Bye bye 2018

Nå skriver de fleste slike innlegg rett før nyttårsaften, men jeg er jo ikke som alle andre …

Nå er 2018 over og 2019 har akkurat begynt. I 2018 skjedde det en hel del i livet mitt, men det har hvert lite overskudd til å blogge. Selv om jeg har planlagt innlegg har de aldri kommet ut da jeg ikke har funnet tid eller krefter til å skrive dem.

Jeg har hatt ett spennende år (på godt og vondt) når det kommer til medisiner, utredninger og lege besøk. Men det virker som ting er under kontroll nå.

I sommer startet vi prosjekt spikertelt til campingvognen, som har gitt mange søvnløse netter, men den kom opp akkurat før første (eller var det andre) snøfall. Når jeg sier akkurat mener jeg det, snekkeren fikk snødd inn bilen sin på plassen.

Da første halvår var konstant for lite krefter til å skrive og gjøre, ble siste halvår det motsatte. Plutselig gjorde jeg noe hele tiden og fikk nesten ikke tid til å sette meg ned å skrive om det. En ganske ny og merkelig følelse for meg, og innimellom var jeg litt redd for at jeg skulle krasjlande.

Siden kreftene var så på topp bestemte jeg meg for å legge ut lister i år, noe som har gått helt bra. Jeg koste meg med kalenderne (utenom de siste dagene da startet jeg å gå lei) og har vunnet 21 premier. 5 pakker gikk til kirken, en 6. jeg vant så sent får bli gave til neste år. Noen gikk i julegaver, men den største vinneren var nok hunden min som jeg vant hele to overraskelsespakker med ting og godt til.

Romjulen ble hard da en kollaps kom, men bare den vanlige jeg pleier å ha i romjulen. Sover noen dager og så prøve å komme meg igjen, hjelper ikke at jeg holder på å bli syk.

Jeg klarte å holde nyttårsforsettet mitt, som var å være mere fokusert og tilstede når jeg var sammen med dyrene mine. Ikke alltid trekke meg så veldig inn i meg selv, noe Lykke har satt veldig pris på.

Både Lykke og Luna har hvert friske i 2018.

Godt Nytt år

Takk for gavene

 

Både Jeg, Lykke og Luna fikk masse fint til jul og ønsker å takke alle for de fine gavene.

Ikke alle gaver kom med på bildet da jeg hadde på meg poncho, penger var satt inn i bank via mamma og noe var rett og slett ryddet bort. Lykke og luna sine gaver var allerede spist/ ryddet bort eller opptatt i lek mens jeg tok bildet.

hovedgaven fra familien var mini gartneri til å ha inne. det står midlertidig på kjøkkenet, da stua er full av julepynt enda.

påsken 2018 i bilder

Assistenten min hjalp meg med å få verandaen klar til påsken.

Noen satte pris på å få slippe ut til sola.

egentlig ville jeg ned til campingvognen, men jeg fikk dette bildet tilsendt og innså det ville bli for mye jobb for meg.

Men det er koselig å være hjemme når det spirer ute

og spirer inne

Kveldene tilbrakte vi hos mamma med påskekrim, smågodt (frukt) og strikketøy.  

Påskeaften feiret vi storebror sin 41 års dag på Habibi. Påskeaften ble flyttet til søndag.

meg

påskeegget jeg vant når jeg skrev om våren, havnet hos mormor og alle fikk litt. 

tror Lykke også har hatt en fin påske

men nå vil vi ha vår, selv himmelen lengter etter blader på trærne

Våren

Snøen ligger som små fjelltopper langs gaten og det virker som vinteren ingen ende vil ta. Kulden når solen går ned er et siste bevis på at dette er en vinter som ikke gir opp kampen lett. Men om du ser nøye etter, ser du tegnene til at det er en kamp. Solen som kommer frem i mellom skyene er så varm at den kan nesten lure deg noen sekunder, og selv med kuldegradene langt nede smelter den millimeter på millimeter av det hvite vi snart har lært oss å hate.
Rullestolen tar en lykkelig 360 graders piruett i det du svinger litt brått på dem blanke isen på vei til butikken og turen ut etter middag er verken skummel eller mørk lengre.

Ett sjeldent innsekt suser forbi og det gjør litt vondt i hjertet, du vet det ikke vil overleve natten som kommer. Bedre går det med alle fuglene som kvitrer rundt deg. De har det hardt nå, men mange mennesker passer på at det er mat til dem. Men drømmen til mormor om den første hestehov må nok vente litt lengre i år, men de kommer, og når de gjør det kommer det nok fort.

Drømmene er allerede langt inn i sommeren. Her planlegges ny sykkel og badeklær. Planter skal såes og plasseres ut i hagen når snøen er borte. Men viktigst med våren er kreftene. For med solen kommer gleden og smilet frem. For hver dag som går virker det som om kroppen kan klare litt mer, for man ønsker så veldig å møte våren i full spring med åpne armer.

Farvel 2016, må du aldri bli glemt.

2015 var et helvetes år, og det ble avsluttet med 5 dødsfall de siste 3 månedene, en av dem var Pappa. Så det var på knærne jeg priset meg lykkelig over at året var over og at 2016 endelig kunne starte. Men det var ikke bare triste ting i 2015, det var året Lykke Polaris kom til oss, og jeg starter med dette fordi 2016 var Lykkes år. For selv om hun kom i 2015, var det i 2016 vi virkelig begynte å bli kjent.

 Når 2016 ble smelt inn, var Lykke 6 måneder gammel. Vi satt på soverommet og lekte mens det smalt ute og hun brydde seg ikke. En god start som også gjorde natt til i dag enkel.
vårt første halvår sammen var preget av mye sykdom og mye trist, men 8 januar rundet hun 6 mnd og vi var klare for å møte livet som en tenåring hund og ikke liten valp.

Hun fikk sin første løpetid i mars/april. Noe som hadde stresset meg lenge da han hundene var ganske opptatt av henne fra hun var 3 måneder. Jeg skrev et lite notat bak øret om at man ikke tror en hund har løpetid, man vet. Men det hindret meg ikke fra å være stresset i slutten av året fordi kanskje hun hadde igjen. hun fikk sin 2 løpetid 1. juledag.

Akkurat i det hun fikk sin første løpetid, flyttet en ny valp inn i nabolaget. Pippi er Lykke sin lillesøster, neste kull og Lykke adopterte henne umiddelbart.

I mai fullførte vi grunnkurs for hunder. Vi droppet valpekurset da hun var for syk til å delta da hun var i alder for dette. Vi lærte mye og hadde det veldig morsomt.

I juni la lykke ut på svømmetur for første (og eneste gang). Jeg var ute og badet og hun sto på stranda og bjeffet som gal. Jeg sa til hun som holdt henne at hun bare skulle slippe Lykke og hun kastet seg ut i sjøen for å redde meg. Men når hun kom frem var det plutselig en helt annen som måtte reddes. Det var bra jeg bare satt på knærne der hun kravlet på meg, jeg bar henne halvveis inn og lot henne svømme litt innover også. Hun kommer nok aldri til å bli en vannhund. ( har ikke bilde av dette)

Vi feiret sankthans på Solvik camping, på Malmøya. Lykke prøver å hoppe på alle rullestolene som kjører forbi. Hun synes det å kjøre rullestol er veldig morsomt.

Sommeren er da vi virkelig blir bestevenner. Vi går turer hele tiden, spiser jordbær og kjører rullestol inn i skogen. Hun liker fortsatt ikke at jeg bader, men er greit om jeg gjør det i Skraperudtjærn for da kan hun løpe på brygga og følge meg der.

Den 9 juli feirer vi kombinert 29 års dag for kusina mi og 1 års dag for lykke ? 30 års dag.

I starten av september krasjer hun en konfirmasjon. Men hvordan kunne vi tro at det var greit at hun var i leiligheten når vi var i festlokalet på andre siden av plenen? Hun sto bare og hylte etter oss, til vi hentet henne.

Lykke er dessverre blitt redd for barn og er mørkeredd. Så turene i løpet av høsten ble fort mer og mer slitsomme. Hun ble også syk igjen i starten av oktober og holdt på til starten av desember. Nå har vi endelig fått stabilisert magen hennes igjen.

Mens jeg har jobbet med kalendere har to hyggelige damer fra gohjerta hundelufting tatt lykke på tur 2 ganger i uka.  Natt-turer med lillesøster Pippi har også gjort desember fin for henne.

Selvfølgelig har det skjedd mer enn ting med Lykke i år.

Det har vært spenninger rundt mulige leilighets kjøp. Broren min falt og knuste skulderen og måtte bo hos mamma en stund. Ventet på camping plass som aldri kom. Håper den kommer i år.
først ble kusinen min konfirmert og uka etter ble lillesøster det.
det har vært mange bursdagsfeiringer, mye god mat og fine dager.

Jeg har gått ned nesten 15 kg i vekt.

Håper 2017 blir like fint som 2016, om ikke bedre.

Godt nytt år

tusen takk for julegaver 2016

Takk for flotte julegaver i år. Den største mangler på bildet da den fortsatt står hos mamma. Et bilde. Gavene jeg fikk tidligere i år er heller ikke med.

Lykke Polaris takker også for flotte gaver. Her er bare avbildet de som faktisk kom med hjem. Mange hjem mange steder å legge igjen gavene sine.


 

kjedelig halloween

I det mørket kom over Lambertseter, kom også regnet. Det var ikke mange meter du måtte gå før du lengtet hjem etter varmen og sofakroken. Klokken var blitt 6 og jeg hadde satt ut lyktene på verandaen for en time siden. En rask tur ut med Lykke mens assistenten min støvsugde og passet på at ingen barn skulle gå glipp av noe godteri.

Opp veien på siden av blokken min virket det spennende, jeg møtte døden. Litt lengere oppe møtte jeg det som må ha vært offeret, eller det som var igjen av han, et vandrende skjellet. Selvfølgelig var begge to veldig små i størrelse, men det er jo bare riktig.

Det var en kort og våt tur og da jeg kom inn igjen fikk jeg vite at det ikke var kommet noen. Litt skuffet satte jeg meg til å spise et mellom måltid og da ringte det på døra. Jeg for opp med den ene godteskålen og to utmerket utkledde gutter sto der med faren sin. Bare ta en av hver sier jeg da jeg innser at jeg kommer til å ha mer enn nok godteri.

Men det var faktisk det. Ingen flere på døra denne dagen.

Jeg gikk ny tur litt over 8 og det var ingen å se ute. Eller jo et par unger løp ut fra en bil og inn i en oppgang. Det var vist en slik trick or treat dag.

Hvorfor er vi blitt så redd for regnet? Så redd at man ikke kan ta med barna på en ordentlig halloween tur?

Trist

 

17 mai 2016

Dagen i dag startet 06.15 fordi jeg måtte opp og lufte Lykke Polaris før korpset startet klokken 7. Vi var raske og jeg hadde god tid til å komme meg ut og stille meg opp før korpset startet å gå. Jeg har som tradisjon å filme morgen ruten om jeg er i form til det. Jeg var ikke helt fornøyd med årets resultat, iphonen filmet mye bedre enn gopro kameraet jeg brukte i år.

Etter flaggheising på Lambertseter skole var det nok en tur med prinsessa før jeg kunne legge meg igjen. Heldigvis var lykke enig om at noen timer til med søvn var en god ide og jeg sov til litt over 12.00. Nå var det å finne på hva jeg skulle ha på meg, pakke med sminke og tingene jeg skulle ha med meg, mate Lykke og prøve å pynte henne. Det siste tok lengst tid og tilslutt bandt jeg bare en sløyfe på selen hennes. Hun var utålmodig for å komme ut og gå på do så det var bare å komme seg av gårde.

Vi gikk til Mormor og her gjorde de klart til tradisjonell 17 mai feiring med spekemat, kake (bakt av meg), is, røkelaks, eggerøre, rabarbrasuppe (ny for året), rømmegrøt og mer?

siste pulje kom etter hvert hjem fra byen og vi koste oss ute i sola, Lykke hadde fulltids jobb med å prøve å tigge ut noe mat av alle menneskene.

Planen var egentlig å dra bort på skolen og kjøpe noen lodd, men jeg innså at i dag var jeg litt for modig ved å la både stokk og rullestol stå hjemme. Men vi koste oss før alle vi i hjørnet vårt gikk hjem sammen. Tror alle har hatt en fin dag.