skremt katt

i dag haddejeg forbredet meg på at arbeiderne kom til å jobbe med vinduene mine, arbeidet var på utsiden så de skulle ikke inn i leiligheten igjen. men jeg holdt vinduene og persiennene igjen. ikke morsomt å våkne av at en mann stirrer på deg…

selvfølgelig våknet jeg da de begynnte å slå i veggen min, menjeg var ikke urolig. siden Luna er ganske nervøs av seg og har senga si inne på rommet sammen med meg sendte jeg henne et undersøkende blikk. hun satt rett opp og stirret på meg. med andre ord, hun lurte på hvordanjeg kom til å reagere. jeg trakk pusten dypt for å være sikker på at jeg var rolig og la meg ned igjen. mens jeg sakte sovnet tok jeg flere små titt på luna, hun hadde fulgt mitt eksempel og sovnet igjen før meg. dette gikk overaskende bra tenkte jeg for meg selv og sovnet.

jeg våknet noen timer senere ved at jeg lå på ryggen, med den ene armen over hodet. Sirius klatret opp på meg. ha pleier ofte å ligge inntil meg eller på armen min, men aldri oppå meg mens jeg sover. siden jeg aldri sover på ryggen tenkte jeg at han trodde jeg våknet, vi ligger ofte slik å koser rett før jeg står opp, og kom for kos. jeg var bare halvvåken og sovnet fort igjen, med sirius på brystet.

neste gang jeg våknet lå sirius fortsatt på brystet mitt, jeg måtte snu på meg og la meg på siden som jeg pleier. sirius prøvde å klatre opp på meg igjen og det gikk en varsel lampe i hodet mitt, dette var absolutt ikke normal oppførsel. det var ikke lett å ligge på brystet mitt når jeg lå på siden, så tilslutt ga han opp og la seg tett inntil meg, oppå armen min. jeg så da at han var dekket av støv.

jeg måtte virkelig vri hodet mitt rundt for å komme på hvor i leiligheten min det kunne ha hvert så mye støv… vel det er alltid mye støv rundt datan, men der klarer han ikke å gå. det logiske svaret måtte være under senga… nok en gang sovnet jeg. sirius flyttet seg etterhvert til dyna vedsiden av meg,men lå fårtsatt slik at hånda mi rørte ved han.

neste gang jeg våknet måtte jeg på toalettet så jeg sto opp, arbeiderne var ferdig så jeg tenkte det var en fordel å åpne vinduet slik at vi fikk frisk luft. i det jeg åpnet vinduet skvatt sirius opp en meter i været og brikkene falt endelig på plass i hodet mitt. sirius var blitt skremt av arbeidet på vinduet og gjemt seg under senga. når han først turte å komme frem igjen klenget han seg til meg og trygghet.

når jeg la meg igjen fikk sirius ligge tett inntil meg og trøste seg videre, virker som om han har kommet over sjokket nå. men det hele var veldig overaskende siden sirius aldri har vist tegn til å være redd for noe før…
jeg var obs på feil katt, men jeg trøster meg med at jeg kunne uansett ikke ha gjort noe annet. jeg gjorde allt for å overbevise kattene mine om at allt var normalt og trygt. hadde jeg prøvd å gjøre noe haddejeg jo bare bekreftet at det var noe skummelt…

små poter over senga

du aner ikke hvor mye du setter pris på ting før det er borte, og i dette tilfellet ikke før du får det tilbake igjen heller.

lyden og bevegelsene av små kattepoter som beveger seg rundt og rundt deg mens du ligger å halvsover. potene leter og prøver seg frem til det beste punktet inntil deg å legge seg å sove. helst under dyna, men dette valget tar vi ikke før vi har gått tre runder rundt først.

hver del av kroppen din som kan nås på rundene får en ekstra kos mens potene paserer, tilslutt hører man en forsiktig krafsing på dyna. hun banker på og vil at du skal slippe henne inn under dyna. det er jo det beste stedet å sove når allt kommer til allt…

gratulerer med dagen Luna…

… 2 dager for sent.

det er ikke greit å være liten pusekatt og ha bursdag på samme dag som potterton, kansje dette var grunnen til at hun gjemte seg og ble sittende fast bak bokhylla til tanta mi, ingen som husket bursdagen hennes…

nydelig jente som nå har blitt 4 år gammel….





hvor er luna?

i går når jeg kom hjem fra hpton skulle jeg egentlig rett i seng, men planene ble forstyrret av en telefon fra tanta mi. hun hadde lettl enge nå,men klarte ikke å finne Luna. tanta og kusina mi sitter kattevakt mens leligheten min pusses opp, jeg flyttet over til mamma som bor i samme blokk som dem.

Luna kan være veldig sky, så jeg gikk ned for å hjelpe tanta mi med å lete. eller rettere sagt jeg gikk ned, la meg på stuegulvet og ropte på henne. hun kommer alltid når jeg roper på henne slik, så det var klart at noe ikke var riktig da hun ikke kom. (det hadde jo hvert for lett).

på veien til tanta mi hadde jeg vært oppservang i forhold til vinduer og steder ute, i tilfelle hun hadde stukket av.m en før man starter å lete ute tar man en grundig gjennomgang av leiligheten. vi fant ingen katte (det er ikke sant, vi fant sirius hele tiden, men var ikke han vi lette etter) så jeg gikk en runde rundt blokka å ropte på henne mens tanta mi lette videre. det var uten resultater, så det var bare å gå inn å lete videre…

vi lette nok så intenst inne fordi vi viste det ikke hadde hvert bra om luna hadde kommet seg ut, hun er ikke vant til å være ute og er redd. så å finne henne igjenn kunne være vanskelig. spessiellt om hun ikke kom da jeg ropte.

nå hadde mamma kommet ned også og hun spurte sirius hvor luna var, sirius stirret på bokhylla. hun finskjemmet bokhylla, men fant ingen luna. derimot mente hun at hun kunne høre forsiktig mjauing når hun ropte på henne. da var det klart for meg at luna var inne i leiligheten et sted, og at hun satt fast. for ellers hadde hun kommet frem for lenge siden.

vi fortsatte letingen, jeg gikk igjennom hele rommet til tanta mi. løftet på allt hun kunne gjemme seg inni, og sa om og om igjen til de andre at de ikke måtte undervurdere luna. det at et lokk kan virke for tungt, betyr ikke at det er det. vil katter inn klarer de utrolig mye.

jeg var ferdig med soverommet til tanta mi, tanta mi tok 5. runde på badet og mamma kontrolerte oppgangen daj eg gikk inn i stua og koste med sirius litt. han lå i godstolen og fulgte med på oss. det var da jeg så at cd hylla som var plasert mellom bokhyllene sto litt lengere ut enn de andre hyllene. jeg spurte tanta mi om den sto så langt ute at luna kunne ha fallt bak. da ga hun meg et oppgitt blikk. tydeligvis går ikke cd hylla helt inn til veggen, noe ikke jeg viste. vi fikk føsnet den fra de andre hyllene og lirket den ut. og der kom en liten pelsdått løpende ut.

inni dette hullet hadde hun sitti hele tiden, sikkert gått ned i frivillig og ikke forstått at hun ikke kom til å klare å klatre opp igjen. tanta mi klatret opp og la tunge bøker over hullet mens jeg koste med prinssessa mi.

Luna sitt nye slagord: finnes det et hull i leiligheten din, finner jeg det !!!

 

evakuering

i dag ved åtte tiden skjedde det jeg har ventet på, arbeiderne rundt meg kom s ånære at jeg fryktet for kattene mine. ikke det at jeg tror de vil skade dem, men det falt ting ned på vinduet mitt og kattene sitter jo veldig ofte der. i dag var det sirius som satt der da ting beggynte å falle, begge kattene ble livredde og jeg bestemte meg for å sende melding til tanta mi å høre om hun var våken.

så var det å pakke kattene inn i reiseburet, sette reiseburet på tralla (jeg klarer ikke å bære kattene så langt) og flytte dem opp til tanta og kusina mi for en ukes ferie.

begge kattene var som hjemme i det de gikk ut av reiseburet, så jeg er ikke så beskymret for dem. men jeg savner dem veldig mye. hardt å være borte fra dem, selv om jeg kan dra bort å kose med dem hver eneste dag om jeg ønsker. tror kusina mi er veldig fornøyd nå da….

x-files

jeg husker da jeg var ung å så på x-files sammen med mamma, noen av episodene var så skummle at jeg ville ha mareritt om dem i mange år senere. hele serien fikk meg til å slutte å se på og lese skrekk, sci-fi og fantacy.
vel untaket var vel harry potter og charmed. jeg elsket magi, spessielt god magi.

for noen dager siden gikk jeg lei av at alle tv seriene jeg følger med på har sluttet, så jeg bestemte meg for å gå igjennom eventuelt nye serier. de siste årene har min glede for skrekk og fantacy tatt nesten overhånd. min x sa det var fordi jeg prøvde å ta igjen for alle de årene jeg holdt meg unna,men sanheten er nok bare at akkurat som når jeg var yngere vet jeg hva jeg egentlig liker.og det skal veldig mye til for å skremme meg.
jeg følte at jeg nå kunne prøve meg på x-files igjen, der er det i hvertfall mye å se på.

det første som slo meg var de dårlige 90 talls bildene, de plager meg ikke men jeg har en vane å plukke ut 90 talls filmer på dem. det var litt morsomt. når jeg så de første episodene kjedet jeg meg noe sinsykt,hvordan kan jeg ha syntes dette var skummelt som ungdom? selv om episodene tok seg opp litt er det fortsatt ikke en glede å se på dem. det er som om de er holdt tilbake så mye at de tar livet av spenningen. og all byråkratiet kjeder meg veldig. men trenger noe å se på til maten så det blir x-files. jeg overlever dem i hvertfall og kansje neste sesong blir bedre.

det jeg fikk oppleve første natta etter jeg så det igjen var barndomsskrekken min, jeg vet ikke hva som trigget det eller hva den egentlig er redd for, men det var en merkelig natt. kansje det skjedde fordi jeg hadde tenkt så mye på hvor redd jeg var før. for angsten hadde ikke noe med det jeg så på x-files å gjøre. vel… uten om at jeg er redd for å se noe andre ikke gjør (redd for å bli psykotisk). etter den natta gikk angsten fort over igjen så må ha hvert et minne, men for et minne og selv om jeg ikke trodde på angsten nå skjente jeg tyngden av den. gud jeg må ha hvert livredd som barn.