Venting/panikk

Etter å ha ventet en time på rommet kommer endelig sykepleieren. Hun prøver selvfølgelig å lede oss inn på oppservasjonsrommet og asbergeren slår inn for fullt, ikke f… Om de får meg inn på det rommet igjen. Det er ikke bare en følelse, men fysisk umulig for meg å prøve å gå inn uten å få fullstendig panikk.

Selvfølgelig er det fullt her, det kunne vi se med alle som skulle skrives inn, så nå sitter vi å venter på at de skal omrokere rommene slik at det blir plass til meg. Jeg prøver så hardt å ikke være vanskelig og holde asberger symptomene under sjakk når jeg er her, men det hadde hjulpet meg mye om de skrev ned i journalen om asbergeren og hva som skjedde på rommet sist gang jeg var der…

Så nå må vi vente i ubestemt tid, mens kroppen min allerede har gitt opp for i dag, reisen hit var for tung for meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg