hits

mai 2016

hvorfor jeg missliker gressklippere

Jeg har alltid trodd at jeg misliker gressklippere fordi de bråker. Nå er det viktig å poengtere at jeg mener motor drevene gressklippere som lager mer lyd enn hva som burde vært lov.  Når jeg var yngre nektet jeg å bruke gressklipperen med motor, jeg brukte heller den manuelle jeg dyttet foran meg mens den kjærte løs på gresset.

Det er mange plener rundt her jeg bor. Jeg bor i leilighet og man skulle tro at dette gjorde plagene mindre, men når hver blokk har sin egen plen og sin egen dag å klippe på, blir det aldri ro. Forresten, de dagene de ikke kjører over med store monster maskiner, går de rundt kantene med små lyd forurensere. Jeg er rett og slett lei av å våkne av dette bråket.

Jeg har kunne ta meg i sinnet mitt når det har vært etter 10 om morgningen, og er det etter 12 så kan jeg bare skylde meg selv egentlig. Men jeg trenger så mye søvn, men jeg har ikke lik rett som andre på å få være utvilt. Det som virkelig plager meg er når de starter klokken 7 om morgningen. Var det virkelig ikke noe vaktmesterarbeid som kunne gjøres før du startet med bråket?

Forresten her er en viktig lekse om å være høflig og snill mot alle. For vaktmesteren vår gjør sitt beste for å ikke klippe plenen under soveromsvinduet mitt tidlig på dagen. Men det er en del andre nabo blokker jeg hører godt. Han måker også rullestol plassen min om vinteren, så jeg kan få ut stolen. Jeg hilser alltid på han og gir han et smil når vi møtes.

Men etter alt klaget mitt om bråk av gressklippere, er det ikke det som gjør at jeg virkelig misliker dem. I dag skulle jeg plukke blomster til mormor. Så utrolig mange steder alle blomstene jeg hadde sett noen dager før var kuttet vekk av disse store bråkete monstrene, så vi kan ha kjedelige grønne flekker (man helst ikke skal gå på). Hvor er markblomstene?

borte



Nordstrand bad og hundesletta

Lille Lykke Polaris ligger utslitt på gulvet bak meg og sover. I dag har hun fått vært med på mye, og det var godt å komme hjem igjen når klokken ble ti.

Det startet med at jeg ville teste henne ut på langtur på rullestolen og min jakt på ny sele til henne. Hun misliker veldig å få tredd selen over hodet, så jeg har lenge lett etter et sted hvor de solgte slike du trer på i stedet. Jeg fant ut at de hadde på Ekeberg og på Alna. Planen var egentlig å dra på alna, men jeg ombestemte meg i siste sekund og valgte Ekeberg i stedet.

Hun koste seg mens vi kjørte nedover, men hun var litt nervøs i butikken. Hun liker ikke å få prøvd på seg ting. Det at jeg kjøpte med leke og mat ble en mager trøst da hun ikke visste om dette enda.
siden planen var å ta en langtur og jeg valgte butikken nærmest, bestemte jeg meg for å kjøre nedover og ta en titt på et hus som ligger ute til salgs. Lang utenfor mine villeste drømmer sitt budsjett, men man har da lov å drømme.

Siden vi nå var rett på oversiden av Nordstrand bad, bestemte jeg meg for å kjøre ned og la Lykke få se sjøen. Jeg tok av meg skoene, rullet opp buksene og vasset ut og satt meg på en stein. Lykke fikk så vidt vann på bakpotene da hun fant seg en stein nærmere vann og klatret bort til meg og opp på fanget mitt. Sjøen var litt i det skumleste laget i dag.

Vi fikk oss en lang kjøretur igjennom villa området på Nordstrand, før jeg klarte å komme meg opp til Ekeberg. Hadde kommet over halve sletta da jeg innså at jeg ikke hadde en anelse om hvor jeg skulle så jeg googlet opp hundesletta. Det ble en tur innom kafeen ved ridesenteret for å gå på toalettet før vi kjørte videre ned mot sletta.

Dessverre tror jeg det ble litt for mye for prinsessa der nede. Så mange lekne hunder og så store hunder som var interessert i henne. Jeg satt i gresset og det endte med at hun bare krøp opp på fanget mitt og ble sittende der og skjelve og pese. Jeg tenkte at det var nok og vi kjørte hjemover igjen. Vi hadde noen få minutter hjemme mens jeg skiftet og hun fikk mat, før turen gikk videre til fots. Vi skulle til Mormor og spise middag. Etter maten ble vi med mamma hjem og så en episode av game of thrones før vi endelig gikk hjemover igjen.

Etter at vi kom hjem har hun ikke reist seg en eneste gang. Mange inntrykk på den lille jenta i dag.

bok: Nation - Terry Pratchett

Denne boka er satt i en fiktiv verden, veldig lik vår egen.

En gutt er sendt av stammen sin til øya for gutter for å se om han klarer testen om å bli mann. Her skal han leve alene og bygge seg en kano slik at han kan komme tilbake til stammen sin. Han klarer oppgaven, men dagen han skal reise hjem kommer det en kjempe bølge og ødelegger øya. Heldigvis var han allerede i kanoen da dette skjedde og overlever.

Men sorgen blir stor da han kommer hjem til øya si og ser at bølgen har vasket over stranda hvor alle sto og ventet på han og tok livet av alle. Først tror han at han er alene på øya, men oppdager fort at det ikke er slik da han våkner til mat plassert foran seg og fotavtrykk i sanden av noen uten tær.

Det tar ikke lang tid før han oppdager at det er en av de hvite jentene som er på øya hans. Han lærer henne å kjenne samtidig som overlevende fra flere øysamfunn har sett ilden hans og samler seg på øya. Forfedrene plager han og vil at han skal ta opp igjen tradisjonene, mens han er mest opptatt av å overleve, og det faktum at han ikke har lært mange av de voksne tradisjonene enda.

Han er leder på øya som opplever kannibal angrep, de britiske med flaggene sine, mysteriet i hula til forfedrene og andre kriser som oppstår når det er mangel på folk, utstyr og kunnskap.

Jeg som elsker overlevings historier elsket selvfølgelig denne også. En veldig god slutt på en historie mange kunne ha strevet med å få til.

Nation
(bilde fra goodreads)

bok: Wuthering Heights- Emily Brontë

Den store kjærlighetsboken om hat, sinne og hevn.

Etter så mange referanser til denne boka i filmer, serier og andre bøker følte jeg at jeg bare måtte lese den. Jeg angrer ikke. Den kunne være tung innimellom, spesielt når det var lange perioder med den gale religiøse tjeneren, men ellers var den virkelig en tankevekker.

Boken handler om heatcliff, en gutt som blir tatt med til denne rike familien når han er ung. Han blir ikke tatt like godt imot av begge barna. Når faren i huset oppdager at gutten han tok med seg hjem ikke blir behandlet godt av sønnen, blir han overbeskyttende og enda mer kjær i denne unge gutten.

Gategutten får vokse opp som en søsken i familien og får like muligheter som de andre i teorien. Men det hatet, frykten og sjalusien rettet mot han gjør virkeligheten helt annerledes. Allerede på starten viste han at han var viljesterk og stolt. Han blir bestevenn med datteren i huset og som de vokser opp forelsker de seg, men grunnet omstendighetene finner de ikke ut av det før det er for sent.

For når faren i huset tilslutt dør, sender han gutten ut av huset og i stallen. Stoltheten hans blir såret og han og Cathrine blir slengt mot to forskjellige verdener. Ting går greit nok frem til Cathrine bestemmer seg for å gifte seg med nabogutten. Heatcliff får med seg dette, men ikke resten om at hun gjør dette for å sikre han et godt liv, for det er ingen tvil om hvem hun elsker.

Han hører ikke det siste og rømmer med ett løfte for seg selv at han skal komme tilbake og ta hevn. Og hevnen han tar vil følge ned til deres barn. For den eneste måten å virkelig såre noen er å gå etter pengene og barna.

Boka får deg virkelig til å tenke på ondskap og om man er født slik, eller om man utvikler det. Hvor er det kjærlighet, eller er det ingen tegn til det? Hvem gjorde hva rett og galt? Og hvorfor? Og du kommer til å trekke tilbake til disse spørsmålene ofte etter at du leser den.

Wuthering Heights
( bilde fra goodreads)

bok: The Time Traveler's Wife - Audrey Niffenegger

Tenk å leve hele livet ved at du tilfeldig hopper rundt om i tidslinjen din. Helt tilfeldig er det ikke da, du hopper ofte frem og tilbake til punkter i livet som har stor innvirkning på deg. Dagen da moren din døde, da kona di vokste opp, datteren din lenge etter du er død osv.

Å hoppe slik i tiden er ikke bare problematisk for livet ditt i den virkelige tidslinjen, det er farlig. Siden du kan dukke opp når som helt og hvor som helst uten klær, er det viktig å kunne løpe og å stjele.

Man kan tro at det ville være vanskelig å få og ha en kjæreste når man forsvinner for plutselig og kan være borte flere dager. Men det hjelper at du har hoppet inn og ut av livet hennes siden hun var 5. Innen hun er 18 vet hun at hun vil bli din kone og er frustrert over å ikke få vite hva dere sliter med i hennes fremtid.

Så var det dette med å holde jobber, venner, møte opp til bryllup osv? ja livet som en tidsreiser virker ikke som noe man burde satse på, men du har god informasjon om aksje markedet da.

Jeg rett og slett elsket denne boka og er veldig lei meg for at den er over. Å lese samme bok på nytt vil ikke ha samme spenning og glede. Mamma spurte meg om den var humoristisk og jeg ble litt usikker på hva jeg skulle svare. Det er jo bare å innse at det oppstår humoristiske situasjoner, men mest av alt er det drama ( som det ville ha hett på film).

The Time Traveler's Wife
( bilde fra goodreads)

den varme vinden

Været blir ofte sett på som samtale evnet man tyr til når man ikke har noe annet å prate om, noe jeg synes er trist da dette faktisk er ganske fascinerende. Det er noen år siden jeg faktisk startet å tenke på hvordan vi merker vær litt mer enn vanlig. Jeg vet at trykk og tordenvær nesten driver meg til senga, og er jeg så påvirkelig av ett type vær, burde jeg da kunne føle andre også?

Jeg bestemte meg for å åpne sansene mine litt ekstra når jeg var ute og jeg oppdaget fort at det var veldig mye jeg kunne lære av dette. Jeg har vært i telefonsamtaler hvor jeg har fortalt at jeg løper fra regnet under skyfri himmel. Hvordan? Jo jeg følte regnet på vinden som kom fra andre siden av skogholtet. Da jeg var nesten hjemme tok regnet meg igjen og jeg bare lo, godt å vite at man hadde rett selv om man ble våt.

Hvis man tenker litt logisk på det, vil vinden alltid komme før regnet. For skyene og derfor også regnet vil følge vinden. Selvfølgelig teller ikke dette om man kjører 100 km i timen bortover motorveien, men igjen da føler man heller ikke vinden på samme måte. Selv om du kjører motorsykkel er du så godt dekket til.

Men kort fortalt, du kan kjenne regnet ved at vinden plutselig får en litt kjøligere kvalitet. Det behøver ikke være mye, men det er en forskjell.

På en eller annen merkelig grunn kan man både lukte og smake at snøen er på vei. Nå snakker jeg ikke om et plutselig snøvær midt på vinteren, men den første snøen. Ofte føler jeg også at luften blir litt tørrere før de kraftige snøfallene på vinteren. Men den metalliske smaken og lukten av første snø er ikke til å ta feil av. Den dukker somregel opp dagen i forveien om man ikke har et kraftig værskifte.

Våren merkes ikke bare på sola, men også veldig på vinden. De sterke iskalde kastene blir ikke lengre like kalde. Innimellom oppleves det også som om den er varm. En føn vind som stryker over deg og minner deg om alt godt og varmt.

Det var akkurat ut i en slik føn vind jeg gikk ut i, i går natt. Hadde vært ute med Lykke ved 10 turen og hatt en iskald runde rundt blokka. Da vi gikk ut ved 12 tiden gispet jeg etter luft når jeg kom ut, varmen som slo mot meg rett og slett sjokkerte meg slik. Det regnet og det var som å gå inn i ett damprom på lav temperatur. For det var ikke varmt. Det var klamt og en forsiktig fønvind som forvirret sansene totalt.

Man skulle tro temperaturen gikk ned i løpet av natten, men den gjorde ikke det her i går. Den gikk kraftig opp. Føltes nesten ut som 2-3 grader.

17 mai 2016

Dagen i dag startet 06.15 fordi jeg måtte opp og lufte Lykke Polaris før korpset startet klokken 7. Vi var raske og jeg hadde god tid til å komme meg ut og stille meg opp før korpset startet å gå. Jeg har som tradisjon å filme morgen ruten om jeg er i form til det. Jeg var ikke helt fornøyd med årets resultat, iphonen filmet mye bedre enn gopro kameraet jeg brukte i år.

Etter flaggheising på Lambertseter skole var det nok en tur med prinsessa før jeg kunne legge meg igjen. Heldigvis var lykke enig om at noen timer til med søvn var en god ide og jeg sov til litt over 12.00. Nå var det å finne på hva jeg skulle ha på meg, pakke med sminke og tingene jeg skulle ha med meg, mate Lykke og prøve å pynte henne. Det siste tok lengst tid og tilslutt bandt jeg bare en sløyfe på selen hennes. Hun var utålmodig for å komme ut og gå på do så det var bare å komme seg av gårde.

Vi gikk til Mormor og her gjorde de klart til tradisjonell 17 mai feiring med spekemat, kake (bakt av meg), is, røkelaks, eggerøre, rabarbrasuppe (ny for året), rømmegrøt og mer?





siste pulje kom etter hvert hjem fra byen og vi koste oss ute i sola, Lykke hadde fulltids jobb med å prøve å tigge ut noe mat av alle menneskene.

Planen var egentlig å dra bort på skolen og kjøpe noen lodd, men jeg innså at i dag var jeg litt for modig ved å la både stokk og rullestol stå hjemme. Men vi koste oss før alle vi i hjørnet vårt gikk hjem sammen. Tror alle har hatt en fin dag.

italiensk marengs

Siden jeg har store planer for 17.mai baking, tenkte jeg at jeg skulle få orden på marengsen min. den kommer til å være viktig del av kaken og jeg har problemer med å få til marengsen når jeg tilsetter farge eller andre ting. Så etter å ha googlet litt rundt fant jeg en liste over forskjellige måter å lage marengs på, og jeg bestemte meg for å mestre den italienske måten. Med oppvarming av sukkeret og tilsetting i delvis pisket eggedosis.

Det var en veldig stor oppskrift på siden, så jeg tok den litt ut av hodet og prøvde meg frem til dette nydelige resultatet. Å sprøyte ut på plata var så morsomt fordi det så ut som små porselensfigurer.

før de ble stekt

etter de var stekt



 

opplevelsesrik morgentur

De sier at man skal ta med hunden på tur flere steder så alt ikke blir så kjedelig, men noen ganger finnes det mest spennende i nabolaget. Hele våren har vært et stort sjokk for lille Lykke Polaris. Hennes stille og hvite verden har plutselig fått mange farger og veldig mange lyder. Her om dagen gikk vi i hundremeter skogen og hun var livredd og løp rundt bena mine flere ganger. Jeg så etter sykkelen jeg mistenkte var på vei, men det var ikke noe rundt oss. Jeg bestemte meg for å slå av musikken og høre etter hva hun hørte som skremte henne slik. Det var en nydelig hakkespett. Senere løp hun etter to duer og ble livredd da de flakset med vingene og fløy (hun var langt unna dem).

I dag hadde vi en litt mer uvanlig opplevelse, vi møtte nemlig Moluckkakadu, eller lettere sagt en papegøye. Vi kjenner eieren fra før grunnet hunden hennes Luna, en vannhund. Og vi fikk derfor hilse på papegøyen som fikk være med ut på tur i dag fordi den har startet å plukke av seg fjærene sine. Den har bodd sammen med 3 andre papegøyer, men er nå eneste igjen og derfor deprimert.

Siden den var vant til hunder fikk Lykke komme bort og snuse på han, noe papegøyen synes var helt greit, men Lykke syntes var kjempe skummelt. Det var forresten også veldig skummelt for henne at papegøyen gikk over på armen min og at jeg koste med den?

Resten av turen gikk rolig for seg. Det var mange barn ute og hadde rusken. Men jeg hadde på musikk og ignorerte deres spørsmål om å hilse på Lykke. Noe jeg tror Lykke satte veldig pris på, hun liker ikke de barna. På veien hjem kom det en sommerfugl med noe blått på seg og satte seg på lykke mens vi gikk. Jeg holdte på å falle sammen av latter ved sjokket hennes.

Ja våren er skummel, spennende, morsom, lærerik og varm

nytt perledyr

tror ikke Lykke likte hva jeg brukte kvelden min til. men det ble et perledyr som jeg er delvis fornøyd med. med riktige perler hadde jeg blitt helt fornøyd.



 

film: Star Wars: The Force Awakens

Star Wars The Force Awakens Theatrical Poster.jpg

Det var rett etter jul og jeg var med min lillesøster og så den da nye star wars filmen. Jeg har skrevet om selve turen før, som ikke var så positiv, men ikke skrevet om filmen.

Jeg har ikke sett mye star wars. Jeg så hele nummer 1 (fjerde som ble laget) og har sett slutten på trilogien. Jeg vet ikke hvorfor det ikke har blitt mer, men det har altså ikke blitt det.

Siden jeg ikke har vært stor fan av serien fra før, fikk jeg aldri helt de store opplevelsene da gamle helter dukket opp. Jeg forsto hvem de var og etter hvert også mer om rollene de hadde i de tidligere filmene. Man får aldri helt den samme opplevelsen av en film når man ikke er fan, noe av magien er borte.

Det betyr ikke at jeg syntes det var en dårlig film. Ja det var litt forutsigbart og noen ganger ristet jeg oppgitt på hodet. Alle julekalender oppgavene som handlet om filmen hjalp meg ikke særlig på det å skulle bli overasket, jeg hadde alt for mye kunnskap om den. Men mangel på originalitet eller plott i filmer er noe jeg ofte klager på.

Jeg var aldri spent eller overasket, men jeg lo og jeg forelsket meg i en robot. Og med det var jeg mer en fornøyd. Jeg har kommet frem til at jeg trenger en dose humor for å komme igjennom lange sloss sener, ellers blir jeg så opphengt i detaljer jeg burde overse.

Så alt i alt var jeg ganske fornøyd, og jeg skal vurdere å se neste film i serien også.

 

 

10.05.2016

I går var første dag av første valpe kurs. Denne dagen besto bare av teori og det var ikke meningen at man skulle ha med hunden hit. Jeg forstår allikevel hvorfor noen tok dem med, da det ikke er så bra for 8 uker gamle valper å være alene hjemme.

Jeg gruet meg veldig til foredraget, da jeg ikke liker store folkemengder. Og jeg hadde ikke klart å forestille meg mengden i mine verste fantasier en gang. Her var det pakket inn folk som skulle på mange forskjellige kurs, på mange forskjellige steder.

Jeg hadde med meg Hilde, min nye assistent og vi fikk plassert oss slik at ingen satt tett inntil meg. Jeg satt og strikket nesten hele tiden. Strikking for å ro nerver og holde konsentrasjonen på han som pratet.

Det var Geir Marring som holdt foredraget om hundepsykologi. Selv om jeg følte det var mest om han, hans liv, hans opplevelser og en liten del hundepsykologi inni der. Til hans forsvar var han både morsom, underholdende og viste sterk interesse for hundene. Så hvordan det var lagt opp var helt greit.

Vel utenom den følelsen jeg fikk i pausen, en følelse som fortsatt sitter igjen hos meg nå. Dette var egentlig bare en god grund til å pakke så mange folk inn i butikken deres, for å selge så mye varer som mulig. Spesielt solgte de mye av varene han tok frem i foredraget sitt. Dette er et genialt produkt, og se vi har tatt inn paller med det før dere kom ?

Vi fikk svar på noen spørsmål og banket inn i oss at det er kun positiv opplæring som virker. Vi fikk en liten velkomstpakke:


Og dette er hva jeg endte opp med å kjøpe:


I dag skal vi på første praktiske time og jeg gru gleder meg.

Film: Captain america sivil war

Vi hadde en koselig kino tur forrige helg og så Captain america sivil war. Jeg tror fetteren min oppsummerte best da han sa det egentlig var en avergers film, for selv om de ikke sto sammen for å rette opp noe, var de der alle sammen. Men der superheltene vanligvis slår seg sammen og kjemper mot en fiende, kjemper de her mot hverandre.

Winter soilder er mistenkt for en bombe og captain America vil beskytte sin tidligere venn. Iron man har skrevet under kontrakt med myndighetene og er satt på jobben med å finne han og bringe han inn. De samler hver sin gruppe med super helter og kampen er klar.

det er en god kombinasjon av action og humor. Akkurat når du begynner å gå lei av de urealistiske kampscenene (ventet ikke noe annet), reddes du opp av en god latter. Og du kan kaste deg forfrisket inn i en ny runde urealistiske kampscener.

Bak humor og action er det drama og alvor da det blir tatt opp konsekvensene av konfliktene de havner i. greit nok redder de verden, men mange liv går tapt i kampene. Hvem har ansvaret? Er det greit å ofre noen liv for å redde resten?

 

lykke syk igjen 05.05.16

Nå er det en time til jeg skal plukke opp lille monsteret på dyreklinikken igjen. Denne gangen har hun prøvd seg på liljekonvall. Jeg tok ingen sanser og hun ble lagt inn for behandling for forgiftning. Heldigvis har det gått bra. Enten fordi hun ikke fikk i seg noe særlig, eller fordi jeg handlet raskt. Kanskje en kombinasjon. Uansett skal det bli godt å få henne hjem nå.

Kull og hvit hund?.





 

i dag stjal jeg nesten en hund

I dag var jeg, mamma og en venn på tur med Lykke i hundremeter skogen. Vi hadde gått et stykke da vi kom til et slags kryss. Det var en sti ned til hundremeter skogen fra blokkene og som gikk videre frem til et utsiktspunkt lengere inn. Stien vi gikk på krysset denne stien og lagde da et lite kryss. På toppen av bakken til blokkene sto det en hund og Lykke løpe bjeffende opp til den. Jeg hadde allerede fortalt mamma at det var en hund vi kjente. Men da hun hadde kommet opp hørte vi en forsiktig piping fra utsiktsplassen.

Vi tittet inn og til benken var det festet en liten hund som pep. Hjertet mitt bare stoppet og jeg sa til mamma at jeg måtte bort å se om det var noen mennesker der. Hunden hadde ca 1 m på båndet, men hadde surret det rundt et tre og sto bom fast. Jeg ropte rundt og spurte om det var noen i nærheten, men fikk bare forsiktige pip tilbake.

Jeg nærmet meg hunden forsiktig, den var livredd, og lot den lukte på meg. Jeg tilbød den også en godbit, men den var den ikke interessert i. jeg fikk løsnet båndet og de andre kom bort til meg, da dukket de to unge mennesker opp fra skogholtet. Jeg fikk fort bekreftet at det var deres hund.

Hadde de vært noen minutter senere hadde jeg tatt hunden deres og ringt politiet.

De unge unngikk oss senere da de etter å ha hentet hunden måtte inn i buskene igjen og feste klærne ordentlig. Eller det er det vi tror de gjorde. Eneste som forklarte oppførselen deres og at de ikke ville svare meg når jeg ropte etter dem.

Så om du skal ha hyrdestund i skogen, velg en skog og ikke en liten tursti. Og ikke ta med deg hunden din og etterlat den alene. En hund alene på en tursti vekker oppmerksomhet.

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin