kjedelig halloween

I det mørket kom over Lambertseter, kom også regnet. Det var ikke mange meter du måtte gå før du lengtet hjem etter varmen og sofakroken. Klokken var blitt 6 og jeg hadde satt ut lyktene på verandaen for en time siden. En rask tur ut med Lykke mens assistenten min støvsugde og passet på at ingen barn skulle gå glipp av noe godteri.

Opp veien på siden av blokken min virket det spennende, jeg møtte døden. Litt lengere oppe møtte jeg det som må ha vært offeret, eller det som var igjen av han, et vandrende skjellet. Selvfølgelig var begge to veldig små i størrelse, men det er jo bare riktig.

Det var en kort og våt tur og da jeg kom inn igjen fikk jeg vite at det ikke var kommet noen. Litt skuffet satte jeg meg til å spise et mellom måltid og da ringte det på døra. Jeg for opp med den ene godteskålen og to utmerket utkledde gutter sto der med faren sin. Bare ta en av hver sier jeg da jeg innser at jeg kommer til å ha mer enn nok godteri.

Men det var faktisk det. Ingen flere på døra denne dagen.

Jeg gikk ny tur litt over 8 og det var ingen å se ute. Eller jo et par unger løp ut fra en bil og inn i en oppgang. Det var vist en slik trick or treat dag.

Hvorfor er vi blitt så redd for regnet? Så redd at man ikke kan ta med barna på en ordentlig halloween tur?

Trist

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg