spøkelses timen (00 – 01)

Alle vet jeg er overfølsom. Jeg får nesen rød hud av å prate om sola og det å finne sminke jeg tåler har vært et mareritt. Jeg kjenner på vinden når været endrer seg og jeg er nesten sengeliggende under tordenvær. De fleste som vet dette om meg vet også at jeg har lært å ignorere signalene kroppen gir meg, men det er ikke alltid like lett.

Første gang jeg gikk inn i tanta mi sitt hus reiste alle hårene på kroppen seg. Jeg ristet litt på meg selv og tok meg sammen, jeg er ikke glad i nye steder og forklarte det med det. Denne natten overnattet jeg på loftet med mamma og jeg sov bare 10 minutter av gangen og jeg måtte holde på mamma for å tørre å lukke øynene mine. Jeg var 19-20 år antar jeg.

Neste gang jeg skulle overnatte der viste jeg på forhånd at jeg skulle sove på eget rom. Det var bygd om til barnerom og datteren til min kusine sov der når hun var på besøk. Jeg hadde med meg laptopen og mange tv serier, noe jeg var veldig glad for den natta. Jeg prøvde å sove flere ganger, men det var fysisk umulig for meg å lukke øynene igjen. Dette besøket har også en annen historie om svak uling fra det andre soverommet som var fylt med dukker og mamma sov i. det var mamma som laget lyden men det hjalp ikke på opplevelsen.

Det ble fort avgjort at jeg aldri skulle overnatte der igjen, jeg sovnet ikke før midt på dagen og selv da var jeg livredd. Jeg har ikke vert i huset der siden. Nå skal tanta og onkelen min flytte og jeg kan kanskje dra på besøk ditt igjen.

 

Denne uken har datteren til kusina mi hatt arbeidsuke på jobben til mamma her i oslo og i kveld var hun og en venninne innom for å hilse på kattene mine. Det var ikke lenge før vi kom inn på samtale om dette huset og hun fortalte meg da at hun har aldri sovet på det rommet hun heller. Det ble vist så ille der tilslutt at de leide inn noen til å rense leiligheten. Jeg har alltid trodd at de trodde jeg var hysterisk og hadde god fantasi, men når jeg nevnte det for mamma i kveld sa hun at dette ville hun ikke prate om siden hun måtte sove der igjen. I alle disse årene har de beskyttet meg og ikke bare trodd jeg var en livredd jente som var lettskremt. Jeg skal ikke gå inn på hva som skal ha blitt sett der, prøver å ikke tenke på det selv fordi jeg håper på å få sove i løpet av natta. Men jeg har ikke sett, jeg ser ikke jeg føler, og det er mer en nok for meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg