desucon 8 lørdag

Jeg har en kjempe snill onkel som kjørte meg frem til Norges varemesse på lørdag, her trillet han meg opp til køen før han dro igjen, selvfølgelig kom han å spurte bekymret om hvordan jeg hadde tenke og komme meg hjem, men dette var allerede planlagt.

Å stå i køen utenfor desucon 8 er en opplevelse i seg selv, du ser kostymene til folk og merker gleden når folk ser noen de kjenner eller kjenner igjen. Jeg hadde litt lyst å skrike da jeg så to sailor krigere passerte, men det var så mange skrikende rundt meg at jeg tenkte det fikk holde med dem.  Det slo meg også hvor lett det var for folk å bare gå rundt rullestolen og snike i køen, du teller ikke helt når du ikke synes ovenfor 150 cm. Men må påpeke at dette langt i fra var alle, du legger bare merke til de som gjør det.

Men etter litt kø ståing kom vi endelig inn og her var det bare å kaste seg over aktivitetene. Kusina mi hadde allerede kommet å pratet med meg i køen, de trengte litt hjelp av meg noen timer, når jeg kom inn kjørte jeg rett bort til venninna mi sin stand. Jeg hadde prøvd å sminke ansiktet mitt selv, men siden jeg ikke hadde karneval sminke ble det veldig rart, men hun i standen bak venninna mi malte fort opp Pokemon ansiktet for meg, det kostet bare 35 kr.

 393Piplup

På starten byttet jeg litt på å gå og bruke rullestolen, det var rett og slett umulig å komme til de store butikkene med stolen. Men i de fleste tilfellene var det folkemengden som var problemet, kun neo tokyo som hadde det så trangt innimellom stativene at jeg ikke kunne ha prøvd meg på å komme inn med stolen engang.

Startshowet var som forventet, men umulig å filme grunnet lyset, når eventually dead mordet oppsto var det så mange som hadde reist seg fra stolene at både filming og å se på var kjempe vanskelig.

Jeg fartet litt rundt i rullestolen og møtte alle vanlige problemer man møter med en rullestol, men bare hyggelige folk som gjerne tok ned en asjett eller ga en liten dytt når stolen festet seg.  jeg var med på nordick garrison sin like lek og fikk et lodd i løpet av dagen, de tar deg alltid når du har glemt at du er med.

Jeg satt to timer og solgte for venninnen min slik at hun kunne være med på noe som het battledome, dette skulle også egentlig bli filmet, men gutten jeg sendte med kameraet ga opp etter en time og de fortsatt ikke hadde klart å komme i gang. Veldig koselig å sitte å selge tegninger som er så vakre.

Jeg ble veldig skuffet over brett spill delen, jeg så to brettspill og to oppsett av miniatyr spill. Det var umulig for meg og komme meg inn til brettspillene med stolen og foredraget på andre siden av teppet var en evig forstyrrende lyd.

Jeg syntes forresten at matstedene kunne ha hatt litt lengere oppe/ ha nok mat. Det hjelper ikke om det er oppe om de er utsolgt for nesten alt.

Jeg byttet på å sitte ved venninnen min og spille mii spill på 3ds (konstant treff, så ble litt klikking der) og å kjøre rundt å se på ting. Jeg filmet selvfølgelig også avslutningen på senen, men nok en gang var lyset et mareritt og når de ble ferdig 30 min før skjema satte de på karamell dansen.  Karamelldansen er en sikker vinner på desucon og jeg satt og filmet alle de som danset da sangen plutselig sluttet, selvfølgelig ble det sikkerlig bue kor ut av dette og da sangen fortsatte var det med strobelys. Først prøvde jeg å filme med øynene igjen, men strobe lys er så sterkt at det ikke hjelper. Så var det å prøve å holde anfallet under kontroll, kjøre ut fra sene området og holde øynene igjen samtidig. Umulig. Men jeg fant venninnen min og hun hjalp meg med å få i meg medisinene mine og nå var desucon over uansett.

Støttekontakten min kom og hentet meg og Venninnen min tok følge med oss, vi tok toget tilbake til Oslo og når vi skulle av hadde de låst døra vi satt ved. Alle andre gikk frem eller bakover til de andre dørene, men stolen var for stor til å komme i mellom setene og vi måtte desperat prøve å få tak i en konduktør som kunne slippe oss ut.

De fortalte oss at om du hadde rullestol måtte du bruke betjent vogn, noe vi ikke kunne vite. + at de låste døra når jeg allerede satt der, så de må jo ha sett oss. Denne helga har jeg ikke hvert noe glad i nsb.

Uten om mat hadde jeg brukt 1200 kr på conet, disse kjøpte jeg tre parykker for. Når jeg kom jeg måtte jeg og venninnen min prøve ut parykkene for å se om de var gode å ha på, det var de, et godt kjøp.

 

Midt på natten innså jeg at jeg ikke ville klare å stå opp til desucon neste dag og fikk sendt melding til venninnen min om å dra uten meg. 

film: Annie

Alle vet om filmen Annie og de fleste har hørt sangene, men jeg var en av de få som aldri hadde sett filmen. Jeg har flere ganger tenkt at dette var noe jeg måtte gjøre noe med, men aldri helt funnet motivasjonen til å sette meg ned å se den.

Men en dag snublet jeg over den på youtube og bestemte meg for at nå skal jeg se den, jeg så forresten remaken.

Filmen var hovedsakelig som forventet, men litt mindre tristhet enn jeg hadde forventet meg. jeg innså fort at jeg ikke kunne historien, noe som sikkert var greit for se opplevelsen. Jeg viste hun bodde på et barnehjem, ble behandlet dårlig og hadde et brev om at hun hadde foreldre, men det var alt.

Men jeg må innrømme at jeg reagerte på enkelte små ting i slutten av filmen, slik som presidenten sin makt til å ordne høytstående adoptiv foreldre til alle jentene og FBI sin evne til å spore opp foreldrene til Annie ved hjelp av håndskriften på brevet hennes. Og folk er overasket over overvåkning?

 

Men det er en barnefilm så slike ting må man kanskje kunne godta?

film: epic skogens hemmelige rike

 

Noen ganger føler jeg at det bare blir produsert animasjons filmer for å ha noe å vise på kino. Det er ikke det at filmene er dårlige, det er bare det at vi har sett alt i dem før.

En jente som akkurat har mistet moren sin, reiser for å bo hos faren. Hun har hatt lite kontakt med faren de siste årene fordi han har viet hele livet sitt på å bevise at det finnes små tenkende vesener ute i skogen. Etter et mislykket forsøk på å kommunisere med faren sin bestemmer jenta seg for å dra sin vei igjen. Men hunden stikker av og hun jager den inn i skogen. Her blir hun vitne til at dronningen i skogen dør og får i oppgave om å beskytte knoppen som har livets krefter i seg.

Hun vet ikke at hun får oppgaven, men i det hun tar i knoppen krymper hun og må sammen med to snegler, en løvmann og en som sa opp som løvmann og noen søte fugler, passe på knoppen slik at den kan blomstre og redde livet i skogen.

Selvfølgelig er det noen slemme som vil ødelegge for dem?

Filmen var vakker og se på og jeg koste meg, men det var ikke en stor opplevelse og da jeg pratet med barna senere og vi pratet om valg av dronning lurte de på hvordan jeg kunne ha forutsett hva som skulle skje, og sannheten var at det føltes som om jeg hadde sett filmen før.

 

Vanligvis gir jeg ikke terningkast siden jeg synes dette sier så lite om hva man egentlig tenker om filmen, men dette var stort hos barna så den fikk terning kast 4 av fetteren min på 10 (litt lite action) og terningkast 5 av kusina mi på 12. jeg er enig med fetteren min om en 4, men mer på grunn av forutsigbarhet og selve følelsen du får av filmen.

film: Man of steel

Hoved saklig var filmen som forventet. Klippene fra super man sin barndom var nesten alle i traileren og ble presentert som minner bakover i tid. Vi møter Clark mens han jobber på en fiskebåt et sted, han blir ikke sett på som den beste arbeideren, men da de får inn nødsignal fra en olje Platform forsvinner han plutselig. redningsmannskapet har gitt opp å redde de som er igjen på plattformen når Clark kommer frem med den, han holder plattformen oppe slik at de andre kan evakuere.

Men ting forandrer seg når noen forskere finner en ting langt nede i isen. De vet ikke hva det er men Clark får mistanke og reiser dit, der er også Louis Lane. Det er her de møtes for første gang og han finner ut av hvem han virkelig er. Han redder livet til Louis og hun bestemmer seg for å følge mytene han har lagt etter seg for å finne han.

Clark har ingen planer om å gjøre seg kjent i verden, men da en gjeng fra planeten hans kommer og krever å få han utlevert må han velge mellom å stole på menneskene eller la dem få straffen for og ikke vite hvem han er.

Dette er en film full av action, men i motsetning til mange andre supermann filmer er det mer følelser i filmen. Og da snakker jeg ikke om et kjæreste forhold, men følelsene som går igjennom Clark mens han prøver å finne ut av hvem og hva han er og vil være.

 

Det var noen sener med lys som virket feil og irriterte øynene mine, men uten om det var jeg kjempe fornøyd. Kanskje jeg ikke levde meg helt inn i alle action senene, men tror det er bare meg.

 

film: 1408

En forfatter reiser rundt på hoteller hvor det skal spøke for å så skrive reiseguider om dem etterpå. Han har besøkt mange av de mest hjemsøkte stedene og aldri sett et spøkelse og han tror ikke på dem. Allikevel gir han hotellene karakter etter hvor skremmende de er, gjerne etter historie, hvordan rommene og omgivelsene ser ut osv?

 En dag får han et postkort fra et hotell hvor det står ikke gå inn på rom 1408 ? det tar han ikke lange tiden å finne ut av dette blir 13 til sammen, men da han ringer for å bestille rommet får han beskjed om at det ikke er tilgjengelig.

Ved litt juridisk bistand finner han ut at de ikke kan nekte han rommet så lenge det er i bruk og ikke opptatt. Han tror de på hotellet gjør det så vanskelig for han å få rommet for å bygge opp om historien dems. Ingen har overlevd lengere enn en time i det rommet siden hotellet ble bygget. Det er ikke noe spøkelse som går igjen eller noen annen fascinerende historie, rommet er vist bare ondskapsfullt.

Etter å ha gått inn på dette rommet er han aldri mer en skeptiker.

Filmen satte seg i hodet mitt og jeg har tenkt litt på den etter at jeg så den, men ikke nok til at jeg husket hvilken film jeg skulle skrive om i dag, og jeg måtte inn på nettflix å se hva siste sette film var, men når jeg så coveret husket jeg filmen. Det som satte seg i hodet mitt var nok det jeg ikke likte med filmen.

Det virker som om de har prøvd å putte inn alt av skrekk i en pakke og det blir bare forvirrende. Innimellom er det non som dukker opp og skremmer, andre ganger er det helt klart psykoser. Du har alt fra bildene på veggen og vinduet som smeller igjen.

Når han resonerer seg frem til at han må ha blitt dopet ned og bare må holde ut til stoffet forsvinner, forstår jeg ikke at han ikke bare legger seg til å sove. Om du er sikker på at det er hallusinasjoner grunnet det du har drukket, ja da lukker du øynene og venter på at det går over.