på riktig sted til riktig tid

Har du noen gang hatt følelsen av at du virkelig er på rett sted til rett tid? nesten som om du var plassert der. Nå snakker jeg ikke om kunde nummer en million eller blinkskuddet som får mange likes på nettet, men når noen trenger hjelp og tilfeldighetene har satt deg vedsiden av.

Det er rart at en glemt deodorant kunne føre til så mye, men jeg skal ikke si at det er skjebnen eller skjebnen alene, mye går ut på de valgene du selv tar. Jeg valgte å si ifra om deodoranten som var glemt igjen i kassa og ikke ta den. Jeg kjente igjen hun som hadde hatt varene sine der før meg og spurte om hun hadde kjøpt en slik deodorant og forklart at den var levert inn. Jeg så at hun hadde akkurat klart å få alle posene ut av handlevognen og slet med å bevege seg. Jeg tilbudte meg å passe på posene hennes mens hun hentet deodoranten. 

Jeg prøver ikke å få ære for disse små tingene, dette er ting jeg synes alle burde kunne gjøre for hverandre, være oppmerksomme og se at noen kan ha nytte av litt hjelp. Men det var alle disse små tingene som gjorde at jeg var der da hun trengte hjelp.

Jeg spurte henne om hun hadde bil fordi jeg ikke kunne se for meg at hun bar alle posene noen steder, hun sa hun skulle ta drosje og måtte finne en måte å få posene opp (idiotisk at du ikke kan sette fra deg handlekurver ved inngangen) jeg tilbudte meg å ta det meste på rullestolen min og kjøre det opp for henne, hun var overasket over hvor mye jeg hjalp henne og jeg sa at det ikke var noe problem for meg, jeg kjørte jo bare rundt i denne stolen uansett.

Jeg måtte ta en annen runde en henne opp fordi stolen ikke går inn i heisen og når hun skulle ringe etter drosje var telefonen hennes død. Snakk om at alt som kan gå galt, går galt. Jeg prøvde å ringe for henne men de hørte ikke hva jeg sa på sentralen og tilslutt brukte jeg drosje appen min til å bestille drosje til henne. Når drosjen ikke fant oss kjørte jeg ut og hentet den. Hun var helt målløs over hvor mye jeg hjalp henne, jeg er overasket over hvor vanskelig verden ville være mot henne. Men den var jo ikke helt umulig, jeg var jo der til å hjelpe.

Jeg kjenner følelsen av å slite med posene, ha vondt for å gå, at drosjen ikke kommer, telefonen ikke virker. Å være alene og utslitt og ville gråte og ønsker at noen kunne hjelpe meg eller at jeg var hjemme og kunne hvile. Det er hardt å ta steget å be om hjelp, det er lettere å takke ja om noen tilbyr seg.

 

Håper kvinnen jeg hjalp kom seg trygt hjem og at operasjonen i morgen går bra. Jeg følte jeg var på riktig sted til riktig tid i dag fordi jeg er glad jeg kunne hjelpe henne.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg