kose seg i sola før stormen kommer

Jeg har egentlig vært dårlig på å sjekke værmeldingen i det siste. Hatt litt, får jo ikke gjort noe med det uansett holdning til det hele. Men på søndag tok jeg faktisk en titt og så med skrekk på hva som skulle komme. Det er ikke så farlig om det er iskaldt ute om man kan holde seg ute, men om man må ut 4-5 ganger om dagen for å lufte hunden, frister ikke -14 særlig.

Det eneste jeg kunne trøste meg med, var at jeg så det komme og i går var jeg og Lykke og løp i skogen mens det enda bare var 4 minus. Så når kulden kom på kvelden var hun mer enn fornøyd med ild i peisen og turer rundt blokka innimellom.

 

 

Dog vs me

Så når det kommer til hundens mentale helse eller din fysiske, hva velger du?

Mitt lille herlige monster er ikke veldig til å leke, hun får perioder hun vil leke, men kan gå måneder hvor hun ser på lekene sine som noe av det rareste som fins. I disse periodene vil hun heller ikke leke med andre hunder, men om du virkelig jobber med det ute kan hun jage snø eller pinner ute, i ett minutt.

Hun hadde en favorittleke som kunne få henne til å løpe en hel sirkel i leiligheten på stille perioder, eller drive meg til vanvidd med piping i gode. Men rett før jul bet lille søster favorittleken i stykker. Siden hun er i en aktiv periode nå var det ingen krise, hun har mange leker, men mammaen til lillesøster hadde litt dårlig samvittighet og gikk på pipeleke jakt.

Under juletreet i år lå det en blå pipete kanin som Lykke har elsket fra første pip. Her går det opp og ned av senga, rundt stolene og etter bena mine mens jeg prøver å gjøre husarbeid. Kjempestor glede. Problemet er bare at den er 100% latex, og jeg er veldig allergisk mot latex.
Så nå har det blitt øking av allergi tabletter, dobbelt så mange håndvasker og leking med fot når det starter å svi i hendene, men en veldig lykkelig hund.

En bytur uten penger

Vel jeg hadde kunne bruke penger om jeg måtte, men etter rotfylling og egenandeler i helsevesenet har ikke akkurat januar hvert lett, og målet var å ikke bruke noen penger der nede.

Først var jeg inne på Cinemateket – filmens hus. Jeg vant jo på julekalenderen deres og hadde ikke helt forstått hva jeg vant eller hvordan jeg skulle motta premien, og siden ingenting dukket opp i postkassa, dro jeg ned og spurte. Her lå det ett helt års medlemskap til meg, så nå blir det bare å se på film.

Jeg tok meg en tur innom Panduro for å se på salget deres, men der var mildt sagt skuffende. Eller som jeg oppsummerte det til venninnen min, de smykkepakkene de solgte til 40 kr stykket, kjøpte jeg for 20 kr stykket for noen måneder siden. Men siden jeg ikke skulle bruke penger, var det greit at ingenting fristet.

Så var det en liten tur innom mamma sitt kontor for å hjelpe henne med noe data greier, før jeg gikk på H&M. her fikk jeg kjøpt meg noen sokker, med gavekort, som jeg virkelig trengte. Avsluttet på Lush på byporten, byttet inn 5 tomme begre mot en fersk ansiktsmaske. Hun bak kassen var så glad og sprudlende når jeg kom inn med dem, de syntes det var så bra når noen faktisk gadd. Jeg svarte like glad tilbake at jeg satte veldig pris på den gratis ansiktsmaska.

Skulle egentlig ta en hamburger å møte noen på Burgerking på Oslo s til slutt, men de var jo stengt. De hadde et lite lykkehjul og jeg vant en refleks. Jeg fant han jeg skulle møte, fikk solgt det jeg hadde lagt ut for salg og kom hjem i pluss. Veldig fornøyd med turen.

Min første rotfylling

Jeg fortalte tidligere om min smertefulle start på året og i dag skulle vi til roten av problemet. Antibiotika kur var over og smertene nesten helt borte, nå var det bare å legge seg ned i en stol å starte marerittet på nytt (frykter jeg). for de som ikke vet det, jeg har ekstrem tannlege skrekk.

Nok en gang måtte det bli tatt opp, hvorfor kan det ha skjedd, når skade var utelukket kommer man til samme spørsmål, hadde du regulering når du var yngre? Jeg synes det er rystende og trist at man ikke blir informert om skader som kan oppstå grunnet regulering og forfølge deg resten av livet.

Heldigvis var tannlegen jeg kom til i dag veldig snill, han lot meg ha på musikken min. jeg lå rett og slett i 30 minutter med munnen åpen, øynene igjen og musikk høy nok på ørene til at kunne høre den ut på venterommet, men det gikk helt fint.

Jeg tok en smertestillende når jeg kom hjem fordi det dunket slik i tannen, men har ikke måtte ta noe mer siden, så håper at det verste er over for nå. Må tilbake og sette på permanent fylling om en måned da, gleder meg ikke til det heller, men det verste er over.

View this post on Instagram

Hos tannlegen

A post shared by Nettie (@jiijiblackcat) on

 

En smertefull start på 2019

Vi hadde ikke kommet mange dager ut i det nye året før jeg våknet med en merkelig smerte i munnen. Jeg har i det siste begynt å gnisse tenner når jeg sover, spesielt ille var det i desember, så jeg mistenkte at jeg hadde presset dem veldig hardt sammen. Jeg hadde forresten allerede fra nyttårsaften slitt med at jeg var tett i halsen og nese, satte fast mat hver gang jeg spiste og dagen i forveien hadde jeg sagt til mamma at jeg trodde jeg holdt på å bli syk da jeg hadde så rar smerte fra kjeven og opp til bihulene.

Onsdag 3. januar våknet jeg med spente muskler rund kjeven, og følelsen av at noen hadde slått til meg i øvre fortenner. Lykke hadde vekket meg en time tidligere og jeg hadde lagt meg igjen, jeg hadde ikke vondt da, så jeg regnet med at jeg hadde hatt intenst mareritt og bitt tennene hardt sammen.

Utover dagen begynte smertene å bli sterkere og mamma sa hun trodde jeg holdt på å få influensa, sett sammen med resten av symptomene. Men inne jeg kom til kvelden var smertene klare nok til at jeg kunne koble det til en tann, men det ga fortsatt ikke mening. Ikke gjorde det vondt når jeg fikk varmt eller kaldt på den, smerten satt nede på innsiden av tannen og det var kun press som gjorde vondt. Jeg bestemte meg for å dra til tannlegen neste dag.

Jeg fikk ikke tak i tannlegen min med en gang, så jeg dro ned på tøyen tannlegevakt. Jeg hadde nå måtte ta smertestillende og håpet virkelig det var ett hull så det kunne fikses fort. Det sier egentlig litt om smertene jeg hadde. Første gang jeg har håpet på hull i en tann, men det var nok fordi jeg viste bedre, jeg kjente smerten igjen.

Jeg viste henne hvilken tann og hun mente den var litt blå, men litt overasket da jeg ikke reagerte mest på smerte når hun slo på den. Jeg påsto det var grunnet smertestillende.  Men alt løste seg etter ett bilde av tannen, hvor var røttene?

Jeg hadde pekt ut akkurat riktig tann og problemet var ikke å ta feil av, røttene på min ene fortann hadde enten aldri grodd ut ordentlig, eller blitt spist opp av kroppens egne enzymer, nå var skaden på røttene kommet igjennom og tatt livet av nervene i tanna. Jeg hadde ikke tannverk, tanna var helt død. Jeg hadde betennelse i kjevebenet.

Jeg fikk antibiotika og beskjed om å ta både ibux og paracett. Men når jeg trodde ting skulle roe seg, ble ting bare verre. Smertestillende på klokkeslett ut dagen holdt det verste under kontroll. Jeg hadde gått rett på apoteket for å få antibiotika med en gang og hadde virkelig håp på at det skulle virke i løpet av en dag. De ga meg en billig versjon av den tannlegen hadde skrevet ut, men jeg trodde ikke det skulle ha betydning. Vondt, men håndterbart med smertestillende til jeg la meg.

En time etter jeg hadde lagt meg til å sove våknet jeg av smerter jeg ikke kan beskrive. Jeg viste det bare var en time siden siste smertestillende, så det skulle ikke være så vondt. Jeg sjanglet meg opp og tok en ibux sammen med paracetten jeg hadde tatt før og hentet gråsteiner til å holde i hendene. Jeg lå slik på ryggen og presset hardt på steinene og prøvde å puste rolig mens jeg tenkte at slik smerte forstår jeg ikke at man overlever, men jeg sovnet tilslutt. Våknet jevnt og spiste smertestillende den natta.

Neste dag skulle jeg bort å handle og møtte venninnen min, jeg fortalte henne da at selv om smertene nå var under kontroll, føltes det som om jeg hadde fått kraftig bedøvelse i overkjeven, med prikking og nummenhet. Det skulle allikevel flere timer til før jeg pratet med tanta mi som bare så litt oppgitt på meg og sa du har en allergisk reaksjon på antibiotika.  De ekstreme smertene hadde hvert hevelsen som presset på betennelsen. Litt ringing og ny tur ned til tøyen og jeg fikk ny antibiotika og neste dag var smertene redusert kraftig. Var hos min faste tannlege i går og de bekrefter funnene og at tannen er helt død, de tok slik kulde test på den. Men mener at det holder å rotfylle den. Smertene er betennelsen og burde gå helt over når antibiotika har gjort jobben sin.

Selv om jeg merker at det er noe galt, behøver jeg ikke smertestillende. Jeg puster og svelger greit igjen og hodepinen er over. Ser ikke frem til tannlegen neste uke, men alt er bedre enn slike infeksjoner. Dette er tredde gang jeg har det. De to forrige var etter at jeg trakk tenner og det ble infeksjon i kjevebenet, håper det var siste.

Film: Get out

For ikke å spoile for mye i starten kan jeg kaste meg på samme beskrivelse jeg har lest mange andre steder. En ung mørkhudet mann blir med sin lyshudede kjæreste hjem for å møte foreldrene hennes. Han drar selv om kammeraten hans advarer han mot det og kjæresten innrømmer at foreldrene ikke vet at han er mørkhudet. Og for det meste virker det på starten som om filmen handler om rasisme og en stor hvit familie som vil reise tilbake til tiden hvor mørkhudede bare var tjenestefolk eller slaver. Men etter hvert innser vi at det handler ikke om hudfarge, det handler om familie og hva familien kan og vil.

Mulig spoiler!!!

Jeg ser mange har gitt filmen veldig god omtale, men jeg må innrømme at min glede over filmen forsvant veldig da jeg så at dette var akkurat samme plott som the skeleton key fra 2005. litt mindre magi og litt mer vitenskap, og en mye større familie.

Men jeg likte slutten minst, jeg satt og tenkte”  ja for dette løser jo alt “ironisk for meg selv. Men nå i ettertid ser jeg jo at de har lagt døren åpen for en oppfølger. Vi lever jo i oppfølgerne sin tid.

Bye bye 2018

Nå skriver de fleste slike innlegg rett før nyttårsaften, men jeg er jo ikke som alle andre …

Nå er 2018 over og 2019 har akkurat begynt. I 2018 skjedde det en hel del i livet mitt, men det har hvert lite overskudd til å blogge. Selv om jeg har planlagt innlegg har de aldri kommet ut da jeg ikke har funnet tid eller krefter til å skrive dem.

Jeg har hatt ett spennende år (på godt og vondt) når det kommer til medisiner, utredninger og lege besøk. Men det virker som ting er under kontroll nå.

I sommer startet vi prosjekt spikertelt til campingvognen, som har gitt mange søvnløse netter, men den kom opp akkurat før første (eller var det andre) snøfall. Når jeg sier akkurat mener jeg det, snekkeren fikk snødd inn bilen sin på plassen.

Da første halvår var konstant for lite krefter til å skrive og gjøre, ble siste halvår det motsatte. Plutselig gjorde jeg noe hele tiden og fikk nesten ikke tid til å sette meg ned å skrive om det. En ganske ny og merkelig følelse for meg, og innimellom var jeg litt redd for at jeg skulle krasjlande.

Siden kreftene var så på topp bestemte jeg meg for å legge ut lister i år, noe som har gått helt bra. Jeg koste meg med kalenderne (utenom de siste dagene da startet jeg å gå lei) og har vunnet 21 premier. 5 pakker gikk til kirken, en 6. jeg vant så sent får bli gave til neste år. Noen gikk i julegaver, men den største vinneren var nok hunden min som jeg vant hele to overraskelsespakker med ting og godt til.

Romjulen ble hard da en kollaps kom, men bare den vanlige jeg pleier å ha i romjulen. Sover noen dager og så prøve å komme meg igjen, hjelper ikke at jeg holder på å bli syk.

Jeg klarte å holde nyttårsforsettet mitt, som var å være mere fokusert og tilstede når jeg var sammen med dyrene mine. Ikke alltid trekke meg så veldig inn i meg selv, noe Lykke har satt veldig pris på.

Både Lykke og Luna har hvert friske i 2018.

Godt Nytt år

film: aquaman

Jeg elsker superhelt filmer og gledet meg veldig til denne. Siden det var vanskelig å få med seg noen i romjula valgte jeg å gå alene, noe Nordisk film virkelig ikke ønsker at du skal gjøre, så selv kjøpe billett ble en krig mot systemene, men jeg fikk billett og etter mye om og menn slapp jeg også ut av kinoen etter filmen var ferdig.

Filmen var en helt trygg og grei film å se i romjula. Ingen overraskelser, ingen sjokkerende inntrykk, men en standard de gode er gode og de onde er bare forvirret og for å få med en virkelig ond, så sørger han egentlig bare over faren. Under sloss senene som ikke interesserer meg så veldig, var det mange detaljer å observere så jeg ikke kjedet meg, og den vakre undervanns verdenen de har skapt, den ville jeg ha likt å se i 3d.

Filmen starter med at en ubåt blir kapret og Aquaman kommer og redder dagen. Under kampene gjør lederen ett idiotisk valg av å avfyre ett kraftig våpen inne i ubåten og den starter å ta inn vann. Noe tungt faller over han og sønnen hans som også er med klarer ikke å redde han. Da Aquaman ikke vil hjelpe å få løs faren, sverger sønnen hevn.

Nede i Atlantis prøver kongen av Atlantis å samle kongerikene for å gå til krig mot overflaten. Den med størst hær sier seg enig da en ubåt vi muligens har sett tidligere angriper dem under møtet. Overflate menneskene angriper og de må forsvare seg. Prinsessen i krigskongeriket drar til overflaten for å overtale Aquaman til å utfordre broren og ta over tronen, han vil ikke blande seg før de sender flom bølger over hele varden og skyller all søppel og alle krigsskip på land.

Nå blir han med på å ta makten fra broren, han må bare finne ett legendarisk våpen som viser at han er rettmessig konge over alle kongerikene først, det burde jo bli enkelt.