hits

juni 2014

desucon dag 3

Dag 3 på desucon ble kort. Jeg kom litt senere enn åpningstid og ble bare noen timer før jeg måtte innse at jeg ikke hadde mer krefter og måtte hjem. Litt trist for de som hadde ventet med å handle hos meg, men deres tap. Jeg var så sliten at kroppen sluttet å produsere varme, fikk såkalt frysninger og satt under tre tepper og et sjal og fult påkledd og fortsatt frøys så jeg hakket tenner. Det er heller ikke så lett å oppfordre folk til å kjøpe hos deg når du ser ut som om du er kjempe syk.

Mamma var så snill å kom og hentet meg og vi kjørte frem og tilbake i Lillestrøm før vi fant veien ut.

Jeg har hatt en kjempefin helg og har klart langt mer enn det noen hadde trodd, tror mye av det skyldes rullestolen som avlastet meg veldig. Den ene gangen jeg prøvde å gå til toalettet på lørdagen holdt på å ende med stup i bakken tre ganger, og det var ikke lang strekning. Forsto da at jeg var mye mer sliten enn jeg trodde.

 

Jeg gikk forresten i pluss etter jeg hadde trukket fra stand, hotell og utstyr. Ganske fornøyd. 

desucon dag 2

Jeg kan nesten ikke tro det, en dag igjen og jeg er tom for dødstalismaner og flyvende nøkler. Har en snitch som er hold av og en igjen til salgs. Noen hintet om at siden harry potter tingene solgte så bra, burde jeg øke prisen, men dette er jeg ikke enig i, føler ikke jeg kan ta mer enn jeg føler det er verdt. På mange av de andre smykkene tar jeg langt mindre enn det jeg føler de er verdt, men de selger ikke like bra fordi de koster litt mer. Men jeg har fått solg flere av mine egne design og det varmer så i hjertet når noen velger dem. Dette er smykker jeg har lagt mye tanke, tid og kjærlighet i.

For de få som har innstram navnet mitt og følger har kanskje lagt merke til den ekstreme mengden med Pokémon bilder som hoppet ut i løpet av dagen. Dette er den eneste delen av selve deucon jeg har deltatt i og jeg har deltatt for 50 (telte 52 pokemonbilder) enda er jeg usikker på om jeg blir godkjent som vinner, jeg tar ingenting for gitt.

Hvis jeg trodde det var mye folk på fredag, ja da var jeg dum. Men jeg var forberedt og jeg koste meg men stand, 3ds og instagram. Det var morsomt å jakte på Pokémon.  Jeg fikk ikke med meg så mange av postene på programmet fordi det var gjevnt besøk på standen, men noen snille venner tok over innimellom slik at det var mulig å få spise og bare ta en pause. Til og med en venn dukket opp, noe som overasket og gledet meg veldig.

Som vanlig var det utrolig mange fine kostymer og flere ganger man bare må stoppe noen for å gi en tilbakemelding. Vg tv ruslet rundt på området og filmet og intervjuet besøkende, tror de passerte meg 3 ganger (jeg var ikke med på filmingen deres). Når diskotek startet fant jeg ut at det var på tide å pakke ned sakene for i dag, slik bass er ikke bra for anfallene mine. Telte opp pengene og kom frem til at jeg går i pluss, det medregnet hotellet, jeg er veldig imponert.

Har tilbrakt de siste timene av kvelden på hotellrommet og sett på netflix, nå er det legge tid, tidlig opp i morgen. Men jeg må innrømme at det kan bli hardt med alt bråket utenfor. Det var stille i går (tror jeg)

Andre ting jeg føler jeg burde få med er:

-          Folk på Lillestrøm er flinke til å reise seg opp fra stolen og hjelpe en som trenger hjelp. Enten det er dører eller at man nesten flyr ut av rullestolen siden den bratte fortauskanten kjører fast stolen i bakken.

-          På rema 1000 er de kjempekoselige og hjelpsomme

 

-          Maten på norgesvaremesse er forferdelig

frokostbuffe

Jeg har sovet relativt godt her på hotellet, men selv om senga er myk som en sky og stor nok til å dele, er det ikke det samme som å sove hjemme. Nok en gang våknet jeg en time før vekkerklokka og det betydde tidlig frokost.
min erfaring med frokostbuffe er at det blir dårligere og dårligere utvalg i løpet av morgningen, så å komme tidlig ned var ikke så ille.

Jeg tok meg først en runde for å se hva de hadde, før jeg valgte meg ut litt mat. De var tom for speilegg og bacon når jeg gikk rundt, men til min store glede var det fylt på igjen da jeg hentet meg mat. 2 brødskiver en med servelat og en med egg og bacon, vedsiden av hadde jeg litt eggerøre jeg hadde tatt før jeg innså at speileggene var tilbake. Eple juice fra maskin til drikke. Frokostene er en av de beste fordelene ved å bo på hotell.

 

Jeg har god tid før desu åpner så jeg blir nok sittende å spille litt på steam før jeg kjører bort. Håper dag to blir like bra som dag 1.

Desucon dag 1

Nå sitter jeg trygt på hotellrommet mitt og koser meg med en villa brus og ro rundt meg. Dagen i dag har vært lang og startet klokken 07.00. Egentlig skulle jeg ikke stå opp før klokken 08, men siden jeg bare sov 30 minutter av gangen valgte jeg å stå opp når klokken ble 7. den ekstra timen viste seg å være bra å ha og jeg kunne slappe av med å gjøre meg, leilighet og katter klare.

Jeg ble hentet litt over ni og hvordan vi klarte å stable alt inn i bilen er et mysterium for meg. Men jeg og Linn (som tegner månedens tegning) klarte å pakke oss inn og en veldig snill onkel kjørte oss frem og ventet til vi var trygt på plass før han kjørte videre.

Vi fikk plass vedsiden av hverandre og ved et hjørne slik at jeg kunne plassere rullestolen min der. Så var det å starte med å sette opp standene våre, det ser ut som om vi har en gigantisk lang stand siden vi har latt dem overlappe litt. Vi brukte to timer på å dille og prate før vi gikk ut en tur så Linn kunne få kaffe og jeg fikk se hvor hotellet mitt lå. Vi fant ut at rullestolen min ikke kjører bra på fortauene i Lillestrøm og at de har en kjempe fin bruktbokhandel i hovedgata. Når vi kom tilbake ble det enda mer dilling før vi gikk på Peppes og spiste, vi måtte ta med oss resten av maten siden vi ikke rakk å spise den opp, Peppes er grei slik.

Sakte men sikkert ble det liv på desucon. Først kom vip folket og så resten, det tok ikke lang tid før folk startet å kjøpe ting. Jeg fikk solgt det ene harry potter skjerfet og ametyst halskjedet mitt + mange småting. Som vanlig var det mange som hadde kledd seg ut og det er morsomt å se på kostymene. Jeg satt og spilte på 3ds maskinen min innimellom frem til den gikk tom for strøm.

Mot slutten startet jeg å få hodepine og jeg forsto det var på tide å trekke meg mot hotellet. Denne turen igjennom Lillestrøm var den vanskeligste hittil, siden jeg hadde en trillekoffert med. Greit å vite at de unge hopper opp og er villig til å hjelpe til når du stuper utafor en fortauskant og ut i veien. Det er et veldig fint og søtt hotell, men kan være komplisert og komme opp trappene ved inngangen med rullestol, jeg fant en omvei igjennom Peppes og bruker den.

Slet litt med å komme på nett så jeg gikk ned i resepsjonen og pratet med damen der, hun sa noe så søtt som «om det var con for harry potter fans», tror jeg fikk overbevist henne om å ta en tur i morgen. Hun har forresten en nydelig katt.

 

Nå skal jeg klikke litt på steam og sørge for at alt som skal fikses her er i orden før jeg går og legger meg.  Blir en enda tøffere dag i morgen selv om jeg kan sove lengre.

desucon start

jeg har ikke hvert veldig aktiv de siste månedene og det er fordi jeg har jobbet hardt med å bli klar til desucon som starter i dag.

nå er det bare noen minutter til jeg blir hentet og kjørt bort til varemessen, det er med skrekkblandet fryd jeg går på desu i år. først år med stand på hoved desucon.

drømmehotellet

Likenshare har en kampanje på siden sin hvor de søker etter noen som vil teste ut hoteller for star tour. En slik kampanje blir nesten som å delta i en konkurranse, men jeg satte meg ned og leste om hotellene som var med i kampanjene. Det er jo ikke som om jeg ikke deltar i konkurranser allikevel.

Det første hotellet jeg tittet på ble avslått med en gang siden det ikke hadde heis, godt mulig at hotellet var på en etasje, men den måtte ikke ha hatt en eneste trapp i felles arealene for at jeg skulle kunne vurdere å dra dit. Så dette ble første sjekkpunkt på de neste hotellene.

 På det aller siste hotellet jeg sjekket ble jeg veldig overasket. Det var allerede plassert på toppen av hotellene siden den hadde sandstrand, basseng, boblebad, heis, internett, bassenghåndklede, trimrom og du trenger ikke strømadapter. Men når jeg så på listen over rommene kom det frem at de hadde rom til rette lagt handikappede. Dette er en sjelden luksus på utenlandsturer og jeg ble overbevist om at dette var et sted jeg mer enn gjerne ville ha tilbragt en ferie. 

stort og flatt fellesareal, stort basseng. 

rom/leiligheter med egen utgang til basseng om man har penger til det. ikke mangel på bassenger her.

BADEPARK INKLUDERT ( ligger ved siden av hotellet)



dette er :ATLANTICA AEGEAN PARK   på Rhodos
 

lite livreddningsforsøk

I det jeg åpnet inn glaseringen på verandaen i dag, fløy det en humle inn. Jeg tenkte jeg skulle fange den og vise den veien ut, men kattene kom først til og da lot jeg de ha den, selv om det gjorde vondt å se på. Jeg trodde de hadde spist den og ble derfor overasket da jeg fant den kravlende på gulvet noen timer senere. Det var et vanskelig valg om jeg skulle ta livet av den eller prøve å hjelpe den, og jeg vet ikke om jeg gjorde riktig valg da det virker som om den var hardt skadet. Jeg kunne ikke se at den var skadet da, jeg telte ben og vinger og håpet den bare var sterkt svimeslått. Jeg tok en av matskålene til kattene og blandet ut litt sukker i vann, så plasserte jeg den på et trygt sted på utsiden av glasset, men innenfor balkongen slik at ingen fugler kom til. Skålen sto litt skrått så da jeg så til den første gangen holdt den på å drukne, jeg grep inn og helte av det lille vannet som var til overs og hadde samlet seg i et hjørne.

 

Sjekket på den senere og da var den død, så det hadde kanskje vært bedre å bare avslutte smertene dens når jeg fant den, men jeg følte jeg måtte gi den en sjanse.




bytur 23.06.14

I går fikk jeg besøk av bestevennen min, han dro meg opp av senga. Det er ikke så ofte vi møtes siden vi bor på hver vår side av landet, så det var veldig koselig. Jeg har ikke evnen til å sitte stille å prate så det tok ikke lang tid før jeg satt på gulvet med tenger og prøvde å lage meg et smykkestativ til desucon.

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg til desucon på fredag og jeg trengte stoffbiter til duker, så jeg fikk lurt med han ned i byen. Vi tok med den lille elektriske rullestolen for at jeg skulle kunne være med på ting, og for å teste ut hvordan den var å ta med i drosje.

Siden vi slet litt meg hvordan vi skulle få den inn i drosjen, fikk sjåføren 50 kroner i tips som takk for hjelpen. Det gikk, men det var klart at dette var første gang. Det å få tak i det svarte stoffet var enkelt og kameraten min måtte skrive til en venn og si at han var men en venninne på grønland og kjøpte stoff.

Vi planla å legge igjen varene på jobben til mamma og så bevege oss videre ned mot aker brygge. Vi skulle spise på peppes, noe som ikke er så overaskende for de som kjenner meg, jeg elsker cesar salaten der. Når vi passerte oslo city hadde jeg satt fast stolen flere ganger, noen gang i trafikken, kammeraten min sa at ordføreren i oslo burde ha vært med på turen etter at han dro meg ut av veien og opp på fortauet for femte gang.

Maten min var god og vi koste oss, jeg ba om regningen og ble sjokkert når de ga den til kammeraten min. overasket at de regner med at mannen skal betale, og de tok feil, jeg hadde fått penger av mamma til å betale for maten.

 

Vi gikk tilbake mot Jernbanetorget igjen, jeg avtalte å møte mamma på arkaden siden hun skulle sitte på hjem med meg. Kammeraten min ville sørge for at jeg kom trygt frem, jeg var ekstremt sliten og hadde småanfall. Inne på arkaden kjørte jeg innom godtebutikken og plukket med meg to bokser moutain dew og noe amerikansk godteri, hun i kassa var kjempe hyggelig. Utenfor godtebutikken hang det noen sommerfugler og før jeg forlot senteret hadde jeg 1000 kroner mindre på konto. 






en liten haiker

På vei til senteret i går reagerte jeg på at noe beveget seg på styret til rullestolen min, jeg skvatt litt først men så syntes jeg det var søtt. En nattsvermer hadde lagt seg til å sove for dagen under presenningen til stolen og ble veldig forvirret når den plutselig var ute i dagslys.
den holdt seg fast, men når jeg hadde kommet et stykke bortover veien startet vinden å rive i den og jeg la hånden min på baksiden for å skjerme den for vinden. Den satt på hele veien til senteret og jeg lurte litt på hva jeg skulle gjøre når jeg kom frem. Men rett før jeg måtte ta en avgjørelse ble den lei av sola og klatret inn i et hulrom på stolen. Jeg lot den være og kjørte den hjem igjen etter en rask handletur.




pakke fra likenshare



Det har skjedd mye denne uka og dagligdagse ting som produktprøver i posten har blitt skjøvet litt ut av fokus. Men selv om jeg ikke skrev om det så fort jeg fikk pakken, så tok jeg meg tid til å sette meg ned å lese bruksanvisningen. Dette er vel første produkt jeg har sagt ja til å prøve hvor jeg ikke hadde en anelse om hvordan man skulle bruke den.

Jeg ble ganske glad når jeg forsto at den var lindrende for sår og tørr hud. Selv om produktet kan brukes til mer en huden, er det akkurat det jeg trengte. Noe til å stoppe irritasjonen på bena etter jeg har barbert meg.
jeg har ikke prøvd den ut nok til å kunne skrive anmeldelse enda, men jeg kan si at om du har klødd deg en time og så sprayer deg svir det en stund, men det stoppet å klø. Saltvann i sår er som kjent ikke så veldig behagelig.

 

Produktet skal hjelpe til med å lindre tørr hud, utslett og eksem, etter barbering og lignende situasjoner. Det sto en liste over bruksområder jeg tenkte jeg skulle skrive ned, men den forsvant under en av de fanatiske rydde periodene den siste uka.

en tung dag (torsdag)

Noen ganger trenger man noen dager mellom det som skjer og når man skriver.

Torsdag 19.06.14 var det begravelse for bestefaren min.

For meg ble det å stå opp veldig tidlig, vi skulle være der klokken 12.00 og gjøre klart og hilse på folk som kom. Begravelsen startet 13.00 og det var mye som skulle være i orden før dette. Jeg hadde ikke helt planlagt hva jeg skulle ha på meg og ble litt stresset da jeg ikke fikk på meg skoene. Klesvalget var greit nok, jeg har mange sorte klær, men jeg har lagt på meg mye siden sist jeg brukte akkurat de skoene og de var trange. Det var ikke noe problem å sette nye hull i festet, men større problem at jeg ikke klarte bevegelsene som skulle til for å sette dem på meg. Jeg innså raskt at jeg måtte ha med ekstra sko og pakket ned joggeskoene.

Med ned til kirken var det en vannmelon, 2 liter vaniljesaus og to paier fra leiligheten min. fikk heldigvis bærehjelp ut til bilen og fra bilen til kirken.

Familien fløy frem og tilbake inne i kirken og satte opp til stunden etter selve begravelsen. Jeg har vanligvis vondt for å gå og med disse skoene var det umulig, følte meg i veien frem til noen gafler skulle legges pent på et fat, jeg har tålmodighet til å sortere, tørke av og legge ting fint.

Jeg hadde lovet Mormor og passe på henne og så fort jeg var ferdig med gaflene forlot jeg kjøkkenet og satte meg ut i kirka sammen med henne. Det var stressende med folk som hilste, presten som ga beskjeder og ventetid. Jeg skulle delta to ganger under selve begravelsen, lese kranser og legge rose på kisten. Det var en veldig fin begravelse og minneordene var utrolig god skrevet.

Etter at kisten var båret ut og kjørt bort ble folk stående å prate ute, noe som passet bra da maten var forsinket. Men når det startet å regne trakk folk fort inn og jeg og Linn fikk oss en tur ned i butikken for å handle inn noen småting som manglet. Å få en pause fra alt var veldig godt. Maten kom i det vi gikk og vi forsto at de kom til å starte uten oss, men det var ikke snakk om mange minutter så det gjorde ikke noe.

Det var en veldig god gryte med kjempe store kjøttbiter i og vi hadde nok mat til at vi kommer til å spise det hele neste uke. Etter maten var det tid for kaker og det var klart at flere enn meg i familien finner terapi i å bake. Vi hadde to verdens beste, to paier, boller fylt med vaniljekrem, ostekake, sjokoladekake og kringle (om jeg glemte noen er jeg lei for det)

 

Det kom mange i begravelsen og det var rørende. Allikevel fulgte vi familiens raske tempo og tre timer etter at maten var kommet var kirken vasket ut og tom. Og ikke noe haste rydding her, vi kan å rydde etter oss. Vi var ferdig og det var veldig merkelig. Jeg dro hjem og satt meg til å spille sims 3 og slappe av. 

bake pai

I går kveld bakte jeg to paier, en med rips og en med bringebær.

Oppskrift:
300 g sukker
300 g mel
300 g smør
500 g bær

Det er en ca. oppskrift og den skal stekes i ovnen til den blir gyllen på toppen. Jeg valgte å steke dem på nederste rille ved ca. 225 g. satt og fulgte meg og tok ikke tiden.

 

Det ble litt mye for den minste formen med 300 og ikke 200 så da ble det tre mini paier som skal fryses ned vedsiden av. 

bringebær

rips

mini rips




hårklipp

På tirsdag var jeg ute og kjørte med den elektriske rullestolen min og bestemte meg for å ta en tur nedom byen når jeg først var halvveis. Planen var å kjøpe ny balsam på lush, men innen jeg hadde kommet meg ned, hadde jeg bestemt meg for å klippe meg i stedet.
jeg forventet å måtte lete litt før jeg fant et sted hvor de hadde tid til meg, men jeg fikk napp på andre forsøk, hairshop på byporten. Siden jeg hadde mye tid og lite penger lot jeg en lærling klippe meg, egentlig fikk jeg alle på salongen til å klippe meg. Det var litt komisk å se den ene rette opp noe og den andre komme å rette opp det igjen, egentlig var jeg litt usikker på om jeg kom til å ha noe mer hår når jeg var ferdig. Lærlingen gjorde ikke en dårlig jobb, det var bare mentorene som ikke var helt enig om hva som ble riktig.

 

Siden lærlingen måtte rette ut håret mitt med rettetang før hun klippet meg, har jeg ventet med å ta bilde til etter jeg fikk vasket det og krøllene kom tilbake. Folk ser ikke jeg har klippet håret, men tror jeg har krøllet på det?




dab inn fm ut

Det er vel ikke noen nyhet for de fleste lengere, sakte men sikkert forsvinner den velkjente FM radioen og den ikke fullt så nye DAB radioen tar plassen dens. For de fleste er heller ikke DAB radio noe nytt, de fleste gangene jeg har hatt på radio de siste årene er det faktisk igjennom tv`n.

Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med å bytte ut FM med DAB. De mest åpenbare fordelene er at det blir tilgang til mange flere kanaler, så man kan bedre finne den kanalen som passer deg. Lytterne får også mer å si på hva de liker å høre på når det ikke er like strenge begrensninger på hvem som får sende. Du kan høre på lokalradioen i Finnmark selv om du er i Oslo.

Kvaliteten vil for det meste bli bedre, da tenker jeg ikke på hva radiokanalene sender, men hvordan det høres ut hos oss. Informasjon er også somregel mer tilgjengelig på DAB radioer enn FM radioen. Det er litt fint at det dukker opp hvilken sang som spilles eller hvilket program du hører på, ikke bare navnet på kanalen om du er heldig.

Den største ulempen ved å bytte ut FM nettet med DAB radio er tilgangen. Jeg vet det sies at det er løsninger og ordninger for det meste, men for det meste dekker ikke alt. Hvem skal hjelpe den ensomme gamle damen i 4 etasje når radioen hennes plutselig dør og hun ikke vet hvorfor. Hva med de som ikke har råd til å kjøpe radio og har hatt stor glede av den gamle fm mottakeren naboen kastet ut for noen år siden. Det er lett å glemme de siden de ikke er så synlige i samfunnet vårt.

Det er dessverre slik med utvikling av samfunn, det er alltid fordeler og ulemper og jeg er glad jeg slipper å avgjøre hva som teller mest. Jeg kan hjelpe de jeg kjenner å få fikset radio og lytte til om det plutselig blir stille hos den eldre naboen som alltid hadde radioen litt høyt på. For om alle er oppmerksomme og hjelpvillige vil det bli mindre ulemper med byttet.

 

Jeg skriver dette innlegget grunnet en kampanje hos likenshare, hvor de søker ambassadører for å teste DAB radio systemet. Denne kampanjen hadde jeg satt veldig pris på å være med på siden den er litt andelenes og jeg har ikke noe annet enn fm radio hjemme (med unntak av tv og data og de kan jeg ikke flytte ut på verandaen) siden jeg har blitt tildelt æren av å være familiens teknologiske ekspert har jeg holdt meg små oppdatert på denne utviklingen for å sørge for at mor og besteforeldre ikke mister radioen sin, må innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på meg selv i denne sammenhengen. 

Fisketuren det aldri ble noe av

Jeg var helt sjokkert på slutten av året i fjor, jeg hadde vunnet hele tre premier fra nettbutikken skittfiske. En helt ny fiskestang, en ukjent premie og et gavekort på 2000 kroner. Det siste var hoved premien på julekalenderen og jeg var virkelig glad for å ha vunnet den. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye premiene ville være til sammen da jeg ikke vet hva premie to er, denne gangen fikk jeg bare melding om at jeg hadde vunnet og ikke hva, men med båtfiske stanga og gavekortet ville det vært rundt 4000 kr eller mer.

Nå har det vært 14 dager med veldig fint vær her i Oslo og jeg hadde virkelig ønsket at jeg kunne stå på broa over til Ulvøya sammen med de andre fiskerne og glinse i det nye utstyret mitt. Å fiske i marka har ikke vært i tankene mine siden jeg ikke har betalt fiskeavgift enda. Men igjen hadde jeg hatt fiskeutstyret mitt i orden hadde jeg sikkert betalt den med en gang den kom i posten.

Jeg skal ikke påstå at det bare er den ene grunnen til at jeg ikke har fisket noe, jeg har fiskestang fra før og noe basis utstyr. Men det jeg har er bare nybegynner ting som jeg fikk til konfirmasjonen min og det er lite motiverende å dra ut på en dagstur med det.

 

Jeg gledet meg hele vinteren til å kjøre ut med rullestolen på fisketur i sommer, nå kom sommeren og utstyret er like utdatert som i fjor. Ingen skinnende ny fiskestang, ingen gode snører og kunstige marker eller sluk. Men jeg har den gamle kroken jeg kan feste meitemark på. 

fiskemiddagen blir kjøpt i butikken.

troen

Det er når du møter på de tyngste stunder at troen din kommer frem, når du går alene i mørket og det lille håpet ditt ligger på noe hodet har klart å registrere av alt du har tenkt tidligere. Det er først når du mister noen du er glad i, at hodet ditt forteller deg hva du egentlig tror.  Før dette har det alltid vært et konsept basert på abstrakte tanker. Når du våkner en morgen helt rolig og bare føler på deg at ting er på en viss måte, ja da vet du hva du egentlig tror på, samme hva logikken kan fortelle deg.

 

Tro er viktig fordi den gir håp, og uten håp lever vi i en svart verden.

sommermarked på gnisten 14

Det var dessverre ikke mye til et marked på lørdag. Det var mange nok ting å kjøpe, det manglet bare kunder. Noen tittet selvfølgelig innom og det ble solgt litt små ting her og der, men det var klart at det fine været gjorde at folk hadde bedre ting å gjøre enn å gå inne å se på ting.

Jeg solgte for 310 kroner og brukte 20 på et kakestykke, mesteparten av tiden satt jeg å spilte Pokémon y. jeg ga meg en time før det stengte, da var jeg helt utslitt, å sitte helt alene på et loft i flere timer når du er i sjokk etter å ha mistet noen nære er faktisk ekstremt tungt.

 

Håper jeg selger for i hvert fall 500 på desucon, tror ikke jeg klarer å tjene inn utgiftene for stand og hotell uansett.







 

spilt mye pokemon i det siste

en pokedex oppdatering er på plass.

central:

nye:

089. Skiddo
091. Pancham
093. furfrou
094. Doduo 
097. Minun 


098. Gulpin 
100. Scraggy 
105. Oddish


109. Sentret 
114. Espurr
117. Honedge 
129. Spitzee


134. Illumise
143. Meditite 
148. Axew  

utvikklinger:

007.Froakie har utvikklet seg til 008. Frogadier
017. Pidgey har utvikklet seg til 018.Pidgetto
038. Bidoof har utvikklet seg til 039. Bibarel

Costal

new:

001. Drifloon
003. Mienfoo 
007. Spoink
077. Eevee 
091. Golett 
  

Når telefonen ringer om natten

Vanligvis når telefonen min ringer om natta, stopper hjertet mitt et sekund og jeg må puste inn og ut rolig før jeg tar telefonen. Men med venner som er nattmennesker og flere personer som har et løfte om at de kan ringe meg døgnet rundt, har denne refleksen sakte men sikkert forsvunnet.

I natt når telefonen ringte, tenkte jeg stille for meg selv, hvem ringer så sent og jeg nesten lo da jeg så det var mamma. Min første tanke var at Sirius hadde ringt med telefonen min igjen og hun trodde noe var galt hos meg og ringte opp igjen. Den herlige naiviteten man har før man får erfaringer, dessverre forsvinner den fort.

Jeg forsto på første setning at noe var galt, hadde hun ringt meg opp igjen hadde ikke hennes første ord hvert er du våken.
Mamma hadde pratet med politiet og bestefar var veldig syk, muligens død. De var på vei dit nå, og om jeg ville komme etter var det bare å kaste seg i en drosje. Jeg bestilte drosjen før jeg sto opp. Prosessen med klær og pakke med seg ting gikk i en virvelvind og Sirius satt og klaget i stuedøra, han merker fort på meg om noe ikke er som det skal. Jeg stoppet et øyeblikk og trakk pusten og tenkte for meg selv, bestefar er død, jeg vet dette, det er ikke noe jeg kan gjøre for han nå. Finnes det noe i min leilighet jeg kan ta med som kan hjelpe mormor. Jeg tenkte på Sirius, men ikke veldig seriøst, han ville bare ha vært i veien.

Jeg var stresset og pratet høl i hodet på drosje sjåføren, han var veldig snill og lot meg skravle om alt fra skole til dataspill. Han hadde spurt tidlig hvorfor jeg var ute og jeg svarer jo på spørsmål, så han holdt samtalen i gang. Når vi kom frem drev ambulanse teamet å pakket sammen, men uten noen i bilen og jeg sa bare at dette er et dårlig tegn.

Jeg har aldri sett en død person før, og jeg synes bestefar så litt rar ut. Jeg ga han en klem og vi alle gikk og ventet på at han skulle bli hentet. Det var en lang og merkelig ventetid hvor alle egentlig var i sjokk, det kom så brått på. Tror nok det kommer til å ta litt tid før det synker helt inn hos meg.

Viktigste for meg de nærmeste dagene er å være der for mormor.

 

Veldig glad i deg bestefar




skoleavslutning

I dag har jeg vært på skoleavslutning for lillesøsteren min. dette er siste året på barneskolen og derfor hadde de satt sammen en Prøysen forestilling med fest etterpå. Det var en kjempefin forestilling med fakta, sanger og sketsjer. Jeg sto å filmet hele forestillingen og det føltes som om ryggen skulle knekke rett over når jeg endelig flyttet på meg. God trening for armene mine å holde kameraet oppe hele tiden.

Festen etterpå var fylt av mat og mennesker. Å fylle opp et lite hus med så mange mennesker burde ikke være lov. Jeg satte heller ikke pris på måten de delte opp hvordan man skulle ta mat, det var ikke helt gjennomtenkt, men alt kan jo ikke være perfekt.

 

Etter litt mat valgte jeg å dra hjem og det var ganske bra planlagt siden jeg rakk akkurat å komme hjem før jeg ble dårlig. Men litt dårlig tåler jeg for en koselig kveld. Var veldig koselig å se lillesøsteren min igjen, hun vokser opp alt for fort.

kommer ikke til å legge ut filmen... 

noen har virkelig lyst å gi meg pengger

Det siste halvåret har det kommet inn utrolig mange mail på gmail kontoen min fra kvinner som trenger hjelp og jeg får 50% om jeg hjelper dem, folk som har arvet penger eller den klassiske du har vunnet. Noen meldinger starter bare med hei og så står det ingen ting ellers. De har også den uvanen at de har klart å få gmail til å automatisk markere dem som viktige, en funksjon som helt klart ikke fungerer som den skal.

Men jeg ble overasket i går når jeg så de nå har klart å finne hotmail adressen min også. Finne er vel litt å overdrive, det er ingenting i mailene som antyder at de vet hvem de prater med. Litt morsomt med de konkurransene som skriver notangel ditt navn er trukket ut som vinner av? de er nok ikke noen engler de heller, men det overbeviser ikke meg til å svare dem.

 

Men jeg leser noen av dem om jeg kjeder meg, kan være morsom lesing. 

bok: The Broken Empire Trilogy - Mark Lawrence

1. prince of thorns
2. king of thorns
3. empire of thorns

 Når jeg startet på den første boken lurte jeg virkelig på om dette var en bok for meg og jeg kom helt til midten av bok 3 før jeg klarte å overbevise meg selv om at det ikke var det. For mørk og dyster og i lengden ble det rett og slett for mye.

 

Bokserien handler om Jorg, en gang en prins men etter at moren og lillebroren hans ble drept foran øynene på han og faren ikke hevnet seg, stakk han av med en gjeng kriminelle og ble en del av dem. 14 år gammel leder han nå denne gjengen av mordere og voldtektsmenn. Han har sverget hevn for familien sin og må igjennom mange prøver for å finne ut at hevn smaker best når du tenker på det.

Han reiser tilbake til faren sin som har giftet seg på nytt og forelsker seg i sin jevnaldrende tante Catrine. Deres forhold til hverandre, en blanding av tiltrekning og hat går igjennom alle bøkene. Faren hadde håpet han var død og gir han en oppgave for å bli akseptert. Jorg blander logikk og tidligere teknologi og skaper en katastrofe som vil følge han resten av livet. Han klarer faren sin oppgave og blir belønnet med en kniv i brystet, det er bare hans tidligere synder som redder han og han forlater faren sitt slott for å ta hevnen han har ventet så lenge på. Han hadde bestemt seg for å bli konge innen han var 15 og det klarer han.

I bok to og tre følger vi skrittene og kampene for å klare å ta den øverste tronen, han har faren som sin største dødelige fiende, men også magiske ledere sloss om han. Det er en kamp om å få tronen, redde verden og vinne. Det viktigste er å vinne.

 

velger å ikke se?

Når det har vært en overgrepssak i en familie og denne blir dekket av media er spørsmålet ofte til moren/ kvinnen. I veldig mange situasjoner med overgrep i hjemmet blir moren/ kvinnen overasket når dette kommer frem. Det folk spør dem om er hvordan kan du ikke ha sett, og i de tilfellene hvor kvinnen velger å støtte mannen istedenfor barnet, hvorfor ser du ikke?

På mange måter er det sviket av å ikke bli sett eller trodd nesten verre en overgrepene i seg selv, man vet ikke hvor man skal legge sinnet.

Men det er ikke slik at kvinnene nødvendigvis har tatt et valg, og valgt å ignorere eller ikke tro på. I de fleste tilfellene er tanken på at dette kan være tilfelle så langt unna at hjernen rett og slett ikke klarer å ta tak i det. Det er ikke et bevist valg, men et valg som blir tatt ubevist for å beskytte dem.

Kan man da være sint på dem? Kan man akseptere at de har snudd ryggen til? Er det en grense på hvor langt tegn må ha gått før man burde ha kommet over den sperringen og sett sannheten?

 

Skal barnet uten videre tilgi henne?

på riktig sted til riktig tid

Har du noen gang hatt følelsen av at du virkelig er på rett sted til rett tid? nesten som om du var plassert der. Nå snakker jeg ikke om kunde nummer en million eller blinkskuddet som får mange likes på nettet, men når noen trenger hjelp og tilfeldighetene har satt deg vedsiden av.

Det er rart at en glemt deodorant kunne føre til så mye, men jeg skal ikke si at det er skjebnen eller skjebnen alene, mye går ut på de valgene du selv tar. Jeg valgte å si ifra om deodoranten som var glemt igjen i kassa og ikke ta den. Jeg kjente igjen hun som hadde hatt varene sine der før meg og spurte om hun hadde kjøpt en slik deodorant og forklart at den var levert inn. Jeg så at hun hadde akkurat klart å få alle posene ut av handlevognen og slet med å bevege seg. Jeg tilbudte meg å passe på posene hennes mens hun hentet deodoranten. 

Jeg prøver ikke å få ære for disse små tingene, dette er ting jeg synes alle burde kunne gjøre for hverandre, være oppmerksomme og se at noen kan ha nytte av litt hjelp. Men det var alle disse små tingene som gjorde at jeg var der da hun trengte hjelp.

Jeg spurte henne om hun hadde bil fordi jeg ikke kunne se for meg at hun bar alle posene noen steder, hun sa hun skulle ta drosje og måtte finne en måte å få posene opp (idiotisk at du ikke kan sette fra deg handlekurver ved inngangen) jeg tilbudte meg å ta det meste på rullestolen min og kjøre det opp for henne, hun var overasket over hvor mye jeg hjalp henne og jeg sa at det ikke var noe problem for meg, jeg kjørte jo bare rundt i denne stolen uansett.

Jeg måtte ta en annen runde en henne opp fordi stolen ikke går inn i heisen og når hun skulle ringe etter drosje var telefonen hennes død. Snakk om at alt som kan gå galt, går galt. Jeg prøvde å ringe for henne men de hørte ikke hva jeg sa på sentralen og tilslutt brukte jeg drosje appen min til å bestille drosje til henne. Når drosjen ikke fant oss kjørte jeg ut og hentet den. Hun var helt målløs over hvor mye jeg hjalp henne, jeg er overasket over hvor vanskelig verden ville være mot henne. Men den var jo ikke helt umulig, jeg var jo der til å hjelpe.

Jeg kjenner følelsen av å slite med posene, ha vondt for å gå, at drosjen ikke kommer, telefonen ikke virker. Å være alene og utslitt og ville gråte og ønsker at noen kunne hjelpe meg eller at jeg var hjemme og kunne hvile. Det er hardt å ta steget å be om hjelp, det er lettere å takke ja om noen tilbyr seg.

 

Håper kvinnen jeg hjalp kom seg trygt hjem og at operasjonen i morgen går bra. Jeg følte jeg var på riktig sted til riktig tid i dag fordi jeg er glad jeg kunne hjelpe henne.

kattekaos

På fredag brukte jeg alle kreftene for helgen ved å rydde og gjøre klar verandaen min. det var mange timers arbeid og jeg fikk virkelig høre det av kroppen i løpet av natte til lørdag.
På søndag morgen våknet jeg av at noe raste og knuste, men jeg var så søvnig at jeg bare sovnet igjen. Når jeg endelig sto opp skulle jeg til tanta mi fordi hun fikk besøk av besteforeldrene mine, jeg tenkte stolt av meg selv at nå kan jeg også ta imot besøk, for det går an å sitte der ute, og da kom jeg på lyden jeg hadde våknet av.

Jeg var egentlig på vei ut av døra, men måtte stoppe og finne ut av hva som hadde skjedd. Hadde noe knust ville jeg jo ikke ha glasskår liggende rundt så kattene kan tråkke på dem. Jeg visste det ikke var soverommet eller badet for på disse rommene hadde jeg vært så jeg tittet inn på kjøkkenet og her så alt greit ut. Når jeg gikk ut i stua fulgte Sirius etter meg, jeg hadde reagert på at han lå inne på badet sammen med luna og ikke på noen av plassene sine, jeg trodde det var for å finne en kjølig plass. Om vinteren er bade det varmeste stedet og om sommeren det kaldeste.
når jeg beveget meg mot verandadøra startet Sirius å hyperventilere. Jeg trodde han holdt på å kaste opp for lyden lignet veldig på den de lager rett før, men forsto fort at han var redd. Det er første gangen jeg har sett Sirius redd, og de som sier at katter ikke husker hva de har gjort galt i ettertid ble akkurat bevist feil.

Det var jord og knust porselen over alt på verandaen min, her hadde to verandakasser som sto oppå hverandre i vinduskarmen veltet og dratt med seg alt som sto på bordet på veien ned. Den ene kassa var tom for jord, men det var ikke bordet, stolene eller teppet. Først fikk jeg fullstendig latterkrampe, men så, så jeg Sirius sitte i stue døra livredd, da forsto jeg at han hadde hyperventilert i det jeg gikk ut, han var redd jeg ville bli sint. Han var ikke redd for at jeg skulle skade han, for det har jeg aldri gjort og vil aldri gjøre. Men han var nok redd for at jeg skulle skrike navnet hans å være sint. I stedet løftet jeg han opp og koste meg han og fortalte han at jeg elsket han uansett hva han knuste i leiligheten min. jeg kostet opp porselenbitene og gikk til tanta mi.

 

Når jeg kom hjem igjen var det mye trøste kos å gi ut og han lå å fulgte med mens jeg ryddet opp etter han igjen. Det var jo bare litt jord.




bok: i shall wear midnight - terry pratchett (discworld 38, Tiffany Aching 4)

I Shall Wear Midnight.jpg

Tiffany har blitt eldre og kommet langt med hekse opplæringen sin. Men hennes tidligere store magiske bragder har vekket oppmerksomheten til en ond fiende av hekser, en ånd som får folk til å hate dem og ville brenne dem. 

vi møter Tiffany under festdagene på sletta, her går hun rundt og passer på at ting går bra og svarer på spørsmålene til barna. Selvfølgelig blander de små blå mennene og osten deres seg inn i lekene og skaper kaos. Nå får vi første gang vite at vennskapet mellom Tiffany og Roland ikke er som det en gang var, Roland er forlovet med en annen jente.

Tiffany tar fortsatt vare på baronen og hun er der på hans siste dag. Hun holder på å fjerne smerte fra han da han forteller at han vet hva som skjedde når hun reddet sønnen hans og at han vil betale henne for det. Hun får en liten sekk med gamle gullmynter og han sier at hun kan ta dem imot selv om hekser ikke tar betalt, hun fikk betaling for noe hun gjorde før hun var heks.

Baronen dør og pleiersken hans som har overhørt deler av samtalen deres beskylder henne for å ha drept han, hun stikker av med pengene og sier at Tiffany har stjålet dem. Tiffany reiser til byen for å fortelle Roland at faren hans er død og hun blir overasket over det hatet hun møte. Inne i byen får hun vite at hun har tiltrukket seg denne onde ånden og at han vil komme for henne, nok en gang er det opp til henne å redde alt. Samtidig må hun kjempe mot anklagelser, hjelpe de syke, passe seg for the wee free men (eller passe verden fra dem) takle det å være andelenes og tenåring. Det blir en hard sommer.

Jeg regner med at dette blir den siste boka om Tiffany siden hun nå vokser opp, det var en utrolig god avslutning og jeg kommer til å savne henne-.

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin