Film: Avengers: Infinity War

Enda en Marvel film jeg hadde bestemt meg for å hoppe over, og hadde det ikke hvert for mitt mål å se Endgame, hadde jeg lykkelig ikke sett den også. Dette er en dårlig film. Jeg klarer ikke engang å sette fingeren på hva som var så dårlig, det var liksom ikke noe som satte inntrykk hos meg.

Thanos er kommet nærmere sitt mål om å finne alle infinity steinene og utslette halvparten av livet i universet. 2 av steinene befinner seg på jorden, mens en er på et ukjent sted. Selv om de fleste tror ingen vet hvor steinen er, vet Thanos at hans adoptive datter vet det. Vi får litt av bakgrunnshistorien hennes her, og det er jo litt fint. Ellers husker jeg mest krig. Krig når thanos kommer ned på jorden, slåsskamper på romskip som vinnes lett. The guardians of the galaxy deler seg opp i to da Thor blir plukket opp av skipet deres. Thor og Racoon for å få laget ny hammer til Thor og de andre for å stoppe Thanos fra å få tak i en av steinene.
så er det jo krigen på planeten til Thanos, og selvfølgelig den siste krigen på jorden.

Film: doctor strange

En genial kirurg får hendene ødelagt i en bilulykke, på søken etter en kur finner han et tempel hvor de setter spørsmåltegn ved alt det vi vet om vår verden. Han prøver desperat å få innpass og når han endelig kommer inn, jobber han seg fort fremover i deres kunnskap om energi og parallelle universer.

Han finner ut om eleven som samlet seg en gruppe mennesker og stal en side fra en bok. De planlegger å invitere ett mørkt vesen til å ta over jorden så de kan leve evig.

Selv om han fortsatt bare er under opplæring, finner han seg fort midt i kampen og må ta avgjørelser som kan redde eller ødelegge verden som vi ser den.

Originalt var dette en av marvel filmene jeg ikke hadde planer om å se, men jeg ble veldig positivt overasket og koste meg. Har vel litt lyst på en slik kappe jeg også, men en stein som kan snu tilbake tiden tror jeg ikke hadde hvert bra i mine hender.

Film: Ant-man and the Wasp

Etter å ha kost meg med Ant-Man filmen, gledet jeg meg litt til oppfølgeren. Noe jeg må lære meg til å slutte med. Glede seg til oppfølgere er sjeldent en god ide, bli heller positivt overasket om de er gode.

Det ble ganske fort klart for meg at denne filmen er etter civil war. Vår hovedperson sitter nemlig i husarrest etter å ha blitt avslørt som deltager her. Hans 2 år i husarest er ferdig om 3 dager, men Ant-Man trengs nå.

Hope, som nå har fått sin egen dragt og har kalt seg opp etter moren, og faren hennes Hank Pym har lagd en portal inn til kvantum universet og håper på å kunne redde moren, kona originale vepsen. De tror siste ledetråd for å finne henne er i hodet til Scott og vil ha han til å hjelpe dem.

Samtidig har vi ghost, en kvinne som er delvis i kvantum universet g delvis i denne, hun tror energien til Hope sin mor vil kunne redde henne og gjør alt for å stjele portalen.

Og ikke glem våpen handleren som vil ha en del av kaka eller politiet som prøver å bevise at Scott ikke er hjemme i huset sitt.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men denne filmen klarte ikke å engasjere meg. Det er aldri et godt tegn når du sjekker klokken flere ganger i filmen, for å se hvor lenge du har orket å sitte der. Kanskje var det feil film på feil dag, eller ikke film humør. Eller så var filmen ikke noe for meg, humoren traff ikke og senene bare fulgte hverandre uten at jeg egentlig fryktet eller forventet noe.

Siste sene etter rulleteksten er forresten satt til samme tid som slutten av infinity war…

Film: Ant-man

Dette var en av marvel filmene jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke se, men da jeg bestemte jeg for å ta igjen det tapte før Endgame, var det bare å prøve å huske hvem som var med på civil war og starte å se. Jeg har en del Marvel filmer å se, og jeg startet med Ant-Man.

En tidligere kriminell som ønsker å få livet sitt i orden, for å få samvær med datteren sin, finner dette nesten umulig. Noen venner av han overtaler han til å bli med på ett innbrudd, han skal bare bryte seg inn i ett hus og stjele noe som er i en safe. Det han ikke vet er at dette er en test satt opp av eieren i huset. Han trenger hjelp til å stoppe en forsker fra å finne ut hemmeligheten hans, hvordan krympe mennesker.

Han stjeler en drakt og et helt nytt liv med masse innsekter, kjærlighet og slåsskamper møter han når han tar på drakten.

Det overasket meg veldig hvor godt jeg likte denne filmen.

film: aquaman

Jeg elsker superhelt filmer og gledet meg veldig til denne. Siden det var vanskelig å få med seg noen i romjula valgte jeg å gå alene, noe Nordisk film virkelig ikke ønsker at du skal gjøre, så selv kjøpe billett ble en krig mot systemene, men jeg fikk billett og etter mye om og menn slapp jeg også ut av kinoen etter filmen var ferdig.

Filmen var en helt trygg og grei film å se i romjula. Ingen overraskelser, ingen sjokkerende inntrykk, men en standard de gode er gode og de onde er bare forvirret og for å få med en virkelig ond, så sørger han egentlig bare over faren. Under sloss senene som ikke interesserer meg så veldig, var det mange detaljer å observere så jeg ikke kjedet meg, og den vakre undervanns verdenen de har skapt, den ville jeg ha likt å se i 3d.

Filmen starter med at en ubåt blir kapret og Aquaman kommer og redder dagen. Under kampene gjør lederen ett idiotisk valg av å avfyre ett kraftig våpen inne i ubåten og den starter å ta inn vann. Noe tungt faller over han og sønnen hans som også er med klarer ikke å redde han. Da Aquaman ikke vil hjelpe å få løs faren, sverger sønnen hevn.

Nede i Atlantis prøver kongen av Atlantis å samle kongerikene for å gå til krig mot overflaten. Den med størst hær sier seg enig da en ubåt vi muligens har sett tidligere angriper dem under møtet. Overflate menneskene angriper og de må forsvare seg. Prinsessen i krigskongeriket drar til overflaten for å overtale Aquaman til å utfordre broren og ta over tronen, han vil ikke blande seg før de sender flom bølger over hele varden og skyller all søppel og alle krigsskip på land.

Nå blir han med på å ta makten fra broren, han må bare finne ett legendarisk våpen som viser at han er rettmessig konge over alle kongerikene først, det burde jo bli enkelt.

film: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children

jeg elsket boka og gledet meg til filmen. Selv om slutten var veldig forandret elsket jeg den. Selv om starten kanskje var den mest magiske, var slutten den mest morsomme. Det er klart at de ikke har planer om å lage oppfølgere som følger bok serien, det tok de greit knekken på.

Bestefaren til Jacob har alltid fortalt historier om barna på barnehjemmet hvor han vokste opp. Hvordan de var spesielle og hvilke ting de kunne gjøre. Men etter som Jacob vokste opp sluttet han å tro på eventyrene, helt til bestefaren blir drept og han ser monstre i skogen.

Psykologen han går til oppfordrer han til å besøke barnehjemmet selv, og her finner han en tidsbobble hvor tiden står stille og alt er som bestefaren fortalte han. Han blir kjent med de spesielle barna, men bringer også med seg farer inn i deres idylliske verden. De som har drept bestefaren hans har fulgt etter han på jakten etter akkurat disse barna.

 

 

film: the happening

Dette er en leksjon i alt man ikke skal gjøre i en film?. SPOILERS

The Happening Poster

(bilde fra imdb)

To minutter har gått etter at jeg startet filmen og jeg er virkelig lei av introen. Det er en grunn til at de fleste setter mesteparten av navnene og logoen på slutten av filmen. Du vil ikke at folk skal gi opp før filmen har startet. Jeg går og lager meg mat og kommer tilbake 3 minutter etterpå, akkurat i tide til at første bilde av filmen dukker opp.

Jeg har lest på forhånd at filmen handler om et angrep som gjør at folk tar livet av seg, så jeg ser forbløffet på en park hvor alle mennesker stopper helt opp. Litt som senene fra torchwood med barna, jeg ventet bare på at de skulle si we are back?

Men i stedet hopper vi til et bygge område hvor først en og så en annen hopper fra taket. Så veksler vi til et blikk hvor folk løper på rekke og rad over kanten. Som om de har filmet en mann og satt den inn i reprise. Dette var et samkjørt angrep, rart noen da står og ser på.

Vi møter nå en naturfaglærer som prater om hvorfor biene forsvinner. Dette er vår hovedperson. Han blir tatt ut av klassen og fortalt om et terrorangrep. Barna blir sendt hjem og han og en venn av han bestemmer seg for å ta med seg konene sine og forlate byen.

Nå får vi møte kona til hovedpersonen som helt klart har vært utro og har store øyne som kanskje ikke burde være det viktigste skuespiller elementet. Det tar litt tid før jeg kjenner henne igjen fra the new girl. Fargene på øynene er ikke de samme.

Vi kan gå inn i historien mellom kona og vennen, men de spiller det så dårlig at det hele blir idiotisk.

Nå er vi på et tog hvor de akkurat får vite at byen de reiste fra er rammet og alle døde. Kona til vennen har kommet seg ut av byen. Toget stopper på en tilfeldig stasjon fordi de ikke får kontakt med noen. Strømmen virker enda, de rett og slett stoppet toget uten grunn. Så nå sitter de fast i en liten by og blir fortalt at småbyer også blir rammet. Folk får panikk og rømmer. Her møter vi den eneste kule figuren i filmen, en gartner.  Vennen etterlater datteren sin til hovedpersonen for å hente kona som har en 61% sjanse for å være i live.

Enda flere sener som er på grensen til en skrekkfilm, men ikke helt.

Veikryss, det er døde alle steder og de flykter mot et lite sted nesten uten folk. Hvorfor blir ikke gartneren hjemme, eller reiser hjem igjen. Det ville ha reddet livet hans. Frykt vinnen og spre dere, alle løper i forskjellige retninger. Våre tre hovedpersoner løper alene, senere dukker det plutselig opp to tenåringsgutter som om de har vært der hele tiden. Ja de trengte vel flere å drepe tenkte jeg og fikk rett.

Hvorfor er det så mange som flykter samme vei som dem? De fleste av gruppa deres er jo døde, hvem andre planla denne ruten?

Et hus uten strøm med en gammel gal kvinne blir redningen.

Alt starter igjen i Frankrike, nok en gang stopper parken opp uten om en mann som ser sjokkert på alt. Hvorfor han ikke er rammet er et evig mysterium. De trengte vel vitner.

Dette er bare noen av tingene jeg synes var elendig med denne filmen. Dårlig klipping, dårlig skuespill, dårlig historie og de klarer ikke å plassere seg i noen sjanger. Vil så gjerne være, men tørr ikke helt. 

ekte trailer:

sann trailer, ser noen er enig med meg:

film: lord of the rings – The Two Towers / The Return of the King

Ringenes herre: To tårn Poster  Ringenes herre: Atter en konge Poster

(bilder fra imdb)

Etter å ha pint meg igjennom bøkene og virkelig jobbet for å komme meg igjennom den første filmen, trodde jeg aldri jeg kom til å se de to siste. Noe som var litt rart da jeg virkelig elsker hobbiten (både bøk og film serie)

Men filmene ble satt opp på tv og jeg så det. Tenkte jeg kunne jo ta dem opp til en dag jeg virkelig ikke visste hva jeg skulle se på. Dagen kom, Lykke krevde ekstrem pelsstell og jeg ville ha på noe i bakgrunnen.

Jeg startet med to tårn og halvveis i filmen var lykke ferdig klippet og jeg hentet popkorn. Det er fortsatt ikke de beste filmene jeg har sett, men jeg koste meg og måtte ta et alvors ord med meg selv om at jeg bare skulle se en denne natten. Neste kveld så jeg siste filmen.

Det å se filmatiseringer av bøker du har lest er alltid å se etter hva som er der og ikke der. Hva som føles riktig og hva som føles feil. Siden det hele er en historie har jeg valgt å skrive om filmene samlet. Dette er de siste 2 filmene om hobbiten frodo som har fått i oppgave om å ødelegge en ondskapsfull ring. Mens han beveger seg mot vulkanen han skal kaste ringen i, kjemper mennesker, dverger og alver kriger over hele verden.

Veldig kort forklart, men regner med at de fleste vet hva ringenes herre serien handler om og hvis ikke, på tide å sette deg ned å lese/ se film.

En av tingene jeg likte bedre med filmatiseringene, er ikke fult så mange som dør og ikke dør. Jeg husker dette var det som irriterte meg mest i bøkene. Jeg ble likegyldig når folk døde, for jeg visste de våknet til live igjen. Det reddet faktisk veldig mye av historien.

Ellers savnet jeg når strider/ Aragorn går inn i byen sin under forkledning fordi det enda ikke var hans tid som konge. Jeg liker slike små plott hvor folk oppdager små hemmeligheter. Savnet også krigen om hobbitene sitt land. Det var jo denne krigen som virkelig gjorde dem til helter og de fikk vist frem hva de hadde lært på reisen sin.

Er ikke ofte jeg sier jeg liker filmatiseringene bedre enn bøkene. Og selv om mange av de mest magiske stundene mangler i filmene. Var de mest irriterende tingene fra bøkene også plukket ut.

film: Star Wars: The Force Awakens

Star Wars The Force Awakens Theatrical Poster.jpg

Det var rett etter jul og jeg var med min lillesøster og så den da nye star wars filmen. Jeg har skrevet om selve turen før, som ikke var så positiv, men ikke skrevet om filmen.

Jeg har ikke sett mye star wars. Jeg så hele nummer 1 (fjerde som ble laget) og har sett slutten på trilogien. Jeg vet ikke hvorfor det ikke har blitt mer, men det har altså ikke blitt det.

Siden jeg ikke har vært stor fan av serien fra før, fikk jeg aldri helt de store opplevelsene da gamle helter dukket opp. Jeg forsto hvem de var og etter hvert også mer om rollene de hadde i de tidligere filmene. Man får aldri helt den samme opplevelsen av en film når man ikke er fan, noe av magien er borte.

Det betyr ikke at jeg syntes det var en dårlig film. Ja det var litt forutsigbart og noen ganger ristet jeg oppgitt på hodet. Alle julekalender oppgavene som handlet om filmen hjalp meg ikke særlig på det å skulle bli overasket, jeg hadde alt for mye kunnskap om den. Men mangel på originalitet eller plott i filmer er noe jeg ofte klager på.

Jeg var aldri spent eller overasket, men jeg lo og jeg forelsket meg i en robot. Og med det var jeg mer en fornøyd. Jeg har kommet frem til at jeg trenger en dose humor for å komme igjennom lange sloss sener, ellers blir jeg så opphengt i detaljer jeg burde overse.

Så alt i alt var jeg ganske fornøyd, og jeg skal vurdere å se neste film i serien også.