Film: Avengers: Infinity War

Enda en Marvel film jeg hadde bestemt meg for å hoppe over, og hadde det ikke hvert for mitt mål å se Endgame, hadde jeg lykkelig ikke sett den også. Dette er en dårlig film. Jeg klarer ikke engang å sette fingeren på hva som var så dårlig, det var liksom ikke noe som satte inntrykk hos meg.

Thanos er kommet nærmere sitt mål om å finne alle infinity steinene og utslette halvparten av livet i universet. 2 av steinene befinner seg på jorden, mens en er på et ukjent sted. Selv om de fleste tror ingen vet hvor steinen er, vet Thanos at hans adoptive datter vet det. Vi får litt av bakgrunnshistorien hennes her, og det er jo litt fint. Ellers husker jeg mest krig. Krig når thanos kommer ned på jorden, slåsskamper på romskip som vinnes lett. The guardians of the galaxy deler seg opp i to da Thor blir plukket opp av skipet deres. Thor og Racoon for å få laget ny hammer til Thor og de andre for å stoppe Thanos fra å få tak i en av steinene.
så er det jo krigen på planeten til Thanos, og selvfølgelig den siste krigen på jorden.

Film: doctor strange

En genial kirurg får hendene ødelagt i en bilulykke, på søken etter en kur finner han et tempel hvor de setter spørsmåltegn ved alt det vi vet om vår verden. Han prøver desperat å få innpass og når han endelig kommer inn, jobber han seg fort fremover i deres kunnskap om energi og parallelle universer.

Han finner ut om eleven som samlet seg en gruppe mennesker og stal en side fra en bok. De planlegger å invitere ett mørkt vesen til å ta over jorden så de kan leve evig.

Selv om han fortsatt bare er under opplæring, finner han seg fort midt i kampen og må ta avgjørelser som kan redde eller ødelegge verden som vi ser den.

Originalt var dette en av marvel filmene jeg ikke hadde planer om å se, men jeg ble veldig positivt overasket og koste meg. Har vel litt lyst på en slik kappe jeg også, men en stein som kan snu tilbake tiden tror jeg ikke hadde hvert bra i mine hender.

Film: Ant-man and the Wasp

Etter å ha kost meg med Ant-Man filmen, gledet jeg meg litt til oppfølgeren. Noe jeg må lære meg til å slutte med. Glede seg til oppfølgere er sjeldent en god ide, bli heller positivt overasket om de er gode.

Det ble ganske fort klart for meg at denne filmen er etter civil war. Vår hovedperson sitter nemlig i husarrest etter å ha blitt avslørt som deltager her. Hans 2 år i husarest er ferdig om 3 dager, men Ant-Man trengs nå.

Hope, som nå har fått sin egen dragt og har kalt seg opp etter moren, og faren hennes Hank Pym har lagd en portal inn til kvantum universet og håper på å kunne redde moren, kona originale vepsen. De tror siste ledetråd for å finne henne er i hodet til Scott og vil ha han til å hjelpe dem.

Samtidig har vi ghost, en kvinne som er delvis i kvantum universet g delvis i denne, hun tror energien til Hope sin mor vil kunne redde henne og gjør alt for å stjele portalen.

Og ikke glem våpen handleren som vil ha en del av kaka eller politiet som prøver å bevise at Scott ikke er hjemme i huset sitt.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men denne filmen klarte ikke å engasjere meg. Det er aldri et godt tegn når du sjekker klokken flere ganger i filmen, for å se hvor lenge du har orket å sitte der. Kanskje var det feil film på feil dag, eller ikke film humør. Eller så var filmen ikke noe for meg, humoren traff ikke og senene bare fulgte hverandre uten at jeg egentlig fryktet eller forventet noe.

Siste sene etter rulleteksten er forresten satt til samme tid som slutten av infinity war…

Film: Ant-man

Dette var en av marvel filmene jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke se, men da jeg bestemte jeg for å ta igjen det tapte før Endgame, var det bare å prøve å huske hvem som var med på civil war og starte å se. Jeg har en del Marvel filmer å se, og jeg startet med Ant-Man.

En tidligere kriminell som ønsker å få livet sitt i orden, for å få samvær med datteren sin, finner dette nesten umulig. Noen venner av han overtaler han til å bli med på ett innbrudd, han skal bare bryte seg inn i ett hus og stjele noe som er i en safe. Det han ikke vet er at dette er en test satt opp av eieren i huset. Han trenger hjelp til å stoppe en forsker fra å finne ut hemmeligheten hans, hvordan krympe mennesker.

Han stjeler en drakt og et helt nytt liv med masse innsekter, kjærlighet og slåsskamper møter han når han tar på drakten.

Det overasket meg veldig hvor godt jeg likte denne filmen.

Film: Get out

For ikke å spoile for mye i starten kan jeg kaste meg på samme beskrivelse jeg har lest mange andre steder. En ung mørkhudet mann blir med sin lyshudede kjæreste hjem for å møte foreldrene hennes. Han drar selv om kammeraten hans advarer han mot det og kjæresten innrømmer at foreldrene ikke vet at han er mørkhudet. Og for det meste virker det på starten som om filmen handler om rasisme og en stor hvit familie som vil reise tilbake til tiden hvor mørkhudede bare var tjenestefolk eller slaver. Men etter hvert innser vi at det handler ikke om hudfarge, det handler om familie og hva familien kan og vil.

Mulig spoiler!!!

Jeg ser mange har gitt filmen veldig god omtale, men jeg må innrømme at min glede over filmen forsvant veldig da jeg så at dette var akkurat samme plott som the skeleton key fra 2005. litt mindre magi og litt mer vitenskap, og en mye større familie.

Men jeg likte slutten minst, jeg satt og tenkte”  ja for dette løser jo alt “ironisk for meg selv. Men nå i ettertid ser jeg jo at de har lagt døren åpen for en oppfølger. Vi lever jo i oppfølgerne sin tid.

film: aquaman

Jeg elsker superhelt filmer og gledet meg veldig til denne. Siden det var vanskelig å få med seg noen i romjula valgte jeg å gå alene, noe Nordisk film virkelig ikke ønsker at du skal gjøre, så selv kjøpe billett ble en krig mot systemene, men jeg fikk billett og etter mye om og menn slapp jeg også ut av kinoen etter filmen var ferdig.

Filmen var en helt trygg og grei film å se i romjula. Ingen overraskelser, ingen sjokkerende inntrykk, men en standard de gode er gode og de onde er bare forvirret og for å få med en virkelig ond, så sørger han egentlig bare over faren. Under sloss senene som ikke interesserer meg så veldig, var det mange detaljer å observere så jeg ikke kjedet meg, og den vakre undervanns verdenen de har skapt, den ville jeg ha likt å se i 3d.

Filmen starter med at en ubåt blir kapret og Aquaman kommer og redder dagen. Under kampene gjør lederen ett idiotisk valg av å avfyre ett kraftig våpen inne i ubåten og den starter å ta inn vann. Noe tungt faller over han og sønnen hans som også er med klarer ikke å redde han. Da Aquaman ikke vil hjelpe å få løs faren, sverger sønnen hevn.

Nede i Atlantis prøver kongen av Atlantis å samle kongerikene for å gå til krig mot overflaten. Den med størst hær sier seg enig da en ubåt vi muligens har sett tidligere angriper dem under møtet. Overflate menneskene angriper og de må forsvare seg. Prinsessen i krigskongeriket drar til overflaten for å overtale Aquaman til å utfordre broren og ta over tronen, han vil ikke blande seg før de sender flom bølger over hele varden og skyller all søppel og alle krigsskip på land.

Nå blir han med på å ta makten fra broren, han må bare finne ett legendarisk våpen som viser at han er rettmessig konge over alle kongerikene først, det burde jo bli enkelt.

mamma mia here we went again

Det største problemet med denne filmen, er å ikke synge med.

Ja jeg leste de negative kommentarene før jeg så filmen, og jeg var virkelig forberedt på å bli skuffet. Og ja det hopper mye frem og tilbake, sangene virker litt satt inn og ikke alle skuespillerne overbeviser helt, men det gjør ikke. For jeg klarte fint å følge med på hoppene frem og tilbake og klarte etter hvert å se når de skulle komme. De nye skuespillerne gjorde en god jobb ved å fortelle Donna sin historie, selv om den ikke passet helt med historien i dagboka fra film en. Det var flere sanger jeg ikke kunne, men mange jeg kunne. Noen ganger slet jeg med å ikke synge med (gleder meg til å se den hjemme i stua), noen ganger lo jeg og tilslutt gråt jeg og håper jeg ikke vil gråte like mye neste gang, det får være grenser.

Gjør meg ikke noe at jeg må se den en gang til med mamma.

 

 

film: ready player one

Jeg kommer meg så alt for sjeldent på kino for tiden, men da denne filmen dukket opp viste jeg at jeg måtte.  Jeg fikk med meg fetteren min og jeg storkoste meg.

Filmen er satt litt inn i fremtiden. Når generasjon flink innser at det er for sent å redde verden og folk har gitt litt opp. Heldigvis finnes dette utrolige spillet som tar deg med inn i en annen verden. Oasis er stedet å være, du er bare i virkeligheten for å spise, sove og gjøre andre kroppsviktige ting. En virtuell verden hvor du kan være hvem og hva du vil.

Når mannen som har laget Oasis døde, laget han en quest inne i spillet og den første spilleren til å løse oppgavene hans arver hele spillet og alle pengene hans. Det har gått fem år og selv om noen har klart å finne den første oppgaven, har ingen klart å løse den. Helt til en gutt får en ide.

Nå starter en krig om å komme først til mål og rettighetene til fremtiden. På veien skal man oppdage kjærlighet og vennskap samtidig som man graver i skaperen sitt virkelige liv og feilgrep. Krigen er både i virkeligheten og i spillet og den ene siden er villig til å gjøre alt for å vinne.

Men den ekte kjærligheten for spillet og 80 tallet kan vise seg å være vanskelig å slå.

Jeg elsket filmen og spesielt delen der de reiser inn i ondskapens hotell.

 

film: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children

jeg elsket boka og gledet meg til filmen. Selv om slutten var veldig forandret elsket jeg den. Selv om starten kanskje var den mest magiske, var slutten den mest morsomme. Det er klart at de ikke har planer om å lage oppfølgere som følger bok serien, det tok de greit knekken på.

Bestefaren til Jacob har alltid fortalt historier om barna på barnehjemmet hvor han vokste opp. Hvordan de var spesielle og hvilke ting de kunne gjøre. Men etter som Jacob vokste opp sluttet han å tro på eventyrene, helt til bestefaren blir drept og han ser monstre i skogen.

Psykologen han går til oppfordrer han til å besøke barnehjemmet selv, og her finner han en tidsbobble hvor tiden står stille og alt er som bestefaren fortalte han. Han blir kjent med de spesielle barna, men bringer også med seg farer inn i deres idylliske verden. De som har drept bestefaren hans har fulgt etter han på jakten etter akkurat disse barna.