dramatisk natt her på sse

Skrekken over musa som hadde sniket seg inn i avdelingen vår, var tydeligvis ikke den eneste dramatiske opplevelsen for oss her på solbergtoppen.

Jeg hadde tatt medisinene mine og spilt harvest moon på senga, da medisinen nesten hadde slått meg helt ut gikk jeg en tur på toalettet og på vei tilbake til rommet ble jeg møtt av venninnen min som fortalte meg at noe hadde skjedd i stua og at jeg burde holde meg unna om jeg blir stresset av slikt.

Når du hører at en venn har fått hjertestans, ja da går du ikke å legger deg igjen. Nå er jeg faktisk stikk motsatt enn hysterisk i slike situasjoner. Jeg blir veldig klar i hodet og rolig og jeg ble med de andre ut i den første stua og satt der og ventet på å høre hvordan ting gikk. Ambulanse personell var allerede på plass.

Jeg viste jeg var veldig dårlig, men valgte å holde det for meg selv siden det bare er to nattvakter på jobb og de var opptatt. De satt og pratet med oss litt etter at vennen vår var blitt kjørt bort, han hadde puls og pustet men ikke ved bevissthet. Han hadde anfall som varte i 90 minutter.

Men tingene de sier for å roe oss ned, får meg til å bli skremt, vet de så lite eller prøver de å gi oss rare forklaringer for å roe oss ned?

Men tilslutt slo medisinene meg ut og venninna mi fulgte meg tilbake til rommet så jeg ikke skulle sovne og falle om på veien.

Heldigvis gikk alt bra og vennen vår er tilbake i dag. Ha fikk en stor klem fra meg når jeg så han.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg