flukten fra regnet

jeg gikk min vanlige tur og hadde kommet akkurat halveis da det slo meg at verden hadde blitt virkelig grå rundt meg. jeg tittet opp på de mørke skyene og forutså en klissvåt jente.
skyene viste klare tegn til å regne over senteret så jeg bestemte meg for å sette opp farten på hjemturen. jeg var ikke kledd for regn, men alikevel ikke så redd for å bli litt våt. lagde en liten lek ut av det, enjeg var sikker på å tape.
klarer jeg å komme meg hjem før regnet?

jeg kunne kjenne drypp og smådråper fra regnet på gamlesenteret så det var bare å starte hjemturen (ca 7 min), ikke kan jeg løpe siden kroppen min ikke tåler dette for tiden…
jeg gikk å pratet i telefonen hele veien og fulgte med på hvordan de sorte skyene kom nærmere og nærmere, jeg kunne se akkurat hvor på lambertseter det regnet.

når jeg hadde kommet halveis inn gata hvor jeg bor sluttet dråpene, nå lurte jeg på om jeg hadde gått fra regnet eller om jeg hadde lest skyene feil, jeg kom relativt tørr hjem i hvertfall.
men nyskjærrigheten min tok overhånd og jeg måtte ut på stua for å se om det regnet etter noen minutter, det virkelig pøset. så jeg hadde lest skyene rett.

livet er ikke mere morsomt en man gjør det selv…

Siste innlegg