Norli premie: Leik med maten (bok) spørsmål: hvor tok mor feil? Svar: det er lov å leke med maten
Filmweb premie: overlevnings utstyr fra worldwar Z spørsmål 1: hvem spiller hovedrollen i worldwar z svar: Brad Pitt spørsmål 2: hvilken trussel står verden ovenfor i worldwar z ? svar: Zombier spørsmål 3: Matthew Fox har spilt i en populær tv-serie. Hvilken? Svar: Lost
alle mennesker er på sin egen måte dum og sin egen måte smart, med andre ord alle har sin styrke og sin svakhet. Mange tror at det er lett å se hvor smart en person er i enkelte sammenhenger, men de kan fort innse at de har gjort en alvorlig feil. Å ikke tenke logisk er ikke det samme som å ikke kunne tenke, og det samme gjeller for å tenke praktisk.
Et godt eksempel er en tidligere samboer av meg. Vi brukte mye tid på strategiske brettspill og jeg og vennene mine var ekstremt overlegne han. Det føltes innimellom som om vi spilte over hodet hans og jeg er imponert over at han gadd å bli med. Mange ville kunne ha tolket dette som at han ikke var like smart som oss, men dette var langt fra sant. Han hadde en ekstrem kunnskap om politikk og hvordan verden fungerte, jeg pleide alltid å si at om verden skulle gå under og jeg skulle ha valgt en leder for min lille gruppe mennesker, ville det være han. ( jeg er en apokalypse elsker) han var ikke bare god på hvem som styrte og hadde styrt, men hvordan tingene fungerte, hva slags konsekvenser valg vi gjør ha og selvfølgelig smart nok til å forstå at det ikke finnes et enkelt svar.
Når vi møter samfunnet blir intelligensen vår ofte bedømt etter hvordan vi gjorde det på skolen, hvilken stilling vi har eller på hvem som kan slå oss i sjakk. Vi er virkelig dumme mennesker om vi ikke klarer å se at dette bare måler hvor godt vi passer inn i samfunnet, hvor lik vi er de andre og hvor lite vi forstår hvordan mennesker fungerer.
jeg gledet meg virkelig til bok 2 i denne serien, og jeg ble veldig skuffet. Den var grei, men ikke super slik bok en var. Jo bedre bok en i en serie er jo større er skuffelsen når bok 2 kommer og den bare er grei.
I starten av boka får vi være med på at Samm vitner generalen sin dø grunnet datoen, og Kira forlater menneskene for å finne ut mer om seg selv, MR og holdbarhetsdatoen på de delvis menneskene (Partials) men ikke lenge etter at Kira har dratt, angriper Morgan menneskene sin lille øy og henretter ett nytt menneske hver dag til Kira blir funnet, selv om Kira får vite om dette, føler hun at hun må finne svarene hun leter etter og planen bak alt. Når Samm finner henne igjen legger de ut på en reise igjennom det forlatte USA og et stort område med giftgasser.
Starten på boka er grei og spennende, men når Kira begynner å utvikle følelser for Samm ville jeg bare rope NEI og kaste fra meg hele boka. Det var ikke det at følelsene dukket opp, men den indre krangelen hun har med seg selv mens hun prøver å forstå følelsene sine. Denne indre tankegangen er så brukt i bøker at jeg blir gal. Hvorfor kan ikke to personer være rundt hverandre i lengre tid uten at man skal bli forelsket, og hvorfor må alle kvinner være så svake at de ikke kan noe for at de dolker kjæresten sin i ryggen for en annen. Og så er det alle disse intrigene som oppstår rundt uerklært kjærlighet, akkurat som en verden som har gått under, finne ut at du ikke er et menneske, at en gal leder tar liv av vennene dine, krysse en dødelig syrefullt ørken, løse to dødelige sykdommer, overleve og selvfølgelig ta vare på de du reiser med er nok problemer.
Jeg skal nok lese bok 3, men jeg gleder meg ikke her og nå, trenger nok en pause.
