lite livreddningsforsøk

I det jeg åpnet inn glaseringen på verandaen i dag, fløy det en humle inn. Jeg tenkte jeg skulle fange den og vise den veien ut, men kattene kom først til og da lot jeg de ha den, selv om det gjorde vondt å se på. Jeg trodde de hadde spist den og ble derfor overasket da jeg fant den kravlende på gulvet noen timer senere. Det var et vanskelig valg om jeg skulle ta livet av den eller prøve å hjelpe den, og jeg vet ikke om jeg gjorde riktig valg da det virker som om den var hardt skadet. Jeg kunne ikke se at den var skadet da, jeg telte ben og vinger og håpet den bare var sterkt svimeslått. Jeg tok en av matskålene til kattene og blandet ut litt sukker i vann, så plasserte jeg den på et trygt sted på utsiden av glasset, men innenfor balkongen slik at ingen fugler kom til. Skålen sto litt skrått så da jeg så til den første gangen holdt den på å drukne, jeg grep inn og helte av det lille vannet som var til overs og hadde samlet seg i et hjørne.

 

Sjekket på den senere og da var den død, så det hadde kanskje vært bedre å bare avslutte smertene dens når jeg fant den, men jeg følte jeg måtte gi den en sjanse.

bake pai

I går kveld bakte jeg to paier, en med rips og en med bringebær.

Oppskrift:
300 g sukker
300 g mel
300 g smør
500 g bær

Det er en ca. oppskrift og den skal stekes i ovnen til den blir gyllen på toppen. Jeg valgte å steke dem på nederste rille ved ca. 225 g. satt og fulgte meg og tok ikke tiden.

 

Det ble litt mye for den minste formen med 300 og ikke 200 så da ble det tre mini paier som skal fryses ned vedsiden av. 

bringebær

rips

mini rips

Når telefonen ringer om natten

Vanligvis når telefonen min ringer om natta, stopper hjertet mitt et sekund og jeg må puste inn og ut rolig før jeg tar telefonen. Men med venner som er nattmennesker og flere personer som har et løfte om at de kan ringe meg døgnet rundt, har denne refleksen sakte men sikkert forsvunnet.

I natt når telefonen ringte, tenkte jeg stille for meg selv, hvem ringer så sent og jeg nesten lo da jeg så det var mamma. Min første tanke var at Sirius hadde ringt med telefonen min igjen og hun trodde noe var galt hos meg og ringte opp igjen. Den herlige naiviteten man har før man får erfaringer, dessverre forsvinner den fort.

Jeg forsto på første setning at noe var galt, hadde hun ringt meg opp igjen hadde ikke hennes første ord hvert er du våken.
Mamma hadde pratet med politiet og bestefar var veldig syk, muligens død. De var på vei dit nå, og om jeg ville komme etter var det bare å kaste seg i en drosje. Jeg bestilte drosjen før jeg sto opp. Prosessen med klær og pakke med seg ting gikk i en virvelvind og Sirius satt og klaget i stuedøra, han merker fort på meg om noe ikke er som det skal. Jeg stoppet et øyeblikk og trakk pusten og tenkte for meg selv, bestefar er død, jeg vet dette, det er ikke noe jeg kan gjøre for han nå. Finnes det noe i min leilighet jeg kan ta med som kan hjelpe mormor. Jeg tenkte på Sirius, men ikke veldig seriøst, han ville bare ha vært i veien.

Jeg var stresset og pratet høl i hodet på drosje sjåføren, han var veldig snill og lot meg skravle om alt fra skole til dataspill. Han hadde spurt tidlig hvorfor jeg var ute og jeg svarer jo på spørsmål, så han holdt samtalen i gang. Når vi kom frem drev ambulanse teamet å pakket sammen, men uten noen i bilen og jeg sa bare at dette er et dårlig tegn.

Jeg har aldri sett en død person før, og jeg synes bestefar så litt rar ut. Jeg ga han en klem og vi alle gikk og ventet på at han skulle bli hentet. Det var en lang og merkelig ventetid hvor alle egentlig var i sjokk, det kom så brått på. Tror nok det kommer til å ta litt tid før det synker helt inn hos meg.

Viktigste for meg de nærmeste dagene er å være der for mormor.

 

Veldig glad i deg bestefar

bok: The Broken Empire Trilogy – Mark Lawrence

1. prince of thorns
2. king of thorns
3. empire of thorns

 Når jeg startet på den første boken lurte jeg virkelig på om dette var en bok for meg og jeg kom helt til midten av bok 3 før jeg klarte å overbevise meg selv om at det ikke var det. For mørk og dyster og i lengden ble det rett og slett for mye.

 

Bokserien handler om Jorg, en gang en prins men etter at moren og lillebroren hans ble drept foran øynene på han og faren ikke hevnet seg, stakk han av med en gjeng kriminelle og ble en del av dem. 14 år gammel leder han nå denne gjengen av mordere og voldtektsmenn. Han har sverget hevn for familien sin og må igjennom mange prøver for å finne ut at hevn smaker best når du tenker på det.

Han reiser tilbake til faren sin som har giftet seg på nytt og forelsker seg i sin jevnaldrende tante Catrine. Deres forhold til hverandre, en blanding av tiltrekning og hat går igjennom alle bøkene. Faren hadde håpet han var død og gir han en oppgave for å bli akseptert. Jorg blander logikk og tidligere teknologi og skaper en katastrofe som vil følge han resten av livet. Han klarer faren sin oppgave og blir belønnet med en kniv i brystet, det er bare hans tidligere synder som redder han og han forlater faren sitt slott for å ta hevnen han har ventet så lenge på. Han hadde bestemt seg for å bli konge innen han var 15 og det klarer han.

I bok to og tre følger vi skrittene og kampene for å klare å ta den øverste tronen, han har faren som sin største dødelige fiende, men også magiske ledere sloss om han. Det er en kamp om å få tronen, redde verden og vinne. Det viktigste er å vinne.

 

kattekaos

På fredag brukte jeg alle kreftene for helgen ved å rydde og gjøre klar verandaen min. det var mange timers arbeid og jeg fikk virkelig høre det av kroppen i løpet av natte til lørdag.
På søndag morgen våknet jeg av at noe raste og knuste, men jeg var så søvnig at jeg bare sovnet igjen. Når jeg endelig sto opp skulle jeg til tanta mi fordi hun fikk besøk av besteforeldrene mine, jeg tenkte stolt av meg selv at nå kan jeg også ta imot besøk, for det går an å sitte der ute, og da kom jeg på lyden jeg hadde våknet av.

Jeg var egentlig på vei ut av døra, men måtte stoppe og finne ut av hva som hadde skjedd. Hadde noe knust ville jeg jo ikke ha glasskår liggende rundt så kattene kan tråkke på dem. Jeg visste det ikke var soverommet eller badet for på disse rommene hadde jeg vært så jeg tittet inn på kjøkkenet og her så alt greit ut. Når jeg gikk ut i stua fulgte Sirius etter meg, jeg hadde reagert på at han lå inne på badet sammen med luna og ikke på noen av plassene sine, jeg trodde det var for å finne en kjølig plass. Om vinteren er bade det varmeste stedet og om sommeren det kaldeste.
når jeg beveget meg mot verandadøra startet Sirius å hyperventilere. Jeg trodde han holdt på å kaste opp for lyden lignet veldig på den de lager rett før, men forsto fort at han var redd. Det er første gangen jeg har sett Sirius redd, og de som sier at katter ikke husker hva de har gjort galt i ettertid ble akkurat bevist feil.

Det var jord og knust porselen over alt på verandaen min, her hadde to verandakasser som sto oppå hverandre i vinduskarmen veltet og dratt med seg alt som sto på bordet på veien ned. Den ene kassa var tom for jord, men det var ikke bordet, stolene eller teppet. Først fikk jeg fullstendig latterkrampe, men så, så jeg Sirius sitte i stue døra livredd, da forsto jeg at han hadde hyperventilert i det jeg gikk ut, han var redd jeg ville bli sint. Han var ikke redd for at jeg skulle skade han, for det har jeg aldri gjort og vil aldri gjøre. Men han var nok redd for at jeg skulle skrike navnet hans å være sint. I stedet løftet jeg han opp og koste meg han og fortalte han at jeg elsket han uansett hva han knuste i leiligheten min. jeg kostet opp porselenbitene og gikk til tanta mi.

 

Når jeg kom hjem igjen var det mye trøste kos å gi ut og han lå å fulgte med mens jeg ryddet opp etter han igjen. Det var jo bare litt jord.

bok: i shall wear midnight – terry pratchett (discworld 38, Tiffany Aching 4)

I Shall Wear Midnight.jpg

Tiffany har blitt eldre og kommet langt med hekse opplæringen sin. Men hennes tidligere store magiske bragder har vekket oppmerksomheten til en ond fiende av hekser, en ånd som får folk til å hate dem og ville brenne dem. 

vi møter Tiffany under festdagene på sletta, her går hun rundt og passer på at ting går bra og svarer på spørsmålene til barna. Selvfølgelig blander de små blå mennene og osten deres seg inn i lekene og skaper kaos. Nå får vi første gang vite at vennskapet mellom Tiffany og Roland ikke er som det en gang var, Roland er forlovet med en annen jente.

Tiffany tar fortsatt vare på baronen og hun er der på hans siste dag. Hun holder på å fjerne smerte fra han da han forteller at han vet hva som skjedde når hun reddet sønnen hans og at han vil betale henne for det. Hun får en liten sekk med gamle gullmynter og han sier at hun kan ta dem imot selv om hekser ikke tar betalt, hun fikk betaling for noe hun gjorde før hun var heks.

Baronen dør og pleiersken hans som har overhørt deler av samtalen deres beskylder henne for å ha drept han, hun stikker av med pengene og sier at Tiffany har stjålet dem. Tiffany reiser til byen for å fortelle Roland at faren hans er død og hun blir overasket over det hatet hun møte. Inne i byen får hun vite at hun har tiltrukket seg denne onde ånden og at han vil komme for henne, nok en gang er det opp til henne å redde alt. Samtidig må hun kjempe mot anklagelser, hjelpe de syke, passe seg for the wee free men (eller passe verden fra dem) takle det å være andelenes og tenåring. Det blir en hard sommer.

Jeg regner med at dette blir den siste boka om Tiffany siden hun nå vokser opp, det var en utrolig god avslutning og jeg kommer til å savne henne-.