hits

september 2014

desu stand og hp skjerf

I dag fikk jeg en overaskende melding om at jeg var godkjent og invitert til å ha stand på desucon cosplay/japan. Jeg hadde vært veldig usikker på om jeg skulle ha stand i år da jeg virkelig ikke solgte bra der i fjor, men jeg tok tilslutt valget om å kjøpe den.

 

Men med et con under en måned unna kommer det veldig mye jobb. Det første jeg har bestemt meg for er å få ferdig det halvlagde harry potter skjerfet som lå på stua. Det var på ca 50 cm da jeg startet i dag og er nå på ca 70. jeg strikker ikke så fort. Jeg har strikket i 4-5 timer i dag og har kramper i fingrene, men med denne farten tror jeg at jeg blir ferdig i tide.



ps: Sirius er lykkelig for at jeg har tatt frem garnet igjen.

salg på nille

Jeg var egentlig innom for å se etter litt dekopasje ting, men da jeg kom til hobby delen så jeg det var salg på smykkedelene. De kostet 5 kroner pakningen og jeg satte meg rett ned på gulvet og startet å lete igjennom det som var der. Dette var en både positiv og negativ nyhet for meg. Salg er alltid morsomt, men siden de ikke har hatt påfyll på varene på minst 6 måneder og nå selger ut resten til 5 kr tror jeg de skal slutte med det. Hun i kassen trodde ikke det, men det trodde de heller ikke på tgr da jeg spurte om de skulle slutte med favorittperlene mine. Det er forresten på nille jeg har kjøpt vingene til mine fangede snitch smykker. De hadde en pakke igjen og jeg sikret meg i hvert fall den før de forsvinner helt.




spill jeg spiller for tiden

På pc spiller jeg for det meste harry pooter lego 1-4 år, sims 4 og virtual villagers ? the lost children. Jeg sliter litt med å venne meg til sims 4 så det er forsiktig spilling der.

Jeg trengte en pause fra pokemon på 3ds så jeg gikk over til lost in blue 3 på dsixl. Jeg spiller fortsatt castleville legends og tribe wars på paden, men de har begge stagnert og om det ikke blir noen oppdateringer der snart vil jeg miste interessen.

 

På telefonen spiller jeg wordfued og farmfrency 2

 

bok: The Death Cure (The Maze Runner #3) - James Dashner

(Spoilers)

Etter en siste test rømmer Thomas fra WICKED og møter verden. Den er ikke lett å forholde seg til og hva er egentlig riktig og galt i en verden der alle holder på å dø?

Etter å ha blitt ferdig med bok to og kommet frem til at det var det mest idiotiske og kvinnenedlatende jeg hadde lest på lenge, tok jeg meg en lang pause og leste en annen bok før jeg turte å starte på nummer 3 og finne ut av om jeg hadde rett.

Allerede tidlig i bok 2 syntes jeg mangelen på jentene i den andre gruppen tydet på forskjellsbehandling, og det viste seg mot slutten at jeg hadde rett. Da guttene måtte tåle ekstreme utfordringer fra mennesker og naturen, gikk jentene igjennom tuneller. Den eneste oppgaven de hadde var å drepe Thomas noe de antageligvis ikke måtte gjøre uansett. Mens guttene ble kastet ut i verden med ingenting fikk jentene våpen, mat og drikke. Deres historie om at de kom ut raskere av labyrinten og med flere overlevende får meg bare til å tro at de ikke hadde det like tøft. Ikke fordi jeg ikke tror at jentene ikke var sterke nok til å klare det, men jeg tror ikke forfatteren trodde det.

Irritasjonen over hva som er poenget med alt de utsettes for, og hvor umulig det er blir så åpenbart for meg som kvinne. Du merker at det er en mann som har skrevet historien siden han tydeligvis tror at det er bare igjennom tortur og skrekk at man kan kartlegge alle mennesker sine følelser og tanker. Bare glem de mange positive og sosiale, erotiske, koselige og trøstende tingene. Det er ikke det at det er så viktig å ha med alt dette i en bok om verdens undergang, men om du først skal kartlegge alle følelser og tanker ?.

Men nå prøvde man seg på en avslutning som kunne virke god, WICKED ville virkelig redde menneskene og derfor tok livet av noen hundre til (ok de viste kanskje ikke at området deres skulle eksplodere) for å isolere dem slik at resten av menneskene kunne dø ut og de fortsette videre. Men med bare litt over 200 overlevende er de langt under grensen for å lykkes. Men ser man bort i fra slike fakta, så?

 

Den er grei om man kan se i bort i fra fakta, fornuft, logikk og system. Bok 3 var kjedelig og var bare en lang avslutning på bok to.

 7864437

The Scorch Trials (The Maze Runner #2) - James Dashner

Leste du boka før er du ikke overasket over at guttene som overlevde er på vei inn i et nytt mareritt. Du lærer fort om gruppe b som var fult av jenter, utenom gutten som ble sendt opp til slutt. Det er veldig mange likheter mellom historiene deres, men de får høre jentene sin av den ene gutten som nå er satt sammen med dem. Etter noen sjokk og et forsøk på å sulte dem, får de endelig vite hva neste utfordring er. Den er ganske enkel, de skal bare forflytte seg fra et punkt ute i verden til et annet på 2 uker. De er nå smittet med sykdommen de på en måte er med på å finne en kur mot og vil kun få medisinen mot det om de klarer utfordringen.

Å bevege seg fra a til å viser seg å være en veldig dødelig utfordring da det er ekstremt varmt ute på dagen, de har nesten ikke mat og drikke, de må igjennom en by fylt av folk som er smittet og blitt gale av sykdommen og tilslutt møte jentene i gruppe b som har som mål å drepe Thomas. Den informasjonen er alle smertelig klar over da det er tatovert inn på nakken hans.

 

På en måte burde jeg si boken var god siden den fikk meg til å tenke og føle. Men å ligge svimmel i sengen og holde på å kaste opp er ikke helt ønsket effekt av en bok. Ja jeg vet jeg over analyserer litt vel mye og jeg la meg 4 timer for sent fordi jeg ville bli ferdig med boka før jeg la meg. Og ja det er mye følelser i boka, men det var mer det jeg følte ikke stemte som virkelig ikke klarte å slippe hodet mitt.

7631105

bok: The Maze Runner - James Dashner

Egentlig liker jeg best å lese bøkene før jeg ser filmene, men denne gangen fikk jeg ikke engang 24 t forvarsel på filmen, og forsto at det ikke var mulig å komme igjennom boka. Egentlig er jeg ganske glad for det for mamma har et poeng når hun sier jeg aldri blir fornøyd med filmatiseringene. Det var mange irriterende og idiotiske ting i filmen som jeg heldigvis så at ikke var med i boka. Eller de var med, men bare som en del av noe større og derfor ga mening.

Boka handler om Thomas som våkner opp i en heissjakt mens heisen går oppover. Den fortsetter i ca 30 minutter før den stopper opp og en haug med fremmede gutter står over han. De er ikke overasket over at han ikke har en anelse om hvem han er, alle dukker opp der med hukommelsen fjernet. Som han sier selv han kan huske hva en kino er eller restaurant, men aner ikke hvordan han lærte det eller om han noen gang har vært der.

Han har kommet til en liten verden i midten av en gigantisk labyrint. Her er det strenge regler som guttene har kommet opp med selv, og om du ser bort ifra de forferdelige monstrene som kommer ut om natten i labyrinten er livet der ganske greit. De har egen åker og husdyr, andre ting de trenger kommer opp med heisen han kom i hver uke. En gang i måneden kommer det en ny gutt.

Det er en veldig stor overraskelse når det dagen etter dukker opp en person til, denne gangen en jente i koma som har med seg en lapp hvor det står at hun er den siste til å noen gang bli sendt opp. Mens hun ligger i koma klarer Thomas å bryte den viktigste regelen av de alle. Når lederen av løperne som utforsker labyrinten og lederen for området ikke klarer å komme tilbake innen dørene på labyrinten låses for natta, løper han inn for å hjelpe dem.

Thomas og jenta sin ankomst har forandret alt i den lille bosetningen og det blir snart klart at de må finne veien ut av labyrinten straks, eller dø der inne.

 

Boka kan til tider være ganske brutal og minner litt om hungergames serien på mange måter. Her husker ikke guttene noe før de kommer inn i labyrinten, men de blir observert av små kameraer mens de sakte men sikkert dør en og en. Selv synes jeg den var underholdende nok, mye bedre en filmen. Men ikke en bok jeg kommer til å lese flere ganger.

 6186357

 

sirius vet hva han mener om det vedtaket

Etter flere måneder med venting kom endelig vedtaket fra siste søknad til kommunen. Jeg skal ikke gå i detaljer om hva som står der, men en ting er sikkert, Sirius likte det ikke.

Han kastet jeg over vedtaket og prøvde på rive det i filler, det tok meg flere forsøk og mange nei før jeg klarte å få det ut av munnen hans. Enten sendte jeg ut noen veldig negative følelser når jeg leste det, ellers har han lært seg å lese.

 

Trist at han ikke forstår at det er vanskelig å klage på et vedtak som er revet opp i mange små biter.

catch me if you can..

En dag satt jeg og laget disse små snitchene, tanken var god da jeg tenkte den, men plutselig satt jeg der med mange små gullsnopper og ingen anelse om hva jeg skulle gjøre med dem.
siden de ikke passet inn i «burene» hvor jeg har de store la jeg først jakt på mindre, jeg prøvde også flere ganger å lage dem selv, men det klarte jeg ikke. Jeg la dem til side og i dag la jeg dem frem og bestemte meg for å prøve ut hva jeg kunne gjøre med dem.

 

Det ble flere resultater, hvilken liker du best?

 2x halskjeder 



3 par med øredobber



disse er ikke ferdige, nåler eller halskjede? 

fortsatt to igjen som jeg ikke har funnet på noe for.




9 mnd og premiene kom endelig

Jeg har skrevet om min frustrasjon i kampen om å få ut gevinstene jeg vant under fjorårets julekalender på skittfiske. Men nå etter 9 måneder kan jeg endelig glede meg over premiene mine.

 

Så nå er det bare å dra ut å fiske.











produkt bilde av teltet over

123114 High Peak 80590000 High Peak Como 4 NB! FARGE: BLÅ/GRÅ

ios 8 helse app

I går kveld oppdaterte jeg telefonen min til ios 8. jeg lot den ligge å jobbe med oppdateringer og slik igjennom natten slik at den var helt klar når jeg sto opp i dag. Det første jeg la merke til ( og det eneste hittil siden jeg kastet meg over den) var en ny app som hadde dukket opp på første side. Den heter helse og om jeg forstår riktig er det en funksjon som skal kunne samkjøre trenings og helse programmer på mobilen. Jeg har ingen slike så den delen vet jeg lite om, men det var en del som het nødinfo.

Nødinfo er tilgjengelig selv om skjermen er låst og her kan du legge inn informasjon om sykdommer, medisiner og kontaktpersoner. Dette er en etterlengtet funksjon som vi som er plaget med anfall har ønsket oss. En måte å kunne kommunisere til legepersonell og omverden når vi selv er hjelpeløse.

 

Nå vil det sikkert ta litt tid før det å sjekke mobilen for slik informasjon blir en del av instinktet når noen trenger hjelp, men det er et langt steg i riktig retning. 

loppemarked fangst

Jeg vet ikke hva som sier mest om meg. At mamma blir bekymret og vil ringe meg ett minutt før loppemarkedet starter og jeg ikke har møtt opp, eller det sjokkerte ansiktet til naboen når de ser meg på formiddagen.

På det første punktet må jeg forklare a jeg er ekstremt punktlig og dukker somregel opp i god tid. Om jeg kan bli et minutt forsinket sier jeg i fra. Men nå har det seg slik at dette loppemarkedet var rett utenfor døren min og 1 minutt var alt jeg trengte for å komme på plass. Hadde planlagt å være der noen minutter før, men fant ikke listen over billy bladene mine og lette til det siste sekund. Ingen nye blader på meg før jeg finner den lista.

Jeg møtte mamma og tanta mi ved inngangen bare for å si sees og gå min egen vei, vi har forskjellige tanker om hvor man skal gå først. Jeg gikk først til brettspillene og her kjente jeg igjen et spill, jeg måtte vurdere litt om jeg ville kjøpe det siden det var på tysk, men kom frem til at spillereglene kan man finne på nett. Tenkte ikke over at det kunne være spille kort med tekst og da jeg så det var en serie av spillene kjøpte jeg alle sammen. De er nye og forseglet så om jeg finner ut at det blir for vanskelig å spille dem selger jeg dem på ebay. Betalte 100 kr for alle 4.

Etter mye om og men klarte jeg å presse meg frem til spillene inne på data avdelingen. Det var veldig trangt der og jeg sto i en slags kø for å komme inn, men da folk kom bak meg og prøvde seg på unnskyld, jeg skal bare forbi måtte jeg legge høflighet til side og dytte meg inn. Så mye jeg er på loppemarked burde jeg huske at det ikke finnes noe som heter høflighet. Så jeg kom meg inn selv om det egentlig ikke var plass. Jeg fikk med meg at en mann tok tak i en bass forsterker og en annen sa nei den er min, det virket som begge hadde kjøpt den. Jeg fikk hendene mine på ps3 spillene og gikk igjennom dem, det var to spill jeg ikke hadde og da gutten vedsiden av meg spurte hvor mye hans spill kostet og det var for dyrt, bestemte jeg meg for å ta det med i mine og prute det ned og gi han. Jeg prutet det ned til et gratis spill og han var veldig overasket da jeg ga det til han. Andre kan være brutale på loppemarked, betyr ikke at jeg må være det også. Kjøpte også med et skylander sett til 50 kr. Ps3 spillene kom på 250.

 

Jeg gikk så inn til finloppene og ristet på hodet da jeg så cola glassene. Det sjokkerte meg ikke, men jeg ville ikke kalt dem finlopper selv om jeg samler. Var litt usikker på om jeg hadde den ene serien som sto der så jeg kjøpte med en av hver farge. Gikk innom bøker, men følte da at jeg hadde brukt så mye penger at de måtte være noe spesielt for at jeg skulle kjøpe noe. Jeg kom ikke til boksen med hobby bøker siden en dame lå over den å leste i bøkene der, så jeg gikk bare ut. Jeg var nå ferdig og det var bare ved en tilfeldighet at jeg så cola glasset som lyste mot meg fra ting og tang bordet ute. Jeg grep tak i det, for jeg var sikker på at jeg ikke hadde det og her ute skulle de bare ha 5 kr for det. 10 kr for de fine inne. Akkurat da jeg skulle betale fikk jeg øye på et riste glass og jeg smilte til meg selv, jeg samler egentlig på slike, men bare juleversjonene. Men det viste seg å være en drage inni og jeg innså at den måtte jeg bare ha. 5 kroner for den også.

 

Sliten og en del kroner fattigere innså jeg at jeg ikke orket flere loppemarked i dag, hadde planer om to til. Kanskje jeg titter på en av dem i morgen om jeg klarer å stå opp.







Bok: Jingo, Discworld #21 ? Terry Pratchett

Dette var den første boken fra nightwatch som jeg ikke elsket. Selv om det dukker opp geniale kommentarer og du ler innimellom manglet den noe av det jeg har elsket i de andre bøkene. Det var litt som om den tok på seg et for stort stykke av diskverdenen. Det er selvfølgelig fult mulig at jeg bare var utslitt og lei etter de siste bøkene og derfor ikke klarte å nyte den helt, men jeg er ikke glad i krig.

 

Det dukker en øy opp utenfor byen og det blir fort konflikt over hvem som eier den nye øya. Det at en prins fra nabolandet blir angrepet samtidig gjør ikke fred noe lettere. Mens mennene trekker til våpnene for å krige prøver politimennene vår å holde orden og ikke bli mer involvert enn de er. Selvfølgelig er de alltid der ting skjer.

Jingo (Discworld, #21)

bilde fra goodreads

Bok: Day by Day Armageddon - J.L. Bourne

Man skulle tro dette var en bok for meg, det trodde i hvert fall jeg, men jeg ble utrolig skuffet. Jeg visste det nesten fra den første siden i boka, men allikevel fullførte jeg den. Den fikk meg til å himle med øynene av idioti og dumskap. Hater du hovedpersonen fra starten av sliter du resten av boka.

Vi følger en militær mann som tilfeldigvis velger å starte en dagbok rett før verden blir spist opp av zombier. Det første han gjør er å droppe militæret og tenke på seg selv, så ja han overlever, men ingen andre. Han og en nabo kjører litt bil, båt, fly etter som hva de skal og hvor de er. De prøver å holde seg skjult samtidig som de må sanke mat og redde noen andre overlevende.

 

Når boka nesten sluttet mitt i en setning forsto jeg at jeg hadde lest første bok av en serie og var irritert over at jeg ikke hadde fått med meg det, samtidig som jeg var lettet over at nå var den ferdig.

74821

bilde fra goodreads 

teater kveld - skjønnheten og udyret

Vi møttes ca. en time før forestillingen utenfor nasjonalteateret, valgte å møtes der siden det sikkert ble trangt utenfor Christiania teater.
jeg ble litt overasket over salg av popkorn, men det stoppet meg ikke fra å kjøpe det. Ble også et program og en figur til lillesøster. 

Det er kjedelig å vente på at ting skal starte, så da er det greit å ha med seg mobilen. Den ble også hyppig brukt i pausen som fort også kunne ha blitt kjedelig.  




Forestillingen var kjempe fin og jeg koste meg. Hevet litt på øyenbrynene over noen av oversettelsene i sangene, men det største problemet var å ikke synge med selv.
lyden var ikke helt av beste kvalitet og jeg følte jeg ble litt svimmel, virket som det manglet en høyttaler eller noe slikt.

Skuespillerne var kjempe flinke og det var et par ganger jeg kunne tenke meg å løpe opp på senen og fortelle udyret at jeg likte han veldig godt. Det var en kjempe fin kveld med Ragnfrid og lillesøster.  






de to bildene over er tatt fra programmet.

en underlig natt

I natt våknet jeg klokken 03.00 som om noen slo på en bryter i meg. Jeg sto opp for en rask tur på toalettet og syntes jeg så skygger bevege seg inne på stua mi. Mest av alt antar jeg at jeg ikke er helt våken så jeg går å legger meg igjen. Jeg er litt urolig og derfor roper forsiktig på Sirius, en katt som sover trygt pleier å roe meg ned.

I stedet for Sirius kommer Luna, noe som i seg selv ikke er så uvanlig. Noen ganger føler jeg de har vakt liste over hvem som skal passe på meg. Den store forskjellen mellom Sirius og Luna har alltid vært hvor de vil sove. Sirius vil helst ligge på armen min mens Luna vil ligge vedsiden av men uten kroppskontakt.

Det tok faktisk en tid før jeg registrerte at Luna faktisk lå i armkroken min og sov. Jeg var veldig forsiktig med bevegelser og slik på starten, men etter hvert sov hun helt rolig og etter 6 år turte hun endelig det hun har gått rundt å misunnet Sirius for. Jeg var usikker på om jeg drømte det eller ikke, men i løpet av natten viste hun at hun nå er helt komfortabel med å ligge å sove inntil meg. Før har hun søkt kroppskontakt ved å ligge inntil meg under dyna mens jeg spiller, for da er jeg i ro.

Det hadde gått 20 minutter fra jeg bråvåknet og jeg hørte noen gå inn på soverommet mitt. Min første tanke var at det var Sirius som kom, den knirkende planken rett ved døren er nesten som en alarm. Men siden jeg ikke hørte eller så noe mer forsto jeg at det ikke var han, han sier ifra når han kommer. Jeg fikk en intens følelse av at noen sto på den andre siden av hyllene ved senga mi og da frysningene vokste seg til topp og Luna snudde ørene og satt seg opp gikk sikringen.

Først trodde jeg det var strømmen som hadde gått, men da jeg kom ut i gangen så jeg at det var strøm på stua og forsto det var sikringen på soverommet, gangen, kjøkken og bad som hadde gått. Jeg gikk ut i gangen og slo på sikringen og den ville ikke opp, det var som om noen sto og holdt den nede. Men etter noen forsøk gikk det og jeg gikk inn igjen og satte på alle lysene i leiligheten. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg er mørkeredd ? men ikke spøkelse redd.

Jeg gikk og la meg, men siden jeg ikke fikk vekk følelsen av at noen sto inne på soverommet mitt ble jeg sint og hentet wicca settet mitt. Jeg plasserte krystaller rundt om på rommet mitt og tente på litt røkelse, kastet en stor sirkel rundt leiligheten min som kastet ut alt og lå der inne og spilte pokemon mens jeg ventet på at roen skulle legge seg. Så sto jeg opp og slo av alle lysene igjen, Luna kom tilbake og la seg vedsiden av hodet mitt og vi sov resten av natten trygt.

 

Eneste grunnen til at jeg vet det ikke bare var en drøm er krystallene som fortsatt er plassert over alt her inne.

perlekanin

Den ble litt mørkere og større en planlagt, men jeg har ikke de perlene som skal til for å få riktig størrelse og bakgrunnsfarge.

 

pokemon y 18.09.14

Selv om jeg har spilt veldig mye pokmon i sommer, har jeg ikke fått oppdatert pokemon listene mine siden filen lå på datamaskinen som gikk i stykker. Men i dag satte jeg meg ned med de tidligere blogg innleggene og fikk satt den opp igjen, så her kommer en oppdatering.

 

Fortsatt ikke tatt gym 2, men jeg har snart alle pokemonene mine i level 20, denne måten å spille var lettere da det ikke var så mange på en gang, men jeg koser meg og det er det viktigste.

central: seen 86 own 71

Nye:
046 -  Mothim
072 - Roselia
111 -
Nincada
116 -
Kecleon
120 -
Venipede
123 - 
Audino
124 - Smeargle
127 - Ducklett
133 - Volbeat
135 - Hoppip
140 - Whismur

Utvikklinger:
014 Fletching utviklet seg til 015 Fletchinder 
068 Flabebe utviklet seg til 069 Floette 
074 Ledyba utviklet seg til 075 Ledian
083 Charmander utviklet seg til 084  Charmeleon
109  Sentret utviklet seg til 110 Furret
135  Hoppip utviklet seg til 136 Skiploom
140  Whismur utviklet seg til 141 Loudred

costal: seen 12 own 9

nye:
006 -  
Sveiper
009 -  
Absol
010 - 
Inkay
014 - Bagon
 

bok: 14 - Peter Clines

Nate er ganske misfornøyd med livet sitt. Han har en kjedelig og dårlig betalt jobb, ingen kjæreste og snart ingen sted å bo. Han hadde klart å bli lurt med på et treff med en fra jobben og her møter han en mann som vet om et sted hvor det er kjempe billig å bo. Selv flyttet han derfra fordi han fikk seg samboer og trengte noe større.

Etter en visning bestemmer han seg for å flytte inn selv om en av leilighetene har bolter foran døra. Det tar heller ikke lang tid før han oppdager andre små ting med huset han har flyttet inn i som ikke helt stemmer.
han slår seg først sammen med en nabo, men snart blir de flere i jakten på hjemlighetene i huset. Hvorfor har alle som har bodd i leilighet 14 livet av seg, hvorfor er det kun blålys på kjøkkenet til Nate. I en av naboene sine leiligheter er det fast lav temperatur og den ene leiligheten har ikke dørhåndtak. Sakte men sikkert finner de ut mer og mer om huset og hemmelighetene der. Dessverre er dette ikke informasjon som burde bli kjent for alle, spesielt ikke gruppen som ønsker å ødelegge jorden og endelig komme til himmelen.

 

Jeg syntes boka var spennende å lese og koste meg, helt til slutten. Jeg var virkelig ikke glad i alt kaoset etter at de hadde oppdaget husets hjemligheter og syntes han kunne ha avsluttet boka der. Vi får heller ikke svar på hvorfor de i leilighet 14 har tatt livet av seg, jeg så aldri noen logisk forklaring på dette. En kald vegg er vel ikke nok til å dytte folk så av forstanden? 

15062217

Verden står ikke til påske, min generasjon er voksne.

Jeg var på vei hjem fra butikken da jeg møtte på en far og sønn som skulle motsatt vei, guttungen var ikke gammel og kjørte bortover på en sykkel med støttehjul, bak han kom faren på skateboard. Min første tanke var med litt humor, en pappa på skateboard, men så slo det meg, min generasjon var blitt de voksne.

Jeg har virkelig ikke problemer å forestille meg min generasjon ta med barna på skateboard tur. Jeg har påpekt det med barna at det må være morsomt for dem å ha to voksne kusiner som egentlig aldri vokser opp, vi kan vise dem at man ikke blir for gammel, god film er god film enten den er tegnet eller filmet.
Men nå snakker vi om generasjonen som tok pippi på ordet med at vi aldri skulle vokse opp.

Selvfølgelig er de fleste av oss mer ansvarlige enn da vi var 15, men når jeg ser rundt meg på Realty programmer kan jeg virkelig begynne å lure. Vi vokste opp med så mange tv kanaler og det å være på tv var en drøm i seg selv, somregel havnet man bare i publikum. Vi ringte inn i konkurranser og spilte Hugo på tv.
Pokemon, the sims, themepark world var alle store pc nyheter som nå er gamle klassikere og som har vært med på å påvirke spillutviklingen videre. Jeg lurer på hvordan prosentandelen på salg av pokemon spill for -10 og 20+ er.

Et sted vi ble fullstendig ødelagt var musikken. Etter å ha overlevd 1990 og 2000 er det ingenting musikkbransjen kan kaste på oss som sjokkerer. Det skal mye til for dagens barn å finne musikk som sjokkerer foreldrene deres når de vil gjøre opprør.

Det er noe i det at man aldri kan tenke seg selv bli voksen, og plutselig står man bare midt i det. Min glede for data, brettspill, konsoller og tivoli har ikke blitt noe mindre. Jeg har fortsatt lyst å løpe ned og hoppe rett i sjøen når jeg ser den, uten å tenke på temperaturer og slik. Jeg er med på lekene på 17 mai og kler meg ut på treff med andre som kler seg ut. Jeg elsker korps og blir giret når jeg går forbi dyr og må hilse.
ja egentlig synes jeg det virker veldig skummelt at slike som meg skal være de voksne. 

merkelig dag

I dag har vært en merkelig dag, jeg viste det før jeg våknet. Det var det siste jeg drømte, at ingenting stemte.
for mange vil det å sove til 17.30 være merkelig nok, men det er faktisk ikke så uvanlig når det kommer til meg. Jeg var så trøtt når jeg våknet at jeg ikke trodde jeg skulle komme meg opp av senga og det tok mye krefter og viljestyrke bare for å få beveget kroppen. Med andre ord jeg var ikke helt våken.

Selv om jeg ikke tenkte på det der og da innså jeg det etter hvert som jeg kom meg opp og startet å bevege meg i leiligheten, ingenting var riktig. Jeg lagde meg frokost og satte meg ned foran datamaskinen og tenkte at alt var forandret, det hadde vært mye oppdateringer i løpet av natten. Bare for å gjøre det mer forvirrende var det faktisk en.
jeg spiste maten som smakte veldig rart og gikk ut i stua for å koble av fontenen til kattene fordi den bråket slik, den trenger vann påfyll og det må jeg huske før jeg legger meg igjen.

Jeg stoppet midt i rommet og kjente meg ikke helt igjen, det var noe som var feil. Når jeg kom inn i gangen igjen begynte jeg å lete etter lyspæra som hadde gått fordi alt virket mørkere enn det pleier å være, da kjente jeg igjen symptomene og forsto at jeg bare var halvveis våken. Øynene tar ikke inn alle farger og ting rundt, jeg får ikke med meg kontraster og synsrekkevidden min er minimal. Jeg pleier å ha det slik når jeg er oppe de periodene hvor jeg sover flere dager. Aldri helt våken men fungerende på en sakte måte.

Når jeg har disse periodene og ikke må legge meg igjen, da pleier jeg bare å fortsette med dagen som vanlig og plutselig våkner jeg helt. Det er som et sjokk for sansene mine og jeg har bare to ganger befunnet meg på et merkelig sted. Greit å ikke gå ut av leiligheten når man er i slik transe. Egentlig burde man ikke gjøre noe i det hele tatt, men jeg hørte på lydbok, satte opp datautstyr og laget meg en middag som smakte utrolig rart. Rett etter middagen våknet jeg til og lurte på om jeg har spist noe rart, men jeg tok bilde av maten så tror den var det jeg trodde det var. Nepe, gulrot, eple, agurk og sommer kotelett.




 

Nå må jeg endevende leiligheten min siden jeg har forlagt brillene mine et sted, så på alt for Norge med solbriller (bra jeg har uplight med styrke som sola) kan ikke gå på kino i morgen med solbriller?.

produkt: Finish powerball ( med giveaway)

Det er ikke så lenge siden jeg skrev at jeg hadde fått en ny pakke fra buzzador og at det denne gangen handlet om oppvasktabletter fra finish. Etter at jeg fikk pakken har jeg virkelig satt tablettene på prøve.

Jeg var virkelig imponert etter første forsøk, men var litt overasket over den ene asjetten som ikke var helt ren, men etter litt gjennomtenking tror jeg kanskje det sto noe tett inntil den og stoppet vann tilgangen, sjokoladesaus er kanskje ikke det vanskeligste å fjerne og senere og verre bevist tester viser at det var en engangs hendelse.

Det som er spesielt med akkurat denne oppvasktabletten er den ekstra ballen i midten som de kaller poweball-teknologi. Siden jeg ikke har gjennomsiktig oppvaskmaskin vet jeg ikke akkurat hva den gjør, men forestiller meg at det er en slags skrubb. Jeg vet i hvert fall at de har pulver med saltfunksjon som gjør dette.

Det er også en gele med skyllefunksjon som skal hjelpe til med å gi en fantastisk glans på det som er vasket.

Pakningen behøves ikke å fjernes fra hver enkel tablett, men den legges rett inn i oppvaskmaskinen og plasten rundt løser seg opp.

Jeg har bevist kastet det meste mot dette produktet for å teste det så godt som jeg kan. Den har tatt alt av egg, ketsjup, ost og mitt største problem rester på skjeer som har tørket inn.

Jeg har funnet meg et nytt produkt og kommer nok til å fortsette med dette.

 

 

Lyst å prøve Finish powerball, jeg gir bort 3 poser med 5 tabletter i hver. Legg igjen mailadresse og navn i kommentarfeltet og jeg trekker tre tilfeldige som får dem 21.09.14

matstreif 14.09.14

Endelig, jeg har gledet meg til dette helt siden i fjor og jeg var redd jeg ikke skulle fått dratt når jeg ble så plutselig dårlig natt til i går.
men i dag satte jeg meg i rullestolen og kjørte ned til byen og innså fort at det var langt mer mennesker her en jeg hadde forberedt meg på. Bare å komme seg til rådhusplassen var en tålmodighets prøve jeg nesten strøyk. Det er lettere å gå enn å kjøre rullestol igjennom folkemengdene.

Når jeg kom frem plasserte jeg stolen på utsiden, tok stokken og startet på matteltet. For en eller annen grunn hadde de valgt å ha to rader med stands midt i telte, noe som gjorde det ekstremt trangt på de mest populære standene.

Selv om jeg var utrolig sliten tok jeg meg bare en lynrask hvil på stolen før jeg gikk indre firkant ute. Her fikk jeg kjøpt meg en svele som jeg hadde tatt skogsbærsyltetøy og rømme på, men alt skled bare av og jeg sølte veldig mye. Jeg så noen litt senere som satt og spiste på en mais og jeg ville gjerne ha en, men det tok alt for lang tid til jeg fant dem.

Måtte ta bildene av biene, jeg liker bier. Var forresten mye morsomt for barna og gjøre og jeg savner litt å være barn. Men da jeg var barn turte jeg jo ingen av tingene.
på bondens marked kjøpte jeg også en bunt med neper. de så, så gode ut at jeg egentlig ville ta en stor bit av dem. I det jeg skulle gå kom jeg på å spørre om jordskokk og de hadde det. Tenkte jeg skulle kjøpe en og dele opp å sette i parsellen min, når han hørte hva jeg hadde tenkt å gjøre med den ga han meg den og ønsket meg lykke til.

Nå orket jeg ikke mer og jeg gikk og hentet stolen min. jeg prøvde å kjøre den rundt for å se de siste standene, men det var rett og slett umulig å kjøre blant den folkemengden. Innen jeg kjørte hjem igjen var jeg ganske sint på mennesker generelt.

 

Et lite tips: det er dumt å hoppe foran en rullestol for å komme litt fortere frem i folkemengden.





vaskebjørn i perler

det har blitt lite smykker på meg i det siste da jeg jobber med teknikker, perledyr er en fin måte å lære seg nye teknikker på.






bok: Feet of Clay (Discworld, #19)- Terry Pratchett

I mellom bøkene jeg leser, slapper jeg av med en discworld bok. Den enkle humoren og de kjente karakterene i nattvakt bøkene får meg til å slappe av og kanskje til og med le.

Denne gangen er det en morder som legger igjen spor av leiere. Men hvorfor blir folk drept, og hvem gjør det? Og hva har det med disse leiere figurene som jobber som slaver for de i byen?

 

Menneskene, dvergene, trollene, varulven, vampyren og statuen i vakt patruljen har fått noe å jobbe med. 

Feet of Clay (Discworld, #19)

bok: Shadow Falls series - C.C. Hunter

Ble sittende å lese anmeldelsene av bøkene på goodreads og jeg måtte si meg helt enig i de som totalt slaktet boken og de som virkelig elsket den. Jeg var i en periode hvor jeg hadde bombardert hodet mitt med bøker og jeg trengte litt ro, en teit ungdomsbok om overnaturlige og kjærlighet kunne passe fint. Under hele serien satt jeg og vekslet mellom å hate og elske boka. Alt for urealistisk, for en hovedperson og hva er det med disse guttene?

Men selvopptatte, dømmende og egoistiske jenter burde vel også få en historie hvor de kan kjenne seg igjen. Men igjennom serien blir hun mindre selvopptatt og viser seg å virkelig å bry seg om folk. Egentlig kan jeg ikke se så mye positivt om boka, utenom at jeg elsker de som kan se spøkelser, vampyrer og hekser. Den hadde flaks at den traff når jeg trengte litt død underholdning og ikke orket å bry meg for mye om alle feilene i boka.

 

Elsket du twilight vil du sikkert elske denne serien også.

ran i nærheten

Jeg hadde sett overskriften om at det hadde vært ran i Oslo, men Oslo er stort og jeg tenkte ikke mere på det. Vel jeg tenkte ikke mer på det frem til jeg gikk ut med søpla og så et helikopter som sirklet over meg. Jeg burde kanskje ha lest den artikkelen og sett hvor det hadde vært ran før jeg gikk ut av døra tenkte jeg stille for meg selv mens jeg så skeptisk rundt meg.
hadde det ikke vært for helikopteret ville jeg ikke ha gjettet at det var her, men når jeg nå endelig tok meg tid til å lese artikkelen var det ikke så stor overraskelse å se det var her på Lambertseter. Nå bor jeg på andre siden av Lambertseter så det ville ha tatt ranerne ca 15 minutter å komme til der jeg bor om de gikk, men jeg likte ikke at det var så nære barna som bor like ved.

 

Det var veldig udramatisk for meg, men jeg tror det var forferdelig for de i kiosken. Men jeg pleier å ha vett til å holde meg inne når det er politijakt i nabolaget, og jeg innser at det har vært ganske mye av det de siste årene.

anfall dag

Jeg følte meg egentlig helt grei på starten av dagen i dag, men da jeg var på vei til butikken kjente jeg krampene rykke til i ryggen og hadde jeg ikke sittet i stolen  hadde jeg gått rett i bakken. Det aller verste var over innen jeg kom frem til butikken og mens jeg handlet gikk jeg å sa til meg selv jeg har ikke vondt, jeg har ikke anfall. Det fungerte og jeg fikk handlet ferdig. Kjørte litt rundt på Lambertseter mens jeg pratet i telefonen med mormor, møtte på onkelen min, måtte på mamma og tanta mi på vei til bussen og holdt dem med selskap. Jeg nevnte for mamma at jeg var på grensen, men siden det hadde roet seg tenkte jeg ikke mye på det. Men plutselig slo det til igjen og denne gangen forsto jeg at jeg ikke kom til å klare å ta kontroll.

Jeg var ganske imponert over meg selv når jeg klarte å komme meg inn og kaste meg i senga før de verste krampene kom. Så var det bare å legge seg og håpe at smertene roet seg nok til at jeg fikk sove. Jeg våknet litt over 8 og måtte få satt bort varene og rydde opp i alle klærne som lå slengt rundt, jeg virkelig kastet fra meg alt og siktet på senga. Det er ikke godt å falle om på gulvet.

 

Jeg valgte å ikke ta medisiner mot anfallene, noe jeg blir minnet på nå som de er på vei tilbake igjen. Men skal prøve å holde meg oppe en liten stund til ? se på glee og slappe av. Det viktigste er å ikke tenke på det.

ellipse maskin

Det er 9 år siden jeg meldte meg inn på treningsstudio og fant denne herlige maskinen. Det meste av trening får jeg så vondt i kroppen av og jeg får kramper, men denne maskinen var nesten like god som å svømme. Men det er dyrt å være medlem i et treningsstudio og spesielt om du bare ønsker tilgang til en maskin om du har krefter til å komme deg bort dit. I 8 år har en slik maskin stått på ønskelisten min, og i år tok jeg bursdagspengene mine og kjøpte meg en.

Den kom i dag med Bring, som leverer til en dør men ikke lengre. Han som kom med pakken var villig til å strekke seg så langt som å sette den innenfor oppgangsdøra mi, men da strakk han seg langt. Trodde til døra, betydde den faktiske døra mi jeg, idiot. Heldig vis kunne onkelen min komme å bære pakken opp for meg, jeg har en super familie.

Å pakke ut alle delene var et mareritt, jeg hadde ingen muligheter til å klare å løfte på den tyngste delen, så jeg tippet og rullet på utstyret og rev i stykker papp og isoporbiter. Å sette sammen maskinen var nesten som å sette sammen et IKEA møbel, bare med ukurante skruer og litt mer uleselig instruksjon. Til og med den ene klassiske tingen som mangler på IKEA møblene var med (altså ikke med). Jeg slet en stund med å få det elektriske panelet til å fungere, tilslutt tenkte jeg at om de ikke klarte å sende med alle skruene ville de sikkert klare å sende med flate batterier, og hadde jeg ikke rett. Ganske bra jeg hadde 4 slike batterier liggende etter at jeg kjøpte feil en gang.

 

Men nå står min helt egne ellipse maskin på stua mi og fungerer perfekt. Jeg er ganske stolt og veldig fornøyd med hva jeg valgte å kjøpe.






sims 4 - første inntrykk

The sims 4 har mange likhetstrekk med alle de nye spillene på sosiale medier og konsoller. Grafikken og måten spillet er satt opp er tatt langt vekk fra originalen og du ser fort at de har tenkt å sende ut spillet på konsoller etter hvert.

Istedenfor den åpne verdenen i sims 3, er nå nabolaget delt inn i soner. Det er flere hus og områder å besøke i sonene og du trenger ikke å laste inn på nytt så lenge du holder deg innenfor en sone. Dette gir mye av friheten du har i the sims 3 samtidig som den ikke er like tung for datamaskinen å kjøre. Jeg syntes sone oppdelingen virket fint så fort jeg forsto den.

Det første jeg gjorde da jeg kom inn i nabolaget var å stille om kamerainnstillingene til the sims 3 standard. Det neste var å lete etter en måte å slå av opplæringen på, noe jeg ikke fant så jeg bare ignorerte den.

Inne på cas merket jeg fort at jeg savnet friheten fra the sims 3 til å lage de mønstrene og farge kombinasjonene jeg ønsket. Det er mange muligheter der, men jeg ser hvor mye penger de kan tjene inn på å slippe noen nye om gangen. Både i bygge menyen og i cas kan man bygge/ kjøpe ferdige sett. Dette var ikke noe for meg da jeg liker å bygge ting selv. Heldigvis har de ikke fjernet denne funksjonen. Kjøpe og bygge meny er blitt satt sammen.

Min første irritasjon var størrelsene på tomtene, de er så små. Jeg er vant til å spille på de største tomtene på de andre spillene og her var de bare en brøkdel. Jeg har bare besøkt det ene nabolaget enda.

Det var også forvirrende at alt er flyttet rundt på skjermen, så du må tenke deg litt om for å trykke på de riktige menyene. Det er vel for slike ting man har opplæringen for, men den er så treg og ber deg gjøre idiotiske ting (som å se på tv og prate med noen) når du er en enslig kvinne uten hus eller tv.

 

Skal utforske mer i morgen, nå er det sove tid her i huset.








Sirius sitt verste mareritt

Etter så mange år skulle man tro at mennesker blir lei av det samme kjedelige, men nei da. Det har i den siste måneden virket som om mamma sin store uvane med å klikke på de knappene for å få disse figurene med grønne diamanter over hodet til å gjøre ting endelig var ferdig. Ja hun klikket litt på den lille boksen i stua, men det var langt mindre enn før og når hun satt foran den store skjermen på soverommet var det somregel en hånd ledig for kos.

I dag sto hun opp og forsvant nesten rett ut av døra og når hun kom tilbake hadde hun masse ting med disse grønne diamantene som hun la over alt. Det var spennende å være med å åpne pakkene, men hjertet mitt knuste litt da hun tok ut den metallplaten og puttet den inn i den store boksen på soverommet.

Jeg har prøvd alt i min makt for å få oppmerksomheten hennes. Knust litt ting, satt meg foran skjermen, skreket og løpt vilt rundt. Nå er jeg lei og har bare lagt meg ned her foran skjermen for å sove litt. Om jeg holder meg lavt får jeg ligge her og føle at jeg har litt av oppmerksomheten som rettes over meg og til skjermen.

 

Dette er den verste dagen i år. Ja den slår stormer, korps, oppussing og dager mamma er bortreist. I dag kom the sims 4 ut.

bursdagsfeiringer 30.08.14

Jeg hadde to feiringer på samme dag. Først kaffe og kake med familien og senere spillekveld med noen venner hjemme hos meg.  

Familiefeiringen var veldig koselig og jeg var glad for at besteforeldre og lillesøster dukket opp. Vi hadde som vanlig tatt litt av når det kom til å bake kaker så jeg endte opp med å spise kake resten av helga, nå er jeg lei.

Jeg fikk dobbel bursdagssang siden vi ville ha bilde av kaka med lysene på og farfar ville spille på munnspillet sitt. Så følte meg veldig heldig.















Etter to timer med kake og mye skravling, var det bare å forte seg hjem for å ta imot de som skulle komme til meg. Jeg hadde kjøpt inn godteri, pizza og brus og mamma kom ned etter meg med kake rester. 

vi spilte settlers og catan byer og riddere og plutselig var klokken blitt 11. etter litt mat var det for besøket å forte seg avgårde for å rekke siste t-bane hjem.

 

Tok meg noen timer å roe meg ned så jeg kunne legge meg, hadde en kjempe fin dag.

The maze runner ? førpremiere

Jeg og kusina mi på 13 møtte opp tidlig og det var vi fort glad for. Jeg hadde ikke lagt merke til at det var billetter uten plasser og hadde derfor tenkt lite på hvor vi skulle sitte. Forresten 800 personer uten plassbilletter er ingen god ide, hvor skal køen gå?

 Vi havnet ikke så langt bak i køen, det var bare en tilfeldighet egentlig, vi sto inntil storkiosken og var ganske fornøyd med å ha en vegg å lene seg inntil.

Jeg valgte å plassere oss litt på siden ved kanten, slik at vi fikk litt ekstra benplass. Erle hadde med seg skolesekk og gym bag siden hun kom rett fra skolen. Gelenderet kan være litt irriterende, men merker at jeg ikke tenker på det når filmen først har startet.

Det var de vanlige varslene om nattbriller og mobiler som ville bli konfiskert. Jeg forstår ikke hvorfor de må ha nattbriller på seg for å se mobilene, om en slår på mobilen i mørket vil jo hele salen se det. Kusina mi ble litt nervøs siden vi hadde tatt bilde av skjermen, men jeg beroliget henne med at forbudet var for filmen og ikke filmplakaten som sto på skjermen mens vi ventet. Følg sunn fornuft og det går somregel bra.

 Jeg hadde litt blandede følelser om historien i filmen, men selve filmen var underholdende. Jeg pleier å like premierer og førpremierer for stemningen i salen, men i går følte jeg til tider at jeg satt i samme sal som barnehage barn. 




god morgen katter....

Eh? god midt på natten katter.

Det er forvirrende når mamma er utslitt og må gå rett å legge seg på dagen, da står hun opp igjen på så merkelige tidspunkter.

 

Ja ja kattene har i hvert fall nattvett og sover godt

tidlig kino tur - the maze runner

En gang i løpet av helga fikk jeg mail fra oslokino om at jeg var invitert til en førvisning av filmen the maze runner, men det var begrenset antall billetter. Jeg innrømmer at jeg var mest opptatt av bursdagen min denne helgen, men da jeg i går skulle på senteret for å bytte inn skrapeloddene jeg hadde mot nye, tok jeg turen innom kinoen når jeg allikevel passerte.

Jeg var ganske overasket over at det var flere billetter igjen, men når jeg så tidspunktet forsto jeg det litt bedre. Ikke så mange som kan gå på kino klokken 16.00 på en mandag. Jeg fikk tak i kusina mi på 13 som går på skole nede i byen og spurte henne om hun ville være med.

 

Så i dag starter jeg dagen min med kino tur. Når jeg kommer hjem skal jeg nok lese boka, pleier å like bøker bedre enn filmene.


Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin