hits

april 2018

dramatisk uke fredag 20.04.18

Jeg står opp og går en kort tur med Lykke før jeg skal ned på radiumhospitalet. Jeg er ikke så bekymret for Lykke i dag da det er fredag og en time etter at jeg har dratt kommer hundelufterne og henter henne for en lang tur i skogen. De fikk nøkkel kvelden før slik at de kan låse seg inn og hente henne. Hun koser seg slik på de turene.

Mamma har tatt seg fri fra jobben for å bli med meg ned på radiumhospitalet. Vi får en kverulerende sjåfør og mamma hjelper meg til å gjøre en spøk ut av det hele. I ettertid ser innser jeg at mamma var med reddet dagen min. ikke fordi det skjedde noe fælt, men fordi det bare ble tull og jeg var allerede så sliten og hadde så vondt.

Vi kom oss ned på radiumhospitalet og jeg fikk et skjema å fylle ut. Jeg synes det var litt rart at de ikke viste at jeg hadde frikort, for de fleste steder er dette automatisk registrert i disse dager, men utdatert og helsevesen er jo ikke noe nytt. Vi kom tidlig og satt en stund og ventet. De i resepsjonen gikk for å spise lunsj og etter hvert kom det en sykepleier og hentet oss inn på et undersøkelsesrom. Jeg skulle bare ta ultralyd da de to vi ikke tok biopsi av i januar, er så små at de ikke synes på mammografi. Og vi vet jo alt at de er der.

Jeg kler av meg og legger meg på en forferdelig ubehagelig benk og sykepleieren går ut og blir borte lenge. Jeg sliter litt med pusten da hodet havner for langt bak, men klarer å få ordnet det på en måte. Etter at mamma har gått et par runder i rommet kommer legen inn og hilser på oss og sier det har skjedd en feil. Jeg skal jo egentlig på kontroll for å se om funnene har vokst noe, og det skal jo skje 6 måneder etter forrige, det er ikke før i august.

Både jeg og mamma tenker og sier senere at kunne de ikke ha oppdaget den feilen litt tidligere? Ser de ikke på journalen eller henvisningen før pasienten ligger på rommet? Kort fortalt ble det bare å reise hjem igjen. Største fordelen med dette var at jeg kunne legge meg igjen tidligere. Jeg sov helt til Lykke kom hjem rett før 6. spiste middag hos mamma og slet med å sitte foran tv`n da benet alltid plaget meg. Men med stokk kom jeg meg igjennom fredagen også, men fortsatt helt utslitt.

Lørdag var det loppemarked, og så har jeg sovet. Mamma har hjulpet meg med lykke slik at jeg kunne sove. Heldigvis er Lykke en rolig hund og hun har for det meste sovet vedsiden av meg. jeg øker mengden med smertestillende, fortsatt ikke over hva legen har satt som maks, men mer en jeg egentlig er komfortabel med selv.

Søndag (i dag) etter å ha sovet nesten hele lørdagen og natt til søndag og frem til 1, føler jeg meg endelig utvilt. Kvalmen og svimmelheten er borte og så lenge jeg husker å ta smertestillende jevnlig, kan jeg overleve benet. Ingen sprøyte i dag og vi kan håpe at cellegiften nå er på vei ut av kroppen. Lykke har fått gå fine turer med mamman sin, selv om de fortsatt er korte, er mamma med og i godt humør. Selv når det regner.

Håper det verste er over for nå, slik at uken vi nå starter på blir rolig og fin.

dramatisk uke onsdag 18.04.18

Det har nå gått tre dager siden marerittet starter og jeg har fortsatt ikke fått følelsen tilbake i benet mitt. Leggen sprenger og prikker og jeg kan se krampene i musklene utenfor buksa.  Benet er ikke hovent eller rødt, men siden smertene gjør meg så kvalm og svimmel, tar vi avgjørelsen om å ringe ned på legevakta. Vi viste hva de kom til å si og selv om vi ikke trodde det var en blodpropp, viste vi også at dette nå måtte sjekkes.

Venninna mi tok lykke og søskenbarnet mitt ble med ned på legevakta. Jeg kunne fortsatt ikke gå på benet og jeg gledet meg til perioden der det «sov» og smertene ikke var så intense. Det var heldigvis en stille kveld og det tok ikke alt for lang tid før vi kom igjennom alle ventepostene. Legen fant både hevelse og litt rødhet på baksiden av leggen opp mot kneet og selv om trodde det var kraftig betennelse i muskelen, kunne hun ikke utelukke blodpropp, så jeg måtte testes videre. Blodprøven som kunne utelukke blodpropp kunne de bare ta 23.30 og få svar på ved 2 tiden, så hun valgte å legge meg inn på overvåkning. Selv om hun sa hun trodde det bare var muskelen satte hun meg på blodfortyndende og prøvde å få bestilt time til ultralyd neste dag allikevel.

Det er ikke veldig morsomt eller avslappende å ligge på et tremannsrom på legevakta, men jeg lå og spilte til de kom og tok blodprøven. De avtalte at de skulle la meg sove om den var fin, men at de måtte vekke meg og frakte meg til sykehuset om den ikke var det. Selvfølgelig bråvåknet jeg da de åpnet døra midt på natten og han ga meg tommelen opp, ikke blodpropp.

Neste morgen var det ned til legen igjen og de aner ikke hva som er galt med benet mitt. De oppe snakket om å gi meg resept på smertestillende, men det forstår jeg godt at de ikke gjorde. Jeg har nok resept på minst 300 ibux allerede. Og på antibiotika og kortison kur allerede. Det er bare å se an og kontakte fastlege om det ikke går over. Eller selvfølgelig ringe dem om det blir akutt verre.

Jeg kom meg hjem, fikk hentet Lykke som var flyttet over til tante og søskenbarn og gikk å la meg til assistenten min kom. Jeg begynte å bruke stokken min som avlastning når jeg gikk tur med Lykke. For jeg må jo ut å gå selv om alle har hvert villige og snille til å hjelpe til.

Det var viktig å samle inn krefter for på fredag morgen skal jeg til radiumhospitalet for nye bilder av brystene mine.

dramatisk uke Mandag og tirsdag 16-17.04.18

Jeg sliter med å sove og våkner sliten på mandag. Jeg går en lyntur med Lykke og oppdager fort at jeg ikke kan gå ordentlig på det ene benet mitt. Men jeg har planer og bare går videre. Jeg er glad da drosjen stopper like ved døren der jeg skal inn, jeg følte ikke for å gå i byen. Legen ser med en gang at jeg ikke er frisk og etter mammografi prøvene og hendelsene de siste dagene ber han meg slutte på metex med en gang. Jeg blir også satt på kraftig behandling for det ene og det andre. Jeg tar banen ned til sentrum og kjøer med meg mat før jeg tar drosje hjem igjen. Jeg er nå så sliten at tårene renner igjen. Lufter lykke rundt blokka og er kjempe glad for at jeg får assistent som kan hjelpe meg på kvelden. Jeg er veldig dårlig og sliter med vekslende kramper, nummenhet og stikking i venstre fot. Jeg får hjelp til å lufte Lykke.

Tirsdag er jeg ikke bedre, men jeg prøver å klare meg selv. Merker at å gå hele runden på siste tur var for mye og har masse kramper og smerter hele dagen. Glad jeg ikke skal noe sted og kan holde meg hjemme.

dramatisk uke søndag 15.04.18

Det hele startet forrige uke, dagene før helga begynte jeg å bli veldig sliten. Jeg var helt på gråten på Lørdag og Tanta og søskenbarnet mitt tok Lykke for en natt for at jeg skulle få hvile litt. Søndag var jeg veldig dårlig, men det var sprøyte dag så det var ikke så overaskende. Men jeg ringte opp til mamma og sa i fra da jeg slet med å gå opp og hente hunden min hos tanta mi. Bena var så tunge og det føltes ut som om de hadde hovnet opp til dobbel størrelse minst. Jeg var ikke så veldig bekymret jeg skulle jo bare gå 100m men jeg registrerte at noe var mer galt enn vi først trodde. Mamma tror jeg holder på å få kraftig fatiuge.

Jeg har ikke hatt Lykke hjemme før jeg innser at pelsen er et seigt mareritt og at hun må i dusjen. Jeg er egentlig for sliten, men har utsatt det en hel uke og tenker at jeg bare får bli ferdig med det. Vaskingen går bra, men bena sovner som vanlig. Jeg går og legger meg på senga for at jeg ikke skal falle når følelsen kommer fort tilbake, noe jeg pleier å gjøre. Men det er ikke stikking som kommer når blodomløpet starter som normalt igjen, det er intense kramper. Jeg dytter dyna i munnen for ikke å skrike mens Lykke løper rundt på gulvet nedenfor og venter på belønningen sin. Smertene er så intense at jeg blir kvalm og svimmel, men når de roer seg litt klarer jeg å hente godbiten til Lykke.

Jeg legger meg under dyna og prøver å spille litt for å glemme smerten, men den forsvinner aldri helt. Bena sover fortsatt. Etter en stund blir jeg bekymret og ringer mamma, som ringer tante sykepleier. De låser seg inn hele gjengen og de tar lykke noen timer til, mens jeg prøver å få liv i bena mine igjen. Om jeg holder meg i vegger klarer jeg å gå til badet og kjøkkenet. Lykke kommer hjem til meg igjen på natten.

Vi velger å ikke gjøre noe mer da jeg skal til revmatologen neste dag, og vi mistenker bivirkninger på cellegiften.  

loppemarked Karlsrud april 2018 søndag

I dag hadde jeg bestemt meg for å sove ut og bare dra innom loppemarkedet om jeg våknet og var i form til det.  Tanta mi kom og hentet Lykke for en skogstur tidlig så jeg kunne virkelig sove ut.
jeg våknet ved ett tiden og tok en brødskive og gikk bort på skolen. Det var et bevist valg å gå og ikke kjøre stolen opp, noe jeg angret litt på etter bokavdelingen, men var godt å få gått litt også.

Jeg hadde egentlig ikke store forhåpninger for handlingen, men klarte faktisk å bruke en del penger i dag også. Det gjorde egentlig godt å se de tingene de var så stive i pris på, ligge igjen, litt smålig av meg ja, men alle har sine feil. Jeg forstår at de vil ha inn penger, men dette er også folk sitt søppel de får selge, og hele poenget med loppemarked blir borte når de er livredde for å gå glipp av en krone eller to.  

Jeg gikk igjennom dataspillene hvor det sto en gutt som «jobbet» der og var litt småhysterisk om hvorfor noen ville kjøpe en wii. Hen veivet på en rockstar gitar og jeg fikk følelsen av at han hadde fått beskjed om at han fikk den eller fikk den billig om ingen andre tok den. Ville si heller wii enn wii u i det jeg passerte, men var i godt humør og lot det passere.

Inne på finlopper var det klaustrofobisk, men jeg tok ett raskt blikk for mamma.  Gikk fort igjennom kjøkken og vurderte noen småting før jeg tenkte nei og gikk videre. Fikk med meg at det var posesalg på Pocket bøker, men gikk ikke inn. Jeg gikk rett til vanlig bøker og kastet meg over hobby og fritid delen. Jeg fant ingen ting dagen før, men jeg var ganske demotivert akkurat når jeg var der inne. Det tok ikke lang tid før jeg fant flere strikkebøker og siden oppskrifter er dyrt, tok jeg med alle sammen. Har flere jeg kan dele dem med. Da jeg tittet opp mot prisene så jeg det sto posesalg og det var klart at det lønte seg å ta en pose allerede. Så da var det bare å gå videre inn i bokavdelingen og finne ting å putte i posen. Jeg så etter noter/sangbøker og bøker til mormor. Det ble veldig tungt å bære hjem, jeg gikk hjem med bøkene før jeg gikk opp og så videre.

Inne i lekeavdelingen fant jeg flere småposer med perler og åpnede hobby prosjekter. Vel den ene vet jeg ikke om var åpnet, jeg åpnet den og tokk en rask sjekk for å se om det virket som alle delene var der. Den var ikke forseglet og jeg lukket den igjen. (ja jeg spurte før jeg åpnet den) jeg fikk alt for 20 kr. Veldig spent på om den armbånd veven faktisk er hel, i så fall ett kupp.

Jeg deltok en gang på lykkehjulet og på plassen ute, oppe sammen med garnet fant jeg enda ett håndarbeid prosjekt. De skulle ha 10 kr for det og det passet bra siden det var den siste mynten min.

Er veldig fornøyd med begge dagene og nå har jeg mye å jobbe med om jeg blir dårlig igjen eller til vinteren.

loppemarked Karlsrud april 2018 lørdag

Etter en hard og dramatisk uke, hadde jeg mest lyst å bare sove ut, men jeg viste at jeg ville angre helt til høsten om jeg ikke kom meg på akkurat dette loppemarkedet, «mitt» loppemarked.

