenser, ulvesoner eller lese vedtaket om hvor mange kull de får lov å ha.

Man skulle forresten tro at når man har en rase på den røde listen, og de viser seg å få flere barn enn det som var målet i planen, ville man hvert lykkelig. Ikke gått rundt å skyte ned hele flokken.

Jeg forstår hvor vondt det må ha vært for jegeren som mistet hunden sin i et ulveangrep for litt siden. Jeg har hund selv og det ville ha knust meg. Det vil det forresten også gjøre om en bil treffer den, noe som er mye mer sannsynlig. Det er en sjanse man tar når man slipper hunden løs.

Sauebønnene har jeg aldri forstått meg på. Ja jeg forstår at det svir økonomisk når ulveflokken har vært der. Men slipper man dyr løst ut på fjellet eller i skogen, vel da vil naturen gå sin gang. Ja man kan ikke passe på dem døgnet rund slik man gjorde før i tiden, men det er da ikke ulvene sin feil? Kanskje på tide å sette seg i tenkeboksen å finne en bedre måte å drive sauehold på.

Vi trenger de ville dyrene, både de som spiser kjøtt og de som spiser gress. Vi deler landet vårt med dem og det er vårt ansvar og problem å forstå og til rette legge for at vi kan leve et liv vedsiden av dem. Å holde bestanden nede på grensen til utrydning er ikke ett ansvarlig valg, og vi som mennesker kan skamme oss over at vi ikke klarer bedre.

OPPROP: Ja til ulv i norsk natur! Nei til Stortingets utrydningspolitikk

valget mellom møte av syklist og bilist

Det står mye i media om disse irriterende syklistene, og jeg må mange ganger si meg enig. Men når jeg setter meg ned og tenker på det, er det en gruppe i trafikkbildet som irriterer meg mye mer enn syklistene. For selv om jeg rister på hodet når syklene bytter på å kjøre fortau/gate etter hvordan lysene er, eller suser forbi meg på fortauet slik at jeg kjenner vinden etter dem i håret, skremmer de sjeldent livet av meg.

Jeg blir ikke irritert av bilistene, jeg blir en blanding av rasende og livredd. Det er en ting å stå å vente på å få gå over og se at reglen om at grønt betyr kjør, gult betyr gass på (om du er langt unna gass på for helvete) og rødt betyr ikke faen om jeg klarer å stoppe i dette tempoet så bedre jeg bare kjører.

Enda verre er det nesten rett utenfor døra mi og vedsiden av en barneskole hvor det er kollektiv enighet om at å stoppe for de på fotgjenger felt er helt valgfritt og bare om du gidder. Men det beste var han som kjørte forbi og så stoppet før krysset. Jeg i min naivitet trodde han stoppet for bilen som kom mot og skulle krysse. Så jeg ble mildt sagt overasket da han prøvde å rygge meg ned der jeg passerte i rullestolen. Han hadde bare kjørt forlangt.

Nå kan man unnskylde seg med at det er en kjent fakta at de i rullestoler magisk blir usynlige, men det er jo dårlig unnskyldning når jeg faktisk er oppe og går.  Det verste jeg opplevde var nok da en dame som kjørene i godt over 100 i gata her, kastet seg rundt bilen som skulle kjøre til siden og sniddet meg som trygt passerte forgjengeren. Jeg så henne komme når jeg var midt i gata og rakk å kaste meg over på fortauet (ja jeg kastet meg slik at jeg havnet liggende) jeg hadde lyst å løpe etter henne, men hun hadde allerede flydd igjennom hele gata. Satt vel noen minutter og skalv og gråt før jeg ringte mamma.

Før dette hadde jeg opplevd å gå utenfor senteret der det nå er satt opp masse stoler og bord for de som vil spise ute i sola. Bilene stoppet da en barnefamilie var på vei over gata. Men bil nummer fire hadde fått ødelagt bremsen og følte derfor at de måtte kaste seg opp på senterplassen på innsiden av bilene som hadde stoppet og satse på at ingen av barna hadde rukket å komme helt over.

Jeg vet det er tatt opp før, disse parkeringsplasser hvor du vil lysene som er utstyrt på alle biler. Og jeg vet jeg har skrevet om hvor perfekt tilpasset et fortau er til bredden av en bil. En ganske forstyrrende og farlig effekt. Dette er noe som skjer ukentlig og i perioder daglig i gata mi. Når jeg har rullestolen blir jeg presset ut i gata fordi det ikke er plass å passere og om vinteren er dette livsfarlig og veldig komplisert.

Det er nemlig ikke slik at man kan kjøre av og på fortau som man vill med rullestolen. Det finnes nemlig noe som heter fortauskanter og de holder oss ofte nede i veien. I de fleste tilfeller kan man kjøre ned fra fortauet selv om kantene er der, men det er ubehagelig og ikke så sikker på hvor bra det er for stolen. Forestille deg å navigere 200 meter i slafs med glatt is under, med en stol du nesten ikke kan styre, midt i gata fordi en bilist bare skulle noe raskt et sted. Du kan jo eventuelt sitte bak bilen og vente i 10 kulde grader, men i lengden blir dette veldig kaldt.

Var forresten en bilist som spurte meg om det en gang. Jeg var på vei hjem fra butikken med stolen da jeg så bilen midt i gata. Siden jeg så det satt noen inni og kjøreforholdene nede i gata var utrygge, fortsatte jeg rett frem. Jeg stoppet litt fra bilen så den skulle få plass til å kjøre ned og satte meg til å vente. Mannen satt og pratet med en person igjennom vinduet. Han tittet opp på meg noen ganger og tilslutt tok jeg opp mobilen og begynte å spille mens jeg ventet. Det var så kaldt at smerten begynte å ta fingrene og bena mine. Disse delene av kroppen er spesielt utsatt for kulde når jeg kjører om vinteren. At jeg tok av vantene for å spille hjalp nok ikke noe. Etter 5-10 minutter ( jeg tok flere brett i spillet mitt) ropte han ut av vinduet sitt at kunne jeg ikke bare vente litt fordi han var så opptatt med å prate. Da så heldigvis kvinnen han pratet med meg og jeg tror hun sa noen ord han fortjente fordi hun gikk og han kjørte.

Så mye jeg ser av parkering og trafikkbrudd som er farlige i nabolaget skulle man tro jeg virkelig bor ille til. Men jeg bor i et rolig blokkstrøk rett utenfor Oslo by. Vedsiden av to skoler.

Syklistene er ikke problemet. Bilistene sin holdning til at de eier vegen og kan skrive regler som det passer dem derimot er. Selvfølgelig blir de irritert når de må passe på at de følger reglene slik at de ikke tar livet av noen, de er nemlig ikke vant med det ansvaret.

Jeg vet forresten at en del syklister også kjører uforsvarlig, men kolliderer de med bil, sykkel eller gående kan de går riktig galt med dem også. Derfor er de som oftest mer oppmerksomme, selv om de sniker i trafikken.

Facebook sendte sikkerhets varsel til feil personer

Var du en av de i går som plutselig fikk opp melding om at facebook så at du var i et terror rammet område og oppfordret deg til å fortelle vennene dine at du var i live?
Jeg var en av disse og tankegangen min var omtrent slik:

  • Faen. Enda mer terror.
  • Hvorfor tror facebook at jeg er i Pakistan
  • Kanskje jeg får denne varselen fordi jeg var innom tjenesten en gang tidligere for å se hva det var.
  • Kanskje jeg har en venn der, best å sjekke.
  • Ja, ja jeg kan jo bare melde meg av denne tjenesten.
  • Så mye til data overvåking hvis de virkelig tror jeg er i Pakistan. Ikke noe å frykte enda ?

Så la jeg hendelsen bak meg uten å tenke noe mer over det.

Nå ser jeg på Aftenposten.no at flere fikk denne meldingen og at facebook beklager. Selv tenker jeg at det er bedre de spør en gang for mye enn for lite. I tilfelle jeg faktisk var der og hadde familie og venner som satt bekymret hjemme.

Det var nesten så jeg vurderte å la tjenesten gå slik at jeg kunne få opp varsel hver gang det var terrorangrep. For jeg må innrømme at det er vanskelig å følge med på dem i media til tider.

EarthHour?

Klokken 20.30 til 21.30 satt jeg i mørket og telte minuttene til jeg kunne slå på lyset igjen. Greit, det var ikke så ille, jeg satt forran en dataskjerm og chattet og telte minuttene til jeg kunne slå på lysene igjen. Uansett kom jeg ut av det hele med hodepine og små deprimert. Jeg pleier alltid å være med på Earthhour og planlege med å kjøpe inn nen blader og sette meg i stearinlys og kose meg en times tid. jeg pleier å få med meg at det er på tide ved å lese om det i avisene, men i år har det hvert stille.

jeg fikk med meg hele tingen grunnet en liten artikkel i aftenposten om noen steder som skulle bli slått av. ellers må jeg innrømme at det har hvert veldig lite omtale om denne eventen som skal bringe fokus på strømbruk og miljøet.

det var en morsom etter artikkel fra en lokalavis om en bygning hvor de hadde glemt dette, men det løste seg selv da strømmen gikk…

ellers er det veldig lite omtale om det som skulle bli verdens største earthhour.

lokalavisen i alta har et bilde av operaen i oslo, men hvor er overskriftene? bildene? 

kanskje ikke så viktig, for under den timen jeg satt i mørket pratet jeg med flere som lurte på hvorfor jeg satt der i mørket. og alle var like overasket over at det var earthhour i dag. å det skulle jeg ha hvert med på om jeg hadde vist det, har flere sagt.

trist ikke flere viste det

 

 

flyktningene kommer

Overskriften er helt klart ikke en nyhet lengre. I deler av verden er det krig og folk flykter mot Europa og vi ser rundt oss i panikk. I avisene stør det flyktninger dit og flyktninger datt, og jeg føler det er på tide vi byter ut ordet med det de virkelig er, mennesker.
kastet tåregass mot flyktninger eller kastet tåregass på mennesker?
kanskje var ordet flyktning noe som viste at de trengte ekstra beskyttelse før, men i det siste har ordet blitt mer nedlatende om folk som har det vanskelig. Vi lærer oss til å ikke føle og se fordi de er ikke som oss, de er flyktninger.

Vi frykter kulturen deres, smertene deres, troen deres og mengden. Men sannheten er at de bare er mennesker som trenger trygghet. Muligheten til å jobbe, lære og sove relativt trygt om natten. Det er mange av de som kommer som sliter og som vil gjøre ulovlige ting, kanskje skade andre. Men de er bare et brøktall av alle de som kommer og er helt vanlige.

Hvordan hadde vi følt det om hele verden skulle dømme Nordmenn etter Brevik? For det er det vi gjør, vi dømmer uskyldige mennesker etter hva ekstremister med samme religion/land gjør. Ikke hvem de er og hva de har gjort.

Dette er mennesker som fortjener å bli mottatt med åpne armer, få trygge hjem og da skal man se at de aller fleste vil være med på å styrke samfunnet vårt og ikke svekke det.

barnevernet i dårlig lys

Nå er ikke jeg verdens største fan av barnevernet. Jeg ser hvorfor de er nødvendige og jeg ser hvor de gjør feil. Både i forhold til hvor de griper inn og hvor de ikke griper inn. Men i det siste føler jeg at det har gått trend i å henge ut barnevernet og nå blir jeg bare lei meg over hvor dumme jeg føler folk er.

Siden det har gått sport å henge ut barnevernet, er det nå bare å skrive inn hva man egentlig ønsker og man får automatisk støtte av hele landet, og kanskje mange land. Hvem bryr seg om at det de voksne som skriver inn til avisene egentlig er til barnas beste? De er jo glad i barna og da må de selvfølgelig ha rett?

Mens det i mange land protesteres mot at barn blir tatt fra foreldre som slår, under den teorien om at foreldrene mener det ikke er så farlig og egentlig vil de bare stjele barna deres. Siter vi her i landet og lager opprop mot en enkel sak hvor det helt klart er et barn som er offer, men fra hvilken side er derimot umulig å si.

Saken om den autistiske 15 åringen med Downs har blitt en media såpeopera der de ikke henger han ut fordi de ikke viser ansiktet i de tårevåte senene når de blir skilt? Hvor en kvinne som nekter å skrive under en kontrakt, har fått all støtte fordi media har tatt hennes side. Det er barnevernet sin skyld at hun ikke vil skrive under, de vil nemlig ikke gå med på Hennes krav.

Hva kravene hennes er vet vi ikke, bare at barnevernet har sagt nei og at fylkesmannen har gått igjennom saken og ikke funnet feil. Barnevernet kan ikke forsvare seg da de ikke kan gå ut med denne informasjonen.

Hvor er barnets sikkerhet når media velger å kaste seg på en slik bølge uten å vite hva kravene i virkeligheten er. Og om kravene virkelig for barnets beste. Vi blir oppfordret til å delta i denne nå offentlige ødeleggelsen av livet til en 15 åring med bare halve informasjonen. Og jeg kan bare ikke stoppe å tenke at hvilken omsorgsperson som synes dette er grei behandling av et forsvarsløst barn.

Etter å ha lest første artikkel hvor det sto at en av de to kravene hun ikke fikk igjennom var en garanti om at hun fikk beholde gutten selv om hun ikke kunne ta seg av han (eller var sykemeldt som hun sa), mistet hun min fulle sympati og hver gang jeg ser saken blir dratt opp blir jeg kvalm.

Er det virkelig greit å støtte at man får garanti om å få beholde barnet om man kan ta vare på det eller ei? Er ikke dette en direkte motsetning til hva fosterhjemmet egentlig er?

Er dette en sak hvor en kvinne ikke har fått viljen sin og drar barnet igjennom helvete for sin egen stolthet? Og hvordan er dette da barnevernet sin feil?

Jeg sier ikke jeg sitter på all informasjon da jeg har stoppet å lese mer enn over skriftene, men at hele landet tar en side uten å vite all fakta får meg til å bli veldig skeptisk.

Redselen ved å skille seg ut

Jeg har flere ganger undret meg over nabolaget sin tilsynelatende skrekk for å skille seg ut, eller i disse tilfellene være først ute. Vi har stor opprydding en gang i året, på våren. En mulighet til å kaste alt av søppel som har hopet seg opp i løpet av året og som er for stort til å kaste i vanlig søppel. Somregel er dette lagt opp så langt unna da jeg har hjelp som mulig, så jeg blir gjerne den første til å sette ut ting. Et år var det bare papp og jeg tenkte jeg kunne vente og ikke være først ute i år også, men jeg ventet og ventet og ingen satte ut noe. Stille lo jeg for meg selv kvelden før og tenkte at kanskje ingen tør å være den første, eller kanskje ingen andre skal kaste noe denne gangen.

Jeg tokk pappen min og satte den ut og noen timer senere var innkjørselen fylt opp. Når jeg starter noen dager før bygger det seg sakte opp i løpet av dagene, men dette var ganske komisk. Satt de i vinduene og så på å ventet?

Jeg ler for meg selv og glemmer dette mens livet går videre. Vel glemte det helt til jeg satte opp julelysene mine. Jeg hadde planer om å sette dem opp tidligere på dagen, men glemte det og da jeg gikk tur med Lykke når mørket hadde kommet slo det meg nok en gang hvor mørkt og kjedelig det er ute nå.  Det første jeg gjorde når jeg kom inn var å sette opp lyslenkene mine på verandaen. Når vi gikk tur igjen 2 timer senere var det kommet opp to lys dekte verandaer til.

Er det bare noe jeg innbiller meg eller er virkelig folk så nervøse for å være den første til å gjøre noe?

dislike facebook

Jeg ser overskriften om at det nå skal komme en negativ knapp du kan trykke på under alt det som dukker opp på facebook veggen din. Min første tanke var at dette var en kjempe dum ide. Det er allerede så mye mobbing og ekkle folk der ute og tanken på vor lett en slik knapp gjør det, gjør meg kvalm. 

Så setter jeg meg på facebook og det første som møter meg er en ekkel rasistisk melding som oppfordres til å deles, og jeg leter febrilsk etter misliker knappen og er frustrert over at den ikke er på plass enda. jaja, aldri sagt at jeg er helt konsekvent med meningene mine.

Etter dette googlet jeg misliker knappen og fikk lest litt om tanken bak den. det var en god artikkel om hvordan facebook bruker likes for å velge hvilke temaer og innlegg de skal kjøre videre og at det er grunnen til at facebook ofte kan komme frem som noe sukkersøtt. De vil ha en knapp man kan trykke på når det er innlegg eller artikler man setter pris på å lese, men virkelig ikke liker. slikt som dødsfall, sykdom og da i mitt tilfelle rasisme. 

Men det jeg likte best med artikkelen var avsluttingen om at de ønsket denne tjenesten for å gjøre den mer åpen for alle ting du bryr deg om, slik at folk bruker den mer til å dele meningene sine, så de får flere brukere og tilslutt mer annonseinntekter. 

lenge leve ærligheten.

Artikkel fra Time ( på engelsk)