litt sint og frustrert

i dag er jeg desverre nok en gang sint og frustrert…

jeg har hatt nok en runde medintense anfall og ligget hjelpesløs i senga og kunne tenke i timesvis på hvor sint jeg er på helsevesenet.
jeg nesten klikket da jeg var inne på hjemmesiden til ullevåll og så på lista over ting de behandler, akuttfunksjonssvikt var en av tingene. og jeg kan love at ingen noen gang har virkelig prøvd å hjelpe meg.

det er ikke akutt lengere siden det har vart i 1 1/2 år, men hvor hvar helsevesenet når jeg ikke kom ut av anfallet mitt på en uke? en mnd? hvor var hjelpen når jeg ligger å gråter i senga fordi jeg egentlig ikke klarer å gå til toalettet. heldigvis har jeg blitt flink til å krype og dra meg langs gulvet….

hvor er helsevesenet når jeg har så sterke smerter at det eneste som ser ut til å virke er å forestille seg at noen kutter ut ryggraden din.

hvor var helsevesenet da jeg sa noe var galt, men fortsatt kunne lage mat, vaske leilighet, gå turer og ha venner. og hvor var de den uka dette forsvant fra meg. hvorfor må jeg nå slite med en kropp som ikke bare er kronisk plaget av annfall, men som også blir overvektig og muskelmassen forsvinner, for det finnes ingen som vil hjelpe meg opp av senga.

og for all del ikke tro at jeg ønsker meg ting på sølvfat, jeg står opp hver dag å prøver å gå, minst til butikken. så fort jeg får litt krefter prøver jeg å trene eller rydde opp rundt meg. jeg hater rotet. jeg sitter oppe i stolen i stedet for å ligge i senga, allt dette gjør jeg fordi jeg kjemper. og belønningen jeg får er ekstremt med smerter og mer anfall.

jeg føler meg så alene…. jeg har mye familie og noen venner som prøver å stille opp, men sanheten er at det er ikke noe de kan gjøre. uten om å stå vedsiden av å bli redd. fordi ingen forstår hva som skjer, og helsevesenet er opptat av å sende meg fra ett sted til et annet uten å komme noen vei.

fritt for å slippe denne passienten, hun er vanskelig å diagnosere. 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg