hits

mai 2014

gratis battelfield 3 og plant vs zombies

er du bruker av orgin? bare logg deg på og på forsiden ligger det link til kampanjen on the house - her gir orgin ut gratis spill i korte perioder. 

nå er det kamp spillet Battelfield 3 og pc versjonen av det populære mobilspillet plant vs zombies som blir delt ut. 

battelfield 3 er verdt 129 kr

plant vs zombies - game of the year edition - 49 kr

har du ikke orgin kan du laste det ned her

arbeids datere

Jeg har ikke vært så veldig aktiv på dating sider, men jeg har allerede oppdaget et fenomen som skremmer meg litt. Mannfolk som bare svarer på meldinger i mellom 09.00 og 17.00 på hverdager. Selvfølgelig finnes det mange grunner til dette, kanskje de ikke har nett hjemme eller at de jobber andre arbeidstider en det som er standard. Men merker jeg dette mønsteret i noen uker så begynner jeg virkelig på å lure på hvorfor de ikke tør å skrive med meg når de er hjemme, hva er det de er redd for.

 

Jeg sier ikke at du automatisk skal ha mistanke til de med dette online mønsteret, men greit å legge merke til slik at man er forberedt før man kaster seg inn i en konflikt man helst skulle ha unngått. 

møt vår nye venn Tulla

hva tror du er på vei ut på verandaen nå? 

noe som er litt skummelt...

men virker som er mer redd oss enn vi er den....

Tulla er veldig glad i katter, men har erfart at de kan frese og være skumle, greit å utforske stedet først.

men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves 

men jeg er ikke helt klar til å møtes enda



to fight or not to fight

Selvmord er et tema mange er forsiktige å mene noe om, eller folk er forsiktig å mene noe annet enn alle andre og derfor behøver man ikke å prate om det. Jeg mener at alle burde ha rett til å bestemme over sitt eget liv, også om det skal avsluttes. Selvfølgelig er det de som argumenterer for depresjoner og sorg man kommer over med litt hjelp, men hva med de som ikke kommer over det. De blir dopet ned med så kraftige antidepressiva at normal funksjon er umulig, de blir tvunget til å gjøre livet sitt enda mindre verdt bare for at noen andre skal føle seg bedre.

I går kveld lå jeg å tenkte på dette. Ikke på grunn av depresjon men på grunn av smerter. Jeg var så utslitt at jeg ikke klarte å golde ipaden i hånden, jeg hadde kramper flere steder i kroppen og hele kroppen skalv. Krampene i magemusklene ga meg en blandet følelse av å skulle eksplodere, rives opp eller kaste opp og hadde jeg kunnet hadde jeg sikkert gjort det siste, det er bare ikke noe kroppen min gjør slik uten videre. Det jeg fokuserte på var dette innlegget jeg skulle skrive, ikke å gråte og å få puste. Eller innlegget kom litt senere etter jeg var igjennom tankegangen min.

Du kommer til et punkt med smerte hvor du rett og slett vurderer om du klarer mer, du vet du kan overleve mer for det har du før, men er ikke helt sikker på om du alltid vil det. Du vet det vil bli verre før det blir bedre og at om du hang over et stup ville ingen ha reagert på at du ga opp og slapp taket. De kan forstå at du ikke klarer smertene da, men ikke når du ligger i senga de. Smertene er jo de samme og det er en grense på hva hodet vårt klarer å bearbeide.

Mens jeg ligger der tenker jeg på hvem jeg kan ringe og be om hjelp, for merkelig nok er det den følelsen som dukker opp, jeg trenger hjelp. Det er mer en jeg klarer å håndtere og det er når slikt dukker opp at man ringer etter hjelp. Problemet er bare at ingen kan ta smertene fra deg, det er ikke slik at man kan overføre 30 % av smertene over til en annen slik at du klarer å kjempe igjennom natta. Egentlig er det å ringe etter hjelp en ulempe, for det vil skape mer stress og uro rundt deg og du vil bare bli verre. Om jeg ringer familien og de kommer løpende vil de sitte å være bekymret, det at de ikke kan gjøre noe mens smerten sprer seg gjør dem rastløse og jeg endre opp med å måtte roe dem ned om jeg er ved bevissthet. Å ringe helsevesenet er nesten bare en spøk, de sender en ambulanse med noen folk som kaller deg en løgner eller mener du overdriver. De kjører deg ned på legevakta hvor de om de er villige kan gi deg stesolid om krampene og skjelvingene er ekstremt sterke (noe jeg kunne ha tatt hjemme), legger deg alene på et hvitt rom i noen timer før de får den geniale ideen om at du skal gå opp til sengene i 5. etasje (greit det er heis, men når du akkurat har klart å komme deg nok til å forstå at du har ligget på et hvitt rom i 2 timer, er ikke det å gå en god ide) her blir du lagt på et rom med andre folk så du må prøve å ikke riste så kraftig at du forstyrrer dem og blir liggende her til familien blir ringt og kommer og henter deg ( og vi var tilbake på første punkt igjen)
det finnes en tredde mulighet, det er å ringe en hjelpetelefon. Jeg har prøvd dette før og har kommet frem til at det er en stor vits. Ikke vet jeg hvordan jeg skal forklare problemstillingen min og fortelle at jeg trenger noen å prate med slik at jeg ikke tenker på smertene, slik at de kan gå over på egenhånd. Hva dette har med selvmord å gjøre? Nei det er litt vanskelig å forklare, skall jeg komme og vri alle musklene i kroppen din, så kan du svare på det spørsmålet, om du klarer å leve lenge nok da? ( jeg har aldri sagt dette) jeg har faktisk ikke ringt hjelpetelefon grunnet anfall, prøvde første gang under en panikkrunde og fikk da beskjed om at de hadde andre å prate med og ikke tid til meg.
men nå som du har kommet så langt igjennom tankerekken og ligger der og vurderer hva du kan si til en fremmed på telefon som kan hjelpe deg. Da har du egentlig fått svaret på spørsmålet du stilte deg selv på starten. Ja du vil kjempe deg igjennom smertene og ikke gi opp, det blir et helvete som du kanskje bærer med deg resten av livet, men du er ikke klar til å gi opp kampen, du skal klare det. Og da er poenget med hjelp borte, for det finnes ikke hjelp, bare din egen vilje og styrke.

 

Så nå er det bare å holde hodet opptatt mens man venter på å få sove og håpe man våkner opp i bedre form.

husvakt igjen

Denne gangen sitter jeg og passer på leilighet for tanta mi. Kusina mi tok første vakten, mens jeg tok over så hun skulle få dratt ned til byen og få signert bøker fra Neil Gaiman. Her skal det vist gå arbeidere inn og ut hele dagen så jeg blir sittende til tanta mi kommer hjem fra jobb så jeg er sikker på at alle som skal inn, kommer inn.

 

Men det er ingen krise for meg, jeg har tatt med meg laptop, 3ds, ipad og iphone. I tillegg nøtter og cola light, så jeg overlever nok noen timer.

middelalderfestivalen i Oslo 2014

Det ble en lang kjøretur ned til byen og en varm og lang kø for å få billett, jeg skulle nok ha kjøpt den på forhånd. Jeg kjørte ikke ned noen boder i dag da, jeg stoppet når jeg ikke følte det var trygt å kjøre nærmere og spurte fint han som sto foran meg i køen om han kunne kjøpe med billetten min. den som venter på noe godt venter ikke forgjeves og når jeg endelig fikk billetten min kjørte jeg vekk fra området for å spille på et lykkehjul som sto på utsiden. Ikke noe hastverk nå som man hadde billetten på plass. Vant ikke, men fikk en trøstepremie.

Inne på området fikk jeg testet en gang for alle om jeg får anfall av risting, og kjøre elektrisk rullestol på brustein anbefales ikke, jeg fikk ikke anfall og etter hvert vente jeg meg til det, litt som å ri. Jeg gikk først bort til markedsdelen, og ja jeg gikk. Parkerte stolen på hjørnet og gikk og tittet, fant mye jeg ville ha og bestemte meg for å ikke kjøpe noe før jeg hadde sett alt. (Unntaket var kandisert eple jeg kjøpte med en gang)

Markedsplassen var så stor at jeg ga opp og hentet stolen min og kjørte den til den andre siden. Tokk en liten stopp ved matteltet og pratet med noen kjente og så på opptreden der før andre del av markedet. Nå startet innkjøpene og jeg hadde bestemt meg for å kjøpe meg en lin kjole, noe jeg gjorde, dagens store innkjøp. Ble noen andre småting også før pengene forsvant.

 

Kjørte litt rundt å så på tingene som skjedde, men jeg startet å bli sliten og forsto at det var på tide å dra hjemover. Fikk noen gaver på Karl Johan på veien hjem.














spøkelses timen (00 - 01)

Alle vet jeg er overfølsom. Jeg får nesen rød hud av å prate om sola og det å finne sminke jeg tåler har vært et mareritt. Jeg kjenner på vinden når været endrer seg og jeg er nesten sengeliggende under tordenvær. De fleste som vet dette om meg vet også at jeg har lært å ignorere signalene kroppen gir meg, men det er ikke alltid like lett.

Første gang jeg gikk inn i tanta mi sitt hus reiste alle hårene på kroppen seg. Jeg ristet litt på meg selv og tok meg sammen, jeg er ikke glad i nye steder og forklarte det med det. Denne natten overnattet jeg på loftet med mamma og jeg sov bare 10 minutter av gangen og jeg måtte holde på mamma for å tørre å lukke øynene mine. Jeg var 19-20 år antar jeg.

Neste gang jeg skulle overnatte der viste jeg på forhånd at jeg skulle sove på eget rom. Det var bygd om til barnerom og datteren til min kusine sov der når hun var på besøk. Jeg hadde med meg laptopen og mange tv serier, noe jeg var veldig glad for den natta. Jeg prøvde å sove flere ganger, men det var fysisk umulig for meg å lukke øynene igjen. Dette besøket har også en annen historie om svak uling fra det andre soverommet som var fylt med dukker og mamma sov i. det var mamma som laget lyden men det hjalp ikke på opplevelsen.

Det ble fort avgjort at jeg aldri skulle overnatte der igjen, jeg sovnet ikke før midt på dagen og selv da var jeg livredd. Jeg har ikke vert i huset der siden. Nå skal tanta og onkelen min flytte og jeg kan kanskje dra på besøk ditt igjen.

 

Denne uken har datteren til kusina mi hatt arbeidsuke på jobben til mamma her i oslo og i kveld var hun og en venninne innom for å hilse på kattene mine. Det var ikke lenge før vi kom inn på samtale om dette huset og hun fortalte meg da at hun har aldri sovet på det rommet hun heller. Det ble vist så ille der tilslutt at de leide inn noen til å rense leiligheten. Jeg har alltid trodd at de trodde jeg var hysterisk og hadde god fantasi, men når jeg nevnte det for mamma i kveld sa hun at dette ville hun ikke prate om siden hun måtte sove der igjen. I alle disse årene har de beskyttet meg og ikke bare trodd jeg var en livredd jente som var lettskremt. Jeg skal ikke gå inn på hva som skal ha blitt sett der, prøver å ikke tenke på det selv fordi jeg håper på å få sove i løpet av natta. Men jeg har ikke sett, jeg ser ikke jeg føler, og det er mer en nok for meg.

lånte meg en hund

i dag hadde jeg ikke noe jeg måtte handle inn og mye energi så jeg bestemte meg for å utnytte meg av det gode været og gå meg en tur. men å gå tur alene når du bor i en blokk full av små tur elskere er nesten slemt.  jeg gikk bort til en dame jeg har pratet en del om dette med og fikk låne med meg lille Bella. 
det ble en koselig liten tur i nabolaget før vi gikk inn igjen, nesten for varmt å gå på tur der ute nå. Bella fikk leke litt med kameraten sin Kompis og løpe litt rundt på gressplenen.
når Bella kom hjem igjen takket de meg for hjelpen, noe jeg syntes var unødvendig da jeg fikk selskap på turen.



 

etsy pakke ? ( har mistet tellingen)

selv om jeg ikke husker hvor mange jeg har mottatt vet jeg at dette er nest siste. den siste inneholder poser til å legge smykkene i, lærte sist gang at 50 løse smykker blir en stor knute så nå har jeg dem to og to, det blir en mye mindre og lettere knute.

pakken kom i går og siden jeg ikke var bra fikk jeg hjelp av assistenten min til å hente den, senere på kvelden startet jobben med å sette på ringer og tråd.




 nå begynner jeg å bli klar for desucon

torden og lyn

det skal ikke mange måneder med kulde og snø før man glemmer at mørke skyer på himmelen kan føre med seg mer enn bare nedbør. selv om tordnende kan brake så hele bakken rister, er det de elektriske lynene jeg frykter. den følelsen av at de vet hvor jeg er og bare venter på å finne meg ute og ubeskyttet. to ganger har jeg hvert så nære lynet at jeg aldri vil glemme det, aldri glemme lyset som skinte igjennom de lukkede øynene mine og smellet som jeg er nesten helt sikker på kom før lyset, noe må ha vekket meg. 

følelsen av å stå helt alene ute i regnet og prøve å beregne hvor i triangelen av elektriske bokser, jernstolper og trær det er tryggest å stå mens man venter på en buss som skulle ha kommet for 20 minutter siden. bussen etter den skulle ha kommet for 5 minutter siden. å se stripen av gult bevege seg i mellom deg og huset mens bakken rister som et jordskjelv og vite at du sloss en tapene kamp mot frykten og styrter mot nærmeste åpne dør og kaster deg inn uten tanker. 

minst tre ganger kan jeg huske at lynet har slått ned rundt blokka mi, det er ikke nødvendigvis lyden som får meg til å huske det, men alt som skjer rundt det. den ene gangen hørtes det ut som om noen sprengte en bombe i oppgangen og rett etterpå ringte det på ytterdøra. en kvinne som gikk tur med hunden søkte ly i oppgangen, ikke fra regnet men fra lynet som hadde beveget seg 14 sekunder i mellom to glimt. hunden var livredd, men fikk vann og kos av meg. en annen gang slo lynet ned i en bil, og biler kan å si i fra når de er treffet ( om de har bilalarm).

med torden og lyn kommer også en av mine største frykter, strømstans. velt ikke helt hva jeg synes om at strømnettet kollapset allerede i årets første torden runde, men de fikk da strømmen fort opp igjen.

tryggest er jeg hjemme, for jeg er faktisk ikke redd så lenge jeg er hjemme og har en lommelykt i hånda eller lomma, så jeg fort kan finne den frem. på dagtid trenger jeg ikke lommelykta for å være trygg. jeg priser meg lykkelig for lyn avledere og gode stabile bygninger. 

dagens tordenvær var ikke så veldig ille. hadde jeg sett på tv serie når det holdt på og strømmen ikke hadde gått kunne jeg være lykkelig uvitende om det. men selvfølgelig var jeg ute og strømmen gikk. ( noe som har den irriterende vanen av å slå av datamaskinen min)

det finnes en liten fordel med vinter....

vinne billetter til x-men DAYS OF FUTURE PAST

en ny og annerledes kampanje fra likenshare. vanligvis får man prøve ut produkter og si hva man mener om dem, men denne gangen skal man skrive om kampanjen? og kanskje vinne "produktet". det er litt vanskelig å skrive om filmen før jeg har sett den og den har ikke premiere før 23. mai. og jeg regner med at de som er interessert i filmen enten har lest om den allerede eller klarer å klikke seg inn på imdb eller filmweb for å lese der. for de fleste holder det å vite to ting. x-men og superhelter,  ihvertfall holder det for meg.

 

TINE Smørbar Cheddar

Reklame | Trybe

Bilde

jeg var så heldig at jeg fikk lov å prøve denne smøreosten igjennom likenshare. det finnes mange måter man kan bruke en ost på, menj eg prøvde den ut på de to måtene som var mest naturlig for meg. på brødskiva og på kjeks. 

jeg syntes den var veldig god på brødskiva og den minnet meg veldig om den perioden jeg spiste mye magerost. jeg var litt overasket for jeg hadde aldri forestilt meg cheddar ost på brødet, jeg bruker den som regel på hamburgeren.
noen dager senere skulle vi ha ost og kjeks kveld hos mamma og jeg fant ut at dette var en genial måte å få flere til å smake på den. jeg hørte bare positive tilbakemeldinger, men selv likte jeg den bedre på brødet enn på salt kjeks. 



jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe så mye av den, jeg spiser lite smøreost, men jeg har ingen problemer med å anbefale den til venner og familie. spesielt for dem som ønsker seg en smøreost med litt mer smak.

17 mai 2014

jeg hadde en kjempe fin 17 mai. det er mye fint og koselig i løpet av dagen, men jeg må innrømme at sola satte prikken over ien.



jeg våknet klokken 06.00 og ga fort opp å sove den siste timen til Lambertseter ungdomskorps skulle gå, jeg gjorde meg klar og når de startet var jeg allerede klar ute i stolen min. jeg filmet dem igjennom hele runden deres og var med på flaggheising før jeg kjørte hjem og la meg igjen. det er ganske uvanlig at jeg sover helt til vekkerklokka ringer, men jeg trengte nok disse timene med søvn. 

klokken 13.00 sto jeg opp og pyntet meg før jeg dro opp til mamma. det var egentlig meningen at jeg skulle komme opp med karlsrud sitt borgertorg, men jeg var sulten og dro rett opp.





oppe hos mamma var de fullt i gang med maten og ikke lenge etter jeg hadde kommet kom mormor og bestefar. det stresset meg en del at barna var forsinket siden skolen bare hadde lagt opp til to timer med lek. men det var ikke deres skyld, det var forsinkelse på barnetoget. men de fikk kastet i seg litt mat og kake før vi dro bort på skolen. da var klokken blitt 16.00 og det var bare en time igjen av leken. jeg og kusina mi gikk litt å tittet mens barna forsvant rett til vennene sine. vi tok noen lodd, kastet piler på ballonger og kastet ball i hull på en vegg. det var en koselig dag i sola og vi fikk med oss noen premier hjem.





musikken fikk en venninne av mamma når vi kom tilbake og de andre premiene går til adventskalenderen min. kusina mi vant ca det samme.

når jeg ble sliten av å gå rundt på skolen dro jeg og kusina mi tilbake til mamma mens vi lot barna bli igjen på skolen og lot foreldrene plukke de opp på vei hjem. de er 11 og 13 så de klarer seg fint på skolen alene i 20 minutter. 
hos mamma ble det litt mer kake og litt skravling før jeg, kusina og tanta mi gikk bort på mix butikken for å kjøpe oss is. jeg var litt kvalm så jeg valgte en slush isteden for  softis. jeg hadde kjøpt en liten og da jeg skulle ta av den røde ble jeg sprutet ned av saft, så han i butikken ga meg en stor blå i stedet. jeg er fortsatt blå på tunga.

så var det hjem og nesten rett i seng, jeg var utslitt og sov som en stein. 

 

fin dag

jeg har hatt en kjempe fin dag, men tror blogging om den og videoklipp får vente til i morgen. det mest fornuftige nå er å krype ned i senga og sove godt ut. 

gratulerer med dagen

må resten av dagen bli like fin som morgningen.

våknet klokken 06.00 og var lys våken. fikk både lagt ut dagens sang som i dag kom tidlig og deltatt i konkurranser før korpset stilte opp. jeg hadde til og med hvert ute å pakket ut stolen og rygget den frem slik at alt var klart. flagget kom ut i det korpset tok oppstilling og jeg var godt plassert utenfor sykehjemmet når de rundet hjørnet. filmet dem igjennom hele morgenrunden deres som faktisk besto av 3 sykehjem/ behandlingssenter og flaggheising på Lambertseter skole.
flaggheisingen var litt morsom da de ikke klarte å få flagget helt opp og ville stoppe, men heldigvis var det et enstemmig nei fra korpset ( og de rundt) man spiller ikke nasjonalsangen for flagg på halv stang på 17 mai. de fikk opp flagget tilslutt og vi fikk de siste melodiene før jeg kjørte hjem igjen.

Lambertseter ungdomskorps skal gå for to skoler i byen i dag.

selv har jeg lagt meg igjen 5 timer søvn er helseskadelig for meg. har satt vekkerklokka på 13.00 fordi jeg skal opp å spise hos mamma og så bli med barna på skolen ( og kjøpe lodd) men vekkerklokka er nesten unødvendig da jeg uansett ikke hadde sovet lengre enn til 14.00 da det andre korpset kommer og spiller utenfor. har planer om å følge dette opp til mamma, vi har maten litt sent i dag siden barna går i tog i byen og de går ganske langt bak.

her i Oslo er det strålende sol og våren viser seg fra sitt beste. gratulerer med dagen til alle og håper dere får en fin dag. 

ps: husk i dag kan man spise så mye pølser og is man vil








gratulerer med dagen

må resten av dagen bli like fin som morgningen.

våknet klokken 06.00 og var lys våken. fikk både lagt ut dagens sang som i dag kom tidlig og deltatt i konkurranser før korpset stilte opp. jeg hadde til og med hvert ute å pakket ut stolen og rygget den frem slik at alt var klart. flagget kom ut i det korpset tok oppstilling og jeg var godt plassert utenfor sykehjemmet når de rundet hjørnet. filmet dem igjennom hele morgenrunden deres som faktisk besto av 3 sykehjem/ behandlingssenter og flaggheising på Lambertseter skole.
flaggheisingen var litt morsom da de ikke klarte å få flagget helt opp og ville stoppe, men heldigvis var det et enstemmig nei fra korpset ( og de rundt) man spiller ikke nasjonalsangen for flagg på halv stang på 17 mai. de fikk opp flagget tilslutt og vi fikk de siste melodiene før jeg kjørte hjem igjen.

Lambertseter ungdomskorps skal gå for to skoler i byen i dag.

selv har jeg lagt meg igjen 5 timer søvn er helseskadelig for meg. har satt vekkerklokka på 13.00 fordi jeg skal opp å spise hos mamma og så bli med barna på skolen ( og kjøpe lodd) men vekkerklokka er nesten unødvendig da jeg uansett ikke hadde sovet lengre enn til 14.00 da det andre korpset kommer og spiller utenfor. har planer om å følge dette opp til mamma, vi har maten litt sent i dag siden barna går i tog i byen og de går ganske langt bak.

her i Oslo er det strålende sol og våren viser seg fra sitt beste. gratulerer med dagen til alle og håper dere får en fin dag. 

ps: husk i dag kan man spise så mye pølser og is man vil








stille før stormen

her er det så stille at jeg kunne høre en knappenål falle, jeg hører ihvertfall alle fuglene i området rundt. jeg ligger å lytter i senga, lytter etter glade barnestemmer eller kanskje et instrument noen bare må leke litt med, ingenting. jeg står opp og klokka passerer 09.30 og tiden da oppstillingen til korpset og barnehagetoget skal starte. jeg steller meg og titter ut av vinduet, bare en barnehage står plassert utenfor skolegården. jeg mener det var så mange som 1600 barnehagebarn som gikk i dette toget for to år siden, hvor er de? greit nok de fleste av disse har startet på skolen nå, men det er jo nye barn.

men hele tidsperspektivet her har hvert litt usikkert, de skal gå ca 10. men mens jeg sitter å skriver hører jeg flere og flere barn, men måkene overdøver dem enda.  jeg skal ut å se men stresser ikke, ikke noe poeng å gå ut før jeg ser korpset er på plass, noen fordeler skal man jo ha med å bo ved siden av barneskoler. lurer på om barna har fått beskjed om å være stille så de ikke forstyrrer de elevene som ikke skal være med på toget.

vonde fingre

nå har jeg vonde fingre og gleder meg til å legge meg. har brukt kvelden på å se slutten av sesong 1 game of thrones og jobbet med små smykkearbeid. det er slik med alt arbeid at det ikke blir gjort av seg selv og selv de minste jobbene kan bli store når de er i flertall. jeg har festet ringer på 50 pentagram anheng og tråd på 25 av dem. det er det å sette ringene på som tar mest på fingrene. sitte der time etter time å klemme på to tenger for å klare å lirke en sirkel på en annen. men det ble bra.

av bronse pentagrammene ble det tre forskjellige farger på trådene. lilla, rød og brun. fikk ikke satt tråd på de i sølv men der blir det nok hvit og blått muligens noen få rosa. når de blir lagt ut for salg kommer jeg til å ta 25 kroner for dem og akkurat nå føles det veldig lite. men ser nok ting litt mer i perspektiv i morgen når ikke fingrene verker slik :-)

ellers har jeg jobbet med noe hår pynt, men er litt usikker på resultatet så har ikke publisert det enda. lagde en jeg skal ha selv på 17 mai og får da prøvd ut om konseptet fungerer. 

jeg vil ikke på sykehus igjen

i dag har jeg hatt besøk av min brukerstyrte personlige assistent (bpa) og hun fortalte meg at den andre hun jobber for er på sykehus. jeg aner ikke hvem den andre hun jobber for er så det er ikke å fortelle for mye. men det hele fikk meg til å tenkte på sist gang jeg var innlagt på sykehus og hvor forferdelig opplevelse det var. 
denne innleggelsen var på et rehabiliterings sted og de ville helst at du skulle ta deg av alt det praktiske selv. for de fleste som var der var dette ikke noe problem da epilepsi ikke direkte fører til at du ikke kan gjøre ting, men stedet hadde ingen hjelp å tilby noen som var sykere.hjemme får jeg blant annet hjelp til å skifte på senga, vaske gulv og lage mat men her ville de at jeg skulle gjøre slikt og ekstra oppgaver i fellesskap. greit nok, vi fikk vasket gulvene på soverommene våre og jeg fikk overbevist dem om at om de ville ha meg til å dekke på bordet en uke ville de antageligvis ikke ha asjetter igjen. når de prøvde å lure meg til å støvsuge satte jeg meg så i mot at de sluttet å mase. det er veldig ekkelt når 4 sykepleiere og 10 pasienter gjenger seg opp mot deg i dagligrommet, men jeg hadde fått bekreftet av min hovedsykepleier at jeg ikke skulle delta på dette, tenk om sykepleiere hadde pratet med hverandre. 
vi skulle få mat fra kjøkkenet på rikshospitalet, men jeg tror de prøvde å spare inn på pengene for det var ofte ikke mat til alle og en helg var det ett kylling lår på deling på tre personer. ( ikke en dag, men fredag kveld, lørdag og søndag) men vi kunne jo alltids bare gå på butikken og kjøpe mat der og lage selv ( jeg får også hjelp til å handle inn)

men alt dette var ikke det verste, det var senga mi. den første uka fikk jeg hjelp til å skifte på den, men etter de store rundene med alt det andre turte jeg ikke mer og den siste uka luktet det så vondt av senga at jeg slet med å være inne på rommet. jeg gruet meg til å legge meg ned i den og enda mer til å sove siden vi hadde en nattevakt som virkelig ikke var helt bra og som dro meg opp midt på natta for å hilse på meg, påsto at sykdommen min var bare tull og hun ville ikke hjelpe osv. de siste dagene var ille og jeg klarte å få meg skrevet ut noen dager før jeg skulle.

jeg hadde ikke fått noe opplæring, noe oppfølging eller samtale, de kunne ikke engang navnet mitt når jeg dro der i fra etter 4 uker.

nei, det er mye bedre å være syk hjemme hvor det går varselbjeller i verden om jeg ikke er oppe på to dager. hvor naboer gjerne hjelper til med å bære opp mat, eller som jeg senere oppdaget handle mat på nett og få det levert på døren. hvor jeg har kattene som holder meg med selskap når jeg er syk og hvor de kreftene jeg finner og bruker går på å gjøre meg bedre og ikke for å gjøre andre sine jobber lettere. hvor jeg får mat av tanta mi om jeg er ekstremt dårlig og en mor som trosser allergi for å komme å skifte på senga mi en gang i uka. dette er når jeg ikke har fått hjelp av bpa tjenesten. jeg er heldig som har snill familie og jeg vil ikke legges inn på noe sykehus igjen.

 

slapp dag

det ble ikke mye våken tid på meg i dag. men etter en så fin dag som gårsdagen kan jeg vel ikke klage over å måtte holde sengen en dag.

i går var jeg på spill treff og møtt mange hyggelige mennesker, noen kjente jeg fra før og noen var nye. jeg lærte meg å spille to nye spill, et humoristisk edderkopp spill som gikk ut på å lage dyre lyder og et strategispill som var basert på discworld. først var jeg skuffet over at det bare var den ene byen som var med, men resten av spillet gledet jeg meg over figurer jeg kjente til som dukket opp. spillet var ganske morsomt. jeg måtte gi meg etter noen timer og brukte kvelden på å roe meg ned, men natta var fylt med anfall og jeg bestemte meg med en gang jeg våknet i dag, for å holde meg inne i pyjamasen. etter å ha lest aviser og sjekket mail satte jeg meg ned i god kroken med en bok og fikk lest ett kapittel - ca 7 sider før jeg gikk i anfall igjen. det tar utrolig mye energi å faktisk lese en bok i motsetning til å høre på en slik jeg pleier. 

jeg så ikke noe annet valg enn å legge meg igjen og de neste fire timene lå jeg iskald under dyna mi og sov. jeg våknet opp innimellom men var så kald og utslitt at jeg bare snudde på meg og sov videre.  frysninger er noe jeg får når jeg er dårlig og da er kroppen min unaturlig kald. ingenting ser ut til å varme den opp og selv om jeg ligger under dundyne med katt oppå dyna som varmer den er kroppen som is. det var heldigvis ikke så ille at jeg hadde kramper så jeg sovnet fort. det siste jeg drømte før jeg våknet var at jeg hadde hvert iskald, men noen hadde satt på en ovn og nå var jeg endelig varm igjen. jeg våknet av at luna prøvde å bryte seg inn i klesskapet mitt.

nå var klokken blitt 19.30 og alt jeg hadde fått gjort i dag var å lese 7 sider i en bok og sovet. fikk varmet meg en fiskefilet i mikroen og har sett på game of thrones frem til nå. blir nok ikke noe mer spennende i løpet av kvelden heller. sier kroppen stopp sier den stopp og da er det dumt og ikke høre på den.

mgp

da var familien samlet i sofa kroken, tv`n satt på nrk og vi ser alle landene komme inn som om det var OL.

da var vi klar for mye hodepine, noe fint og litt spenning.

redd humla

en av de første tegnene på vår for meg er når humla sniker seg inn på verandaen min eller flyr ved siden av meg mens jeg går å ser på blomstene som prøver å komme frem.  mest av alt har jeg lyst til å fange en å gi den en stor klem, men jeg vet dette er en dårlig ide og gjør det aldri. for meg er humler flyvende små kosebamser man kan sette seg ned i en blomstereng og følge med på. mange frykter humla fordi den lager lignende lyd som veps og har de samme fargene, men i motsetning til vepsen eksisterer ikke humla aggressiv. du kan trygt ha en humle spasere på kroppen din når du soler deg og surre rundt deg, om du holder deg rolig bryr den seg ikke om deg. 
den vil heller ikke gå til angrep om du kolliderer med den ute i naturen, men den kan stikke om du fanger den, tråkker på den eller truer bolet deres. den vil ikke som vepsen følge etter deg, stakk den deg ikke når den traff deg ( noe den antageligvis ikke gjorde fordi det gikk så fort) vil den ikke snu å komme tilbake.

humlene er som regel sosiale og bor i små bol. der er det dronningen som har overvintret og etterhvert får hun unger som utvikler seg til arbeidere (kvinner) , nye dronninger (kvinner) eller droner (menn). dronene kan ikke stikke da de ikke har brodd. de bor bare i bolet et år av gangen og de nye dronningene finner seg nye hjem neste vår.

det som er trist er at denne søte lille tingen holder på å dø ut. forurensning, landbruk og skogbruk er alle ting som ødelegger hjemmene deres eller gjør dem sterile. vi trenger insektene våre for å holde liv i plantene rundt oss, de er en viktig del av naturen. og selv om vi burde ta vare på alle og ikke bare de "snille", er det greit å bli minnet på at bare fordi de summer er de ikke farlige å ha rundt seg. det er så enkelt å hjelpe humlene. plant en blomst de liker eller sett opp et lite bol et sted hvor de kan føle seg trygge. ikke jag dem ut av hagen din, men inviter dem inn.

her er eksempler på planter humlene liker godt ( utdrag fra moseplassen.com) :

Stauder og løkblomster:

  • Snøklokke. Små hvite blomster, lav løk. Bilde.
  • Vinterblom. Gule blomster. Lav staude, knoll. H5.
  • Julerose. (Helleborus niger) Hvite blomster og vintergrønne blader, 30 cm høy. H5. Bilde.
  • Krokus. Hvite, gule, rosa, lilla, blå blomster. Lav, løk. Bilde.
  • Perleblomst. Blå, lilla eller hvite blomster. Lav, løk. Bilde (til venstre).
  • Vårlyng. Hvit, rosa og lilla blomster, vintergrønn. Lav busk, 20-30 cm høy. H5
  • Vårvortemelk. Gule blomster, staude 30-50 cm høy. H7
  • Bekkeblom. Gule blomster mest vanlig, finnes og i hvit. Vokser vilt. Staude, 15-50 cm. H6

Busker og trær:

  • Blodrips. Busk 1,5-3 meter. Røde (rosa) blomster og blå frukter.  H3. Bilde.
  • Vårkornell. Busk 3-5 meter høy (i Norge). Små gule blomster på bar kvist.  H4.
  • Prydkirsebær. Tre. Lyserosa eller hvite blomster. Herdighet varierer på trær, men det finnes vel sorter opp til H4. Bilde
  • Prydeple. Tre. Hvite blomster.
  • Frukttrær: Plomme, kirsebær, eple.  Bilde.
  • Selje. Tre, vokser vilt og er vel ikke egentlig en prydplante, men har du plass så ta gjerne vare på selja, blomstene dens er regnet som humlens viktigste matfat på våren.
  • Spisslønn. (Vanlig lønn). Ikke noe du velger å plante i en liten villahage, de blir enorme. Men har du allerede en lønn i hagen så prøv å spare den. Den har  verdi for dyrelivet, både med pollen til insektene og som matkilde for fugl og ekorn. Bilde.

Det finnes mange busker og blomster utover året humlene vil sette stor pris på, ta en titt på http://moseplassen.com/tag/humleplanter/ for flere ideer. 

dette innlegget er en del av moseplassen sin humlestafett, her oppfordrer de folk om å blogge om humla og gir ut premier til tilfeldige bloggere. premien er selvfølgelig frø til blomster humlen liker godt. jeg utfordrer alle lesere som har en egen blogg om å hjelpe til med å gjøre folk oppmerksomme på dette lille insektet vi kan risikere å miste. og om dere virkelig ikke liker humler er jeg sikker på at det finnes mange andre insekter og krypdyr der ute som trenger en stemme, som trenger å bli sett å tatt vare på. men for meg vil humlen alltid være en favoritt.

 

 

gårsdagens bytur

i går var jeg en liten tur i byen, men var så utslitt når jeg kom hjem at jeg ikke orket å blogge noe.

jeg skulle ned å delta på en smakstest på potetgull. si hva du mener og få et gavekort på 150 kroner virker som en super mulighet spør du meg.
når jeg først var der nede tittet jeg selvfølgelig i litt butikker og fikk med meg hva som skjedde rundt omkring.
området rundt gran hotell var stengt av, min tanke var hadde ikke han dratt nå? men jeg hadde lest feil og at han skulle dra i løpet av dagen. oppe på Egertorget sto Amnesty og vervet nye medlemmer til sin sms kampanje og folk satt i glass bur for ting som er lovlig i Norge men ikke alle steder i verden.  

jeg var innom søstrene grene, outland og meny før jeg sjanglet slik at folk sikkert trodde jeg var ruset. fikk kjøpt noen ting da.




tanker

det er mange tanker som surrer rundt i hodet mitt fortiden. tanker om politikk og helse og om alt annet som skjer rundt meg. problemet er at tankene enten er for ekstreme, ikke helt gjennomtenkt eller rett og slett ikke et tema jeg føler jeg vil ta opp offentlig, så det blir lite generell blogging. 
før var jeg mye flinkere til å kaste meg på bloggen og skrive ned tankene mine om nyheter og små ting i livet, men jeg har startet med den uvanen å tenke fra alle sider og det fører til en evig sirkel. noen ville vel ha sagt at å se en sak fra alle sider er positivt, men det er ikke det når det ikke finnes positive løsninger. ofte kommer jeg frem til at den eneste løsningen er å hjernevaske alle menneskene eller utrydde alt liv, som sagt ekstreme tanker (som ikke fører til ekstreme handlinger) for når jeg kommer frem til disse konklusjonene skammer jeg meg bare veldig over å være et menneske og kryper sammen rundt katten min.

ta fred på jorden - et ønske mange har, men få tenker på hvordan er praktisk mulig.

det er menneskets natur å ville utvikle seg, klatre i rang og ha de beste stedene. ikke bare menneskenes natur men alle levende vesener sin natur. krangel og krig har eksistert like lenge som menneskene har eksistert. det er ikke overbefolkning eller mangel på ressurser som er problemet, det er vårt instinkt for å få det beste.
noen mennesker er laget så de kan gi omsorg og ha følelser for alle, mens andre igjen er skapt for å søke makt eller ære. de forskjellige personlighetene er der for å kunne ha et vel balansert samfunn som tar vare på sine egne samtidig som det utvikler seg. med så mange i et samfunn som det er nå vil det fort bli konflikter mellom personlighetene på de forskjellige nivåene og vi prøver å skape et kompromiss hvor alle er litt misfornøyd. 
men i en verden hvor alle er litt misfornøyd vil det alltid være ekstremminister som vil gjøre verden om til sin egen. det er disse som ofte skiller seg ut og blir diktatorer ( om de har muligheten) og/ eller skaper krig og terror. en tro på at din måte å tenke på er den riktige mens alle andre sin er feil.  Men det er like feil av den andre siden å ville blande seg inn i deres område fordi vi synes de ser på ting feil, man gjør jo akkurat det samme og her kommer min tro på at det er den som vinner krigen som har rett. for før noen har vunnet har som regel begge sider feil. den sterkestes makt.

så hvordan skal man stoppe krig?
skal man stoppe krig må man først stoppe konflikter. ja jeg vet man sier at man kan løse konflikter med penn og papir, men si det til de som blir undertrykt eller forfulgt. selv om vi mener så godt må de som står under få reise seg opp mot de som står over. og de som står over lar seg ikke bøye av et brev eller to.
konflikter er en viktig resurs som gjør mennesker til dem vi er. konflikter kan oppstå i alle nivåer og selv den minste konflikt kan vise seg å være grunn for krig senere. vi kan redusere konfliktnivået ved å lære folk å være tolerante og forståelsesfulle, men i lengden vil dette føre til at de som søker makt vil utnytte seg av dette og undertrykke de første igjen. det er en sirkel som ikke kan brytes og det som ser ut til å virke nå, kan skape enda større konflikter senere igjen. for å virkelig kunne stoppe konflikter fra å oppstå må mennesker kunne gi helt slipp på meg, mitt, mine og vårt. vi må bli kvitt følelser som sorg, glede, sjalusi, stolthet og tiltrekning. med andre ord fullstendig hjernevaske oss selv. men selv om vi gjør dette vil ikke problemet være løst for vi har fortsatt alle dyrene på planeten som lever etter samme mønster som oss. kanskje i mindre skala, men like blodig og hjerteskjærende når konflikter oppstår. ett menneske uten følelser eller en anelse om meg og mine vil være sårbare og et lett bytte. så for å få virkelig fred på jorden, må alt levende dø. ingen liv ingen krig.

ekstremt, ja, men noen ganger må man bare se sannheten i øynene og innse at vi må jobbe med det vi har. vi kan ikke skape fred på jord men vi kan gjøre vårt beste for å skape en fin og balansert jord. 

og det er omtrent her jeg ønsker at noen kan slå av hjernen min og gi meg noen minutters fred, før tankene siger over til en enkelt konflikt eller utviklingen eller mobbing som igjen fører til den samme konklusjonen. 

2 pakker i posten

etsy pakke 3 og 4. den ene kom til meg og den andre til mamma, så vi gikk bort på butikken sammen og hentet dem.

den som var adressert til mamma inneholdt ametystbiter og hårfjær og utstyr til det.





pakken som kom til meg inneholdt charmes/ annheng





nå har jeg mye arbeid foran meg, gleder meg til juni

mine guppy fisker

fikk forespørsel om bilder og etter noen forsøk innså jeg at videoklipp var enklere.

det første akvariet er medium akvarie på 60 l og har bare guppy, malle og reker, det andre er det store på 120 l hvor det nesten bare er guppy, malle og reker. grunnet sykdom og den store mengden guppy har jeg ikke lagt til noen nye fisker her.

 

pakke fra liknshare

det er morsomt med pakker som du har glemt eller ikke viste om. jeg hadde helt glemt at jeg hadde meldt meg på en ny kampanje fra likenshare og det var ekstra morsomt å få denne pakken.

det skal bli spennende å prøve dette produktet, jeg har bare prøvd cheddar på hamburgere før. 




skal man bli ferdig med noe...

... må man først starte.

jeg har ikke hvert helt i form i dag, noe som ikke er så sjokkerende etter gårsdagen. men selv om kroppen og hodet fortalte at jeg burde holde meg hjemme og kanskje senga, hadde jeg ikke mulighet fordi jeg måtte på alna senteret og kjøpe pumpe til det midterste akvariet. jeg satt lenge å dro ut tiden ved å lese nyheter og andre ting på nett, men tilslutt tok jeg bare på meg skoa og ringte etter taxi og gikk ut. det var smertefullt og veldig surrete, men jeg fikk gjort det. 

jeg gikk rundt på alna senteret halvt i søvne og tittet i butikkene, for de som tror jeg overdriver vil jeg bare si at selv om jeg fikk med meg dører og telt gikk alt annet meg rett forbi. i mitt hodet var verden gått under og jeg så etter ting som kunne hjelpe meg overleve. men jeg våknet litt til på meny og fikk kjøpt med meg noe å spise. hadde ikke sett bra ut om jeg bare tok med meg varene og gikk. det var ihvertfall stille drosjeturer for sjåførene, jeg tror han som kjørte meg til senteret fikk med seg at jeg sovnet.

heldigvis var pumpa kjempe lett å sette inn og jeg kunne krype ned i godstolen og prøve å slappe av litt. 

når fiskene slår seg vrange...

Greit, jeg skal innrømme at det ikke er fiskene som er problemet, de er nok mer ofrene i denne krangelen i mellom meg og hjemmene deres.
I løpet av helga gikk pumpene på to av akvariene mine, sjansen for at dette skal skje samtidig er ganske minimal så de var ganske overasket når jeg dukket opp i dyrebutikken i dag. For å være sikker på at jeg fikk riktige pumper tok jeg med meg de gamle, noe man skulle tro ville fungere.

Når jeg var der borte sto vi lenge med pumpa til det største akvariet. Den pumpa jeg skulle ha eksisterte ikke lengre, men det fantes en erstatting og vi sjekket ad den faktisk ville passe inn i akvariet mitt. Jeg var veldig sliten når jeg kom hjem fra butikken og viste at arbeidet var langt fra ferdig, de nye pumpene må jo inn igjen.

Den nye pumpa til det store akvariet var laget slik at det virket som om bitene akkurat ikke passet sammen. Sannheten var at de passet akkurat sammen, men så akkurat at du trengte mye makt og list for å få det på. Jeg brukte evigheter og klarte å knekke lokket til akvariet mens jeg jobbet. Lokket er det heldigvis ikke så farlig med siden jeg har en stor hvit treplate over det igjen.

Jeg hadde stor tro på at den andre pumpa skulle gå lettere siden den har mindre deler å sette sammen, men når jeg tok den ut av pakka og så det ikke var noen deler forsto jeg at jeg hadde fått feil type pumpe. Da var det bare å ta turen tilbake til senteret og bytte den.
Det var vist ikke bare pumpa til det store akvariet som hadde gått ut, men til det midterste også. Og her fantes det ikke en lik pumpe med et annet navn på. Eller jo men de var alle sterkere en den jeg trengte og derfor ikke et alternativ. Nok en gang ble vi stående i butikken å søke på nett, ringe rundt og drøfte ideer. Til slutt ringte jeg tam alna hvor jeg har kjøpt akvariet og spurte om de hadde. De hadde selvfølgelig ikke den jeg egentlig skulle ha, men den andre i svakeste styrke. Jeg ble enig med dyrebutikken her at det ville ta for lang tid for fisken om de bestilte den inn, så i morgen må jeg reise på alna senteret og kjøpe den der.

Jeg er glad det bare er guppy i det akvariet, selv om det blir enda en tøff natt for dem, tåler de mer en de fleste andre fisker.

bok: wintersmith (discworld 35) - Terry Pratchett

Wintersmith.JPG

 Tiffany Aching bok 3

Tiffany er hjemme igjen etter sin første runde med opplæring. Hun har allerede klart å gjøre noe med holdningen til hekser i bygda si. De er fortsatt skeptiske til hekser, men hvordan kan de være skeptisk til jenta de har kjent siden hun ble født. Boken starter en stund frem i tid, Tiffany må hjelpe bøndene å redde sauene fra den tunge snøen og selv om hun er sliten stiller hun opp.

Vi hopper så tilbake i tid til rett før hun forlater hjemmet sitt på høsten for andre runde med opplæring i fjellet. Denne gangen skal hun bo og få opplæring av miss treason, en heks med så skummelt rykte at de fleste jentene flykter derfra innen de første 48 timene. Tidlig i oppholdet skal de være vitner til den mørke dansen for sesongene, men tiffany blir påvirket av rytmene og kaster seg selv inn i dansen. Hun danser nå med vinteren og hun har blandet seg inn i historien om vinteren og sommeren. Vinteren tror hun er sommeren og forelsker seg i henne, han gjør alt han kan for å vinne henne, ting som bare vinteren kan, som å lage snøfnugg og isfjell formet som henne.

Samtidig som hun lærer om vinteren sin interesse for henne, tar hun del av det daglige hekse arbeidet i området hun nå bor i. Hun lærer seg mye om løgner og bruk av effekter for å overbevise folk om kreftene deres. Men ting forandrer seg fort da miss treason forteller henne at hun skal dø om to dager. Hun reiser rundt i bygda for å ordne ting og det blir holdt en begravelse før heksa er død. En av de store samtalene i begravelsen er hvem som skal ta over hytta hennes. Tiffany blir oppgitt over at annagramma som er den eldste får den, hun synes synd på annagramma som absolutt ikke er forberedt på hva å være en heks egentlig går ut på, her får hun helt rett.

Jo lengre vinteren jakter på henne, jo mer krefter fra sommeren får hun. Hun kan ikke lengre gå med bare føtter på tregulv fordi plankene starter å vokse. Og rett etter at solen snur får hun hornet med alt i. Det positive med dette hornet er at ingen i området behøver å sulte denne lange og kalde vinteren, men det er litt oppstart problemer og de ender opp med høner nok til hele bygda.

Men når våren skal komme, er vinteren enda sterk og den forfølger Tiffany. Hun reiser hjem hvor hun er sterkest og her under forsøket på å redde sauene blir hun stjelt av vinterkongen. Det er bygd et nydelig palass til henne, men hun har ingen planer om å bli her og la verden bli liggende under is og snø

Nac Mac feegel folket er også opptatt med sitt eget prosjekt som heksene har gitt dem. De må finne og trene opp en helt som kan gå inn i under riket og hente den ekte sommeren.

Enda en bok om en ung heks og hennes venner, de slåssglade blå mennene som kaller seg the wee free men. Det var hele tiden geniale sitater jeg hadde lyst å skrive fra denne boka. Jeg koste meg og stolte på at alt ville gå bra til slutt.

bok: a hat full of sky - (discworld 32) - Terry Pratchett

.A Hat Full of Sky Cover.jpg

 Tiffany Aching bok 2

Tiffany skal endelig reise ut og få opplæring til å bli en ordentlig heks. Hun forlater familien sin og flytter inn til miss level. Misslevel har ikke hatt mange hekser til opplæring fordi de fleste synes hun er for rar. Hun er ett menneske som deler to kropper. Tiffany takler dette greit og starter opplæringen sin og innser fort at å være heks handler mer om å vaske gamle folk og skifte bandasjer enn spennende magiske triks.

Det Tiffany ikke vet er at ett vesen like gammelt som universet forfølger henne og ønsker å besette henne. Vesenet er livredd og søker tilflukt i mektige skikkelser, men den ender alltid opp å ta livet av skikkelsen den bor i. Nac mac feegle ( the wee free men) klanen sender ut en gruppe til å passe på henne ved å lage et fugleskremsel og leke som om de er menneske.

Tiffany møter andre hekse lærlinger i en liten gruppe som ledes av Annagramma. Annagramma blir lært opp av en heks som er gift med en trollmann og derfor tror mer på krystaller, sirkler og annen moderne heksekraft.

Vesenet som blir kalt the hiver, klarer å ta over kroppen til tiffany, men hun er ikke en heks som gir opp uten kamp og med litt hjelp fra sine små blå venner klarer hun å kaste den ut av hodet sitt, men problemet er at den fortsatt forfølger henne og venter på et svakt punkt fra henne for å komme tilbake.

 

Det er opp til tiffany å takle denne utfordringen. Hvordan vinner man over noe som er udødelig? Boka er ikke like god som den første, men underholdende og morsom. Du ønsker virkelig å følge denne viljesterke unge jenta.  

bok: the wee Free Men (discworld 30) - Terry Pratchett

Nac Mac Feegle.jpg

 Tiffany Aching bok 1.

Tiffany er en jente på 9 år som ønsker å bli en heks. Det er to grunner til at hun vil bli heks. Den første er at i eventyrboka hun har lest er det bare blonde vakre jenter som blir prinsesser og den brunhårde jenta er alltid tjenestepiken eller heksa. Den andre grunnen er bestemoren sine ord om at noen må snakke for de som ikke kan, og etter at en eldre dame døde fordi landsbygda mente hun var en heks og brant huset hennes og lot henne være ute i kulda bestemte Tiffany seg for at det aldri skulle skje igjen.

Når bestemoren til Tiffany døde etterlot hun et ubeskyttet område og heksa fra drømmene sitt rike prøver å komme inn i vår verden. Først dukker et uhyre opp fra elva og ved å bruke broren som lokkemat tar hun livet av det med en stekepanne. Men når heksa kidnapper lillebroren hennes blir hun rasende og ved hjelp av et lite folk som kaller seg wee free men ,tar hun stekepannen og reiser etter broren inn i drømmenes verden.

Kan en 9 år gammel jente ta plassen etter en mektig kvinne og beskytte hjemmeplassen sin fra alle verdens mareritt? En kjempe fin bok som får deg til å le og lete litt ekstra i krokene etter små blå menn.  

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin