nytt år, gamle sorger

jeg skulle ønske jeg var naiv nok til å tro at ett nytt år ville føre med seg mange forandringer og forbredelser, men dessverre er det egentlig bare en dag til i rekken av mange.

selvfølgelig ser jeg håp for det nye året, jeg får besøk av noen i bydelen som skal hjem til meg for å se mitt behov for brukerstyrt personlig assistent. jeg har ingen tro på at jeg får det, men det er en sier i seg selv å komme så langt i søke prossessen.
jeg har også en ny innleggelse på rikshospitalet den 23 januar. da får jeg svaret på de første testene jeg tok og de tar flere tester (håper det blir de siste)

 jeg har ingen forsetter for det nye året, jeg har rett og slett ikke krefter til det. pratet med mamma om det og hun mente at nyttårsforsettet mitt måtte være å bli bra. da måtte jeg påpeke at det er forskjell på nyttårs forsett og nyttårs ønske. for det er bare å innse, det er ikke mer jeg kan gjøre alene for å bli bra. jeg gjør allerede mer enn jeg burde til tider.

men man kommer til et punkt i livet hvor det bare kan gå en vei, oppover og jeg håper og tror jeg har kommet dit nå. for selv om jeg med skrekk kan forestille meg ting som kan skje, er det grense på hvor mye vondt som kan falle på en person om gangen. og om veien forran meg er bratt og hard skal jeg gå den, for jeg skal få livet mitt tilbake.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg