ord

når kroppen min ikke vil fungere, når tankene vandrer til sjøen og følelsen av å flyte i vannet, ikke ett gram for kroppen å bære, bare total hvile, det er da ordene kommer til meg.

først bare som enkle ord, som overskrifter eller temaer. men etter hvert begynner ordene å danne setninger, noen gode og noen dårlige. det er som om all energi samler seg i hjernen og hodet prøver å henge med i ord strømmen.

noen ord er geniale, så geniale at jeg kan se dem stå på trykk om hundre år, det kribler i kroppen av å finne dem, tenke dem, vite det var du som fant dem, selv om du ikke kan eie dem. man kan aldri eie ord!

men det er her ordene blir, i hodet mitt. for kroppen klarer ikke å skrive dem ned, og det er slikt med geniale ord, fanger du dem ikke med en gang flyr de videre…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg