hvorfor jeg missliker gressklippere

Jeg har alltid trodd at jeg misliker gressklippere fordi de bråker. Nå er det viktig å poengtere at jeg mener motor drevene gressklippere som lager mer lyd enn hva som burde vært lov.  Når jeg var yngre nektet jeg å bruke gressklipperen med motor, jeg brukte heller den manuelle jeg dyttet foran meg mens den kjærte løs på gresset.

Det er mange plener rundt her jeg bor. Jeg bor i leilighet og man skulle tro at dette gjorde plagene mindre, men når hver blokk har sin egen plen og sin egen dag å klippe på, blir det aldri ro. Forresten, de dagene de ikke kjører over med store monster maskiner, går de rundt kantene med små lyd forurensere. Jeg er rett og slett lei av å våkne av dette bråket.

Jeg har kunne ta meg i sinnet mitt når det har vært etter 10 om morgningen, og er det etter 12 så kan jeg bare skylde meg selv egentlig. Men jeg trenger så mye søvn, men jeg har ikke lik rett som andre på å få være utvilt. Det som virkelig plager meg er når de starter klokken 7 om morgningen. Var det virkelig ikke noe vaktmesterarbeid som kunne gjøres før du startet med bråket?

Forresten her er en viktig lekse om å være høflig og snill mot alle. For vaktmesteren vår gjør sitt beste for å ikke klippe plenen under soveromsvinduet mitt tidlig på dagen. Men det er en del andre nabo blokker jeg hører godt. Han måker også rullestol plassen min om vinteren, så jeg kan få ut stolen. Jeg hilser alltid på han og gir han et smil når vi møtes.

Men etter alt klaget mitt om bråk av gressklippere, er det ikke det som gjør at jeg virkelig misliker dem. I dag skulle jeg plukke blomster til mormor. Så utrolig mange steder alle blomstene jeg hadde sett noen dager før var kuttet vekk av disse store bråkete monstrene, så vi kan ha kjedelige grønne flekker (man helst ikke skal gå på). Hvor er markblomstene?

borte

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg