film: fritt vilt 2

hadde det bare hvert meg, hadde filmen blitt slått av dobbelt så fort. men når man er to må man forsiktig prøve å finne ut om den du ser sammen med er enig. min forsiktige måte var å høyt kommentere alle feilene i filmen før jeg til slutt satte den på pause, snudde meg til kameraten min og fortalte handling og slutt på under to setninger, enig med den konklusjonen spurte jeg , og det var han. snakk om å være skuffet over en film.

jeg hadde fått det for meg at fritt vilt to ikke var så dårlig, at det var nummer 3 som var elendig, men om dette er sant skal jeg aldri se nummer 3.

min første kommentar var allerede tidlig i filmen, selvfølgelig må de sette en eske med spader, økser og annet utstyr ved hovedinngangen. om disse ble brukt vet jeg ikke, så ikke så langt, men det var den mest geniale ting å sette foran disken på et sykehus.

Politimannen som er den første til å dø i filmen blir framstilt som utrolig enkel, han er forelsket i den ene sykepleieren og oppfører seg verre en mr.bean ville ha gjort. en så enkel person hadde aldri kommet igjennom politiskolen.

nesten alle rollene har en så urealistisk oppførsel at det blir tragikomisk. alle regler og lover blir også brutt i forhold til en etterforskning.

etter at hovedpersonen våkner og åpner døra etter å ha sett en blodig hånd, gir vi bare opp.  vi orker ikke å se mer av søppelet.

 

bok: miss Peregrine`s home for peculiar children – ransom riggs

jeg må slutte å lese bak på bøkene og lage forventninger om hvordan bøkene skal være, for meg passer det bedre å dømme boka etter coveret da, men igjen hadde jeg nok blitt skuffet her.

skuffet over skrekkfilmen jeg hadde sett kvelden før, bestemte jeg meg for å kjøpe en skummel bok. jeg leser egentlig ikke skumle bøker så det var en første gang for meg. jeg valgte en bok som sto i nyheter hylla, bildet på boka virket lovende og beskrivelsen bak enda bedre. jeg valgte å kjøpe boka i stedet for å høre på den som lydbok fordi den er satt sammen av historie og bilder. vanskelig å få frem bilder på lydbok.

med ord som : a spine- tingling fantasy illustrated whit haunting vintage photograpy, hadde jeg stor grunn til å forvente noe annet en det jeg fikk. og ikke misforstå meg, jeg likte  boka, den var bare så ekstremt langt unna det jeg forestilte meg av beskrivelsen, den var nemlig helt feil.

beskrivelsen bak på boka:

It all waits to be discoverd in miss peregrine`s home for peculiar children, an unforgettable novel that mixes fiction and photography in a thrilling reading experience. as our story opens, a horrific family tragedy sets sixteen – year- old Jacob journeying to a remote island of the coast of wales, where he discover the crumbling ruins of miss peregrine`s home for peculiar children. As jacob explores its abandoned bedrooms and hallways, it becomes clear that miss Peregrin`s children were more than just peculiar. they may have been dangerous. they may have been quarantined on a desert island for good reson. and somehow – impossible though it seems – they may still be alive.

min beskrivelse:

Jacob har hele livet sitt hørt på bestefaren sine historier om da han var liten og bodde på et barnehjem  utenfor wales. Bestefaren har fortalt om barna som levde er som kunne sveve, løfte utrolig ting, bli usynlig og en hadde til og med vepser i magen. bestefaren har også fortalt om monstrene han har måtte sloss med, og beskrevet dem i detaljer.

etter som Jacob blir eldre har han valgt å ikke tro bestefaren sin, og mens han lever sitt stille og kjedelige normale liv ringer bestefaren han. monstrene har kommet og faren til Jacob har tatt nøklene til våpen skapet hans, han har nemlig blitt litt rotete med årene. Jacob reiser hjem til bestefaren for å se til han men finner han drept i et skogholt bak huset. Jacob mener han så monsteret fra bestefaren sine historier men politiet mener det er ville hunder som har skylden.

etter en lengre tid med mareritt og psykologbesøk finner han første hint av bestefaren sine siste ord, det som virket som en døende manns bablerier begynner å få mening og han overtaler faren sin til å bli med han på tur til øya der bestefaren vokste opp. han håper å finne svar på spørsmål om bestefaren sin, men finner et bombet hus. barnehjemmet ble bombet under krigen og kun en overlevde, bestefaren hans.

men mens Jacob leter igjennom ruinene for å finne ut noe mer om bestefaren hans dukker barna opp, de er sjokkert over at det er Jacob og ikke bestefaren som er der og de flykter. Jacob følger etter dem inn i en gammel hule og kommer ut igjen 3. november 1940, dagen da barnehjemmet ble bombet. barna er spesielle og lever i en tidssirkel, de lever samme dag om og om igjen. de kan huske hver dag som har gått, men kan ikke forlate stedet. for de er spesielle og det finnes onde monstre som jakter på dem, her inne er de trygge.

 

Bok: Deadlocked – southern vampiere mysteries – trueblood – Charlaine Harris

kapittel 2, eller slik føles det i hvert fall etter å ha lest den forrige boka. jeg sa jeg følte den bare var et kapittel og sluttet midt i historien, denne boka starter like brått på. endelig skal noen tråder i serien avsluttes, eller kanskje ikke bare noen, kanskje et fint sted å avslutte serien? greit nok sitter man ikke på alle svar, men man kan jo tenke litt selv også.

Sookie bor fortsatt sammen med Claude og Dermot, men Claude blir tatt med til fairy for å finne ut hvem det var som forhekset Dermot. Dermot blir værende igjen i vår verden og skal holde kontroll på alle feene som holder til i Claude sin klubb, noe som er lettere sagt en gjort da de begynner å bli rastløse og vil ut.

Felipe de Castro kommer på Besøk til Eric for å finne ut av hva som skjedde med hans utsendte vakt for område. det er viktig for alle at han ikke finner ut at de drepte han. dessverre blir møtet dems fort avbrutt av at det dukker opp et lik på plenen til Eric sitt hus. Sookie hadde tatt Eric i å ta blod fra henne rett før og politiet sin mistanke er rettet mot de inni huset. Sookie og vampyrene vet bedre da kvinnen hadde med seg feblod for å være uimotståelig.

samtidig som dette foregår er det drama med kjæresten til Sam, hun er sjalu av seg og liker virkelig ikke Sookie.

Sookie må også forholde seg til at Eric ble forlovet bort av han som lagde han, og nå har dronningen kommet for å kjempe om Eric.

Sookie er ofte på grensen til sammenbrudd og hun sitter med gaven Fintan ga til bestemoren hennes, et magisk objekt som gir henne et ønske, så lenge det kommer fra hjertet. Det hjelper ikke at flere virker interessert i denne tingen og at hun er redd for hva som skjer hvis den havner i feil hender eller hvis hun bruker den.

som jeg sa mange tråder blir bunnet sammen og avsluttet i denne boka, hun velger også å bruke den magiske gaven, men jeg skal ikke avsløre til hva.

jeg er kjent for å ha sanndrømmer, men dette tror jeg er første gang jeg har drømt avslutningen på en bok. og selv om jeg er ganske sikker på at delen jeg drømte opp kom fra det blå, må det ha hvert en kobling igjennom bøkene som jeg la sammen i søvne.

men jeg kan love at jeg var overasket da slutten kom og det viste seg at drømmen hadde hvert rett.

boken går opp en del karakterer fra den forrige rett og slett fordi den har en avslutning, noe jeg har savnet i de siste bøkene som er skrevet. men den var ikke alt oppslukende, spenningen blir litt borte når du vet at heltene overlever tilslutt. ville gi opp boka på starten, men den bygde seg opp.

 

bok: magic study – maria v. snyder

bok 2 i study serien starter i det yelana og Irys beveger seg inn i jungelen. hun har forlatt Sitia sammen med resten av de kidnappet barna fra barnehjemmet for å treffe sin virkelige familie. Irys har gått fra klan til klan og levert tilbake de savnede barna. nå er det yelana sin tur, men hun føler det er annerledes for henne enn for de andre, hun er voksen og det er 14 år siden hun ble kidnappet.

familien hennes er fra Zaltana klanen og bor i tretoppene midt i jungelen.  møtet går ikke helt som planlagt, selv om mor og far er lykkelig for å få datteren sin tilbake går broren hennes rundt å sprer rykter om at hun er en spion fra Sitia og ikke hans egentlige søster. siden han har sterke magiske krefter og kan føle folk sin aura tror folk på han.

Yelena skal begynne på magiskolen og bli lært opp av Irys, men det viser seg at veien dit ikke er så enkel. det er heller ikke lett for handlekraftige Yelena å leve et liv som er styrt av lærere og et styre med mange personer som alle skal si sitt før ting blir gjort. Yelena skremmer dem med sine kraftige krefter samtidig som de jakter på en mann som kidnapper og dreper 13 år gamle jenter.

når jeg begynte på bok 2 angret jeg litt på at jeg ikke stoppet etter bok 1, det var en fin avslutning på bok 1 og jeg syntes det fort ble for mye intriger i denne boka. selvfølgelig var det morsomt å lære mer om yelana sine krefter, å møte personer som fattiggutten ( fisk?) og hesten hennes kiki. selv om den ikke levde helt opp til bok 1 koste jeg meg med den.

 

bok: poison study – Maria v. snyder

Yelena er på vei opp fra fangehullet, hun vet at det er hennes tid til å bli hengt, hun er en morder. overraskelsen blir derfor stor når hun blir tilbudt jobben som giftsmaker for kommandøren. reglene er vist slik at den neste til å bli henrettet skal få tilbudt jobben etter at den forrige dør. Hun er ikke dum, et liv med fare for gift er bedre enn ingen liv i det hele tatt, hun må bare overleve opplæringen først.

alle er dessverre ikke like glad for yelena sitt lille smutthull, generalen som var faren til han hun drepte, lever for å se yelena drept.

Yelena opplever at det ikke bare er sinte fedre og gift som blir farer i det nye livet hennes, hekser jakter på henne og sinte hushjelper gjør alt de kan for å gjøre livet hennes surt. sakte men sikkert får vi også bakgrunn historien hennes som forklarer hvorfor hun tok livet av sønnen til han som tok til seg henne og 30 andre foreldreløse barn.

dette er første bok i study serien som følger yelena, selv om det er en serie er hver bok enkeltstående og avsluttes.

historien er satt til en fantasiverden og landet  Sitia, et tidligere kongerike som falt for kommandanten sin hær for 15 år siden. landet er nå blitt et diktatur med strenge leveregler, det er delt inn i 7 territorier som igjen styres av hver sin general. alle må gå i uniformer og bidra til samfunnet, men folk ser ikke nødvendigvis på dette som et nederlag, mange er glad for å bli kvitt den undertrykkende kongen.

jeg ble mye mer fasinert av historien enn jeg hadde trodd, utviklingen av yelena sin karakter og den sakte introduksjonen av nye karakterer gjorde boka god å komme igjennom. jeg var veldig fornøyd.

 

the avengers

du setter deg i salen med forventning om underholdning og kos. popkorn boksen står trygt plassert på fanget og brusen i koppholderen på setet.
mens reklamene går over skjermen slår jeg av mobiltelefonen og jeg og min kusine prater om disse frustrerende folkene som tror ingen merker at de sjekker mobilen 4-5 ganger under filmen.
rett etterpå kommer det en mann med to unger å setter seg ved siden av meg, det første han gjør når han setter seg er å ta opp smart telefonen og surfe på nett. jeg biter tennene sammen og håper det bare er under reklamene han har tenkt å holde på med den, men nei da.
midt under filmen satte han på telefonen igjen, jeg vurderte å klage men tenkte jeg kunne prøve å sperre lyset som frustrerte meg slik med hendene, men jeg måtte blokkere så mye at han faktisk forsto problemet å la den vekk. skal ikke voksne lære barn oppførsel og respekt?
jeg var litt oppgitt av alle de som reiste seg og sperret lerretet mens jeg ventet på siste sene i filmen, folk har så dårlig tid. irritasjons nivået kan ha hatt noe med hvor sliten jeg var, for jeg sjanglet ut av kinoen når den var ferdig.
men til filmen:
jeg spiste mye popkorn på starten av filmen, den var aldri opp slukende og jeg glemte aldri at jeg satt i en kino sal å så på et lerret. men det var mye humor i filmen, mest dukket opp med krigen på slutten, da satt jeg bare å humret for meg selv hele tiden.  ikke fordi filmen var dårlig, men fordi det var en del morsomme sener, og der det ikke var morsomme sener satte jeg meg selv inn og forestilte meg hva jeg ville ha gjort.
jeg syntes ikke filmen var dårlig, faktisk så likte jeg den godt, men følte den ikke passet så godt til kino. det var hele tiden tanker og opplevelser jeg ville dele med kusina mi, og det ødela litt å holde dem inne. jeg følte også veldig ofte at jeg så en oppfølger til en film jeg ikke hadde sett, de refererte hele tiden tilbake til ting som hadde skjedd før.
jeg tror heller ikke det er en film jeg vil se mange ganger, da det var lite overraskelser i filmen føler jeg allikevel at den har blitt brukt opp nå. jeg har allerede plassert meg selv inn i historien, ikke som superhelt, men en person på gata når verden faller sammen rundt. og selv om det er veldig sjeldent filmer klarer å påvirke meg slik, klarer de det enda sjeldnere flere ganger på rad.
det beste med 3d effektene var teksten

 

lille pus på haugen der…

i dag var jeg også å hilste på den katten jeg er så bekymret for. ingen floker fikset og heller ingen andre tegn til at noen har sett til den. jeg lå å tenkte på det i natt og har bestemt meg for å ikke gjøre noe denne uka, bare holde øye med den. hvis ikke den har blitt stelt med innen tirsdag ringer jeg dooa og får dem til å hente den. da har eierne fått en uke på å reagere.

hvis jeg klipper og steller katten nå kan jeg ikke se om noen andre tar vare på den, og derfor ikke vite sikkert om det er riktig å ringe dooa eller ikke.

prøvde å ta bilder av den i dag.

etter å ha kost litt med den, og den gikk videre tenkte jeg at jeg kanskje hadde funnet ut hvem eierne kunne være. med tanke på hvor den går tenkte jeg det kunne ha hvert den nye katten til de som eide pelle svanseløs.

pelle svanseløs er en katt uten hale, tanta og kusina mi har gitt den dette navnet da vi ikke vet hva den heter. den har tuslet rundt på samme område som den nye svarte katten i veldig mange år. da vi møtte den for første gang var den allerede gammel og nå 10 år etterpå har det ikke hvert så overraskende at vi ikke har sett den på 2 år.

men akkurat da jeg hadde kommet frem til denne konklusjonen dukket selvfølgelig pelle også opp. så da er jeg like usikker som før. ( pelle er en sunn og frisk katt som man kan se blir tatt godt vare på, vi vet ikke hvorfor den har mistet halen og kommer nok aldri til å finne det ut heller)

men å se pelle gjorde avgjørelsen min mer bestemt, ingen bedring innen tirsdag og jeg ringer dooa.