Super bursdagsfeiring

Jeg er redd bursdagen min, har hvert det så lenge jeg kan huske. Det er en kombinasjon av forventninger, skuffelser, gleder, savn og ikke ha kontroll som gjør meg så redd. Selv om det er blitt mye bedre de siste årene, med faste tradisjoner, er jeg ikke helt kvitt angsten. Da jeg og Ida pratet om å reise til Sverige for en harry tur, ble det litt morsomt å sette den på bursdagen min. Ida og hennes supre besteforeldre spanderte tur og mat på meg, min mamma spanderte spa på oss.

Vi startet turen med å levere hundene våre til søskenbarnet mitt, som hadde sagt ja til å passe på dem denne dagen. Uten hen ville det ikke ha blitt noen tur så tusen takk.
Ida hadde skrevet handleliste, jeg hadde fikset musikk til turen. Vi stoppet på kiwi og bensinstasjonen for å fylle opp til både mennesker og biler før vi dro av gårde.

Vi hadde på p1 på veien til Strømstad i tilfelle trafikkopplysninger, men skravlet vel mer enn vi hørte på. Da vi krysset grensa forsvant radioen nesten med en gang og jeg startet det som skulle bli en dag med forbannelser over Telenor. Kort fortalt ingen fikk tak i meg på bursdagen min, fordi Telenor på liv og død vil levere telefon i Sverige selv om de ikke har dekning. Ida sin telefon fikk velkomst melding til Sverige med en gang selskapet hennes byttet til svensk leverandør. Uten om signal problemer på telefonen, gikk turen til Strømstad fint.

Planen var å kjøre inn i Strømstad og ta systembolaget før vi kjørte videre til Strømstad spa. Dette gikk relativt greit, så fort jeg fikk google maps til å forstå at jeg ikke skulle gå, men kjøre bil.

Selv om mitt forsøk med kontakt på spa avdelingen hadde blitt ganske merkelig, var vi veldig optimistiske til å dra på spa. Vi var veldig fornøyd med at det var lite folk der, at morgenkåpene hadde gode størrelser og på starten virket musikken beroligende.
Vi prøvde oss på noe de kalte spa ritualet, vel og merke uten produktene som hørte til. Det var en runde med 8 forskjellige poster i badstuer og dusjer, egentlig en god guide til å prøve ut alle funksjonene. Vi hadde kommet til post 4 da det virkelig gikk inn på oss hvor møkkete det egentlig var på spaet. Vi fullførte med god humor over alt som var møkkete eller ikke virket. Noen ganger var det greit å bare grøsse litt og gå videre. Bare 1 av 6 dusjer i garderoben fungerte som de skulle, og det oppsummerer vel standarden på spaet ganske godt.

før bilde

etter bilde

utstyr levert ut i resepsjonen. badekåpe, håndklede og slipperser. 

Siden det ikke var noe å spise på dette hotellet, kastet vi i oss noen Pringles jeg hadde kjøpt med på kiwi og kjørte mot norbysenteret. Hvor all tiden vi hadde gikk, vet vi ikke. Men vi hadde fått noen poser og spist på en amerikansk diners sted da vi så at senteret stengte om en time, på tide å sette i gang med handlingen for fult. Vi fikk handlet litt på apotek, godtebutikk og matbutikk. Hadde en ekstra time på oss i matbutikken, noe som var bra for der gikk varselet om at butikken stengte om 10 minutter mens vi sto i kassa. I butikken gikk det mest i brett med pepsi max for meg, 69 kr brettet? Ja takk.

sen lunch, jeg spiste cæsarsalat jeg var veldig fornøyd med. 

man kan låne slike elhandlevogner, men anbefales ikke. de dør på veldig kort varsel. 

brus!!!

Vi var siste bil ut av parkeringshuset (jeg tuller ikke) og startet på veien hjem. Veien hjem gikk greit, men var mer opplevelsesfull enn veien ut. Jeg hadde gitt opp radio, men på vei til kjøpesenteret hadde Ida kommet på at det var FM radio i Sverige, så vi hadde på den langt inn i Norge, så gikk vi over på Spotify og retro sommer hits. Grensen var forresten delvis stengt da det ikke gikk an å kjøre på grønn sone, heldigvis ble vi bare vinket igjennom undersøkelse postene. Men vi hadde lagt plan om hva vi skulle gjøre om vi ble stoppet vi, ta oss hver vår brus og litt godteri og ta med musikken ut. Vi kjørte trygt innenfor alle kvoter.

Vi fant oss en McDonalds like før Rygge og hadde en omkjøring da E6 var stengt ett stykke. Når vi så skiltene om at E6 var stengt enda en gang litt senere var vi veldig oppgitt, men vi fikk kjøre i motsatt kjøreretning ett stykke da. Nå nærmet klokken seg midnatt og vi ville ikke ha flere omkjøringer, vi var trøtte. Vi kom frem 23.30 og fikk hentet hundene våre 00.30 etter å ha lempet inn maten som måtte i kjøleskap og fryser. Brus fikk bare vente til neste dag.

Det var en kjempe fin tur, og jeg håper vi kan ta den igjen senere en gang. Kanskje uten spa? 

Min kjærlighet for å dyrke planter tvinger meg til å spise sunt

Da har jeg hvert i parsellen igjen og høstet inn litt. Ikke like mye som sist gang, og det er fortsatt mye igjen. Men det jeg tar med hjem må spises og her er det bare å sette i gang fantasien.

Til middag laget jeg kylling salat. Det er bare salaten som er selvdyrket da jeg ikke har fått noen agurker i år, squashen er ikke ferdig, jeg satte ikke neper.

Og tomatene er grønne enda. Vurderer å gå å hente meg ett eple eller to til å ha i da.

Til snaks i kveld blir det grønnsaker og dipp, de minste gulerøttene er satt i glass til å bli gnaskerøtter. Bruker også resten av neper og agurk til dippen, igjen innser jeg at jeg mangler epler.

bursdagsfeiring

Den kommer hvert år, enten jeg ønsker det eller ikke. Det er ikke mulighet å rømme fra den, for samme hvor i verden jeg er vil den følge etter meg. Jeg snakker selvfølgelig om bursdagen min. i år faller den på Onsdag og da er det bare rett og rimelig at den blir feiret i helga. Vel jeg og en venninne stikker at på harry tur på selve dagen, så blir vel litt feiring det også.

Vi slo sammen bursdagsfeiringen og en familie middag vi hadde planlagt å få til en stund. Mormor sin søster hadde kjøpt blandet ball til oss når de var på besøk i Molde, og alle gledet seg til dette. Men høsten er jo full av konfirmasjoner og andre ting, så det var vanskelig å se når vi skulle få det til.

Jeg kom noen få minutter før mat med Lykke, for Lykke er alltid med. Det var dekket på med røde fairtrade roser og en rosa rose fra hagen. På plassen min sto det noen kort og to små gaver. Jeg var ganske overasket for jeg skulle ikke ha gaver i år. Gaven jeg ønsket meg var hjelp til å sette opp spikerteltet når dette kommer. Og jeg har en liten Facebook innsamling for dyrebeskyttelsen.

Jeg hadde også ett gaveønske av søskenbarnet mitt, men det kommer vi tilbake til senere. Jeg fikk en mascara jeg trengte og en regnponcho. Det har også dukket opp noen penger på vipps til spikertelt prosjektet mitt.

Middagen var kjempegod, tusen takk Rigmor. Du skal få en melding i morgen, i kveld er det for sent.

Etter maten fikk Lykke middagen sin og den forsvant fort ned, vet ikke helt hva hun fikk, men mistenker at det var noe ball rester der. Så var det ett lite oppbrudd da noen måtte gå, men de kom fort tilbake igjen. Det er vist ikke lett å huske mobiler i farta.

Av søskenbarnet mitt ønsker jeg meg alltid en ting, bløtkake. Hen pleier å bake til alle selskapene familien har for tiden, og det er alltid kjempe gode kaker. Selv om jeg tror jeg er den eneste som virkelig liker bløtkaker her i familien, forsvant denne fort. Det er forresten ikke noe igjen av den, de siste bitene forsvant i kveld.

Det var ikke mye spenning eller action, men akkurat passe. Folk gikk for å gjøre ferdig søndags ting og jeg ble igjen å så nyheter. Avsluttet selskapet med å sette meg på hagetrappen og plukke en brødpose full av grønne tomater som ligger til modning på kjøkkenet mitt nå. Mamma fulgte oss deler av veien hjem og jeg dro opp til venninna mi med det lille som var igjen av kake.

Det var en fin feiring, men nå gleder jeg meg til å komme meg i seng.

vi kjøper dine bilder

I kveld står det i det aftenposten og dagbladet om en bilulykke hvor hjelpearbeiderne ble hindret i jobben fordi folk sto og tok bilder. Dette er noe som har blitt tatt opp flere ganger denne sommeren, folk som tar bilder av ulykker og tragiske hendelser. Noen ganger er det bare veldig upassende og uhøflig, men andre ganger kan det gå på helsa løs for den som trenger hjelp. Samtidig som dette er en stor sak i media, leser jeg oftere og oftere, og noen ganger med stor skrift at de samme avisene betaler for dine bilder av hendelsen. Har ikke du sett kommentaren nederst i innlegg som er nye, der hvor journalistene bare har fått oppdateringer på ett kontor. Har du bilder kontakt journalisten, vi betaler for dine bilder osv.

Hvis du kan få 1000 kr for et bilde, eller å ringe inn saken, blir det lett å ta feil avgjørelse i øyeblikket. For noen kan disse pengene ha stor betydning i hverdagen, for andre er det bare en liten bonus.

Nå er det ikke slik at alle tar bilder for å tjene penger, noen blir bare grepet av vårt behov for å ta det bildet med mest likes, best historie rundt eller for å bevise det vi forteller. Ingen ting har vel egentlig hendt om du ikke har et bilde som kan bekrefte det? Men det går litt på det samme, for de vil jo ha det bildet med best vinkel, det som sprer seg mest, det som havner i avisa tilslutt. For ingenting er som de bildene rett etter en ulykke, de som viser hva som skjedde i detaljer, de som forer hjernen vår enten med informasjon eller bare en skrekkglede av at det ikke var oss.

En journalist eller journalistfotograf kan bevege seg bedre på ulykkessteder uten å være i veien, kan se situasjonen for en tragisk hendelse eller noe med nyhetsverdi, må stå til ansvar for hva som skjer med bildene de tar, men de koster penger. Da er det så mye lettere og billigere å oppfordre folk til å ta bilder av uhell og sende inn til dem. De krever verken fast lønn eller feriepenger.