smerte

Det finnes en smerte, en smerte du ikke kan se, ikke kan plassere eller beskrive. En smerte som spiser deg opp fra innsiden sakte men sikkert. Den har ingen begrensninger på hvor den hører hjemme eller hvor sterk den kan bli.

Den er usynlig for de på utsiden mens den blir hele deg.

Du kryper sammen til en ball og knytter nevene for å ha kontroll over smerten, men alt du ønsker er å skrike og slippe smerten løs og ut.

Tårene renner, du kan ikke stoppe dem på samme måte som du kan stoppe skrikene.

Du kommer til å sitte der i hjørnet til du har brukt opp alle kreftene i deg og har grått deg til søvns.

Nå er det bare å håpe at smerten er borte når du våkner igjen.

1 kommentar

Siste innlegg