desu stand og hp skjerf

I dag fikk jeg en overaskende melding om at jeg var godkjent og invitert til å ha stand på desucon cosplay/japan. Jeg hadde vært veldig usikker på om jeg skulle ha stand i år da jeg virkelig ikke solgte bra der i fjor, men jeg tok tilslutt valget om å kjøpe den.

 

Men med et con under en måned unna kommer det veldig mye jobb. Det første jeg har bestemt meg for er å få ferdig det halvlagde harry potter skjerfet som lå på stua. Det var på ca 50 cm da jeg startet i dag og er nå på ca 70. jeg strikker ikke så fort. Jeg har strikket i 4-5 timer i dag og har kramper i fingrene, men med denne farten tror jeg at jeg blir ferdig i tide.

ps: Sirius er lykkelig for at jeg har tatt frem garnet igjen.

bok: The Death Cure (The Maze Runner #3) – James Dashner

(Spoilers)

Etter en siste test rømmer Thomas fra WICKED og møter verden. Den er ikke lett å forholde seg til og hva er egentlig riktig og galt i en verden der alle holder på å dø?

Etter å ha blitt ferdig med bok to og kommet frem til at det var det mest idiotiske og kvinnenedlatende jeg hadde lest på lenge, tok jeg meg en lang pause og leste en annen bok før jeg turte å starte på nummer 3 og finne ut av om jeg hadde rett.

Allerede tidlig i bok 2 syntes jeg mangelen på jentene i den andre gruppen tydet på forskjellsbehandling, og det viste seg mot slutten at jeg hadde rett. Da guttene måtte tåle ekstreme utfordringer fra mennesker og naturen, gikk jentene igjennom tuneller. Den eneste oppgaven de hadde var å drepe Thomas noe de antageligvis ikke måtte gjøre uansett. Mens guttene ble kastet ut i verden med ingenting fikk jentene våpen, mat og drikke. Deres historie om at de kom ut raskere av labyrinten og med flere overlevende får meg bare til å tro at de ikke hadde det like tøft. Ikke fordi jeg ikke tror at jentene ikke var sterke nok til å klare det, men jeg tror ikke forfatteren trodde det.

Irritasjonen over hva som er poenget med alt de utsettes for, og hvor umulig det er blir så åpenbart for meg som kvinne. Du merker at det er en mann som har skrevet historien siden han tydeligvis tror at det er bare igjennom tortur og skrekk at man kan kartlegge alle mennesker sine følelser og tanker. Bare glem de mange positive og sosiale, erotiske, koselige og trøstende tingene. Det er ikke det at det er så viktig å ha med alt dette i en bok om verdens undergang, men om du først skal kartlegge alle følelser og tanker ?.

Men nå prøvde man seg på en avslutning som kunne virke god, WICKED ville virkelig redde menneskene og derfor tok livet av noen hundre til (ok de viste kanskje ikke at området deres skulle eksplodere) for å isolere dem slik at resten av menneskene kunne dø ut og de fortsette videre. Men med bare litt over 200 overlevende er de langt under grensen for å lykkes. Men ser man bort i fra slike fakta, så?

 

Den er grei om man kan se i bort i fra fakta, fornuft, logikk og system. Bok 3 var kjedelig og var bare en lang avslutning på bok to.

 7864437

The Scorch Trials (The Maze Runner #2) – James Dashner

Leste du boka før er du ikke overasket over at guttene som overlevde er på vei inn i et nytt mareritt. Du lærer fort om gruppe b som var fult av jenter, utenom gutten som ble sendt opp til slutt. Det er veldig mange likheter mellom historiene deres, men de får høre jentene sin av den ene gutten som nå er satt sammen med dem. Etter noen sjokk og et forsøk på å sulte dem, får de endelig vite hva neste utfordring er. Den er ganske enkel, de skal bare forflytte seg fra et punkt ute i verden til et annet på 2 uker. De er nå smittet med sykdommen de på en måte er med på å finne en kur mot og vil kun få medisinen mot det om de klarer utfordringen.

Å bevege seg fra a til å viser seg å være en veldig dødelig utfordring da det er ekstremt varmt ute på dagen, de har nesten ikke mat og drikke, de må igjennom en by fylt av folk som er smittet og blitt gale av sykdommen og tilslutt møte jentene i gruppe b som har som mål å drepe Thomas. Den informasjonen er alle smertelig klar over da det er tatovert inn på nakken hans.

 

På en måte burde jeg si boken var god siden den fikk meg til å tenke og føle. Men å ligge svimmel i sengen og holde på å kaste opp er ikke helt ønsket effekt av en bok. Ja jeg vet jeg over analyserer litt vel mye og jeg la meg 4 timer for sent fordi jeg ville bli ferdig med boka før jeg la meg. Og ja det er mye følelser i boka, men det var mer det jeg følte ikke stemte som virkelig ikke klarte å slippe hodet mitt.

7631105

bok: The Maze Runner – James Dashner

Egentlig liker jeg best å lese bøkene før jeg ser filmene, men denne gangen fikk jeg ikke engang 24 t forvarsel på filmen, og forsto at det ikke var mulig å komme igjennom boka. Egentlig er jeg ganske glad for det for mamma har et poeng når hun sier jeg aldri blir fornøyd med filmatiseringene. Det var mange irriterende og idiotiske ting i filmen som jeg heldigvis så at ikke var med i boka. Eller de var med, men bare som en del av noe større og derfor ga mening.

Boka handler om Thomas som våkner opp i en heissjakt mens heisen går oppover. Den fortsetter i ca 30 minutter før den stopper opp og en haug med fremmede gutter står over han. De er ikke overasket over at han ikke har en anelse om hvem han er, alle dukker opp der med hukommelsen fjernet. Som han sier selv han kan huske hva en kino er eller restaurant, men aner ikke hvordan han lærte det eller om han noen gang har vært der.

Han har kommet til en liten verden i midten av en gigantisk labyrint. Her er det strenge regler som guttene har kommet opp med selv, og om du ser bort ifra de forferdelige monstrene som kommer ut om natten i labyrinten er livet der ganske greit. De har egen åker og husdyr, andre ting de trenger kommer opp med heisen han kom i hver uke. En gang i måneden kommer det en ny gutt.

Det er en veldig stor overraskelse når det dagen etter dukker opp en person til, denne gangen en jente i koma som har med seg en lapp hvor det står at hun er den siste til å noen gang bli sendt opp. Mens hun ligger i koma klarer Thomas å bryte den viktigste regelen av de alle. Når lederen av løperne som utforsker labyrinten og lederen for området ikke klarer å komme tilbake innen dørene på labyrinten låses for natta, løper han inn for å hjelpe dem.

Thomas og jenta sin ankomst har forandret alt i den lille bosetningen og det blir snart klart at de må finne veien ut av labyrinten straks, eller dø der inne.

 

Boka kan til tider være ganske brutal og minner litt om hungergames serien på mange måter. Her husker ikke guttene noe før de kommer inn i labyrinten, men de blir observert av små kameraer mens de sakte men sikkert dør en og en. Selv synes jeg den var underholdende nok, mye bedre en filmen. Men ikke en bok jeg kommer til å lese flere ganger.

 6186357

 

catch me if you can..

En dag satt jeg og laget disse små snitchene, tanken var god da jeg tenkte den, men plutselig satt jeg der med mange små gullsnopper og ingen anelse om hva jeg skulle gjøre med dem.
siden de ikke passet inn i «burene» hvor jeg har de store la jeg først jakt på mindre, jeg prøvde også flere ganger å lage dem selv, men det klarte jeg ikke. Jeg la dem til side og i dag la jeg dem frem og bestemte meg for å prøve ut hva jeg kunne gjøre med dem.

 

Det ble flere resultater, hvilken liker du best?

 2x halskjeder 

3 par med øredobber

disse er ikke ferdige, nåler eller halskjede? 

fortsatt to igjen som jeg ikke har funnet på noe for.

Bok: Jingo, Discworld #21 ? Terry Pratchett

Dette var den første boken fra nightwatch som jeg ikke elsket. Selv om det dukker opp geniale kommentarer og du ler innimellom manglet den noe av det jeg har elsket i de andre bøkene. Det var litt som om den tok på seg et for stort stykke av diskverdenen. Det er selvfølgelig fult mulig at jeg bare var utslitt og lei etter de siste bøkene og derfor ikke klarte å nyte den helt, men jeg er ikke glad i krig.

 

Det dukker en øy opp utenfor byen og det blir fort konflikt over hvem som eier den nye øya. Det at en prins fra nabolandet blir angrepet samtidig gjør ikke fred noe lettere. Mens mennene trekker til våpnene for å krige prøver politimennene vår å holde orden og ikke bli mer involvert enn de er. Selvfølgelig er de alltid der ting skjer.

Jingo (Discworld, #21)

bilde fra goodreads

Bok: Day by Day Armageddon – J.L. Bourne

Man skulle tro dette var en bok for meg, det trodde i hvert fall jeg, men jeg ble utrolig skuffet. Jeg visste det nesten fra den første siden i boka, men allikevel fullførte jeg den. Den fikk meg til å himle med øynene av idioti og dumskap. Hater du hovedpersonen fra starten av sliter du resten av boka.

Vi følger en militær mann som tilfeldigvis velger å starte en dagbok rett før verden blir spist opp av zombier. Det første han gjør er å droppe militæret og tenke på seg selv, så ja han overlever, men ingen andre. Han og en nabo kjører litt bil, båt, fly etter som hva de skal og hvor de er. De prøver å holde seg skjult samtidig som de må sanke mat og redde noen andre overlevende.

 

Når boka nesten sluttet mitt i en setning forsto jeg at jeg hadde lest første bok av en serie og var irritert over at jeg ikke hadde fått med meg det, samtidig som jeg var lettet over at nå var den ferdig.

74821

bilde fra goodreads