snøtur

Det skal ikke mye til for å gjøre lille jenta mi lykkelig. På en lykke skala fra 1-10 tror jeg dagens tur lå på 9, det eneste som kunne ha gjort den bedre var en kurv (eller eng) fylt med jordbær på slutten.

Det er hardt å motivere seg ut av senga på morgningen når man ikke føler seg bra, men en så fordøyd Jente jager bort selv de tyngste tankene.  Halen som går frem og tilbake, ikke fordi hun logrer, men fordi hun vrikker slik på rumpen i det hun skal til å kaste seg ned i en ny snøfonn.

Det lure blikket i øynene som snur ser og ser på deg før hun spurter så fort hun kan, så langt hun kan, før hun bråsnur og løper tilbake og hoper opp på deg av glede. Mamma som sparker snø rundt henne så hun hopper rundt i og bjeffer så mye hun vil på.

For å så få viljen sin på slutten, å gå omveien hjem. Møte på kjæresten sin og bli fulgt helt til døra av han.

Nå ligger det en utslitt hund på varmekablene i gangen og smelter. Og jeg føler ikke dagen blir så hard allikevel.

ekstraordinær båndtvang

Da jeg først fikk beskjeden i dag, trodde jeg ikke noe på det. Folk uten hunder roper båndtvang etter oss med hunder hele tiden, så man lærer å lukke ørene. Men siden det var en annen hundeeier som fortalte at hun hadde fått høre det flere ganger på turen sin i dag, måtte jeg google det. Jo da på Nordstrandblad sto det at det er ekstraordinært båndtvang i Oslo grunnet den høye snøen. Rådyr og Elg trekker mot beboelse for å finne mat og kan ikke rømme like fort i den høye snøen.

Or resten av dagen har jeg gått å små humret for meg selv. For ja jeg ser problemstillingen med de store jakthundene som får ett lett bytte. Men jeg har en liten kosehund og hver gang jeg forestiller meg henne løpe etter elg i snøen nå, begynner jeg å le.

Kanskje de skulle ha båndtvang på alle hunder over 50 cm ?