overasket

i dag var det nok en gang tid for den fæle opplevelsen med å få klippet klør, men jeg må innrømme at kattene overasket meg.

jeg tok luna først siden hun var oppe og gikk, jeg satte henne bare på fanget mitt og hun strittet ikke en eneste muskel. men ble litt utolmodig mot slutten da.

jeg så sirius og nappet tak i han, han prøvde å løpe unna, men da han var trygt plasert under bena mine sto han helt stille. har aldri opplevd slike engler under kloklipp før.

de ble selvfølgelig belønnet med gobiter

film: The Hamiltons

filmen handler om fire ungdommer som må klare seg selv etter at foreldrene dør. vi følger yngsteman Francis som ikke føler at han passer inn i den verden han lever i. ikke vil han drepe som resten av familien sin, men han er avhengi av at de dreper for at han skal overleve.
filmen som var betegnet som en grøsser minnet meg mer om en vampyrdrama om en tennåring som lider igjennom utviklingen han gjennomgår. han vil ikke være ond, men instinktet forteller han å drepe.

den er nok betegnet som grøsser siden det er mye drap og syke personligheter i filmen,men du får egentlig aldri følelsen av et grøss. men den er intresang og du venter spent på hvordan det går med han.

Så på Imbd at det kommer en oppfølger,The thompsons. ja jeg skal se denne også når den kommer.

 

bones seson 6

da var jeg ferdig med sesong 6 av bones, og min aller første tanke var la dette være siste episode i allt, det ville hvert så fin slutt. men nei da, mye vil ha mer og det har blitt gitt grønt lys for en 7 sesong.
bones ble aldri helt det samme etter at zack forsvant og jeg er redd for hvilke forandringer de gjør for sesong 7.
det var en episode i sesongen jeg ikke gadd å se, det var episoden der hun som gravla folk i forrige sesong dukket opp, da jeg så henne slo jeg bare av og det tok flere uker før jeg så en ny episode av bones. noen har bare den virkningen på meg.

jeg gledet meg veldig til angela sin baby kom, og ikke så veldig overaskende kom den i denne siste episoden. det ble en gutt, mer vil jeg ikke si. jeg har en million ting jeg egentlig vil skrive, men siden sesongen ikke er vist i Norge enda skal jeg være flink jente og holde munnen igjen…



snikende tiger, skult bamse

om det er en ting i leiligheten min sirius vil ha, men ikke får, så er det kosebamsen min. den har allerede mistet hodet en gang og jeg er litt redd for den, så jeg gjemmer den under dyna mi.

for noen dager siden lå jeg i senga å spillte harvest moon som jeg pleier, sirius kom opp i senga for kos. men plutselig stoppet han på andre siden av senga og la seg ned der. jeg tenkte ikke så veldig mye på det, men la merke til forandringen. mens jeg lå å spillte snek sirius seg nærmere og nærmere meg, han lå ligsom å sov og bare strakk seg milimeter for milimeter nærmere.
tilslutt lå han som han pleier vedsiden av hodeputen min, jeg tenkte fortsatt ikke så mye over oppførelen hans, uten om at han var komisk.

da jeg var ferdig med å spille og skulle legge vekk dsi snudde jeg meg mot sirius og så at han hadde lagte seg rundt kosebamsen min, som jeg hadde latt ligge på puta vedsiden av meg. lykkelig lå han derå passet på den. jeg fikk lagt ved dsi, slått av lyset og lirket bamsen ut av potene hans. han hadde jo egentlig ikke gjort noe galt, det er å leke med den ha ikke får lov til.

1. premie til et slu katt

valgets kvaler

det er ikke lett å være en liten pus med et stort og viktig valg forran seg…

i natt kom sirius løpende opp i senga for å klatre vidre opp i vinduskarmen (senga mi står inntil vinduet). da han hoppet opp i senga så han til sin store overaskelse at jeg faktisk var våken, han bråstoppet og så ut som et gigantisk spørsmålstegn.
skulle han gå å legge seg i vinduskarmen og nyte synet av alle fuglene på morgenkvisten, eller skulle han sattse på armkroken til mamma.
jeg sa til han at han burde nyte roen ute mens han kunne, men da bestemte han seg for å legge seg hos meg.
selvfølgelig ble det mye kos og han ligger der enda.
men så søt han var da han byttet på å se på meg og vinduet og prøvde å velge….



katter i bur

jeg har alltid sagt at jeg er i mot katter i bur, vel jeg kan se behovet for reisebur, men alikevel da skal oppholdet være så kort som overhode mulig.
da jeg var på katteutstillingen på senteret i forrige uke bekreftet det følelsen min, jeg ble rett og slett litt kvalm av å se på dem der i buret. der var det den ene som var nyskjærrig og ville hilse på alle, men den dumme døra var i veien. og den lille orietalske som var livredd og helst ville grave seg ned i hjørnet av buret sitt. de andre kattene var relativt rolige.

hva skal jeg da gjøre når jeg har en katt som rett og slett elsker å låse seg inne i reiseburet sitt. begge to går inn og ut derfra innimellom, men sirius kan finne på å gå inn, lukke døra etter seg (den lukker seg etter han) og ligge der å sove i timesvis. innimellom sover han ikke heller, han bare ligger der. forskjellen er jo selvfølgelig at han er fri til å gå ut når han vil, men tenker litt på det innimellom, han er en katt som trives i bur.

(han trives også i plastposer,vesker, kasser, klær, kurver, bagger, sekker, trillebagger, kofferter osv…)



bok: i am legend – Richard Matheson

SPOILER ADVARSEL BÅDE FOR BOK OG FILM



jeg sitter her og er rystet, det tok meg litt mindre enn to dager å komme igjennom i am legend på lydbok, mine tanker om boken før jeg leste den var hovedsaklig basert på filmen, jeg ble overasket….jeg valgte boken siden den handler om tre av de tingene som fasinerer meg mest i litratur. apocalypse, overlevelse og vampyrer.

boka var god og spennende og slutten var ikke forventet. aldri helt den store thriller følelsen, men virket ikke som om den gikk for det heller. innimellom ble det litt tungt med all fagpratet og litt hardt for meg med selvmordstankene men i boka veldig forståelig.

boka handler om en mann som opplever å være det eneste mennesket på jorden etter at en vampyr infeksjon smitter alle andre. med andre ord, det er han mot vampyrene.
boka tar for seg litt av hva han må gjøre for å overleve, hvordan han fyller dagene og etterhvert hvordan han lærer seg mer og mer om vampyrene. Innimellom hopper vi tilbake i tid til da infeksjonen startet og kona hans og datteren hans døde, minner er viktige og harde.

det er to store forskjeller i mellom boka og filmen. det første er selvfølgelig årstiden og hva slags informasjon man har tilgjenngelig. boka er skrevet i 1954 og filmen lagd i 2007.* (det er lagd flere filmer på boka)
andre forskjellen er hvorfor han er en legende, og her er boka mye bedre enn filmen. filmen forteller at han ble en legende for de han fant kuren og reddet menneskene, rett og slett en helt.
i boka derimot er menneskene fortapt og det skapes en ny rase av levende vampyrer, disse vampyrene ser på han som verdens værste skapning fordi han dreper dem og dermed har han byttet plass med vampyrene. han er den skummle legenden om monsteret som dreper deg mens du sover. dette innser han i det han skal dø. genial slutt.

både film og bok er veldig triste, men jeg likte boka best.

*Filmer basert på og inspirert av I am Legend:
The Last Man on Earth
The Omega Man
I Am Legend
I Am Omega
Night of the Living Dead.

beste måte å våkne på

jeg, som sikkert mange andre hater det å våkne. selvfølgelig ikke like mye om man har mareritt, men somregel sover man og har det godt. det som for meg hjelper veldig på humøret når jeg våkner er å ha sirius i armkroken min. da går jeg ut av en drømmeverden til en verden fyllt med kjærlighet.

jeg er også veldig glad i at en av dem ligger i senga. spessielt om jeg har hatt forferdelig mareritt er synet av en katt som sover som en stein utrolig betryggende. om du er heldig merker den at du er urolig og kryper inntil deg.


                                           pjusken 2003-2005


hjerteknuser

i dag da jeg gikk tur møtte jeg en liten hjerteknuser jeg aldri har møtt før, en svart og hvit katt som jeg tror bor to blokker bortenfor meg. når jeg kom gående på fortauet kom den løpende bort til meg, så jeg koste litt med den. den var veldig fasinert av trillebaggen m in. etter en liten stund begynnte jeg å gå hjemover og da fulgte den selvfølgelig etter, pipende.

da jeg kom til oppgangen min satte jeg meg ned forran døra å koste videre med den, den hadde fulgt etter/ rundt meg hele veien. jeg vet ikke om det var en gutt eller jente men den var veldig sosial og veldig tynn. men ikke sykelig tynn. den hadde veldig tør og slitt pels også så jeg lurer på hva den får å spise.

da jeg gikk inn fulgte den nesten etter meg, men heldigvis ikke. da jeg låste opp døra til leiligheten min satt han inntil oppgangsdøra, stirret trist på meg og mjauet. det var hardt å gå inn….
jeg er ganske sikker på hvor den bor og at den har en eier, den hadde også halsbånd. men det var en ensom katt.