Lykke liten på bedringens vei

Det har vært en hard uke for oss alle. Mandag morgen våknet jeg med stua full av diaré og oppkast. Jeg satte meg bare til å vaske, men det viste seg fort at det var mer på vei. Jeg så ingen annen løsning enn å ta med meg lille Lykke Polaris ned til Ensjø dyre sykehus. Her ble hun lagt inn for væskebehandling og prøver og skulle bli minst til neste dag. Det var skummelt at hun var dårlig og selv om jeg hadde lest skrekk på nettet var jeg klar over at det mest sannsynlig var noe hun hadde spist. På tirsdag fikk jeg beskjed om at selv om hun ikke hadde vært på do virket hun mye bedre. Hun svelget maten de sprøytet inn i henne og var leken og kvikk, jeg fikk hente henne i mellom 18-19 00.
Jeg og kusina mi møtte opp og tok med oss hjem en jente som var glad for å se familien sin igjen.
Vi var en liten tur den kvelden og gikk og la oss. Hun var fortsatt roligere enn vanlig, men hun beit og drakk vann så jeg var avslappet. Hun hadde også vært på do noen ganger og den var hard.


(hjemme igjen)

Onsdag gikk vi tur bort til aktivitetshuset og hilste på folk der, på vei hjem møtte vi en vgs. som akkurat hadde sluttet og det var mange mennesker å hilse på. Lykke elsker å hilse på og var veldig sliten da vi nærmet oss døra. Møtte på en hund, men jeg sa nei til å hilse da jeg ikke var helt sikker på hva som hadde feilt lykke dagen før.
Jeg fikk assistent på besøk og Lykke virket som sitt vanlige jeg bare litt sliten. Når assistenten gikk spiste jeg middag og lykke gikk litt til og fra sengeplasser, men endte opp i buret vedsiden av meg.  Jeg så hun sov og lot meg selv sitte å se på netflix etter maten og fikk med meg at hun gikk ut av buret, men det var lukten jeg virkelig reagerte på. Dette kjente jeg igjen og da jeg snudde meg var det en realitet. Lykke var blitt dårlig igjen.

Litt usikker på om jeg skulle fortsette hjemmebehandling eller dra rett til dyrlegen igjen, ringte jeg dem. Rett etterpå ringte jeg Mamma og Tanta mi også. Rett før kusina mi svarte på tanta mi sin telefon hørte jeg lykke klynke i smerter før hun kastet opp og jeg bare gråt i telefonen til dem. De kom med en gang (og bor rett vedsiden av så det var med en gang) Først satt vi og ventet på at dyrlegen skulle ringe tilbake, men etter å ha sett henne bare kaste opp slim og en ny diare runde, tok vi henne bare i buret og dro ned igjen. Tanta mi ble hos meg og gikk over gulvene igjen. Lite typisk bare timer etter at jeg hadde hatt hjelp ?

Klokken var 19.07 da vi kom inn til dyreklinikken, jeg vet klokka siden den sto over resepsjonen. De hadde ikke fått ringt tilbake siden dyrlegen var opptatt og nå forsvant formen til Lykke fort. Mamma møtte oss på Ensjø og vi satt der alle tre og så på at lykke ble svakere og svakere. Mamma og Maren byttet på å sitte på gulvet med henne, tilslutt orket hun bare å løfte på øret når noe skjedde. Dyrlegen hadde tatt en lyn titt på henne tidligere og konstatert at hun ikke var uttørket så vi satt der og ventet.


(under bordet mens vi venter på time)

Endelig var det vår tur og det ble tatt bilder av henne. Dyrlegen ba oss komme inn og se på bildene og se om vi trodde det kunne være noe der. Det virket slik på bildene, men siden de ikke var tydeligere skulle de gi henne kontrast og ta nye bilder så de kunne se hva det var. De la henne inn igjen og jeg reiste hjem. Jeg viste de kom til å ringe meg med svar på bildene og telefonen kom klokken 2 på natten. Jeg hadde lagt meg da jeg tenkte at det ikke var noe poeng å slite meg ut også, telefonen ville vekke meg. Veterinæren kunne fortelle at disse testene heller ikke ga noe klart svar. Jeg sto nå med to valg. Enten ta en haste operasjon på henne siden hun var så dårlig. Om det var noe inni henne kunne dette gjøre stor skade, men om det ikke var noe der ville hun gå igjennom en operasjon unødvendig. Operasjon og narkose er alltid en ekstra risiko når de er så små.
eventuelt kunne jeg vente til morgningen og de ville ta ultralyd av henne og få et sikkert svar på om det var noe der eller ikke. Jeg holdt tunga rett i munnen og ba dem vente med operasjonen så lenge formen var stabil. Noe jeg priset meg lykkelig for neste morgen da det var klart at det ikke var noe der.


( mormor holder meg mens vi venter på drosje hjem)

Torsdag ettermiddag hentet vi henne hjem igjen. Det var funnet en infeksjon og hun var satt på antibiotika. Selv om formen ikke var helt på topp, var hun på bedringens vei og det eneste jeg måtte nå var å passe på at hun fikk i seg mat, drikke og medisiner.


(ut på tur aldri sur, men utslitt)

 

(trives best i senga med lekene mine for tiden jeg)

Hun er en liten engel og sluker medisinene sine som om de var godbiter. Hun er leken og glad, men vi merker fort at formen ikke er helt på topp enda da hun fort blir utslitt. Hun spiser lite, men litt mer for hver dag. I Natt overnatter hun hos tante og kusine så jeg skal kunne prøve å bli frisk selv, denne uka tok knekken på meg.

når djevelen torturerer deg burde man få si det som det er – Helvete

Jeg ligger og sover dypt, ja nesten bevistløs. Plutselig bråvåkner jeg med alle alarmer i kroppen fullt aktive. Noen prøver å brekke bena dine roper det i hodet mitt og jeg setter meg opp og ser rundt i et relativt tomt soverom. Lykke og Luna hadde ikke klart å brekke bena mine om de så samarbeidet, men de lå og sov på hver sin side av meg. 

fortsatt mest i søvn, roper hodet mitt at jeg må våkne helt fordi jeg tydeligvis driver og brekker bena på meg selv ( resonering i halvsøvn er ganske logisk, om ingen andre gjør det, må du jo gjøre det selv)
Jeg klarer å bite tennene sammen, åpne øynene på nytt og få hodet klart. Jeg ligger krøllet sammen som en ball på siden. Hendene mine kniper rundt dyna og bena er trygt utenfor rekkevidde. Endelig våkner hodet helt, jeg er i Anfall.

God Morgen

 

Jeg trenger mer tid

pulsen øker og jeg blir stresset. Jeg ser rundt meg på alle tingene som skal hjelpe meg å holde meg i ro og slappe av, men jeg har jo ikke tid til dem. På skrivebordet ligger fargelegging boken klar, jeg kan jo sette på en film eller en episode og legge litt farger. Blikket mitt flytter seg til siden og det halvferdige halskjedet på arbeidsbordet, jeg savner så å jobbe med smykkene mine. 
Jeg vet jeg burde skrive et innlegg eller to på bloggen, jeg ligger langt etter på filmer og bare litt etter på bøker. ja og så var det bøkene jeg holder på meg og vil lese da, når skal jeg få tid til dem?

Jeg kryper sammen i en ball og skjelver, jeg er så sliten at folk rundt meg blir bekymret. Problemet er bare at jeg gjør ingen ting. eller det er ikke sant, jeg prøver veldig hardt å holde meg i live. spise mat og ha rene klær å gå i. Jeg leker og går tur med Lykke, dette kombinerer jeg ofte med noe annet og jeg slapper av. Det er mange som er villig til å ta lykke av hendene mine en dag eller to for at jeg skal få slappe av, men det er ikke hun som sliter meg ut, det er verden. kan noen fjerne den for meg i noen dager?

nei jeg får bare krype opp i senga igjen, når man sover 15-18 timer i døgnet blir det virkelig ikke mye tid til noe annet. 

Lykke hjemme igjen

Det var hardt å vente de 6 timene fra jeg fikk telefonsamtalen, til jeg kunne hente henne. Men jeg viste hun var bedre og at hun kom hjem.

Kusinen Min Maren ble med meg ned på Ensjø for å hente henne og hun var overlykkelig da hun så oss. det er ikke morsomt å være lagt inn og syk. Men nå var det prøving av refleks, mye kos og oppmerksomhet før hun ble satt inn i buret og vi var på vei hjem. Buret og bilturen var forferdelig, men var verdt det da vi kom hjem.

Hjemme var det først en tur i dusjen før det ble klipping av bandasje og litt pels. så ble det målt opp en dose mat før maren tok en virkelig hoppe og leke runde med henne. Da Maren gikk hjem satte jeg meg på gulvet i stua og lekte med henne og hadde på tv`n. hun er litt redd for å bli forlatt nå, men roer seg ned for hvert minutt som går.

 

spill: deadly30

 

 

Jeg fikk endelig litt tid til å spille igjen og jeg tenkte jeg skulle ta en pause fra Sims3 og spille en av de andre spillene jeg har. Det er ganske mange av dem. Jeg valgte Deadly30 rett og slett fordi det var et zombie spill og det var allerede installert på maskinen. Ville ikke kaste bort tiden jeg hadde med en ny installasjon.

Først elsket jeg det. Vilt skyte spill hvor jeg rett og slet ikke kom forbi den 3. natten samme hvor mye jeg prøvde. Jeg måtte legge meg og avsluttet og når jeg startet på nytt igjen i dag kom jeg fort forbi den natten og fant både overlevende og nye verdener.

Dette spillet lå virkelig godt an til å bli en avhengighetsskapende glede, men så startet laggingen. Jeg trodde jeg skulle bli gal der spillet stoppet i en bevegelse mens nesten hele dagen fløy forbi. Noe som er ganske frustrerende når du er veldig avhengig av å samle inn metall til oppgraderinger om dagen. Det at den skjedde oftere og oftere og at det var sterkere på mine helter enn på fiendene gjorde sakte men sikkert spillet til et mareritt.

Man gikk sakte og sikkert også lei av de 3 innlagte settningene soldatene hadde. Russere er ikke så naive at de tror at en zombi invasjon ikke ville ramme dem også. Tyskere roper ikke bare nei, nei, nei og hvor startpersonen er fra vet jeg ikke, men det er helt klart at han elsker landet sitt.

Så nå brukte jeg resten av spill tiden min til å laste ned et nytt spill til nesten gang jeg får tid. Det blir nok med de 3 timene jeg har brukt på dette.

Lykke er syk

Klokken var nesten 6 om morgningen og Lykke vekket meg med et pip, hun ville ned fra senga. Den er litt for høy for henne å hoppe ned fra så vi har startet denne vanen. Det er ikke noe problem for meg jeg bare legger hodet ned og sovner igjen. Dette hadde jeg demonstrert tidligere på natten da vi gjorde dette, men jeg vet ikke når for jeg sto ikke opp. Denne gangen bestemte jeg meg for å ta en toalett tur jeg også, så jeg sto opp av senga og tuslet mot badet.

Stanken som slo meg i det jeg kom ut av soverommet var ubeskrivelig. Jeg forsto at noen hadde vært på do, men lukten stemte ikke helt. Synet som møtte meg på stua var like ille som stanken. Nå skal det litt til for å ryste meg så jeg startet bare å vaske opp. Jeg så at det ikke var helt ferskt og siden det var utenfor kattedoen var jeg litt usikker på hvem som egentlig hadde hatt dårlig mage.

Det tok ikke lang tid å finne ut av det da det bare rant ut av lykke. Jeg sprayet på litt jif og la tørkepapir over det nye mens jeg tok henne med meg ut. Hun ville virkelig ikke være ute og siden det virket som det hadde stoppet tok jeg henne med inn igjen og dusjet henne. Planen var egentlig å ta henne med i senga igjen, men jeg skulle bare lese litt først.

Lese betyr å starte opp maskinen, Google valper og diare og lese minst 10 sider om temaet. Mens jeg satt der og leste kastet hun opp to ganger og jeg innså at problemet var større enn en mage som bare måtte tømmes. Når hun ikke kastet opp lå hun forresten på brystet mitt så jeg hadde fullstendig kontroll på henne hele tiden. Hun sa ifra med et pip når hun måtte ned.

Jeg hadde tatt henne bort til vannfontenen for å drikke før vi gikk ut og hun ville ikke ha. Jeg hadde håpet at hennes naturlige kjærlighet for å tygge på gress ville få i henne litt veske siden det hadde regnet, men hun bare furtet mens vi var ute. Nå tok jeg siste forsøk, bar henne bort til vasken og fuktet fingrene mine og sjekket om hun ville sutte på dem (noe hun elsker) Men nei ingen ting skulle inn den munnen og jeg pakket henne sammen i buret sitt og kjørte drosje ned til Ensjø dyreklinikk. Vi kom det minuttet de åpnet.

Det tok 3 timer fra jeg først fant første diare runde til hun var på klinikken. Hun var allerede dehydrert. De la henne inn for å få tilført veske og for å prøve å finne ut av hva som kan være feilen. Vi håper på noe så enkelt som noe hun har fått i seg mens hun var ute eller noe en ormekur kan ta. Men det er ganske forferdelig å sitte her og ikke vite sikkert.

Mitt tips til alle valpeeiere ? har hunden din diare eller har kastet opp flere ganger på rad, dra rett til dyrlegen for valper blir så ekstremt fort dehydrert og dette kan gjøre kjempe skade selv om oppkastet/ diareen skyldes en bagatell.

 

god bedring Lykke liten