så stopper vi det her…

jeg har så mye mer å si, så mange tanker å dele, spesielt om trygd og det å være syk. men jeg føler jeg måtte stoppe nå, sette en grense før jeg drar meg selv ned eller forsvinnet inn i et kaos av tanker. for det er det, det er, et kaos. jeg sa i forrige innlegg at det fantes en enkel løsning, som ikke er gjennomførbar, løsningen er at folk slutter å være egoistiske å gripe til seg alt som ikke er spikret fast. men dette er ikke i menneskenes natur og vil aldri skje.  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg