bok: Blood Drive – Anna Strong Series – Jeanne C. Stein

vampyr bok

Anna strong er en dusør jeger som jobber sammen med partneren sin David med å bringe inn kriminelle. under noe som skulle hvert ett lett oppdrag for noen måneder siden ble Anna angrepet av en vampyr og gjort om. nå balanserer hun livet sitt i mellom å leve det så normalt som mulig, skjule forandringen for kjæresten og partneren og unngå politimesteren som også er en vampyr og som ønsker at hun skal ta kontroll over arven sin.

en dag inviterer x kjæresten til anna sin bror, seg selv til middag hos foreldrene hennes. en sliten dame som familien ikke har sett siden broren døde dukker opp og forteller at hun vil ha Anna sin hjelp til å finne datteren sin. hun har hørt om jobben til Anna og tror hun kan oppsøke den rømte tenåringen og bringe henne trygt hjem. for å overbevise Anna at hun burde hjelpe henne og ikke ringe politiet forteller hun at broren hennes er faren til jenta og at moren tror hun ar involvert i drapet på en venninne.

Anna og foreldrene får høre om den pedofile læreren som de to jentene skulle avsløre. selv hadde hun ikke hvert skeptisk til læreren før nå. moren til Anna er rektor på skolen hvor læreren jobber, hun får hjelp av Anna til å utforske læreren som viser seg å være en shapeshifter.

Merkelig nok finner Anna jenta hjemme i sitt eget hus, men jenta sin historie er ikke lik moren sin. nå er det opp til Anna å finne ut av ting å ordne dem.

egentlig ganske grei bok, bedre enn den første i serien. jeg hørte på hele uten noen frivillige stopp og var ganske spent til tider.

min helt

sliten i kroppen og surrete i hodet ramler jeg inn døra etter å ha hvert med mamma å kjøpe tv. selve handlingen gikk bra,men å stå oppe så lenge + å bære på noe ble rett og slett for mye for kroppen min.

jeg heller litt cola i glasset mitt og setter meg foran datan, da kommer sirius foran meg og legger seg for kos. uten å tenke over det ett sekund sliper jeg hodet ned i pelsen hans. en lang og avslappende kos som blir etterfulgt av litt slikking og mer kos.

alle burde kunne få en slik hjemkomst når de var slitne

 

lykkestund

her sitter jeg klistret til dataskjermen mens jeg ser på svu, en bevegelse i øyekroken får meg til å snu meg og jeg fylles umiddelbart med ekstrem lykke.

midt i døråpningen til rommet sitter luna felis helt rolig å ser på meg. kjærligheten min til henne kan til tider være overveldende, hun er min lille baby og nå sitter hun der fornøyd å ser på moren sin. lenge sitter hun der å bare ser, men når jeg prøver å ta bilde av hvor vakker hun er hopper hun opp på skrivebordet, etter noen klapp er det opp på akvariet å vaske seg.

noen ganger overasker det meg at dette er den samme katten som før snek seg langs krokene, var redd om du tok hånda mot henne og helst ville ligge gjemt under en sofa eller stol.

gjeste innlegg fra nattmennesket

Det er stille om natten. Jeg sitter her med laptopen, en kopp te, samt en arbeidslampe som kaster skygger utover arbeidsværelset. Her sitter jeg alene med tankene mine. Kanskje har jeg musikk på, men aller best er det stillheten om natten jeg søker. Sove kan jeg gjøre siden. 

I dag har jeg hatt en helt grei dag. Jeg sto opp seint, og drakk morra teen min, før jeg besøkte foreldrene mine. Men besøket ble kort. Pussig det der når jeg har fått min egen leilighet. Men om natten er jeg alene med tankene mine. 

For det er om natten de mørke tankene presser seg frem. Hvor skal jeg begynne. Jeg tenker ofte på fortiden, og det som har hendt. Alle valgene jeg har gjort både når jeg har vært syk og frisk, og det er ikke alltid like enkelt å tenke på. Men mye av det vonde har jeg fortrengt og erstattet med hyggeligere minner. Jeg velger å tenke: Jeg har gjort noen dumme ting når jeg var syk (for eksempel bruke mye penger). Men det var ikke så galt at jeg fikk rydda opp i det. 

Men samtidig er jeg ydmyk. Jeg har alltid hatt venner og familie som har stilt opp for meg. Jeg føler meg trygg selv om jeg vandrer gjennom skyggens dal. 

Uansett hvor mørkt det kan vær, kan man alltids tenne et lys. For selv i svarte mørket er det håp. Og det håpet må man la gro, og ta vare på de øyeblikkene som er positive. Jeg har lært at gjennom positive tanker, gjør man positive handlinger. 
Klokken nærmer seg 03, og jeg er fremdeles våken. Det er deilig med denne stillheten. 

Av og til kan dagene være masete. Noen ganger føler jeg for å lukke meg inne. Noen dager gjør jeg nettopp det. Kanskje jeg leser en bok, og tar meg en tur på butikken senere, og skjemmer meg ut med noe godt. Ja hva mener jeg med noe godt? Joda da mener jeg coca cola og stratos. Ikke det sunneste. Men jeg kaller det mental hygiene. 

Jeg ser fremover. Men tar et steg av gangen. Jeg er ikke en person med de store fremtidsvisjonene. Jeg er realistisk av meg, men samtidig også litt eventyrlysten. Noen egenskaper kan ikke all verdens psykofarmaka ta fra meg. Jeg er kanskje trøtt og har lite energi for tiden. Men alt har sine grunner. Nå er jeg på rett vei. og den veien går jeg ikke alene. Jeg er glad i livet, og vil ha mer.

Nattmennesket