engle puser

i dag har jeg tatt begge akvariumene mine (eller 2 av 3, men er ikke så mye å gjøre med det minste). det er alltid spennende å se hva kattene gjør når jeg fjerner lokket på akvariumene, men som vanlig oppførste de seg som noen engler. luna var sant nok litt nyskjerrig på det vedsiden av senga hennes, men så fort jeg flyttet meg inn på badet med filtrene var hun borte. hun liker å se på fiskene, men hun direkte frykter vann… fiskene er trygge.

sirius har allereda badet i det største akvariet en gang, så når jeg fjerner treplata som ligger oppå og gir ekstra støtte holder han seg langt unna. så de endte begge to opp i vinduskarmen på soverommet og fulgte med på det jeg gjorde. gikk ikke i veien engang. snille puser..

ps: sirius badet i akvariumet rett etter at jeg fikk det, det var enda ikke fisker i det. han hoppet ned på det fra mellomveggen mellom data og soverommet mitt, men lokket på akvariet holdt ikke vekta hans og han gikk rett igjennom. han var heldig ved at jeg sto rett vedsiden av når det skjedde, så jeg tok han på første sprett opp. etter dette ble det plasert en tykk hvit treplate oppe på akvariet (sideveggen til ett gammelt skrivebord) dette har nå blitt en av ynglingstedene til katteve å sove siden varmen fra lysene varmer opp plata og lager en oppvarmet seng til dem…

katte terror

i natt har jeg hatt en runde med mild katte terror, jeg sier mild fordi den skyldige tilslutt ga opp og kolapset i armkroken min for resten av natta.
målet i natt var å få opp persiennene på vinduet i soverommet så han kunne se ut, men de er aldri oppe når jeg sover, så klagen hans ble ignorert.

men siden han fortsatt går rundt å piper i dag, og brukte så ekstremt mye tid i armkroken min i løpet av natta. mistenker jeg at han har vondt i magen sin. stakar lille pusekatt. skulle ønske jeg kunne hjelpe han med magen hans, men jeg gjør allerede allt jeg kan.

tar med gress inn, katte malt, dyr mat som er best for magen hans, osv… eneste jeg kan hjelpe med nå er støtte og kos.

Harry Potter and the Deathly Hallows – Part 2 (spoiler)

å Se harry potter sammen med den største fansen er alltid en opplevelse og det øker kvaliteten på filmen hver gang. samme når og hvor du ser filmen senere vil det aldri bli helt det samme. å dele følelsene dine med 800-900 fans som lever seg helt inn i filmen er uerstattelig.

jeg har sittet lenge å tenkt på filmen og hva jeg synes, det er mange tanker i hodet mitt og vil prøve å få dem frem riktig.

først må jeg si at filmen er nydelig, spennende og virkelig tro til boka. dette er en film som kunne ha blitt stor uten av den var harry potter. ingen tvil om at det er en god film.

flere steder i filmen var det lagt inn småkomiske sener som lettet litt på stemningen i all slossingen, selv om det meste av humoren var forutsigbart gjore det ikke noe. det meste med filmen var jo forutsigbart for de som har lest boka. det å få meg til å le er vasnkelig så der skal de ha en stor pluss.
morsomt at de har klart å lage en så “hatet” figur til å bli det komiske midtpunktet. men det er kansje derfor det var morro.

spenningsnivået i filmen var på topp og du fikk aldri muligheten til å kjede deg, eller tenke på ting som godteri og andre småting som ikke var en del av selve filmen. den dro deg inn i universet sitt og holdt deg der til siste sekund. kjempe godt jobbet av både skuespillere og resten av teamet.

vi så filmen i 3d, dette gjorde filmen litt mere levende, men hadde egentlig ikke så stor påvirkning på filmen. følte at blurete ting ble mer frustrerende og innimellom ting som ikke skulle ha hvert vanskelig å se, var det. kan ha hvert at øynene mine sliter med 3d når jeg er sliten. men absolutt ikke et must å se filmen i 3d.

hvis det er noe jeg skal komentere negativt på må det være evnen til å vekke følelser. dette er noe filmen ikke var særlig god på. ja jeg hadde lyst til å løpe inn i skjermen å redde dragen når jeg så hvor mishandlet den var (antagligvis grunnet min kjærlighet til dyr og drager) men nå gjorde jo heltene det i stedet da. jeg var også med på humor bølgene som dukket opp, men selv om senene var morsomme var de ikke til å le seg i hjel av (var jo ikke komedie vi så heller)

men jeg har sittet med en følelse av at noe manglet virkelig, jeg var aldri trist, glad, spent, redd, lettet. og å komme igjennom siste delen av historien uten disse følelsene føles litt ut som å ha blitt røvet vekk noe. når jeg leste boka satt jeg å gråt de siste kapittlene og måtte søke trøst innimellom. noe jeg ersikker på jeg ville ha gjort enda. smerten når en av tvillingene dør, når lupus og tonks dør, den var ikke der.
men enda værre den desperate følelsen av sorg i det harry potter går ut alene i skogen for å la seg bli drept var borte. kjærlighetssenene var også tomme følesesmessig, de var en pustepause i slossingen, men bare det.

min teori er at han som har laget filmen har kortet så ned og hoppet så i mellom senene med følelser at de bare forsvant. du så folk var døde, men hoppet fort videre. du så ett kyss men så var det rett tilbake til løpingen. du rakk rett og slett ikke å få med deg følelsene. dette ble et stort tap for meg.

må jo selvfølgelig legge til at det var sener fra boka jeg savnet, men slik vil det alltid være så det må jeg nesten se bort i fra.

når det kommer til å gi en karakter må jeg bare si pass, jeg er allt for nære og glad i filmen til å kunne se objektivt på det. så min beskrivelse av tankene mine rundt filmen får være nok.

skrekk katt?

midt i løpet av natten våknet jeg, noe jeg gjør veldig ofte. jeg lå med ryggen til vinduet og prøvde å bare sovne igjen. jeg vet ikke hva som fikk meg til å se meg over skulderen. kansje det var en prikking i kroppen av øyne som borret seg inn i meg, kansje det var innstinkt.

midt i vinduskarmen satt det en katte stille som en statu og stirret intenst på meg, i halvmørket var hele bildet av katten som tatt ut av en skrekkfilm. men heldigvis ble jeg ikke redd, for selv om jeg kunne se skrekkfilm bildet viste jeg det bare var sirius og satt å tenkte. snu deg, snu deg, snu deg for om jeg snudde meg kunne han komme ned i armkroken min å få kos. noe han gjorde…

greit å ha en mamma som forstår deg….

katter passer på

noe en løshund fikk oppleve da den gikk inn på et gårdstun og tok liv av en hjelpesløs andunge. den hadde mennelig ikke forrutsett at gårdstunet ble voktet av tre katter, som ikke så noen annen løsning en å sette morderen i privat varetekt til politiet kunne komme.

de sammarbeidet med å jage hunden opp i ett rom i 2. etasje mens de selv satt nedenfor å passet på. inne på rommet satt hunden å slikket sårene sine helt til falken kom den til unnsettning. de behøvde bare å følge blodsporene igjennom huset…

så jeg tuller ikke når jeg sier jeg ønsker å sette opp ett vokt dem for katten skilt på døra mi, stakars den som vil skade meg med sirius til stede. han er kansje en koseklump, men han er leiligheten sin vokter også….

katter vs. veps

i går kom det inn veps på soverommet mitt for første gang denne sommeren. jeg lå å spillte dsi i senga da jeg hørte den første gang. egentlig trodde jeg bare den fløy forbi.

etter en stund ble Luna veldig opptatt av vinduet og jeg hørte igjen vepsen, jeg satt å så på henne følge noe usynlig med øynene. veldig gira. de nye persiennene mine sitter så tett på vinduet at jeg ikke klarte å se vepsen.
jeg bestemte meg for å legge meg, men måtte en rask tur på toalettet først, stakars luna tenkte at hun gjorde noe feil og løp å gjemte seg. men de jeg gikk inn på badet og ikke fullgte etter henne brukte hun ikke lang tid på å komme opp i vinduskarmen igjen.

når jeg la meg sa jeg til henne at jeg oppfordret til vepse jakt, hun var fortsatt skvetten, noe så morsomt må da være forbudt? etter å ha ligget å hørt på katten og vepsen en stund bestemte jeg meg for å se om den var inne eller ute. det tok mye snurring på markisene for å klare å se den. den var godt gjemt og inne.

nå kom sirius også inn og luna flyttet seg bak meg og opp på det lille akvariet, sirius tok plassen i vinduskarmen. jeg prøvde å snu persiennene slik at vepsen syntes og at sirius kunne ta den. men han ble til tider så opptatt av meg at han glemte vepsen. endte med at jeg måtte peke på vepsen for han, og nesten sette fingeren på den for at han skulle se den.

det tok ett slag og vepsen lå på vinduskarmen, men utenfor. jeg lot det bare være og gikk å la meg igjen. det hadde ikke gått lang tid før jeg hørte vepsen igjen. den hadde flydd inn igjen. kattene var på plass igjen, men denne gangen klemte jeg den i persiennene da jeg lette etter den. den var skadet og falt ned. jeg dyttet dem godt vekk fra vinduet og nok en gang gikk å la meg.

enda en gang reagerte jeg på kattene i vinduet, vepsen prøvde desperat å komme inn igjen og kattene slo etter den. jeg ga opp og ga den skadde vepsen ett blås og vips så var den borte. lurer på hva som var så bra med soverommet mitt at han ville inn tre ganger… sirius var veldig skuffet over at han ikke fikk den.