kveite green curry – kokkekurs hos taste of oslo

20 g green curry paste

½ dl solsikkeolje
20 g brunt sucker
3 dl skalldyrkraft (kan fint bruke grønnsakkraft også, det gjorde vi)
1 dl blåskjell- eller hjerteskjell kraft (kan fint bruke grønnsakkraft også, det gjorde vi)
2 dl kokosmelk tykk
1 dl kremfløte

Sauter curry pasten i oljen til den slipper aroma og begynner å olje seg. Tilsett kraftene og reduser. Tilsett kokosmelk og fløte og la det trekke i 10 minutter. Juster konsistensenog smaken så den får en lett kremaktig konsistens og er akkurat så sterk som du vil ha den. Smak til med fiskesaus og lime.

1 stk vårløk finsnittet
6 stk sukkererter i strimler
10 stk aspargesbønner i 1 cm biter
1 stk bok choy i strimler
220 g kveite i terninger

Tilsett grønnsakene i basen, gi det et lite oppkok, tilsett fisken og la den trekke i 5 min. tilsett 1 neve grovhakket koriander ved servering.

Serveres med basmatiris

oppskrift fra chef`s secrets på taste of oslo

#fisk #middag #fiskemiddag #kveite #greencurry #tasteofoslo 


film:Kyss meg for faen i helvete

Det fine med å ha lave forventninger til en film du skal se, er at du kan bli positivt overasket. Denne drama komedien overasket meg og det jeg var redd for skulle bli en katastrofe gikk veldig bra. Jeg så filmen med to 12 år gamle jenter og jeg var redd for at filmen skulle være for voksen for dem, men filmen var lagt opp i flere nivåer så selv om de kanskje ikke fikk med seg alt, lo de og koste seg. Jentene som satt ved siden av oss lo ihvertfall?

Filmen handler om en 17 år gammel jente som ikke kommer videre på audision fordi hun mangler erfaring. Selv leder hun en liten amatørteatergruppe langt ute på landet. Hun får inspirasjon til å sette opp et av stykkene til Jon fosse og klarer å overbevise teatergruppen om at det er en god ide ved å si at en ordentlig skuespiller skal hjelpe dem. Det er bare en ordentlig skuespiller i nærheten og han er mye mer interessert i å drikke vekk sorgene sine enn å sette opp et teaterstykke med amatører. Men hun klarer å overtale han, og når han først går inn i det gjør han det ordentlig.

Når en av guttene på fotballaget truer med å stifte sammen fitteleppene på hovedpersonen og holder henne fast i bakken, løper han inn i garderoben til guttene og krever forklaring, Ingen rører jentene hans.  Overraskelsen blir stor når han bestemmer seg for at gutten vi prater om er perfekt som den mannlige hovedrollen og har får beskjed om å stille opp eller bli anmeldt.

Siden dette er en kjærlighetsfilm, er det vel ikke så veldig overraskende at jenta blir forelsket i gutten.

nytt armbånd… eller ikke

I dag ble jeg ferdig med armbåndet jeg har jobbet med på perleveven og etter mange forsøk på å sette på lås måtte jeg bare gi opp. Jeg trenger nok å beregne lengre tråd neste gang. Dette prosjektet er i ferd med å bli klippet opp igjen så jeg kan bruke perlene på nytt.

Mye arbeid kastet vekk, men jeg har fått mye kunnskaper mens jeg har jobbet på det. Innser at det vil ta en del forsøk før jeg virkelig forstår meg på veven og hvordan perlene vil fungere med den.

Den som intet prøver, intet lærer.

lagd bringebær syltetøy

I dag har jeg hatt en del energi og jeg tenkte jeg skulle bruke den til å få tømt fryseren min for noen av bæra jeg har hamstret opp der inne. Det ble ca 1 kg bær som i dag ble gjort om til syltetøy (eller gele) jeg er fortsatt ganske ny på dette så ikke sikker på hvor mye tykkelse jeg egentlig brukte?.

Men samme hvor tykt det ble, så ble det veldig godt. Jeg fikk nok til tre syltetøyglass fulle og to små smakbegre, den ene kjørte jeg opp til mamma og den andre beholdt jeg selv.

Siden syltetøyet fortsatt var varmt, fikk jeg ikke prøvd ut tykkelsen.

film: the croods

En sinnsyk tegnefilm om en familie i steinalderen som lever i redsel, ikke det at dette plager det fleste av dem, det er nemlig slik livet skal leves, for ellers kan du dø. Datteren i familien er ikke enig og vil helst ut av hulen og oppleve ting og en natt hun sniker seg ut møter hun en gutt som har fanget sola. Sola han bærer med seg kaller han ild og den kan dø ut. Han forteller jenta at verden holder på å gå under og at hun og familien gjerne må ta kontakt med han om de overlever. Herfra starter en flukt igjennom nye landskaper og med nye fiender, noen i familien synes dette er bra og andre nekter å forandre seg. Men sakte og sikkert dukker virkeligheten frem, skal de overleve må de tilpasse seg og lære seg å tenke.

Samme hvor ukorrekt og usannsynlig denne filmen er, jeg elsker den.

Ps: satt under nesten hele filmen og ønsket meg den katten som kjæledyr, den var så søt.

Film: tomorrow when the war began

Har man først lest boka, må man jo se filmen. Filmen var egentlig veldig lik boka og det dukket ikke opp en eneste overraskelse.  Akkurat som boka handler den om 7 tenåringer som reiser på camping tur et sted hvor ingen kunne tro at det gikk an å dra, hell. Nede i noen klipper ligger det et lite grønt område som er perfekt for dem, kanskje mer perfekt en de tror for når den uke lange ferien er over, dukker de opp til en helt annen verden enn den de forlot. Et land har okkupert Australia og de er i krig. Alle de andre i området har blitt tatt til fange for flere dager siden og de finner seg selv i en komplisert situasjon. Uten voksne til å fortelle dem hva de skal gjøre må de komme opp med forslag på hvordan de skal overleve og hvordan de skal ta igjen på egenhånd.

Filmen er litt mer oppdatert enn bøkene, siden enkelte ting har blitt mer vanlig fra boka ble skrevet til filmen ble lagd, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på mangelen av mobiltelefoner og bærbare datamaskiner når jeg leste boka. Dessverre klarer ikke filmen å fange deg på samme måte som boka gjør, og det at det har tatt dem 3 år på å filmatisere bok 2 sier nok litt om mottagelsen. det er en ungdoms krigs film og den var underholdende.

bildet på coveret er forresten siste sene i filmen

Bok: Circle of Flight (The Ellie Chronicles 3) – John Marsden

Denne boken starter med at Ellie kommer hjem til farmen og innser at Gavin har blitt kidnappet, det er rart for henne å kunne ringe politiet når noe går galt, men det er en lettelse også. Dessverre ser det ikke ut til at det er mye politiet kan gjøre siden det er opprørere fra den andre siden av grensen som har tatt han. Kravet til kidnapperne kommer ikke før politiet har dratt, de ønsker Ellie og lederen av opprørsgruppa som hører til i området mot Gavin. Ellie ert desperat hun aner fortsatt ikke hvem lederen i gruppa er (fordi hun ikke er medlem), men når gruppa kommer opp med en plan om å få henne over grensa slik at hun kan redde Gavin, er hun med. Dessverre går ikke ting helt som planlagt og Ellie må bli reddet av gruppen, nå får hun endelig vite hvem som er lederen deres og hun er sjokkert (ikke jeg for jeg forsto det allerede i bok 1)

 

Ellie har nå innsett at det er farlig for hun og Gavin å bo så nære grensa, de på den andre siden vet så alt for godt hvem hun er og hva hun gjorde under krigen. Men hun innrømmer ikke for noen at hun har tenkt å selge gården sin og flytte før barnevernet kommer og skal ta Gavin fra henne. Det har heletiden hvert et spørsmål om hvorfor ingen ser ut til å bry seg om gutten, men når de først gjør det får de en sur dame som allerede har bestemt seg, det tar bare noen dager før Gavin blir hentet og plassert i et barnehjem. Nå starter Ellie sin virkelige store kamp, den eneste måten å få Gavin tilbake på er å bli hans fosterforelder, noe som ikke er lett for en mindreårig jente. Men krigen har forandret mye i landet og hun ville ikke blitt den første mindreårige til å få tildelt omsorgsretten til et barn, så nå må hun ta i bruk sine mektige venner og venner i området for å overbevise retten om at hun kan ta vare på gutten hun nå ser på som en lillebror.

 

 

Når jeg leser denne boka innser jeg at jeg enten har lest alt for mange av hans bøker, eller at ting er veldig lett å se igjennom. Ingen overraskelser og en del merkelige tidbøyninger av samfunnet som virker litt rart.  Selv om jeg virkelig vil vite hvordan det går med Ellie og Gavin, er jeg nå på grensen av hva jeg tåler av dem også. Jeg er glad dette er siste bok. Men jeg likte denne boka bedre enn den forrige, kanskje fordi den satte på plass de siste bitene, men også fordi her var hoved krangelen med samfunnet og ikke med noen soldater på andre siden av grensa. For selv når hun var på endre siden av grensa var slåssingen og skytingen minimal, mer strategi og tanker, og ingen ting som ble sprengt opp.