på hode ned trappa

jeg vet egentlig at når jeg er så sliten som nå, burde jeg holde meg inne. ikke bare fordi jeg kan risikere å få anfall, men også fordi kroppen ikke fungerer helt som den skal.

i dag fikk jeg en påminnelse om dette, jeg stupte ned trappa på dyreklinikken.

jeg vet ikke helt om det var svimmelhet eller at bena sluttet å virke, jeg husker rett og slett ikke hva som skjedde. jeg gikk ned trappa og plutselig lå jeg på bunnen. jeg falt nok ikke mer enn 3-4 trappetrinn og kusina mi som gikk før meg og bar katten hadde åpnet opp ytterdøra nederst så jeg slo meg ikke i den.

jeg lå med ansiktet nede i ristene på utsiden og lo. litt for å takle smertene som gikk igjennom kroppen og litt fordi det bare var komisk. 

med støtsmerter i armer og ben, følelsen av noen små sår og sleng i nakken ble jeg sittende stille på trappa utenfor mens vi ventet på drosjen som skulle kjøre oss hjem igjen. jeg må lære meg å ta det rolig, men igjen, jeg har ikke kunne ignorere katten jeg fant heller.

nå noen timer senere er smertene hovedsaklig borte, så ingen varig skade.

1 kommentar

Siste innlegg