smertene kommer

Nå kjenner jeg smertene etter dagens utfordring. Kramper i muskler over hele kroppen som før det til å føles at hele meg prøver å rive meg i stykker. Tårene renner ukontrollert nedover ansiktet og jeg jobber hardt med å ikke legge meg ned å skrike hysterisk og vri meg i smerter.

Når smertene bare er i en arm eller et ben kan jeg ligge og drømme om og bare kutte det av meg. Tanken på det virker mindre vondt enn å ikke gjøre noe. Det som stopper meg er at jeg liker å ha to armer og to ben, og jeg vet at smertene kommer tilbake uansett.

Når kroppen holder på slik som nå hjelper ikke slike tanker, jeg kan ikke kutte av meg alle delene på kroppen min, selv om jeg skulle ønske det.

Hvorfor er du redd for at du har planlagt for mye spør noen meg, jeg er ikke redd for å gjøre ting, jeg er redd for det som kan komme etterpå, prisen er ikke alltid vert opplevelsen. ( i dag var det det)

Men leser du dette, fortvil ikke. Kniver ligger trygt i skuffen sin og ingen skade skal skje. Jeg våkner opp i morgen, og kanskje jeg er heldig og er smertefri.

Enn så lenge er det å holde hodet opptatt slik at den glemmer smerten, tv-serier og filmer er gode virkemidler til dette.

Men jeg måtte skrive dette, for jeg måtte få det ut, fysisk smerte kan noen ganger være for mye å bære alene.

Siste innlegg