sims3 goodbye Manna

siden jeg instalerte det nye sims spillet og det ødela save filen min totalt, er det på tide å si hade til Manna familien.
dette er de siste bildene jeg tok:


Jenifer manna sammen med fantasivennen sin Lucky

nyeste familiemedlemmet, Jhonny

tilsammen rakk jeg å samle opp hele 2 poeng med dene familien… begge to for generasjon. dette tror jeg er det laveste jeg har fått til før spillet krasjer…

formatering

det var kansje dumt av meg, menjeg sa neste gang sims 3 låste seg skulle jeg formatere maskinen min (noe den trengte), lite viste jeg at neste gang skulle bli allerede samme dag.

vi var i byen å så på rosene, på vei til peppes etterpå var vi innom en gamestop og jeg kom på at det kom ett nytt sims spill denne dagen. lykkelig kjøpte jeg meg det. og som alle andre nye sims spill ødela det allt for meg når jeg instalerte det (må lære meg å ta backup før jeg instalerer nye spill)

sidenjeg la meg når vi kom hjem på torsdagen, ble hele fredagen brukt til formatering ( meste av lørdagen også). først måtte man jo selvfølgelig redde ut de filene man ønsker å beholde, en opperasjon som tar lang tid. selve formateringen er rask, men å finne tilbake alle de programmene du lovlig har kjøpt. som nero og norten er virkelig et prosjekt.

i tilleg kommer jo å legge inn spill og andre programer man ikke klarer seg uten. det å instalere sims 3 er jo stort nok pprosjekt i seg selv (som jeg fikk hjelp til). nå er det meste oppe å går (uten om norton) og maskinen min har det mye bedre, og jeg er mye mindre irritert…

blomster tur

på torsdag var jeg og santar nede i oslo sentrum og så på blomstene folk har lagt ut, vi var også innom en tur i domkirka.

sidenjeg har blitt så dårlig får jeg ikke gå ut uten rullestolen, noe son gjorde dagen til en ekstra utfordring. det gikk greit å kjøre rundt å se de fleste blomstene utenfor domkirken. selvfølgelig er det ikke tillrettelagt rullestol brukere,men dete har jo ikke hvert planlagt. men de stedene det var sperringer var det akkurat plass til stolen. folk måtte bare passe seg litt.

de var snille å hjalp meg inn i domkirken også, de hadde vist rullestol rampe på baksiden. den fungerte, men var igjen litt farlig. vi fikk hjelp av sivilforsvaret å få stolen opp, og de måtte redde meg på vei ned. rampen var så glatt at selv om jeg stoppet hjulene helt sked jeg fort ned.

inni i kirken var det fint, det var mange blomster og jeg fikk tent et lys. no jeg virkelig ønsket å gjøre. det var masse folk inne i kirken. noen satt på benkene stille og tenkte, mens små barn fikk tenne te lys forran i kirken. mange turister som var innom også. må ha hvert spessielt om de var tilfeldige turister som skulle se domkirken.

etter domkirka fortsatte vi bortover torggata og til youngstorget. rart å se alle de spikrede vinduene på veien. egentlig var hele den turen litt rar…

vi avsluttet dagen på peppes pizza

ny sykedag

nok en natt måtte jeg ringe å be om hjelp, mamma og tanta mi kom og fikk i meg noen medesiner og pratet med meg, men jeg var for dårlig til at de kunne ta meg med. prikking og følelse av lammelse i hele kroppen. trykk følelse som fikk det til å føles ut som om hele verden preset meg ned i senga. i ansiktet hvor både det og tungen føltes hoven og gjorde det vanskelig for meg å prate kjentes det ut som om trykket skulle sprenge hodet fra innsiden.

etter litt medesiner og slik fikk jeg sove litt, etterpå prøvde jeg med litt på datan. men da det begynnte å bli like ille igjen ved 8 tiden på morningen ringte jeg legevakta.

de sente noen for å hente meg (noe som er overaskende), men ambulansepersonellet var ekkle mot meg, de trodde jeg faket og gjorde ikke noe for å skjule hva de mente. de kjeftet faktisk på meg….

på legevakta fant de ikke noe galt, men legen sa at vi virkelig måtte følge opp stoffskiftet mitt. for om han skulle gjette var dette grunnen.

så var det å balansere meg hjemm igjen og i seng… fortsatt veldig nummen i kroppen og svimmel. hater dette….

sims 3 manna legacy 26.07.2011

da harj eg kommet litt i gang med mamma familien. Justin og Rebekka har fått en datter som heter Jenifer og Rebekka er gravid på nytt. siden de begge er godt voksene har de tenkt å la det være med de to graviditetene.

Jenifer fikk en liten dukke da hun ble født, denne har nå vokst opp sammen med henne til et barn og blitt en fantasi venn, veldig søtt.


Jenifer og dukken Lucky


rosebyen oslo

klokken var 5 på 6 og jeg var stresset, vi kom ikke til å rekke toget. og jeg ønsket virkelig å gå i toget. Mamma sier det ikke gjør noe, vi kan uansett stå å se på, menjeg vil bli telt. jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, å stå å vente på ting/ folk er ikke min sterke side. men tilslutt kom resten av folket ut av døra og vi begynnte vandringen mot rådhuset. ( her skal det sies at det ikke var dem sin skyld i forsinkelsen, buss for bane passer ikke så bra i slike folkemengder)

de sier det ikke ble noe blomstertog, men blomster folkevandring igjennom oslo sentrum var det klart. her var det bare å kaste seg inn blandt folket som trakk mot rådhuset, og du var glad for at du kunne side veier og snarveier etter som gatene ble fulle. vi innså at et ordentlig tog ville være vanskelig å gjennomføre…

vi kom oss ut mot festningen og så hvor tettpakket det var nedover mot rådhusplassen, vi var litt usikkre på hvilken vei vi skulle gå for å få best plass, men menneskestrømmen bestemte tilslutt for oss og vi gikk inn på festningsområdet (parken forran). det sto tett på tett med folk og vi så nå at et tog ville være umulig. for om de gikk ville de siste nå frem til startpunktet i det de første endte på sluttpunktet.

vi vrimlet litt rundt ved skråningen, jeg hang meg delevis utenfor for å prøve å få noen bilder av rådhusplassen, men mamma grep tak i meg. jeg prøvde å si at jeg holdt meg fast, men hadde vist skremt livet av resten av gjengen… jeg liker å ta bilder.

siden jeg begynnte å bli litt sliten satte jeg og kusina oss ned i gressskråningen (sammen med mange andre) noe vi kom til å være glad for etterhvert for det ble en del venting til ting begynnte og enda tok ting tid. det var veldig koselig å være der. jeg filmet alle talene (uten om ordføreren, da hadde jeg krampe i armene). under noen lå jeg bare på bakken og filmet trærene rundt meg mens kameraet tok opp lyden. kunne jo ikke se senen uansett…

da musikken begynnte gikk vi, vi skulle kjøre hjem og måtte prøve å komme unna det værste av kaoset. jeg begynnte også å bli dårlig. noe familien tydeligvis viste uten at jeg behøvde å si noe. vi plaserte rosene våre ved et tre nedenfor festningen. 5 roser tre hvite og to kvister med røde villroser. nydelig. vi satte rosene her for at de ikke skulle bli trampet ned i byen av de som kom senere.



så var det å komme seg ned til bilen igjen og hjem. så var det rett til sengs for meg.

sitter å laster opp filmene på youtube nå, de blir lagt ut i eget innlegg utover natten….

cola konkuranse avsluttet

selv syntes jeg det var rart at de ikke stengte cola konkuransen ettr fredagen, jeg syntes virkelig det var ekkelt å samle inn stemmer i de tider. men jeg er også en slik person som ikke gir opp når jeg først har startet på noe. med andre ord var det bare å se ann folk og hvordan du trodde de ville reagere på spørsmålet.

jeg hadde en dag med flagg og lite spill og annet på profilen min, men syntes det ble for mye om jeg ikke kunne gjøre normale ting utover helga. respekt har jeg for de skadde og døde og jeg synes utrolig synn på de som har mistet noen de er glad i, men ingen har godt av at allt stopper opp. vi må komme oss videre. sakte men sikkert, alle i sitt eget tempo.

derfor synes jeg det er feil av andre å kritisere hva de velger å gjøre på facebook og blogger, for selv om noen trenger å se tusen bilder av flagg, finnes det de som trenger å se et normalt bilde også. ingen sørger feil, og ingen skal irettesette din måte å takle sorgen på (så lenge den ikke er farlig for deg eller andre mennesker)

jeg må også få si at jeg er veldig fornøyd med å ha klart å få over 60 stemmer, vet ikke nøyaktig hvor mange jeg endte opp med, men det er ikke så farlig. takk for alle som stemte på meg. og takk til cola som avsluttet konkuransen.

fakkeltog?

nå har jeg akkurat våknet, reiser ned til byen og jobben til mamma og spiser frokost der. etterpå må jeg vurdere om kroppen min vil overleve fakkeltoget. jeg ønsker så veldig å være med. så håper litt mat hjelper…