hvorfor lyve?

neste gang du møter meg, før du åpner munnen din, tenk over dette…

hva er det du spør om? og vil du virkelig ha svaret?

for om du kommer bort til meg å spør hvordan jeg har det, ikke forvent at jeg skal lyve for deg, ikke forvent at det er i min interesse å beskytte deg fra det helvete jeg lever i, for spør du, får du tåle sanheten.

det går ikke bra i det hele tatt, jeg blir dårligere og dårligere. legene vet fortsatt ikke hva som feiler meg og innimellom blir jeg redd.

men om du spør fordi du bryr deg, og om du virkelig vil vite det, kan jeg også fortelle at jeg sloss som f… og har ingen planer om å gi opp. at jeg finner styrke hos de vennene mine som bryr seg og hos kattene mine. at selv om livet er mørkt nå har jeg store planer om hva livet skal bringe med videre. at jeg har humøret oppe nesten hele dagen og fortsatt tar til meg informasjon som en svamp ( fordi jeg elsker å lære)

 

 

    1. Kjenner meg godt igjen i det der. Men jeg lyver… Orker ikke å begynne å forklare hvorfor jeg ikke har det noe godt, blir ikke bedre av det i alle fall.
      Men som jeg har sagt før, jeg syns du er skikkelig tøff som tør å være ærlig! =)

    2. Silje `.´: de fleste som kjenner meg vet hvorfor jeg ikke har det bra… jeg liker ikke å si dårlig ( om jeg ikke virkelig er ekstremt dårlig) så jeg har begynt å svare greit nok eller som det pleier – opp og ned.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg