hits

september 2015

pica me

Venninnen min Linn har hvert i Danmark og kjøpte denne til meg. som om ikke de rosa store øretelefonene jeg alltid går med fikk meg til å se nerdete nok ut ;-)



Lykke liten på bedringens vei

Det har vært en hard uke for oss alle. Mandag morgen våknet jeg med stua full av diaré og oppkast. Jeg satte meg bare til å vaske, men det viste seg fort at det var mer på vei. Jeg så ingen annen løsning enn å ta med meg lille Lykke Polaris ned til Ensjø dyre sykehus. Her ble hun lagt inn for væskebehandling og prøver og skulle bli minst til neste dag. Det var skummelt at hun var dårlig og selv om jeg hadde lest skrekk på nettet var jeg klar over at det mest sannsynlig var noe hun hadde spist. På tirsdag fikk jeg beskjed om at selv om hun ikke hadde vært på do virket hun mye bedre. Hun svelget maten de sprøytet inn i henne og var leken og kvikk, jeg fikk hente henne i mellom 18-19 00.
Jeg og kusina mi møtte opp og tok med oss hjem en jente som var glad for å se familien sin igjen.
Vi var en liten tur den kvelden og gikk og la oss. Hun var fortsatt roligere enn vanlig, men hun beit og drakk vann så jeg var avslappet. Hun hadde også vært på do noen ganger og den var hard.


(hjemme igjen)

Onsdag gikk vi tur bort til aktivitetshuset og hilste på folk der, på vei hjem møtte vi en vgs. som akkurat hadde sluttet og det var mange mennesker å hilse på. Lykke elsker å hilse på og var veldig sliten da vi nærmet oss døra. Møtte på en hund, men jeg sa nei til å hilse da jeg ikke var helt sikker på hva som hadde feilt lykke dagen før.
Jeg fikk assistent på besøk og Lykke virket som sitt vanlige jeg bare litt sliten. Når assistenten gikk spiste jeg middag og lykke gikk litt til og fra sengeplasser, men endte opp i buret vedsiden av meg.  Jeg så hun sov og lot meg selv sitte å se på netflix etter maten og fikk med meg at hun gikk ut av buret, men det var lukten jeg virkelig reagerte på. Dette kjente jeg igjen og da jeg snudde meg var det en realitet. Lykke var blitt dårlig igjen.

Litt usikker på om jeg skulle fortsette hjemmebehandling eller dra rett til dyrlegen igjen, ringte jeg dem. Rett etterpå ringte jeg Mamma og Tanta mi også. Rett før kusina mi svarte på tanta mi sin telefon hørte jeg lykke klynke i smerter før hun kastet opp og jeg bare gråt i telefonen til dem. De kom med en gang (og bor rett vedsiden av så det var med en gang) Først satt vi og ventet på at dyrlegen skulle ringe tilbake, men etter å ha sett henne bare kaste opp slim og en ny diare runde, tok vi henne bare i buret og dro ned igjen. Tanta mi ble hos meg og gikk over gulvene igjen. Lite typisk bare timer etter at jeg hadde hatt hjelp ?

Klokken var 19.07 da vi kom inn til dyreklinikken, jeg vet klokka siden den sto over resepsjonen. De hadde ikke fått ringt tilbake siden dyrlegen var opptatt og nå forsvant formen til Lykke fort. Mamma møtte oss på Ensjø og vi satt der alle tre og så på at lykke ble svakere og svakere. Mamma og Maren byttet på å sitte på gulvet med henne, tilslutt orket hun bare å løfte på øret når noe skjedde. Dyrlegen hadde tatt en lyn titt på henne tidligere og konstatert at hun ikke var uttørket så vi satt der og ventet.


(under bordet mens vi venter på time)

Endelig var det vår tur og det ble tatt bilder av henne. Dyrlegen ba oss komme inn og se på bildene og se om vi trodde det kunne være noe der. Det virket slik på bildene, men siden de ikke var tydeligere skulle de gi henne kontrast og ta nye bilder så de kunne se hva det var. De la henne inn igjen og jeg reiste hjem. Jeg viste de kom til å ringe meg med svar på bildene og telefonen kom klokken 2 på natten. Jeg hadde lagt meg da jeg tenkte at det ikke var noe poeng å slite meg ut også, telefonen ville vekke meg. Veterinæren kunne fortelle at disse testene heller ikke ga noe klart svar. Jeg sto nå med to valg. Enten ta en haste operasjon på henne siden hun var så dårlig. Om det var noe inni henne kunne dette gjøre stor skade, men om det ikke var noe der ville hun gå igjennom en operasjon unødvendig. Operasjon og narkose er alltid en ekstra risiko når de er så små.
eventuelt kunne jeg vente til morgningen og de ville ta ultralyd av henne og få et sikkert svar på om det var noe der eller ikke. Jeg holdt tunga rett i munnen og ba dem vente med operasjonen så lenge formen var stabil. Noe jeg priset meg lykkelig for neste morgen da det var klart at det ikke var noe der.


( mormor holder meg mens vi venter på drosje hjem)

Torsdag ettermiddag hentet vi henne hjem igjen. Det var funnet en infeksjon og hun var satt på antibiotika. Selv om formen ikke var helt på topp, var hun på bedringens vei og det eneste jeg måtte nå var å passe på at hun fikk i seg mat, drikke og medisiner.


(ut på tur aldri sur, men utslitt)

 

(trives best i senga med lekene mine for tiden jeg)

Hun er en liten engel og sluker medisinene sine som om de var godbiter. Hun er leken og glad, men vi merker fort at formen ikke er helt på topp enda da hun fort blir utslitt. Hun spiser lite, men litt mer for hver dag. I Natt overnatter hun hos tante og kusine så jeg skal kunne prøve å bli frisk selv, denne uka tok knekken på meg.

når djevelen torturerer deg burde man få si det som det er - Helvete

Jeg ligger og sover dypt, ja nesten bevistløs. Plutselig bråvåkner jeg med alle alarmer i kroppen fullt aktive. Noen prøver å brekke bena dine roper det i hodet mitt og jeg setter meg opp og ser rundt i et relativt tomt soverom. Lykke og Luna hadde ikke klart å brekke bena mine om de så samarbeidet, men de lå og sov på hver sin side av meg. 

fortsatt mest i søvn, roper hodet mitt at jeg må våkne helt fordi jeg tydeligvis driver og brekker bena på meg selv ( resonering i halvsøvn er ganske logisk, om ingen andre gjør det, må du jo gjøre det selv)
Jeg klarer å bite tennene sammen, åpne øynene på nytt og få hodet klart. Jeg ligger krøllet sammen som en ball på siden. Hendene mine kniper rundt dyna og bena er trygt utenfor rekkevidde. Endelig våkner hodet helt, jeg er i Anfall.

God Morgen

 

Jeg trenger mer tid

pulsen øker og jeg blir stresset. Jeg ser rundt meg på alle tingene som skal hjelpe meg å holde meg i ro og slappe av, men jeg har jo ikke tid til dem. På skrivebordet ligger fargelegging boken klar, jeg kan jo sette på en film eller en episode og legge litt farger. Blikket mitt flytter seg til siden og det halvferdige halskjedet på arbeidsbordet, jeg savner så å jobbe med smykkene mine. 
Jeg vet jeg burde skrive et innlegg eller to på bloggen, jeg ligger langt etter på filmer og bare litt etter på bøker. ja og så var det bøkene jeg holder på meg og vil lese da, når skal jeg få tid til dem?

Jeg kryper sammen i en ball og skjelver, jeg er så sliten at folk rundt meg blir bekymret. Problemet er bare at jeg gjør ingen ting. eller det er ikke sant, jeg prøver veldig hardt å holde meg i live. spise mat og ha rene klær å gå i. Jeg leker og går tur med Lykke, dette kombinerer jeg ofte med noe annet og jeg slapper av. Det er mange som er villig til å ta lykke av hendene mine en dag eller to for at jeg skal få slappe av, men det er ikke hun som sliter meg ut, det er verden. kan noen fjerne den for meg i noen dager?

nei jeg får bare krype opp i senga igjen, når man sover 15-18 timer i døgnet blir det virkelig ikke mye tid til noe annet. 

Lykke hjemme igjen

Det var hardt å vente de 6 timene fra jeg fikk telefonsamtalen, til jeg kunne hente henne. Men jeg viste hun var bedre og at hun kom hjem.

Kusinen Min Maren ble med meg ned på Ensjø for å hente henne og hun var overlykkelig da hun så oss. det er ikke morsomt å være lagt inn og syk. Men nå var det prøving av refleks, mye kos og oppmerksomhet før hun ble satt inn i buret og vi var på vei hjem. Buret og bilturen var forferdelig, men var verdt det da vi kom hjem.





Hjemme var det først en tur i dusjen før det ble klipping av bandasje og litt pels. så ble det målt opp en dose mat før maren tok en virkelig hoppe og leke runde med henne. Da Maren gikk hjem satte jeg meg på gulvet i stua og lekte med henne og hadde på tv`n. hun er litt redd for å bli forlatt nå, men roer seg ned for hvert minutt som går.

 

spill: deadly30

 

 

Jeg fikk endelig litt tid til å spille igjen og jeg tenkte jeg skulle ta en pause fra Sims3 og spille en av de andre spillene jeg har. Det er ganske mange av dem. Jeg valgte Deadly30 rett og slett fordi det var et zombie spill og det var allerede installert på maskinen. Ville ikke kaste bort tiden jeg hadde med en ny installasjon.

Først elsket jeg det. Vilt skyte spill hvor jeg rett og slet ikke kom forbi den 3. natten samme hvor mye jeg prøvde. Jeg måtte legge meg og avsluttet og når jeg startet på nytt igjen i dag kom jeg fort forbi den natten og fant både overlevende og nye verdener.

Dette spillet lå virkelig godt an til å bli en avhengighetsskapende glede, men så startet laggingen. Jeg trodde jeg skulle bli gal der spillet stoppet i en bevegelse mens nesten hele dagen fløy forbi. Noe som er ganske frustrerende når du er veldig avhengig av å samle inn metall til oppgraderinger om dagen. Det at den skjedde oftere og oftere og at det var sterkere på mine helter enn på fiendene gjorde sakte men sikkert spillet til et mareritt.

Man gikk sakte og sikkert også lei av de 3 innlagte settningene soldatene hadde. Russere er ikke så naive at de tror at en zombi invasjon ikke ville ramme dem også. Tyskere roper ikke bare nei, nei, nei og hvor startpersonen er fra vet jeg ikke, men det er helt klart at han elsker landet sitt.

Så nå brukte jeg resten av spill tiden min til å laste ned et nytt spill til nesten gang jeg får tid. Det blir nok med de 3 timene jeg har brukt på dette.

Lykke er syk

Klokken var nesten 6 om morgningen og Lykke vekket meg med et pip, hun ville ned fra senga. Den er litt for høy for henne å hoppe ned fra så vi har startet denne vanen. Det er ikke noe problem for meg jeg bare legger hodet ned og sovner igjen. Dette hadde jeg demonstrert tidligere på natten da vi gjorde dette, men jeg vet ikke når for jeg sto ikke opp. Denne gangen bestemte jeg meg for å ta en toalett tur jeg også, så jeg sto opp av senga og tuslet mot badet.

Stanken som slo meg i det jeg kom ut av soverommet var ubeskrivelig. Jeg forsto at noen hadde vært på do, men lukten stemte ikke helt. Synet som møtte meg på stua var like ille som stanken. Nå skal det litt til for å ryste meg så jeg startet bare å vaske opp. Jeg så at det ikke var helt ferskt og siden det var utenfor kattedoen var jeg litt usikker på hvem som egentlig hadde hatt dårlig mage.

Det tok ikke lang tid å finne ut av det da det bare rant ut av lykke. Jeg sprayet på litt jif og la tørkepapir over det nye mens jeg tok henne med meg ut. Hun ville virkelig ikke være ute og siden det virket som det hadde stoppet tok jeg henne med inn igjen og dusjet henne. Planen var egentlig å ta henne med i senga igjen, men jeg skulle bare lese litt først.

Lese betyr å starte opp maskinen, Google valper og diare og lese minst 10 sider om temaet. Mens jeg satt der og leste kastet hun opp to ganger og jeg innså at problemet var større enn en mage som bare måtte tømmes. Når hun ikke kastet opp lå hun forresten på brystet mitt så jeg hadde fullstendig kontroll på henne hele tiden. Hun sa ifra med et pip når hun måtte ned.

Jeg hadde tatt henne bort til vannfontenen for å drikke før vi gikk ut og hun ville ikke ha. Jeg hadde håpet at hennes naturlige kjærlighet for å tygge på gress ville få i henne litt veske siden det hadde regnet, men hun bare furtet mens vi var ute. Nå tok jeg siste forsøk, bar henne bort til vasken og fuktet fingrene mine og sjekket om hun ville sutte på dem (noe hun elsker) Men nei ingen ting skulle inn den munnen og jeg pakket henne sammen i buret sitt og kjørte drosje ned til Ensjø dyreklinikk. Vi kom det minuttet de åpnet.



Det tok 3 timer fra jeg først fant første diare runde til hun var på klinikken. Hun var allerede dehydrert. De la henne inn for å få tilført veske og for å prøve å finne ut av hva som kan være feilen. Vi håper på noe så enkelt som noe hun har fått i seg mens hun var ute eller noe en ormekur kan ta. Men det er ganske forferdelig å sitte her og ikke vite sikkert.

Mitt tips til alle valpeeiere ? har hunden din diare eller har kastet opp flere ganger på rad, dra rett til dyrlegen for valper blir så ekstremt fort dehydrert og dette kan gjøre kjempe skade selv om oppkastet/ diareen skyldes en bagatell.

 

god bedring Lykke liten

søndagen over

Da er søndagen min over. Når jeg, Luna og Lykke er ferdig stelt vil det ha hvert 12 timer siden jeg våknet, noe som er en rekord nå for tiden. Jeg har hvert på to lange (for meg) gåturer med Lykke i dag. Hun har fått hilse på mange mennesker og hunder. En gang var hun til og med så heldig å få hilse på noen barn og det var koselig å se hvor forsiktig hun var med dem.

På siste turen møtte vi noen hunder hvor jeg følte eieren var så slem mot dem at jeg ikke klarte å være der. ja jeg vet man skal si i fra om dyremishandling og selv om dette var det i mine øyne, var det nok bare vanlig irettesettelse for han. Det er vanskelig å gå mot dem som bruker den gamle og tradisjonelle måten å trene dyr på. her i huset er det fokus på positiv læring.

Jeg tok meg en liten kjøretur over til bøler og loppemarkedet på Ulsrud vgs. Ja jeg kjøpte noe, men det vil ikke bli lagt ut bilder siden det skal være gaver. om de virker og er komplett og slik selvfølgelig, blir vel å teste ut det i morgen.

nå verker kroppen og jeg føler det er på tide å gjøre seg klar for senga. Dette tar litt tid nå som jeg har en hund å børste og børste tennene på i tillegg til meg og luna.

Sov godt

loppemarked dag for de på 4 bein

Jeg liker virkelig ikke de som tar med hunder inn på loppemarked, det er som å be om at de skal bli tråkket på. Men det er ofte en del som skjer utenfor også, spesielt når det er fint vær. jeg hadde hele tiden planlagt å ta med meg Lykke Polaris på en liten tur opp dit etter at jeg var ferdig med å handle. Rett og slett for å venne henne til folkemengder. Et loppemarked rett utenfor døra var jo bare en mulighet jeg ikke kunne si nei til.

For Lykke var loppemarkedet et paradis, så mange mennesker hun kunne hilse på. dessverre var ikke alle like interessert i en hund, men vi holdt oss unna der de handlet og det var mange som måtte ta på denne lille søte tingen. Mest spennende var det når vi gikk forbi lekeplassen med alle barna, hun ville være med å leke og fikk ikke lov. Så en ting er sikkert, Lykke er ikke redd for folkemengder.

Vi satt på forsiden av vgs mens vi ventet på at mamma og tante skulle handle ferdig i butikken, planen var at vi skulle ta følge med dem hjem. Det gikk ikke helt slik fordi det var så mange spennende lukter på skolegården og vi måtte stoppe hele tiden.
I stedet for å gå inn med lykke når vi kom til blokka bestemte jeg meg for å ta stolen og kjøre den opp til mamma. de skulle ned til meg igjen og mamma skulle se til lykke mens jeg kjørte å kjøpte en krakk på senteret. ville ikke ta henne inn og ut på så kort tid.

oppe hos mamma ble det enda flere å hilse på og det var en ganske sliten jente jeg gikk fra. Men helt utslitt kan hun ikke ha hvert for når jeg kom hjem var hun fult i gang med å hjelpe til med gulvvasken. Hun fikk hvilt seg litt før jeg startet forsiktig trening med å klatre opp krakken. hun klarte å komme opp første trinn, men turte ikke å gå ned igjen. 


når jeg hadde løftet henne ned sovnet hun foran døra med en gang.

Luna sin dag har ikke hvert fult så spennende. hun har lekt litt med Lykke og kost mye med meg. Hun elsker det mye klatrestativet jeg kjøpte "til henne"



Loppemarked dag for de på 2 ben

I dag var det loppemarked hos naboen og ikke så veldig overraskende var nesten hele familien der. Vanligvis pleier jeg å løpe til brettspill og elektro for å få oversikt over spill før de blir solgt ut, men i dag ble det andelenes. Jeg var innom brettspillene først, men hadde allerede på veien bort sett ikea hylla jeg er så glad i. Jeg gikk fort igjennom spillene før jeg tok tak i hylla og slapp den ikke før den var min for 50 kr.



Min Mor og tante var så snill å bære hyllen bort til rullestolen min som sto på utsiden. jeg hadde tatt med meg den fordi jeg er veldig dårlig for tiden og orket ikke å stå å vente på at det åpnet. jeg hadde nok klart å gå de 50 m bort. Det var en rask tur innom elektro, fin lopper og kjøkken uten noen kjøp. Men inne blant bøkene fant jeg noe. Billy og zits hefte og noen gode filmer til kalenderen min. tok med meg noen matte bøker også, fordi jeg elsker matte.





På veien ut passerte jeg et bur og jeg ringte mamma for å høre med henne. vi hadde egentlig bestemt oss for å holde oss til de reiseburene jeg hadde, men det sto jo der og kunne være en god ide. Mens jeg pratet med henne så jeg to cola glass på ting og tang bordet utenfor og bare kastet meg etter dem. Jeg kan se på lang avstand om det er glass jeg har i samlingen min eller ikke og det er ekstremt sjeldent jeg ser noen jeg ikke har. 10 kr for 2 tyske cola glass. vi endte med å kjøpe buret også, det vil bli perfekt størrelse til lykke når hun blir stor. 50 kr.



Siden vi nå hadde enda mer å bære på fant vi ut at det var på tide å planlegge hvordan vi skulle komme oss hjem. Mamma gikk å hentet et bilde hun hadde kjøpt og jeg gikk for å kjøpe meg en vaffel. Her møtte jeg på kusina mi igjen og vi gikk sammen til stolen min og logistikken, hun hadde også kjøpt en hylle.
Det endte med at mamma tok ned de tingene jeg hadde kjøpt og satte dem utenfor leiligheten og jeg kjørte ned og la fra meg tingene nederst i oppgangen (ville ikke gå inn og stresse lykke)
så lasset vi stolen min opp med hyller og alt annet folk hadde kjøpt og fikk plass. Tanta mi og Linn bar min kusine sin nye hylle hjem og jeg kjørte i forveien, lasset av og kjørte ned sparksykkelen til kusina mi som hadde sterke smerter i foten og vondt for å gå.

Veldig sliten dro jeg nå hjem for å få i meg litt mat. jeg tok inn småtingene. resten av tingene bar mamma og tante da de kom ned litt senere og vasket leiligheten min for meg. Jeg fikk tatt meg en lyntur på senteret for å handle inn noen ting jeg trengte.

hatt en kjempe fin dag og er langt over over trøtt



ingen filtre

Jeg er veldig sliten og dette merkes på kroppen og i hodet. Mens kroppen blir sliten og syk, blir hodet overaktivt.

Jeg jobber veldig hardt med å holde de filtrene av ting rundt meg oppe. de kommer ikke naturlig og det krever mye fokus å holde dem oppe. Mest av alt har jeg dem oppe for at det skal gå an å være sammen med meg, men jeg merker det på andre ting også. Nå legger hodet opp flere og flere mønstre og det blir vanskeligere og vanskeligere å bryte dem. Ikke bare vaner i livet, men bøker, filmer og serier blir totalt ødelagt for hodet mitt systematiserer all informasjonen med en gang og jeg blir sittende med en fasit nesten før spørsmålene dukker opp. Dette var forresten et stort problem med min x samboer, han hatet og elsket å se på filmer med meg. morro å dele opplevelsen, men kunne jeg ikke en eneste gang ikke plottene før de kom. Det handler ikke om dårlige historier egentlig, men mønstrene de følger. oppdager du mønstret er det som å se på repriser. forskjellen kan være om det kommer en morder inn som aldri har hvert omtalt eller nevnt, men dette er ofte i enda dårligere historier. Jeg prøver ikke å si at jeg er et geni, men at når jeg er slik som jeg er nå fokuserer jeg så hardt på det jeg holder på med at mønstre blir klare. jeg klarer ikke å la være.

Men det å se mønstre i samfunn, politikk, matte, eller historier er ingenting mot marerittet som møter meg når jeg går ut av døra. hodet mitt vil prøve å ta med seg alt som skjer og det er millioner av lyder, mennesker, farger og bevegelser å forholde seg til. Jeg hadde en kjempe fin tur i natt hvor jeg bare gikk å tittet på en stjerne og jeg storkoste meg. om en time starter marerittet med senteret først (må ha mat) og så loppemarked.

jeg elsker loppemarked og dette blir den eneste helga i høst jeg går, ellers har jeg holdt meg unna. men denne helga har naboen og hele familien drar.

Jeg er så utrolig sliten.

stille og rolig

Mens resten av verden begynner å nærme seg våken tid, går jeg en tur med Lykke Polaris. Jeg nyter stillheten rundt meg og det lille lyset som akkurat lysner opp nok til at verden ikke er beksvart. klokken er litt på 6 og jeg går å ser på stjernene mens Lykke snuser på hvert hjørne. Jeg tror hun koste seg hun også, men savnet nok mennesker å hilse på. det er helt klart at hunden min er mer sosial enn jeg.

Du føler høsten virkelig setter sine spor og det er en isende kulde i lufta som er så god å føle på kroppen. Ikke kald nok til at du hutrer inn i mange klær og ønsker deg inn igjen, men helt perfekt natt temperatur som stryker seg rundt deg og lindrer smerter og stress.

Når man ikke har noen planer i nærmeste tid, ingen folk som stresser forbi og ingen fugler som jages opp kan Lykke ta seg tiden til å snuse så mye hun vil på hvert eneste punkt. Men etter en stund blir det litt kjedelig og jeg tror det blir litt kaldt for valpe pelsen hennes for hun starter å klenge. heldigvis er turen straks over og så fort vi har krysset gata kjenner hun seg igjen og spurter mot døra.

supert å gå tur, men borte bra hjemme best.

dislike facebook

Jeg ser overskriften om at det nå skal komme en negativ knapp du kan trykke på under alt det som dukker opp på facebook veggen din. Min første tanke var at dette var en kjempe dum ide. Det er allerede så mye mobbing og ekkle folk der ute og tanken på vor lett en slik knapp gjør det, gjør meg kvalm. 

Så setter jeg meg på facebook og det første som møter meg er en ekkel rasistisk melding som oppfordres til å deles, og jeg leter febrilsk etter misliker knappen og er frustrert over at den ikke er på plass enda. jaja, aldri sagt at jeg er helt konsekvent med meningene mine.

Etter dette googlet jeg misliker knappen og fikk lest litt om tanken bak den. det var en god artikkel om hvordan facebook bruker likes for å velge hvilke temaer og innlegg de skal kjøre videre og at det er grunnen til at facebook ofte kan komme frem som noe sukkersøtt. De vil ha en knapp man kan trykke på når det er innlegg eller artikler man setter pris på å lese, men virkelig ikke liker. slikt som dødsfall, sykdom og da i mitt tilfelle rasisme. 

Men det jeg likte best med artikkelen var avsluttingen om at de ønsket denne tjenesten for å gjøre den mer åpen for alle ting du bryr deg om, slik at folk bruker den mer til å dele meningene sine, så de får flere brukere og tilslutt mer annonseinntekter. 

lenge leve ærligheten.

Artikkel fra Time ( på engelsk)

bursdagsfeiring

i går ( søndag) feiret vi lillesøster sin 14 års dag.( det er 14?) 

Jeg fikk lagt Lykke ned i den nye trillebag veska hennes og vi kjørte drosje ned. Turen ned var forferdelig og det tok litt tid før hun kom seg. Men det var ikke lett å ta seg tid til å få kreftene tilbake for i det jeg kom inn døra hørte jeg ååååå Linn er her. jeg lo litt til meg selv og ropte opp at det var vel mer åååå Lykke er her, noe de kunne bekrefte. Ikke at de overså meg, men reiser man rundt med en 9 uker gammel snøball må man regne med å havne i bakgrunnen. forresten pleier ikke folk å si åååå når jeg kommer på besøk.

Med 10 nye personer og 2 nye hunder fikk lykke noen hektiske timer. Lykkelig løp hun rundt og smakte på alle som var der, mens hun innimellom tok pauser med å løpe etter en av de andre hundene. Det var så koselig å se at hun levde opp til navnet sitt, men tilslutt var det nok og hun sovnet. først i armene til stemora mi og så mine før jeg bar henne til bagen igjen og vi reiste hjem så begge kunne sove.

håper lillesøster hadde en like fin dag som vi to hadde og vi kommer nok snart igjen på besøk.







 

sugemerker

Når jeg har fått meg en ny kjæreste er noe av det første jeg sier, ikke lag sugemerker på meg, jeg hater det. Det er ikke det at de er vanskelige å skjule eller avslører noe, jeg synes det gjør vondt når de lager det og hver gang jeg ser merket tenker jeg på det. et ganske dårlig utgangspunkt i starten av et forhold.

Nå var det bare å finne en måte å fortelle det til Lykke, siden jeg ser ut til å få nakke, hals og skuldre dekket av disse merkene for tiden...

 

desember mareritt

Jeg vet ikke helt hvorfor, men i det siste har jeg hatt stressdrømmer om desember. Egentlig har jeg hatt dem i hele år, men natt til i dag var den ekstremt sterk og jeg våknet og sovnet om hverandre. Jeg vet jeg våknet fordi jeg jevnlig måtte sette meg opp og gå igjennom datoene for å innse at det bare var drømmer.

Det mest spesielle med denne drømmen var at jeg mistet kontroll over hvilken av tilstandene som var virkelig og hvilken som var drøm. På den ene siden lå jeg i senga og gikk inn og ut av søvn, her var det 1. desember og mot kvelden. Jeg hadde helt mistet kontroll over tiden og innså at ikke kalenderen min var satt opp og klar og jeg hadde ikke lagt ut et kalender svar. Jeg hadde så lyst å få fikset på dette, men jeg var for dårlig og måtte sove.
På den andre siden viste jeg at det var bursdagen til lillesøsteren min og at det var god tid på å få opp kalenderen, og det var ingen spørsmål å svare på. Jeg fikk roet ned angsten og stresset nok til at jeg sovnet igjen og så var det 1. desember igjen... slik holdt jeg på lenge.

vanligvis drømmer jeg at det er 17 desember eller noe slikt og jeg innser at jeg har gått glipp av kalenderne fordi jeg hadde mistet kontroll over tiden. følelsen jeg får da er tristhet og ikke stress, jeg elsker kalenderne og er livredd for å gå glipp av morroa. hvorfor jeg drømmer om dette vet jeg derimot veldig lite om.

men jeg har ingen planer om å droppe min eller andre kalendere i år og har mange fine premier som ligger å venter på vinteren.

 

Sorg

I dag lå jeg i sengen og tenkte over sorg. Vel egentlig tenkte jeg på Sirius og så på bestefar og hvordan jeg har taklet å miste dem. Det hele startet med at jeg hadde anfall og Lykke kopierte oppførselen til Sirius, som fikk meg til å tenke på han og hvor nære jeg føler han er innimellom.

Jeg hadde en samboer som sa at jeg var kald, følelsesløs og at det var nesten skummelt. Vi mistet 4 kjæledyr på 6 uker. Først måtte vi avlive hamsteren vår fordi det var gammelt, dette hadde vi pratet om og var greit. Bare to uker senere klikket min allerede aggressive katt og vi måtte avlive den også. Det var når jeg tok det valget at han kalte meg kald. Det var etter samtale med dyrlege og mistanke om svulst i hjernen, dette var heller ikke en nyhet, men tror aldri han egentlig trodde jeg ville gjøre det. Jeg visste det var det riktige å gjøre og hadde det vært en hund hadde den vært avlivet for lenge siden grunnet angrepene sine. Når du vet du må gjøre det, hjelper det ikke å dvele ved det, men få det gjort så fort og effektivt som mulig, alt annet er tortur for dyret. Til informasjon de siste to var marsvin og de ble omplassert siden samboeren min ikke tålte høyet. Så selv om vi mistet dem, levde de videre.

Jeg fryktet alltid den dagen jeg kom til å miste noen nær meg. Jeg visste jeg var utrolig heldig som var blitt 29 år og ikke opplevd å miste noen nære. Jeg var i live da noen av oldeforeldrene mine døde, men jeg var for ung og kjente dem nesten ikke. Jeg rakk nesten å bli 30 år før jeg opplevde tap, og det var Bestefaren min som gikk bort.

Jeg hadde forstått det med en gang da jeg fikk samtalen midt på natta, selv om den bare sa veldig dårlig. Hodet mitt var rolig og tenkte rasjonelt og det sa til meg at det var ingen grunn til at politiet satt med Mormor til noen kom, om han ikke var død. Jeg fant ut at jeg hadde rett da jeg kom opp, men følte ikke så mye mer enn et behov for å ta vare på resten av familien min. Jeg ga han en god klem og brukte di neste timene på å gå frem og tilbake i mellom alle som hadde samlet seg mens vi ventet på at noen skulle komme å hente han. Så dro jeg hjem og sov bedre enn jeg hadde gjort på mange år.

Mens andre følte et sterk tap, har jeg aldri følt meg så nærme bestefaren min. det var som han gikk vedsiden av meg og passet på meg. I drømmene mine dukket han opp hver gang det startet et mareritt og beskyttet meg. Men den roen og varmen jeg følte skremte meg også veldig, hva er galt med meg? Hvorfor sitter jeg ikke å gråter som resten av dem?

I sommer når jeg måtte avlive Sirius etter 10 år opplevde jeg mye av det samme. Jeg måtte ta valget og var helt skjelven helt til dagen kom. Da var jeg helt rolig og hadde ingen problemer med å bære han når han var bedøvet eller etter at han var død. Nok en gang ga jeg kroppen en kjempe klem etter at døden var et faktum og nok en gang la jeg meg til å sove med en sterk ro over meg. I løpet av natten kjente jeg Sirius klatre opp i senga og legge seg i armkroken min igjen og jeg sov til lyden av at han malte.

Jeg blir ikke lei meg når jeg tenker på dem, fordi hodet mitt automatisk tenker på de beste stundene vi hadde sammen. Enten mennesker eller dyr, så når tankene drifter mot dem blir jeg fylt med kjærlighet og ikke sorg.

bok: Night Watch - (Discworld 29) - Terry Pratchett

la oss hoppe tilbake i tid og se hvordan ting var før Carrot dukket opp med sine moraler. 

grunnet en magisk storm ender Vimes opp i fortiden sammen med en seriemorder ha jaktet på. det er tid for revolusjon og han selv har akkurat startet som vakt mann. problemet er at seriemorderen har tatt livet av mentoren til unge vimes og nå må han ta plassen og trene opp seg selv og holde ro i en by hvor det er opprør. 

Han prøver å ikke blande seg inn, bare holde ro i byen, og dette gjør selvfølgelig han til et midtpunkt i opprøret. Nå får vi vite mye om bakgrunnen til mange av personene i byen og hvordan de havnet der de er.

hva kan jeg si, jeg elsker disse bøkene. 

833428

bok: hunted (Spirit Animals 2) - Maggie Stiefvater

Jeg er egentlig ikke så stor fan av disse seriene med forskjellige forfattere siden jeg føler jeg blir tatt ut av den ene historien og plassert i en helt annen. Skrivestil og hva man prioriterer i historien blir jo helt annerledes. Fordelen er jo at om du virkelig ikke likte stilen i den ene boka, kan du like neste. 

Jeg kommer nok ikke til å lese resten av bøkene i denne serien, men jeg likte denne boka, bare ikke slutten. 

bøker om magiske dyr er jo herlig, men forfatter byttet blir et problem for meg, jeg får ikke roen i meg. 

i denne boken er alle barna plutselig på samme side, men fienden skaper sin egen hær med barn. nå jakter de videre på de gigantiske dyrene for å få mest mulig krefter i kampen som kommer.

egentlig lurer jeg på om jeg kanskje er for lest eller for gammel for serien, jeg ser så langt frem. 

17282619

Lykke sin ordbok

Ute på tur er det mange gleder og farer,dette er Lykke sin ordbok.

Mennesker - det morsomste som finnes
Barn - små mennesker som liker å hilse
Småbarn - enda mindre mennesker som beveger seg litt fort og uoversiktlig.
Sykkel - Mennesker på hjul som beveger seg fort - vil hilse
Skatebord - mennesker på mindre hjul - vil hilse
Barnevogn - Mennesker med hjul foran seg - vil hilse
Bil - sikkert noe med mennesker dette også, det beveger seg veldig fort og selv om jeg vil hilse blir jeg alltid bråstoppet.

Gress - til å løpe i ,spise og grave
Pinner - til å bite i
Benker - kjedelige ting som står i veien og mamma sitter på.
Bånd - alltid i veien, men eneste veien ut
Katt - Noe jeg bor med. ikke kosete med meg, men med mamma
Godbiter - det beste jeg kan få ( uten om kanskje mye ros av mamma)
Sitt - det gjør jeg støtt og stadig uansett, ville du ikke ha poten min?
Ligg - om jeg ikke får godbiten er det bare å legge seg ned så får jeg den tilslutt.
Se her - øyekontakt med mamma og så godbit.

Leker - hva livet egentlig handler om

en strålende dag for lille Lykke

Jeg tror ikke den første følelsen til lykke i dag var at dette skulle bli en livlig dag, jeg slo nemlig på vekkerklokken igjen og sov en time ekstra. Men helt ærlig tror jeg hun tenkte rent lite over det hele for hun sov som en stein hun også.

At jeg skal spise frokost er alltid kjedelig, og det er alltid så mange ting jeg gjør samtidig (som å lage den) Men vi har vel gått inn i rutinen om litt dressur trening når maten er spist før vi går en tur, men ikke i dag. I stedet for å sette seg på gulvet og leke med henne hadde jeg mer enn nok med å pakke sammen valpe innhegninga, ta katte do og pakke.

Nå viste det seg at alt jeg gjør er lek for lykke om hun får være med og hun koste seg mens jeg strevde med å forstå hvordan jeg pakket sammen innhegninga. Hun var litt skeptisk mens jeg gikk inn og ut uten henne, men tilslutt løftet jeg henne opp på bordet og satte på båndet. Dette er det verste hun vet og jeg prøver å si til henne at å gå bakover er en veldig dårlig ide for da bare faller hun, men hun hører ikke etter.

Vi kjørte rullestol til Mormor og hun er ikke redd for den lengre. Hun skremte meg litt da vi kjørte forbi kinoen og det kom masse barn ut. Hun ble så gira at hun nesten hoppet rett ut. Mildt sagt ikke fornøyd med at jeg ikke stoppet men kjørte videre. Hos mormor satte jeg opp ting og lot så mamma og mormor ta over lykke vakt mens jeg slappet av. Hun la seg til å sove og sov frem til middagen var ferdig.



Hun sov frem til fetteren min på 12 ikke klarte å sitte stille mer (eller var det min kusine på 28?) uansett det var ut på gressplenen og her byttet familien på å være ute med henne. Når noen gikk inn var det alltid et håpefullt menneske i døra som håpet å få ta over. Men tilslutt kom hun også inn, men det var full lek her også.

Det går ann å gå rundt i leiligheten til mormor og det tok ikke lang tid før fetteren min fant ut at om han løp rundt fulgte lykke lykkelig etter. Det gikk vel 20 -30 runder rundt før hun startet å bli sliten. Alle ville fortsatt holde og kose med henne og hun aksepterte dette.

Vi skulle gå hjem og var fire + henne. De andre løp rundt med henne mens jeg kjørte, men til slutt satte hun seg på bakbeina med et pip. Nokk.
hun ombestemte seg da vi møtte på en eldre herre på fire som hun ville hilse på, dette er første hundetreff som virkelig har gått bra. Men så var det opp i stolen og sove på armene mine hjem over. Når vi kom inn døra sovnet hun rett innenfor døra og der lå hun å sov i 3 timer, nå har hun flyttet seg til senga si.

Familiemiddag gikk helt greit og luna elsker når vi samles slik. 7 mennesker på en gang er bare ekstra mye moro.

Nå er vi trøtte og skal sove begge to.



drømmen om ro

Å ha lille lykke hos meg er et eventyr og vi storkoser oss. dessverre er det slik at selv om vi har det fint fortsetter verden utenfor med sitt press og mas og jeg balanserer på grensen til å bli dårlig. Grensen ble brutt i går med mange timer anfall når jeg skulle sove noe som gjør meg ekstra sliten i dag.

Selvfølgelig har jeg tid til Lykke og Luna, de får faktisk all den tid og alle de kreftene jeg har. Men nå var jeg så heldig i dag at jeg skulle på familiemiddag. Ja det var kjempe slitsomt å pakke sammen alle tingene jeg følte for å ha med, men belønningen er tiden nå. en time i hjørnet av en sofa med laptopen min uten mennesker eller dyr.

ute i hagen er lykke plassert trygt i en hundegård med mormor og oldemor til å passe på å dille med henne. 



jeg har en time fri

øvre aldersgrense

Å vokse opp med asberger er en stor utfordring, ikke bare på skolen, men i møte med samfunnet. Å leve med asberger som voksen er heller ingen dans på roser, og mye av dette har med aldre å gjøre.

Når jeg var 7 år turte jeg ikke å skli på skliene på Aker brygge, de så kjempe morsomme ut og jeg hadde virkelig lyst, men de av dekket over og derfor helt uaktuelle for meg. Bratt var ikke problemet, men jeg måtte ha kontrollen over hvor langt det var ned og hva som ventet meg. Når jeg ble eldre ble disse skliene fjernet, men selv om jeg hadde ville prøve dem da hadde jeg nok blitt stoppet av de voksne som mente jeg ødela for barna.

Slik har det vært med veldig mange ting. Spesielt sosiale ting uten foreldrene har vært veldig vanskelig og det er mye jeg ikke har fått være med på. Mange gleder jeg aldri fikk oppleve fordi jeg var for redd eller sliten til å få dem med meg. For ikke å snakke om alle de tingene jeg rett og slett ikke forsto meg på. Hvorfor gjør de slikt? Hva er poenget?

På mange ting dukker poenget aldri opp, jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor folk drikker seg fulle eller hvordan de kan stå på et hjørne eller sitte ved et bord å bare prate.

Men på mange ting vokser jeg sakte men sikkert opp og kan forstå gleden av dem. Problemet er at nå er jeg voksen og skal være ferdig med den slags. Det er øvre aldersgrenser og ting er for barn. Selvfølgelig forstår jeg at det blir satt opp grenser for at voksne ikke skal utnytte seg av ting, men det er veldig vanskelig å forklare til det knuste hjertet mitt som nok en gang ikke får være med.

Jeg forstår meg ikke på de voksne sin moro. Jeg hater konserter og gå ut på byen, å se på ting blir ekstremt kjedelig om jeg ikke har noe å fikle med. høy musikk gir meg hodepine og mange mennesker angst. Jeg sliter også å holde følge med tempoet rundt meg da jeg fort bare vil krype sammen til en ball og stenge verden ute.

Jeg vil sitte i sanden og «leke» arkeolog under middelalder festivalen. Jeg vil være med å lage blomsterkranser eller ha dem på ved midtsommer og det hadde vært supert å få hilst på kaptein sabeltann. Hadde jeg hatt krefter ville jeg mye heller ha hoppet paradis med barna utenfor enn å sitte og sole meg. På mange måter er det et barn fanget inni hodet mitt og det vil ikke vokse opp, det vil ikke ta del i den verdenen. Og siden jeg er voksen har jeg derfor ingen verden utenfor å delta i.

Nå har jeg i teorien støttekontakt som skal hjelpe meg med å få være med på ting. Støttekontakten blir en person som kan stå i mellom verden og meg og la meg oppleve ting på min måte. Handle for mye godteri på kinoen og ta av når jeg kan ta bilde av ting jeg liker. En som ser at jeg elsker å samle opp og få gratis ting, men deler det like fort ut videre. Det handler ikke om å ha tingene, det handler om å få lov til å få dem, en barnslig glede som gir fullstendig lykke selv om det er en tyggis eller refleks.
en støttekontakt som kan stoppe folk med et stygt blikk eller si ifra om at de skal la meg være. La meg ha gøy på mine premisser. Men dette er bare 2 timer i uka og når jeg har støttekontakt eller de kan.

Nå har jeg nok en gang gått to måneder uten og selv om jeg har fått vært ute og plukket bær forsvinner den ene opplevelsen etter den andre vekk. Jeg husker på Norway cup i fjor da de lot meg delta i å svømme i tomflasker, de tenkte sikkert det var veldig rart at jeg ville, men de lot meg uten å kritisere, for hvorfor skulle jeg ville gjøre det om jeg ikke hadde sett moroa med det?

Mange ting vil nok være en savn fra jeg var barn og ble holdt utenfor. Når jeg prøver det vil jeg finne ut av at det var noe jeg hadde vokst fra. Men overaskende mange ganger får jeg en så stor glede og tilfredsstillelse av opplevelsen at jeg glemmer jeg er 30 og er 5 år igjen.

I København fikk jeg endelig kjøre et slikt lite turisttog inne på tivoli. Samboeren min var litt overasket over hvor mye jeg ville helt til han hørte at det var noe jeg har hatt så lyst til i så mange år. Enten var jeg for liten og de voksne hadde ikke tid eller råd og når jeg ble eldre turte jeg ikke å gjøre det alene fordi jeg hadde ikke oversikt nok til å vite hvor jeg ville ende opp. Jeg var lykkelig på den lille turen rundt tivoli og han som kjørte oss syntes det var koselig (når han forsto gleden). Men somregel stoppes jeg av øvre aldersgrenser eller forventninger.

Jeg elsker og kjøpe lodd, kaste ball på bokser og slik på 17.mai ? og jeg følger alltid etter korpset (hele året)
 Jeg bygger gjerne Lego i butikken og elsker å klappe dyrene.
Jeg var 20 år før jeg turte å hoppe ordentlig i et hoppetårn, og da fikk jeg bare lov fordi jeg fulgte lillesøsteren min på 3.

Jeg gruer meg til å møte verden utenfor døra mi som krever at bare fordi jeg er over 30, skal jeg forstå og oppføre meg slik. Jeg vil bare gå i min verden, ikke tråkke på streker og ha faste plassen min når jeg skal spise. Jeg prøver ikke å være vanskelig eller frekk og jeg vet at dere vil jeg skal ta meg sammen, men det gjør så vondt inni meg og jeg blir så redd.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde et kort som sa denne personen har rett til å ta barne skliene selv om hun er for gammel fordi hun kan ikke ta de for de voksne. Eller denne personen har rett til å få saft som deles ut til barn fordi hun føler seg så alene og forbigått ellers. Og kanskje en forståelse for at om jeg kunne tatt den voksne sklia ville jeg det, og hadde jeg hatt muligheten til å betale for det saft glasset hadde jeg det (selv om det hadde tatt vekk litt av gleden). Alder definerer for mye i samfunnet vårt.

Vet ikke om dette ble et leselig innlegg siden det er skrevet mest på følelser etter en veldig slitsom tur på senteret tidligere i dag. Og frustrasjonen etter hjelpen i hverdagen jeg har rett på men ikke får.

På enkelte ting vil jeg aldri vokse opp, hjernen min fungerer ikke slik.

Lykke Polaris i dag

Ja jeg vet det blir mye bilder av lykke nå, men det er hovedsaklig det livet mitt er. Jeg får ikke gått på butikken å handlet mat en gang nå. 

Men vi har hvert to turer ute i dag og hilst på småbarn og andre hunder. siste turen kom mormor og tante på besøk og lekte litt i gresset med henne. hun hopper lykkelig rundt og elsker å være ute enten det er sol eller regn.

hun har lært seg kommandoene se her og sitt, jobber nå med ligg. 



















bok: the return of the king (The Lord of the Rings 3) - J.R.R. Tolkien

Nå kom jeg meg jo igjennom de første 2 (4) bøkene, så da skulle jeg klare denne også. Jeg tror mamma ble veldig oppgitt når jeg hadde kommet igjennom bok 1 av 2 og sa at jeg ikke syntes den var bra skrevet. Eller rettere sagt sa jeg at om jeg må lese om enda en som dør og ikke dør allikevel nå kaster jeg boken i peisen, noe som hadde kostet meg dyrt siden det var lydbok på mobilen. Når Frodo "døde" igjen hadde jeg egentlig allerede bare gitt opp boka og nå hørte på bare for å si at jeg hadde kommet meg igjennom den. Men tro det eller ei, jeg likte den bedre enn nummer 1 av trilogien.

om du åpnet dette innlegget for å vite hva boka handlet om er du enten veldig ung eller hvert i koma de siste 30 årene.

endte opp med masse bringebær da, siden jeg plukket dette mens jeg hørte på. 

15298

24 timer lykke

Da har Lykke hvert her i over 24 timer og det har gått over all forventning. nå skal jeg ikke gå rundt å si et det er lett å få en valp i hus, men hun har hvert snill og samarbeidsvillig og jeg har sluppet billig unna der. 

hun er kjempe sosial og logrer seg nesten ut av armene dine hver gang noen kommer på besøk. Hun er også smart og har forstått hvor hun skal gå på do. vi har både inne og ute løsning, men ute løsningen har ikke fungert enda. 
hun forsto fort at jeg ikke ville bli forstyrret mens jeg lagde og spiste mat og la seg i senga ved siden av meg.

men søtest var hun nok da hun var ute og lekte meg meg og mamma i kveld. hun hoppet så rundt i gresset at hun sikkert sover som en stein i natt. hun lever opp til navnet sitt.













Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin