hits

september 2016

trenddryss dager på Lambertseter senter

Det er Trenddryss dager på Lambertsetersenter og det startet i går med en kundeaften med Erlend Elias. Dessverre var ikke foredraget hans hos Dolly Dimpels for alle, det krevde nemlig at du kunne gå opp en etasje med trapper.
Men selv om jeg ikke fikk hvert med på foredraget fikk jeg goodibag (og jeg elsker jo slikt), gratis kake og en liten smaksprøve på får i kål fra meny.  Jeg fikk også lodd til trekning senere på kvelden, så jeg gikk og hentet den nye telefonen min på postkontoret og satt hos mormor og satte opp den og spiste middag mens ting gikk videre på senteret.

En halvtime før trekning gikk jeg om mamma tilbake inn på senteret og tittet litt. Jeg vant ikke noe.









draps maskinen Norge

Sterk overskrift, men helt klart nødvendig.

Rett før jeg dro til byen i går leste jeg om at det var mulig at de skulle ta livet av så mange som 30 av våre 68 ulver. I løpet av dagen tenkte jeg på alt fra å stelle meg i ulv kostyme på parkeringsplassen med skilt som sier et liv er et liv, eller ta meg i stedet. Til små mentale raseri anfall.

Nå skal det sies at jeg har ingen planer om å stå med slikt skilt, heller ikke be noen ta meg i stedet. Jeg nevner det fordi tanken var der og viser hvor hardt i hjerte dette traff meg. Men tror de handlingene hadde knust familien min og folk hadde vel mer sett inn i min psykiske historie enn i det norske regelverket.

Jeg hadde roet meg litt ned i løpet av dagen og kunne derfor ikke tro mine egne øyne da jeg så at det ikke var som fryktet, åpnet for halvering av våre utrydningstruede dyr, men verre, hele 47 ulver skal drepes. En miljøkriminalitet jeg aldri vil kunne tilgi.

Ulvene har ikke fått samme skole tilbud som de fleste andre i Norge. Så de kan ikke lese kommune grenser, ulvesoner eller lese vedtaket om hvor mange kull de får lov å ha.

Man skulle forresten tro at når man har en rase på den røde listen, og de viser seg å få flere barn enn det som var målet i planen, ville man hvert lykkelig. Ikke gått rundt å skyte ned hele flokken.

Jeg forstår hvor vondt det må ha vært for jegeren som mistet hunden sin i et ulveangrep for litt siden. Jeg har hund selv og det ville ha knust meg. Det vil det forresten også gjøre om en bil treffer den, noe som er mye mer sannsynlig. Det er en sjanse man tar når man slipper hunden løs.

Sauebønnene har jeg aldri forstått meg på. Ja jeg forstår at det svir økonomisk når ulveflokken har vært der. Men slipper man dyr løst ut på fjellet eller i skogen, vel da vil naturen gå sin gang. Ja man kan ikke passe på dem døgnet rund slik man gjorde før i tiden, men det er da ikke ulvene sin feil? Kanskje på tide å sette seg i tenkeboksen å finne en bedre måte å drive sauehold på.

Vi trenger de ville dyrene, både de som spiser kjøtt og de som spiser gress. Vi deler landet vårt med dem og det er vårt ansvar og problem å forstå og til rette legge for at vi kan leve et liv vedsiden av dem. Å holde bestanden nede på grensen til utrydning er ikke ett ansvarlig valg, og vi som mennesker kan skamme oss over at vi ikke klarer bedre.

OPPROP: Ja til ulv i norsk natur! Nei til Stortingets utrydningspolitikk

storhandel på nett

Jeg hadde det virkelig moro på havaristen sin nye nettbutikk, tror ikke jeg tørr å gå inn i en slik butikk.

var det ikke slik at du ville ha meg i bildene dine???

bestilte 1, fikk ....

tur/nødmat - lukter vist godt

popkorn til mamma, kan jeg få?

linselus. servietter til mormor

måtte ha med noen små ting til kalenderen min ( kanskje noen gaver også)





og man trenger alltid batterier 

bytur og gentest

I dag var jeg nede på Ullevål og fikk tatt blodprøven som skal testet for et spesielt gen. Det er litt spennende det hele, men jeg ser ikke helt hva jeg skal få ut av å få vite svaret. Jeg har hatt så høyt kolesterol siden jeg var 20 år og da de hørte familie historien min ville de ta en gentest.  
for meg var det ikke mye mer enn å fylle ut et skjema og la meg bli stukket i armen. Kanskje testen sier noe om behandling, det hadde jo vært fint.

Etter blodprøven, kjøpte jeg meg en salat og spiste den ute i sola utenfor kaffe stedet og apoteket. Jeg var veldig svimmel og tenkte at det var god ide å få i seg litt mat før jeg reiste ned i byen.

En trikketur i byen er mange pokemonstop og noen Pokémon. Denne gangen kjørte trikken så fort at den ikke telte km. Jeg gikk av på Stortorget og gikk rett til søstrene grene, en av to butikker jeg hadde planlagt å komme meg til før jeg dro hjem. De hadde ikke lengre de boksene jeg hadde tenkt å kjøpe, men jeg fant noen andre. Ble også litt maling og sakser.

Så var det opp på lush på Egertorget. De er alltid så hjelpsomme med prøver når jeg forteller at jeg samler dem opp til gaver på bloggen min. har masse prøver til julekalenderen i år.

Mamma var på Kirkeristen og spiste med tanta mi og jeg hadde akkurat avtalt å møte dem der. Skulle bare en rask tur innom panduro og se om det var noe morsomt på salg der. HELE BUTIKKEN 50% , tok meg litt tid å komme meg ut derfra.

Hadde det kjempe moro i byen før jeg ble med familien hjem. Glad jeg ikke hadde brukt opp alle kreftene for da var det på tide med tur for lille Lykke Polaris.

bye bye telenor

I flere måneder har jeg gledet meg til den nye iphonen skulle komme ut. Ikke fordi det er så viktig for meg å ha det nyeste, men jeg vil gjerne ha noe som fungerer. Min iphone 5s startet i mai å gi klare tegn på at den så enden av livet. Siden jeg viste en ny iphone var rett rundt hjørnet, bestemte jeg meg for å vente med ny telefon til den kom.

Det startet med at musikken på telefonen ikke var riktig. Den hopper midt inni sanger, hopper over vers, den fjerner starten av sangene eller slutten. Neste gang jeg hører på sangen fungerer den fint igjen. Frustrerende, men jeg overlever.

Det startet å bli umulig å prate i telefonen. Jeg vet ikke hva folk hører, men jeg vet det er lite av stemmen min.

I løpet av sommeren har skjermen sluttet å reagere samtidig som at telefonen har startet å leve et liv på egenhånd. Jeg kan ha den liggende forran meg å se den åpner opp spill og trykke vilt rund. Jeg kan grunnet dette påstå at iphone ikke er noen gamer. For noen elendige valg den tar.

Så for en uke siden sto jeg opp tidlig og gikk tur med prinsessa slik at jeg kunne sitte klar 09.01 på telenor og reservere min nye telefon.

Etter dette har jeg bare gledet meg til dagen da mailen om telefonen og valg av telefonabonnement skulle komme. Jeg var først i køen og skulle slippe unna dette monsteret av en telefon jeg har fått. Jeg var så glad da jeg våknet og så jeg hadde fått tekstmelding om at det bare var å åpne mailen og fullføre min bestilling. Gleden ble dessverre kortvarig.

Jeg så hvilken telefon jeg hadde fått tildelt ? jeg hadde valgt størrelse, men ikke farge. Så at de prøvde å dytte på meg et langt dyrere abonnement, men slet med å finne prisen. Ja det sto en pris med swap, men jeg skulle jo ikke ha dette, jeg ønsket bare å kjøpe telefonen.
det tok meg overaskende lang tid før jeg innså at dette ikke var mulig. Jeg må bestille med swap og betale 1100 kroner ekstra for telefonen om jeg vil ha den.

Jeg ringte til kundeservice og de kunne fortelle meg at dette var innført på iphone 7 fordi de dekker en del av utgiftene til telefonen. Jeg lurte på om det var lovlig å tvinge noen til å velge nedbetalingsplan, men det var ikke deres problem. Jeg kunne kjøpe den i butikken og få betale den fult.

Jeg sjekket chess og fant ut at telefonen der kunne kjøpes rett ut og for 1089 kroner mindre. Så det Telenor støtter oss med er en ekstra utgift på over 1000 kr. Men jeg ga telenor en liten sjanse til og gikk og pratet med dem i butikken her oppe, de solgte også bare iphone 7 med swap.

Kort fortalt videre, jeg bytter til chess, selv om jeg havner bakerst i køen igjen. Ja det koster meg kanskje 200 å bryte avtalen jeg har med dem, så jeg sparer bare 800 kr på det.

bok: The Young Elites (The Young Elites -1) - Marie Lu

Jeg startet egentlig på The Count of Monte Cristo, men noen kapitler inn forsto jeg at jeg var på vei inn i en svart historie. Siden jeg var deprimert for tiden, bestemte jeg meg for å utsette den til jeg var bedre.

Jeg valgte en tilfeldig fantasy bok på listen min og fant en som var like dyster?

The young elites handler om en gruppe ungdommer som har overlevd en forferdelig sykdom. Sykdommen har tatt livet av mange og lagt landet i kaos. De som overlevde har synlige merker etter sykdommen, noen har fått spesielle krefter.

Adelina er en av de overlevende, men har ikke vist noen krefter. Faren prøver å gifte henne bort, men med merkene hennes blir dette umulig. Det er først da faren selger henne for å slippe unna og at hun rømmer at kreftene hennes viser seg. Dessverre gjør de at faren hennes dør og hun blir dømt til døden for å være det hun er. Hun har en lillesøster som har vært faren sin favoritt. Sosial, pen og umerket er hun virkelig populær blant guttene. Selv om det er konflikt mellom søstrene, elsker de hverandre.

Rett før hun skal henrettes blir hun reddet av en gruppe merkede barn som blir kalt the young elites. De tar henne med til der de bor og gir henne muligheten til å bli en del av dem. Men bare om hun klarer å kontrollere de nye kreftene sine. Om hun ikke klarer det vil de ta livet av henne, hun vet for mye.

Jeg var ikke klar over at dette var først bok i en serie da jeg startet den, men ble veldig overbevist da jeg kom på slutten av den. Den etterlot ikke mange åpne tråder, men åpnet derimot mange nye dører og muligheter.

The Young Elites (The Young Elites, #1)
bilde fra goodreads

lillesøster konfirmert

Da var lillesøster voksen etter gammel standard, egentlig synes jeg de bytte flytte den til de er 18 da det faktisk gir mening. Men før i tiden var man voksen etter at man var konfirmert, og selv om man ikke er det lengre, er det uansett en stor dag.

Jeg og storebror droppet kirken, slik at vi skulle ha krefter til festen senere. Så vi var først fremme i lokalet og jeg kunne sitte pent på en stol ute og hilse på alle når de kom. Noe som passet meg fint da det blir litt mye mennesker inne. Her ute holdt jeg meg til folk flest hadde satt seg.

Katrine var kjempe fin i bunaden sin og jeg håper hun hadde en kjempe fin dag. Det ble mange gaver og mye penger. Det ble holdt fine taler og sunget sanger, ja alt som hører en konfirmasjon til.

Jeg hadde en kjempe fin dag, men tror det har tatt kreftene mine for en uke.

det var så fint pyntet

ikke mangel på mat med denne menyen

 

liten overraskelse til alle som kom



kaker, hva mer kan man si enn det. alle jeg smakte på var gode. men ikke helt fornøyd med min multekake.








 

bok: No Humans Involved (Otherworld 7) - Kelley Armstrong

Jeg hadde egentlig ikke troen på at jeg kom til å like enda en avspinner av original historien om Elena, men jeg ble overasket. Utenom den første boka, var dette kanskje den jeg har likt best. Utspekulerte programledere, ekte og falske mediumer, spøkelsesbarn som ikke burde være der, mennesker som prøver å bli hekser ved å ofre barn og vår nye favoritt engel.

Den store spenningen var ikke i hva som hadde skjedd, da dette kommer frem veldig tidlig i boka. Men hvordan de kom frem til det du allerede viste. Hvordan trådene passet sammen og hvordan det skulle enda.

Synes det er trist boka er over, jeg har ikke så veldig lyst å starte på neste.

No Humans Involved (Women of the Otherworld, #7)
bilde fra goodreads

nå føler jeg meg litt slem

 Det er ikke lett å være IT ansvarlig i et firma når noe går galt. I dette tilfellet var det et firma som sendte ut en mail de ikke skulle ha sendt. Noen i IT avdelingen fikk den geniale ideen om at det beste var å tilbakekalle mailen. Men samme hvor mange ganger de sendte ny mail om at mailen måtte kommet tilbake, ble den liggende i inboxen min (sammen med mange tilbakekallinger)

Nå regner jeg med at det de ønsket å si var at den var feil sendt og at de ønsket at jeg så bort i fra den (eventuelt slettet den da den inneholdt mailadresser jeg kanskje ikke skulle ha)
så jeg skrev tilbake på den siste tilbakekallingen at mailen min dessverre ikke hadde oppfattet denne instruksen om tilbakekalling, men at jeg skulle slette den. Selvfølgelig humoristisk ment.

Det er jo selvfølgelig en liten mulighet for at de faktisk ønsket at jeg skulle returnere mailen. Men jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe poeng da det bare var en info skriv om hvordan man sjekket om man hadde ekstra vakter. Og om de ville ha den tilbake fordi de manglet kopi, ja da fikk de den tilbake med svaret.

valget mellom møte av syklist og bilist

Det står mye i media om disse irriterende syklistene, og jeg må mange ganger si meg enig. Men når jeg setter meg ned og tenker på det, er det en gruppe i trafikkbildet som irriterer meg mye mer enn syklistene. For selv om jeg rister på hodet når syklene bytter på å kjøre fortau/gate etter hvordan lysene er, eller suser forbi meg på fortauet slik at jeg kjenner vinden etter dem i håret, skremmer de sjeldent livet av meg.

Jeg blir ikke irritert av bilistene, jeg blir en blanding av rasende og livredd. Det er en ting å stå å vente på å få gå over og se at reglen om at grønt betyr kjør, gult betyr gass på (om du er langt unna gass på for helvete) og rødt betyr ikke faen om jeg klarer å stoppe i dette tempoet så bedre jeg bare kjører.

Enda verre er det nesten rett utenfor døra mi og vedsiden av en barneskole hvor det er kollektiv enighet om at å stoppe for de på fotgjenger felt er helt valgfritt og bare om du gidder. Men det beste var han som kjørte forbi og så stoppet før krysset. Jeg i min naivitet trodde han stoppet for bilen som kom mot og skulle krysse. Så jeg ble mildt sagt overasket da han prøvde å rygge meg ned der jeg passerte i rullestolen. Han hadde bare kjørt forlangt.

Nå kan man unnskylde seg med at det er en kjent fakta at de i rullestoler magisk blir usynlige, men det er jo dårlig unnskyldning når jeg faktisk er oppe og går.  Det verste jeg opplevde var nok da en dame som kjørene i godt over 100 i gata her, kastet seg rundt bilen som skulle kjøre til siden og sniddet meg som trygt passerte forgjengeren. Jeg så henne komme når jeg var midt i gata og rakk å kaste meg over på fortauet (ja jeg kastet meg slik at jeg havnet liggende) jeg hadde lyst å løpe etter henne, men hun hadde allerede flydd igjennom hele gata. Satt vel noen minutter og skalv og gråt før jeg ringte mamma.

Før dette hadde jeg opplevd å gå utenfor senteret der det nå er satt opp masse stoler og bord for de som vil spise ute i sola. Bilene stoppet da en barnefamilie var på vei over gata. Men bil nummer fire hadde fått ødelagt bremsen og følte derfor at de måtte kaste seg opp på senterplassen på innsiden av bilene som hadde stoppet og satse på at ingen av barna hadde rukket å komme helt over.

Jeg vet det er tatt opp før, disse parkeringsplasser hvor du vil lysene som er utstyrt på alle biler. Og jeg vet jeg har skrevet om hvor perfekt tilpasset et fortau er til bredden av en bil. En ganske forstyrrende og farlig effekt. Dette er noe som skjer ukentlig og i perioder daglig i gata mi. Når jeg har rullestolen blir jeg presset ut i gata fordi det ikke er plass å passere og om vinteren er dette livsfarlig og veldig komplisert.

Det er nemlig ikke slik at man kan kjøre av og på fortau som man vill med rullestolen. Det finnes nemlig noe som heter fortauskanter og de holder oss ofte nede i veien. I de fleste tilfeller kan man kjøre ned fra fortauet selv om kantene er der, men det er ubehagelig og ikke så sikker på hvor bra det er for stolen. Forestille deg å navigere 200 meter i slafs med glatt is under, med en stol du nesten ikke kan styre, midt i gata fordi en bilist bare skulle noe raskt et sted. Du kan jo eventuelt sitte bak bilen og vente i 10 kulde grader, men i lengden blir dette veldig kaldt.

Var forresten en bilist som spurte meg om det en gang. Jeg var på vei hjem fra butikken med stolen da jeg så bilen midt i gata. Siden jeg så det satt noen inni og kjøreforholdene nede i gata var utrygge, fortsatte jeg rett frem. Jeg stoppet litt fra bilen så den skulle få plass til å kjøre ned og satte meg til å vente. Mannen satt og pratet med en person igjennom vinduet. Han tittet opp på meg noen ganger og tilslutt tok jeg opp mobilen og begynte å spille mens jeg ventet. Det var så kaldt at smerten begynte å ta fingrene og bena mine. Disse delene av kroppen er spesielt utsatt for kulde når jeg kjører om vinteren. At jeg tok av vantene for å spille hjalp nok ikke noe. Etter 5-10 minutter ( jeg tok flere brett i spillet mitt) ropte han ut av vinduet sitt at kunne jeg ikke bare vente litt fordi han var så opptatt med å prate. Da så heldigvis kvinnen han pratet med meg og jeg tror hun sa noen ord han fortjente fordi hun gikk og han kjørte.

Så mye jeg ser av parkering og trafikkbrudd som er farlige i nabolaget skulle man tro jeg virkelig bor ille til. Men jeg bor i et rolig blokkstrøk rett utenfor Oslo by. Vedsiden av to skoler.

Syklistene er ikke problemet. Bilistene sin holdning til at de eier vegen og kan skrive regler som det passer dem derimot er. Selvfølgelig blir de irritert når de må passe på at de følger reglene slik at de ikke tar livet av noen, de er nemlig ikke vant med det ansvaret.

Jeg vet forresten at en del syklister også kjører uforsvarlig, men kolliderer de med bil, sykkel eller gående kan de går riktig galt med dem også. Derfor er de som oftest mer oppmerksomme, selv om de sniker i trafikken.

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin