mareritt igjen

Jeg er ikke redd for å fly og hvorfor jeg drømmer om flyulykker når mamma skal ut å fly vet jeg ikke. Kanskje hennes nervøsitet smitter over på meg?
Men det er fult mulig det hele var tilfeldig, jeg har mange flyulykke mareritt, dessverre. Så hvordan kan jeg være så sikker på at jeg ikke er redd for å fly når jeg har så mye mareritt om ulykker, jeg måtte spørre meg selv igjen i dag tidlig og svaret er egentlig ganske enkelt. Jeg er ikke redd for å fly, jeg er redd for å få et fly i hodet. I alle drømmene mine står jeg på bakken og er vitne til et fly som krasjer rett foran meg, eller som jeg må prøve å se hvor krasjer så jeg kan løpe unna. Jeg er aldri en del av ulykken, men jeg løper alltid til og hjelper folk. Hadde det ikke hvert for at jeg kjenner meg selv og hvordan jeg reagerer i kriser ville jeg ha trodd at jeg ønsket å være en helt, men selv i drømmene ønsker jeg å være anonym. Jeg hjelper fordi det er det jeg automatisk gjør i en krise, jeg er en person som blir helt kald når ting skjer og bare ordner opp, så har jeg sammenbrudd når ting er ferdig.

Men jeg har aldri opplevd å være vitne til en flyulykke, heller ikke fått et fly i hodet. Men ja jeg føler meg tryggere der oppe enn her nede.

 

 

to dagers prosjekt rett i søppla

Jeg hadde mest lyst til å skrike når tråden løsnet og jeg inn så at det ikke var noen sjanse til å redde prosjektet jeg har jobbet med de siste to dagene. Jeg hadde fått prosjektet av veven og skulle bare feste endene sammen da de to på den ene yttersiden ga opp. Men jeg klarte å bite tennene sammen og rakne opp hele arbeidet så jeg ihvertfall tar vare på perlene, men idiotiske meg klippet tråden i midten for å gjøre det lettere å rakne opp og kom først senere på at jeg kunne ha brukt trådene på andre små smykker eller et mindre perlevevprosjekt, men da var det for sent.
Jeg vet egentlig bedre enn å jobbe med perler når jeg er i små anfall og ikke har helt kontroll på ting, men jeg ville så veldig bli ferdig og det var bare 9 rader igjen.

Det var meningen at det skulle bli et svart og rødt hjertearmbånd

hater å vente

Hver dag går jeg ned i postkassen min og er optimistisk, men ingenting er så kipt som en helt tom postkasse dag etter dag når du går å venter på noe. Og nei jeg venter ikke lengre på pakken med gevinstene mine fra skittfiske, jeg tror aldri jeg kommer til å få dem. Nå venter jeg på hele tre pakker fra forskjellige steder i verden som har smykke utstyr til meg, jeg er veldig i smykke modus for tiden og bruker mang en time på å få til ting riktig.

Det kan ta veldig lang tid før pakker fra rundt om i verden kommer. Problemet er ikke bare at jeg vil jobbe med det jeg har bestilt, jeg vil også bestille mer men tør ikke i tilfelle det hoper seg opp i tollen.