Det store plast monsteret

Det er ikke lett å være liten hund ute i den store verdenen. Alt det mennesker har skapt er så stort og uoversiktlig. Samtidig som man skal lære seg å navigere denne verdenen skal man lære seg regler for oppførsel. Derfor er det veldig slemt at de plasserer slike monstre rundt om alle steder. De er plassert over disse store metall greiene, festet på disse små husene som lukter så spennende, gjemt i buskene og noen ganger flyr de bare langs bakken for å ta deg.

Disse monstrene som beveger seg helt uoversiktlig er over alt. Jeg har sett mamma komme hjem med dem, men da er de stille og har gode ting i seg. Men der ute, ville, er de kjempe skumle.

bok: Ruins (Partials Sequence 3) – Dan Wells

En god avslutning av trilogien om Kira.

Kira innser at hun verken er kuren for å redde menneskene eller delmenneskene. Selv om hun innser hva kuren er virker det håpløst, for hvordan skal man få menneskene og del menneskene til å slutte og krige og bo sammen i fred? Hun gir ikke opp håpet og går på jakt etter de del menneskene som ikke er en del av kampen for å se om noen av dem vil høre på henne.

På øya til menneskene er det full krig etter okkupasjonen. En av lederne har fått tak i et atomvåpen og har tenkt å rydde ut delmenneskene en gang for alle. Det har også dukket opp et nytt virus som rammer del menneskene som har okkupert øya. De tror det er et biologisk våpen og får forfrisket hatet mot menneskene. Samtidig flykter en gruppe kvinner igjennom øya for å nå en forskningsstasjon for å redde babyen som er født med en mystisk sykdom.

Det er nesten ikke mennesker eller del mennesker igjen, hvordan skal man stoppe dem fra å ta livet av det som er igjen.

Liker bøker jeg ikke vil legge fra meg.

Ruins (Partials Sequence, #3)

bok: The Ocean at the End of the Lane – Neil Gaiman

Det er ting barn vet, som de voksne aldri vil tro på, og som de glemmer når de vokser opp.

En middelaldrende mann har kommet til hjembygda grunnet en begravelse. Han blir trukket mot sitt gamle hus og videre ned veien til andedammen der. Her bodde det engang en 11 år gammel jente han var venn med og som kalte dette sjøen sin.
Han hilser på moren hennes som har blitt gammel og setter seg på benken ved dammen og da kommer alle minnene om en 7 år gammel gutt som møter verden utenfor vår verden.
En av leieboerne deres tar livet av seg nederst i gata og åpner veien til en skikkelse vi ikke har sett før. Først prøver hun å gi menneskene det de ønsker seg, penger. Men når hun innser at hun liker verdenen bruker hun gutten som inngang og tar over familien hans.

Den 11 år gamle jenta og familien hennes eier gården som grenser mellom denne og de andre verdenene og er skapninger vi vet lite om. Men de kan manipulere tid og hendelser. Noe som kommer til nytte når man skal bekjempe slike udyr som har kommet.

En søt historie om to barn som blir venner, noe ondskap og selvfølgelig det å ofre alt for noe.

Selv om historien var søt, var det flere ting i historien som jeg reagerte på. Ting som egentlig ikke ga noe mening. Så ikke en favoritt.

The Ocean at the End of the Lane

gratulerer med dagen Mormor

I dag fyller mormor 81 år og dette ble feiret med ball og kake.

Lykke fikk oppleve sin første bursdagsfeiring og ble veldig overasket da alle plutselig reiste seg og startet å synge. Litt trist var det også for henne at hun ikke fikk smake på noe av det gode som var servert. Men hun fikk mye oppmerksomhet, lek og kos.

Min kusine sto for gulrot kaka vi spiste, vet ikke hvem som lagde maten, men vet den kom fra Molde.

bok: Making Money (Discworld 36) – Terry Pratchett

Bok nummer 30 i 2015 og jeg klarte utfordringen min.

Moist von Lipwig kjeder seg i jobben som postsjef, men han lever på egne utfordringer og tanken på at han kan jo bare flykte om han vil det. Han er ikke forberedt på et utspekulert spill om makt som skal sette han som sjef for banken.

Mens han prøver å sjonglere på kanten av loven, bryter han flere. Han får nye fiender og blir truet med å bli avslørt som svindleren han er.

Samtidig skal han redde en bank som har mistet alt gullet sitt og hvor det koster mer penger å få dem laget enn de er verdt.

Legg til mysterier med noen gull golem, en gal professor i kjelleren og en Igor så har du en ny humor pakke.

Men det som er totalt kaos for oss, er helt normalt i denne byen.

Making Money (Discworld, #36; Moist Von Lipwig, #2)

bok: (Discworld 34) – Terry Pratchett

Det er snart hundreårs jubileum for det store slaget mellom trollene og dvergene. Det slaget dvergene mener trollene startet og de vant og trollene mener dvergene startet og at de vant. Selvfølgelig før alt regnet bort.

En stor dag for begge raser og en stor krangel på vei til å starte i byen. Sam Vimes står foran en utfordring da mordet på en dverg nede i mørket skal løses. Og har mordet en sammenheng med bildet av slaget som ble stjålet fra museet.

Jo mer han graver jo mer mystisk blir det hele og tilslutt er det bare en eneste løsning. Reise til stedet slaget var og prøve å finne både spørsmålet og svaret han trenger.

Ingenting stopper en politimann. Og i hvert fall ikke Sam Vimes.

Jeg elsker disse bøkene.

Thud! (Discworld, #34; City Watch #7)

bok: Going Postal (Discworld 33) – Terry Pratchett

Noen ganger trenger jeg bare å slappe av og le, da passer discworld bøkene perfekt.

Denne gangen møter vi på en ny hovedperson, Moist Van Lipwig. Han sitter dømt for svindel og skal henges neste morgen, da han endelig klarer å grave en tunnel som viser seg å være bortkastet. Vaktene innrømmer at de oppmuntrer fangene til å prøve å rømme så de har noe å holde på med mens de venter.

Han blir Hengt og våkner opp igjen forvirret. Han har fått sjansen på et nytt liv som postsjef på det utdaterte og gamle postkontoret. De tre før han som prøvde døde og bygningen holder mange skulte hemmeligheter. Hvem skulle tro at hans evner som svindler var perfekt for å drive et postkontor?

En herlig ny hovedperson som ikke er redd for å bite over alt for store utfordringer, bare for å vinne det umulige.

Going Postal (Discworld, #33; Moist von Lipwig, #1)