mitt første forsøk på å koke syltetøy

De som kjenner meg vet at jeg har flere års erfaring med å lage saft og rørt syltetøy, men dette er første forsøk på å koke syltetøy. Klarte å brenne sukkeret litt, men det gjorde ikke noe. Stikkelsbær syltetøyet ble kjempe godt. Ble nok til et stort syltetøyglass og litt på siden til å smake på.

jeg hadde 600 g bær og brukte 2 dl vann ( litt mye) en pakke certo, 300 g hvitt sukker og ca 100 g brunt sukker.

bok: Burning for Revenge – John Marsden

Ingen er så hevnlysten som Lee etter at han fikk vite at foreldrene hans var døde, innimellom tror Ellie at han ikke klarer å se klart og vil sette seg selv i fare.

Gjengen innser at flyplassen er for stort mål, men at de ikke kan sitte stille, så de velger å bevege seg ut i landet.  Men mens de leker seg på en søppelfylling blir de omringet av lastebiler og ser ikke noen annen løsning enn å gjemme seg i en av bilene. Og før de vet ordet av det sitter de inne på flyplassen med lite tro på at de kommer i live ut.

Men de har ingen planer om å gå ut uten en smell, og når de først er her?

Merkelig nok kommer gjengen seg fra utfordringen i live og de flykter til nabo byen, her skal de søke tilflukt i ellies bestemor sitt hus, men når de går inn blir de angrepet av en ukjent fiende som senere viser seg å være en gruppe barn.

 

De får endelig muligheten om å reise tilbake til new zealand, men avslår og blir i landet sitt for å sloss vidre.

fortsatt veldig fengende og jeg går igjennom en bok om dagen, men merker at disse er skrevet litt andeledes en de tre første.

endelig satte mamma på vifta

Vifta som har stått på rommet mitt de siste årene har i år stått og kjølt ned datamaskinen, men i dag ble jeg så varm at jeg løftet den opp fra gulvet og satte den på meg. Jeg satt og hørte på lydbok og tenkte lite over hva som skjedde rundt meg. Men når det ble stelle seg tid og jeg gikk ut av soverommet og ut i gangen slo varmen meg igjen.

 

Jeg snudde rundt og gikk inn på rommet igjen og da så jeg det jeg ikke hadde lagt merke til før, kattene hadde begge to flyttet inn og lå rett ut foran vifta. Jeg viste jo at Sirius lå på skrivebordet, men ikke tenkt noe på det siden han gjør det så ofte.

 

bursdags smykker

I dag ble kusina mi 12 år og jeg har brukt dagen til å lage smykker til henne. Jeg har ikke kunne legge ut bilder før fordi jeg var redd hun skulle se det. Vi feirer ikke før i morgen og det er da hun får gavene sine.

 

Men nå regner jeg med at hun har lagt seg og tør å dele bildene av armbåndet, halskjedet og øredobbene.

kjærlighet

Jeg vet hva du tenker jeg vet hva du vil, jeg vet at ditt hjerte følger sitt eget spill. Når du kommer og legger deg tett inntil meg, vet jeg du hovedsakelig tenker på deg.

Men innimellom overasker du meg, særlig om jeg er lei meg. Da kommer du forsiktig som en trøstende ånd og viser meg kjærlighetens bånd.  Du tørker vekk en tåre du roer meg ned, og lar meg se at det finnes et håp et sted.

Jeg vet hva du tenker jeg vet hva du vil, jeg vet at ditt hjerte følger sitt eget spill. Jeg vet når du snakker, er det noe du vil. Men ikke alltid lett å forstå hva som skal til.

Jeg styrer og steller, jeg passer på. Men vet at din standard kan jeg aldri nå. Jeg er glad du tolererer livet her, for du vet egentlig selv at du er veldig sær. du vet at jeg prøver du vet at jeg vil, men at jeg ikke alltid klarer å strekke til.

 

For samme hvor mye du maser så elsker jeg deg, du er en del av hjertet i meg. Og selv når vi krangler og jeg blir lei, vet du jeg aldri vil forlate deg.

bok: Darkness, Be My Friend (tomorrow series 4) – John Marsden

Vennene har hatt noen herlige måneder i New Zealand uten krig og med voksne som har hjulpet dem over traumene de har opplevd. De får gå på skole igjen og finner seg venner, men alt er ikke like fint som det virker, dagene er tunge og de har mye å bearbeide. De er nå helter og kjendiser, men vil helst bare komme tilbake til normalen.

Ryktet i leiren er at det skal være et gerilja oppdrag i Australia, og det tar ikke lang tid før vennene innser at de er en del av denne planen. Det er med blandede følelser de reiser tilbake til landet som er i krig, egentlig skal de bare være guider, men siden soldatene fort forsvinner tar de oppdraget om sabotasje på seg selv.

Men deres hell har gått ut og månene i trygghet har gjort dem uforsiktige. Ingen ting går som planlagt og de må nok en gang lære seg å leve med redselen og kunnskapen om at de er mordere.

 

Denne boka føles mest som en bro til en videre historie, når boka sluttet var jeg forvirret et lite øyeblikk før jeg forsto at de her skulle bryte mønsteret. Ingen geniale seire og ingen dødsfall, gleder meg til å starte på neste bok om noen minutter.

bok: The Third Day, The Frost ( tomorrow series) – John Marsden

Ellie og vennene hennes er utmattet etter det siste oppdraget sitt og knust etter dødsfallet av Chris. Etter å ha sittet i ukevis i helvete bestemmer de seg for deres største oppdrag frem til nå, de skal se om de kan gjøre noe med båthavna. På veien dit finner de Kevin, han som kjørte bort med den skutte venninna deres i bok en. Han er del av en arbeidsgruppe og kan ikke rømme fordi de holder familien hans som gisler. De bruker som vanlig hodet og klarer å få han med seg ved å få soldatene til å tro at han er død.

De bestemmer seg for å sprenge opp skipet som ligger i havna, men mye går galt og det er nesten så de ikke slipper unna med prosjektet i live. De gjemmer seg i en skraphandel og finner her en radio hvor de kan få kontakt med New Zealand og militæret, men det er ingenting de kan gjøre for dem.

De bestemmer seg for å ta en ferie og prøver å flykte området, men blir tilslutt tatt. Nå venter uker i fengsel hvor de er livredde for alt, men mest av alt å bli henrettet.

 

Dette er boka jeg ikke klarte å legge vek og måtte ta en hel dag blogg pause for, etter denne tok jeg noen dager fri fra bøkene fordi det var et naturlig stoppe sted. Egentlig har nok de tre første bøkene føltes som en lang bok, og siden de er så korte burde de kanskje egentlig ha hvert det?

film: Little shop of horrors (1960)

 Endelig kom tiden hvor jeg skulle få se den så mye omtalte filmen little shop of horror, og jeg ble så totalt skuffet. Nå sliter jeg med kombinasjonen skrekk og humor og i mange tilfeller bare humor i seg selv.

Det at jeg ikke forsto humoren ødela nok hele filmen for jeg satt bare og syntes den var kjedelig, treg og dum. Det var stereotyper og dårlige spøker rundt disse.  Selve skrekk elementet eksisterte ikke i det hele tatt, og de onde som drepte, vel de var ikke så onde.

kanskje jeg skulle ha sett en annen utgave