snill familie

i starten av januar fortalte jeg om familien min som måtte feire bursdag uten meg, bestefar hadde bursdag og jeg var for dårlig til å bli med. trist drømte jeg om middager og kaker…
jeg skrev også at det var trist at jeg ikke fikk hvert med på neste bursdag heller, siden dette ble mens jeg var på sykehuset.

familien min ordnet slik at feiringen blir i dag i stedet, og hos mamma.

nå var det ikke bare grunnet meg denne avgjørelsen ble tatt, men de tok meg med i ligningen og viste at jeg antagligvis ville orke å gå opp til mamma.

så i dag får jeg pynte meg, spise god middag og overlevert bursdagsgave til mormoren min, det blir koselig.

 

selger syke fisker bevist, uten å si i fra…

hovedsaklig var handleturen på storosenteret veldig koselig, men vi hadde dessverre en dårlig start og en dårlig slutt.

Den dårlige avsluttningen kom av at jeg tidligere på handleturen hadde hvert innom dyrebutikken og forelsket meg helt i to sommerfuglsiclider. siden den aggresive fisken i hovedakvariet mitt døde for to dager siden, tørr jeg nå å putte oppi ny fisk.

for at fiskene skulle få kortest mulig reise kjøpte jeg ikke fiskene før allt annet var ordnet, jeg var nå ganske sliten og var ikke forbredt på å bli lurt trill rundt.

vel inne i dyrebutikken kjørte kammeraten min meg først frem til fiskene for å se på dem igjen, jeg var like sjarmert som sist gang så jeg bestemte meg for å kjøpe ett par, samtidig skulle jeg ha med meg noen nye guppy damer. vi kjørte bort til kassa og jeg forsikret meg om at fiskene var de jeg trodde de var, så fortalte jeg at jeg skulle ha ett par av sommerfuglsiclidene og 6 kvinnlige guppyer.

kammeraten min plaserte meg forran kassa og jeg sendte han bort med en beskjed til han som jobbet der, jeg ville ha så fargerike som mulige. 

da jeg skulle betale for fiskene spurte jeg tilfeldigvis om kjønnene til siclidene, mest av allt fordi jeg har dårlig erfaring med dette. han bak kassa var sjokert over at jeg skulle ha en mann og dame og forklarte at de hadde flest menn, så han trodde det var to menn, han var ikke sikker fordi han ikke kunne se forskjell, jeg kunne jo ha flaks å ha fått en kvinne, men mennene var jo uansett mye penere enn kvinnene. han forklarte også at det ikke var noe problem for meg å senere kjøpe kvinner, dette var jo fisker som likte å være mange…

det grøsset litt i meg når han sa dette, siden jeg vet at siclider trenger stor plass, og om du ønsker barn burde du være sikker på at det ikke er noen konkurerende par i nærheten. jeg har to akvarium nå, ett på 60 og ett på 120. det går teoretisk sett å ha to siclidepar i 120 l akvariet, men det er ikke opptimalt. men siden jeg hadde to akvarium og kunne putte en i hver lot jeg det gå. jeg virkelig syntes de fiskene var pene. jeg la også merke til at han ikke pakket fiskene inn i avispapir for å isolere mot kulden, og så dems advarsel mot at det ikke var noen garanti på fisker ( eller katteleker)

på vei ut av senteret pratet jeg om han i dyrebutikken og hvor skummelt lite han viste om fisker, da faller du ut av kammeraten min. ja og så sa han at guppyene var syke men at han skulle plukke ut de friskeste til oss… de ordene som kom ut spotant av munnen min da jeg hørte dette passer ikke å skrive, og de passet nok ikke for de små barna som satt vedsiden av akkurat da vi kjørte forbi. jeg fortalte kameraten min at om nen av fiskene var syke, var nok alle det….

jeg var veldig sint da vi kjørte tilbake og klagde, han i butikken prøvde seg på alle unskyldninger som at han hadde fortalt kammeraten min, han hadde plukket ut de friskeste, osv…
rasende forteller jeg han at det var jeg som var kunden og han fortalte det ikke til meg, å komme med en ca kommentar til en ledsager er ikke det samme som å innformere. jeg tok også opp at fiskene ikke var satt i karantene og at de i det hele tatt var til salgs.

da han kom med unskyldninger som at jeg ikke hadde spurt om fiskene var syke fikk jeg nok, jeg forventer faktisk at butikkene jeg handler i har nok respekt for seg selv og dyrene til at de sørger for å ikke selge syke fisker bevist ( jeg vet at uhell kan skje) hadde jeg sett fiskene hadde jeg kansje kunne sett at de var syke, men de sto øverst og jeg satt i rullestolen. 

jeg prøvde å fortelle han at om jeg puttet disse fiskene oppi akvariet mitt kunne alle fiskene mine dø, ikke hans problem. og da jeg spurte om hva slags sykdom det var kunne de bare si at de ikke hadde peiling. fiskene ble hvite (som om noen spiste på dem) og så døde de. de hadde prøvd allt av medesiner de kunne tenke, men samme hva de gjorde så døde fiskene bare.

jeg fikk levert tilbake fiskene og kjøpt noe annet tull jeg egentlig ikke trengte for pengene og jeg prøvde å si til dem at de for all del ikke måtte putte de nå utsatte siclidene inn sammen med de andre siclidene, men de ville ikke høre på meg.

så om du skal handle fisker på tropical zoo på storosenteret, se opp for siclider og guppy. og for all del husk å spørre om allt, og regn med å få feil svar.

jeg synes synd på fiskene jeg måtte gå fra, men er overlykkelig over at jeg fikk reddet de jeg har hjemme. kal meg gjerne rar, menjeg er glad i fiskene mine.

sims 3 soverom og bad stæsj

vel det er bare å gjette hva jeg skulle ut å kjøpe i dag… egentlig ville jeg ut i går, men formen var enda værre enn i dag, så vi utsatte det.

det er tungt for meg at det er et nytt sims spill ute i butikken og at jeg ikke har det, men er man på sykehus og dårlig er det ikke mye man kan gjøre med det. 

vi kjøpte spillet på storo senteret, på gamestopp. forhåndsbestilte og betalte for det neste sims spillet samtidig, var ett tilbud.

 

dårlig taxi sjåfør

det er ikke likt meg å henge ut folk, men noen ganger klarer jeg ikke å la være. noen ganger går folk så langt at jeg synes det er nødvendig å klage høyt.

denne gangen handler det om en taxi sjåfør fra oslotaxi.

historien er den at jeg og kammeraten min bestemte oss for å ta en shopping runde på storo senteret, jeg er lei av å være syk og inne. vi bestemte oss for å ta med rullestolen siden jeg virkelig var i dårlig form og slet med å bare stå oppreist. jeg ringte som vanlig til oslo taxi og bestillte igjennom  det automatiske telefonsystemet. vi kledde på oss og pakket sammen de tingene vi måtte ha med oss.

taxi sjåføren ringte og sa at han sto utenfor, noe han ikke gjorde han sto i veien utenfor. jeg ba han kjøre inn til døra og det sa han ikke gikk. jeg motsa han og han la bare på telefonen. jeg trodde derfor at han kom til å kjøre frem til døra. etter en stund så vi at han ikke hadde planer om å flytte seg, så kammeraten min gikk bort til han og forklarte at jeg ikke kunne gå så langt, sjåføren klaget over at det var trangt, men kjørte neddover.

siden det tok så lang tid for han å kjøre opp langs blokka begynnte vi å lure, kammeraten min gikk flere ganger ut å sjekket, og det viste seg at sjårøren bare hadde dratt. jeg prøvde å ringe han opp igjen for å høre om han virkelig hadde dratt, for da måtte jo vi bestille ny taxi, han bare avlyste samtalen.

selvfølgelig ringte vi etter ny taxi, og klaget samtidig. brukte ikke automatisk bestilling nå og fikk pressisert at drosjen måtte komme til døra, den nye taxien klarte fint å kjøre frem og vi kom oss av gårde.

taxi sjåføren som bare stakk av fordi han ikke gadd å plukke opp en rullestolbruker ved døra heter Pervaiz Akhtar, og glemte den lille faktaen at han la igjen mobilnummeret sitt hos meg når han ringte første gangen.

 

helt ny windows

da fikk jeg endelig reinstalert windows på maskinen min, denne gang ikke den korupte gjennoprettingen HP tilbyr, men en ren instalasjon av win 7.

så nå er det bare å sette seg ned å innstalere programmer…

håper dette gir et bra resultat, for hvis ikke, har jeg ingen anelse om hva jeg kan gjøre.

ok en dag, nok en hodepine

ganske bokstavlig talt….

men selv om jeg sliter litt med smerter i hodet mitt virker det som om dette skal bli en fin kveld. gleder meg til å få besøk.

hodepinen kommer nok av at jeg har sovet veldig urolig, jeg våknet hver halve til hele time. for å fungere trenger man god søvn. sirius har hvert god støtte, både i drømmer og i virkelighet. men da jeg hadde gått å bært på han sovende i drømmen i over en time ( drømmetid) innså jeg at jeg sov. for så lenge ville ikke sirius ha ligget stille i armene mine om jeg gikk rundt, greit nok kanjeg gå rundt å bære på han, men han er allt annet enn stille der han prøver å se verden fra ett nytt perspektiv.

så jeg sa det rett og slett til meg selv i drømme, jeg ligger å sover på armen min som han pleier, og merkelig nok hadde jeg rett, så kan ikke ha sovet så veldig tungt.

harde dager

dette har hvert en hard uke for meg, både fysisk og psykisk. selv men familie og venner som stiller opp og kommer på besøk, og muligheten til å reise hjem på kvelden, ble sykehusoppholdet tungt.

selv om svarene gjorde at jeg kunne puste mer lettet ut over en del ting, åpnet det en del dører jeg ikke ville åpne. dører som alikevel har en tedens til å åpne seg på gløtt og slippe minner igjennom. det har hvert en dag fyllt med tårer, ro og så tårer igjen, som en evig sirkel.

trøst har jeg funnet i kattene mine og gode venner som bare er en telefonsamtale unna, jeg har funnet litt glede i godteri også, men noen dager har man lov, og jeg bestemte meg for at dette var en slik dag.

nå er det på tide for meg og kattene å trekke oss mot senga ( kattene sover allerede) og jeg ser frem til en ny dag som sikkert også blir hard, men som kommer med en armkrok å hvile i.

natta, sov godt

sannheten…

noen ganger skulle jeg ønske at jeg skrev en anonym blogg, en blogg hvor jeg kunne fortelle hele min historie og ikke være redd for at feil personer skal lese den.

noen ganger føles det ut som om jeg holder på å sprekke med den informasjonen jeg har og det desperate forsøket for å få noen til å høre på meg, men ikke hvem som helst, jeg trenger noen som kan hjelpe.

jeg trenger styrken til å stå alene i en tornado, og selv om jeg er sterk, er jeg ikke så sterk. jeg trenger at sanheten kommer frem, jeg trenger at noen tror på meg og tar ansvaret av mine skuldre slik at jeg kan konsentrere meg om å bli bra.

jeg trenger noen som kan høre min historie om og om igjen, helt til den er ute av hodet mitt og jeg kan gå videre.

jeg trenger ikke EN, jeg trenger mange….

hjelp? ring mellom 08.00 og 15.00

jeg er så lei av telefontider…

det er ikke det at jeg ikke forstår at folk faktisk må sitte å svare på telefonene, at det er derfor det er telefontider. men noen ganger sitter du på nippet til å gjøre ett valg som kommer til å påvirke deg og alle rundt deg gasnke kraftig. og allt du ønsker er litt støtte fra politiet før du kaster deg inn i denne ukjente krigen helt alene.

svimmel, kvalm, trøtt, lei og alene

noen ganger skulle jeg ønske at man kunne slå av minner og tanker