skrekkens natt

Hatt en god natts søvn? Nei ikke i det hele tatt…
jeg har sovet dypt og følt at jeg har fått hvilt, men det er utrolig hva som finnes i hodet mitt om natta. Det første marerittet husker jeg ikke og selv om jeg vet jeg kan huske det om jeg konsentrerer meg har jeg ingen ønske om å huske det. Det lille jeg har av inntrykk er mørke og avrevne armer. Når jeg «våknet» lå jeg lenge å så på det som virket som millioner av maur. Heldigvis er jeg så vant til disse synene nå at jeg bare tenker ordet night terror og prøver å ignorere det, for de som er overasket over at jeg klarer å tenke dette i disse stundene, jeg tenker det i drømmene også. Dette er umulig dette er en drøm, en forferdelig drøm, nå er det bare å finne veien ut av den. Innimellom klarer jeg også å sette meg ut av historien slik at det blir som om jeg ser på en film, da kan marerittene bli ganske underholdende.

Sirius lå i armkroken min og siden han ikke reagerte på alle tingene i rommet, viste jeg de ikke var ekte. Jeg vet akkurat det sekundet jeg våknet, sirius kom med et pip og gikk, jeg fant ut at jeg hadde den ene hånden rundt halsen min og prøvde å kvele meg selv.

 

Min neste drøm omhandlet min nest største angst, agorafobi. Disse drømmene er ofte mer utmattende enn mørke drømmene mine og handler som regel om et ekstremt ønske om å dra hjem. Når jeg våkner kan jeg som regel ikke huske en grunn til hvorfor jeg ville så intenst hjem, uten om at jeg ble mer og mer hysterisk etter som det kom opp hindringer eller folk sa nei. Men det som slo meg sterkest i denne drømmen var noe som ikke passet inn. Jeg løp gråtene igjennom en lang hall og mot en utgangsdør, plutselig stoppet jeg midt i flukten, snudde meg og så på familiemedlemmet fra festen jeg prøvde å flykte fra og sa helt kaldt, noen er død, før drømmen fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Jeg trenger noen nye gode skrekkfilmer å se før jeg legger meg, de jeg har tatt opp er så utrolig dårlige.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg