hvorfor jeg missliker gressklippere

Jeg har alltid trodd at jeg misliker gressklippere fordi de bråker. Nå er det viktig å poengtere at jeg mener motor drevene gressklippere som lager mer lyd enn hva som burde vært lov.  Når jeg var yngre nektet jeg å bruke gressklipperen med motor, jeg brukte heller den manuelle jeg dyttet foran meg mens den kjærte løs på gresset.

Det er mange plener rundt her jeg bor. Jeg bor i leilighet og man skulle tro at dette gjorde plagene mindre, men når hver blokk har sin egen plen og sin egen dag å klippe på, blir det aldri ro. Forresten, de dagene de ikke kjører over med store monster maskiner, går de rundt kantene med små lyd forurensere. Jeg er rett og slett lei av å våkne av dette bråket.

Jeg har kunne ta meg i sinnet mitt når det har vært etter 10 om morgningen, og er det etter 12 så kan jeg bare skylde meg selv egentlig. Men jeg trenger så mye søvn, men jeg har ikke lik rett som andre på å få være utvilt. Det som virkelig plager meg er når de starter klokken 7 om morgningen. Var det virkelig ikke noe vaktmesterarbeid som kunne gjøres før du startet med bråket?

Forresten her er en viktig lekse om å være høflig og snill mot alle. For vaktmesteren vår gjør sitt beste for å ikke klippe plenen under soveromsvinduet mitt tidlig på dagen. Men det er en del andre nabo blokker jeg hører godt. Han måker også rullestol plassen min om vinteren, så jeg kan få ut stolen. Jeg hilser alltid på han og gir han et smil når vi møtes.

Men etter alt klaget mitt om bråk av gressklippere, er det ikke det som gjør at jeg virkelig misliker dem. I dag skulle jeg plukke blomster til mormor. Så utrolig mange steder alle blomstene jeg hadde sett noen dager før var kuttet vekk av disse store bråkete monstrene, så vi kan ha kjedelige grønne flekker (man helst ikke skal gå på). Hvor er markblomstene?

borte

Nordstrand bad og hundesletta

Lille Lykke Polaris ligger utslitt på gulvet bak meg og sover. I dag har hun fått vært med på mye, og det var godt å komme hjem igjen når klokken ble ti.

Det startet med at jeg ville teste henne ut på langtur på rullestolen og min jakt på ny sele til henne. Hun misliker veldig å få tredd selen over hodet, så jeg har lenge lett etter et sted hvor de solgte slike du trer på i stedet. Jeg fant ut at de hadde på Ekeberg og på Alna. Planen var egentlig å dra på alna, men jeg ombestemte meg i siste sekund og valgte Ekeberg i stedet.

Hun koste seg mens vi kjørte nedover, men hun var litt nervøs i butikken. Hun liker ikke å få prøvd på seg ting. Det at jeg kjøpte med leke og mat ble en mager trøst da hun ikke visste om dette enda.
siden planen var å ta en langtur og jeg valgte butikken nærmest, bestemte jeg meg for å kjøre nedover og ta en titt på et hus som ligger ute til salgs. Lang utenfor mine villeste drømmer sitt budsjett, men man har da lov å drømme.

Siden vi nå var rett på oversiden av Nordstrand bad, bestemte jeg meg for å kjøre ned og la Lykke få se sjøen. Jeg tok av meg skoene, rullet opp buksene og vasset ut og satt meg på en stein. Lykke fikk så vidt vann på bakpotene da hun fant seg en stein nærmere vann og klatret bort til meg og opp på fanget mitt. Sjøen var litt i det skumleste laget i dag.

Vi fikk oss en lang kjøretur igjennom villa området på Nordstrand, før jeg klarte å komme meg opp til Ekeberg. Hadde kommet over halve sletta da jeg innså at jeg ikke hadde en anelse om hvor jeg skulle så jeg googlet opp hundesletta. Det ble en tur innom kafeen ved ridesenteret for å gå på toalettet før vi kjørte videre ned mot sletta.

Dessverre tror jeg det ble litt for mye for prinsessa der nede. Så mange lekne hunder og så store hunder som var interessert i henne. Jeg satt i gresset og det endte med at hun bare krøp opp på fanget mitt og ble sittende der og skjelve og pese. Jeg tenkte at det var nok og vi kjørte hjemover igjen. Vi hadde noen få minutter hjemme mens jeg skiftet og hun fikk mat, før turen gikk videre til fots. Vi skulle til Mormor og spise middag. Etter maten ble vi med mamma hjem og så en episode av game of thrones før vi endelig gikk hjemover igjen.

Etter at vi kom hjem har hun ikke reist seg en eneste gang. Mange inntrykk på den lille jenta i dag.