Og en stund der virket det som om jeg hadde gjort en stor feil. Jeg trosset smerter i foten og lot stokken ligge hjemme (hjelpemiddel på loppemarked er dødsfeller. Hadde kjørt rullestolen opp på plassen da, for å spare benet mitt litt. Og det som møtte meg var det som virket som filosofien kjøp billig på nille og selg til dobbel pris på loppemarked. Jeg følte meg nesten litt kvalm etter å ha hvert inne på de to første avdelingene og hørt prisene de skulle ha. Jeg var nok ikke den eneste fordi det var en mann i elektronisk avdelingen som klaget veldig (selv om han stakk av med alle spillene det gikk an å spille) var forresten de som lå igjen han klaget over, man kan ikke ta slik pris for spill noen har sittet med kniv og ripet opp under. Søndag ettermiddag var alle spillene og de tingene jeg hadde reagert på også igjen. Bare fordi noe er pakket inn fancy, betyr det ikke at det er verdt noe.

Jeg var ganske umotivert når jeg gikk igjennom bøkene og tok bare en rask titt over ting og tang bordene ute. Der sto det to skrin av tre, akkurat slik som jeg liker å male på. Jeg turte nesten ikke å spørre om pris, men da hun sa 15 kr stk sa jeg ja uten å tvile, jeg kjente det var noe i det ene skrivet. Noen ganger må man bare gamble, og dette ble mottoet mitt resten av dagen på markedet.

Jeg så en boks med håndarbeid ting på ting og tang bordet og satset. Hvor mye vil du ha for hele denne med innhold. 50 kr, ja hun sa hun viste jeg kanskje gjorde et kjempe kupp med den handelen fordi det var mye der. 50 kr var akkurat det jeg tenkte også, siden jeg ikke hadde sjekket ordentlig hva som var i den først. Når jeg gikk igjennom med Mormor senere ble jeg veldig positivt overasket.

Jeg plukket også med meg en førstehjelpsveske til bil, de skulle ha 30 kr for den, noe som egentlig var sinsyk pris for noe som besto av produkter som gikk ut på dato i 98. men jeg gikk igjennom den hjemme og det meste var godt pakket inn og fortsatt brukbart. Alt som var med veske måtte selvfølgelig kastes. Men bandasjer, plaster, varslingsutstyr, nød håndbok og pustemaske var alt i orden. For de som ikke vet det har jeg en liten mani på å samle førstehjelpsutstyr.

Jeg hadde også klart å finne et stativ på kjøkken avdelingen. Jeg bruker slike til å henge smykker på når jeg selger dem og de er veldig greie å få kjøpt til 5 kr. Men vi hadde en runde når vi drakk kaffe og spiste kake, hvor vi gjettet på hva de egentlig er til. Det var stort oppmøte i sola med tanter, søskenbarn, mamma og mormor. Koselig. Jeg var veldig fornøyd når jeg kjørte de 50m hjem.

åpning av campingvogn for sommeren

Endelig hundefri i noen timer, så hva skal man gjøre. Jo man ignorerer alle tegn fra kroppen om at man er syk og kjører rullestolen ned på Malmøya og campingvognen. Egentlig var det det beste jeg kunne gjøre, for mens formen sakte har gått ned har lengselen etter å bare kunne dra bort blitt større. Nå husker jeg at jeg har et sted å dra, bare jeg får på nytt sengetøy da.

Det var ikke store jobben jeg gjorde den timen jeg var der nede. Jeg testet gassen og luftet dyne og puter. Tok med meg alt sengetøy hjem til vask. Mens ting luftet satt jeg i sola og strikket.

Etter jeg hadde pakket sammen tingene mine igjen tok jeg en kjøretur på området og tok noen bilder før jeg kjørte opp til mormor og middag.

årets første loppemarked

Det som for meg ble årets første loppemarked, var trangt, innestengt og litt skummelt. Men jeg fant noen fine ting da.

Det å bli dyttet til eller skumpet borti er noe du må regne med på loppemarked, og ja jeg vet jeg er lav, men ser ingen grunn til å slå meg i toppen av hodet, for så lav er jeg ikke at det kan ha vært ved et uhell.

Inne på lekeavdelingen gikk det ikke an å puste og inne på møbel avdelingen tenkte jeg at noen burde ringe brannvesenet og varsle dem om dødsfelle. Så mange mennesker, noen dro etter seg kofferter og trillebager, andre dyttet på barnevogner. Korridorer så trange at man nesten ikke kunne gå to i bredden (møte noen) og møbler pakket høyt i mellom i en liten gymsal, om dette ikke er dødsfelle vet ikke jeg hva som er det. Hjelper jo at de innerst i salen har plassert alt det elektriske, bare slik for sikkerhetsskyld.

Bok og cafe delen var egentlig ganske grei, g det var her jeg også fant mine fire ting. 1 lyn tp spill en oppskrift perm, ja jeg har en lik en fra før, men forskjellige oppskrifter. En bok med hekle og strikke oppskrifter og en utrolig note/sang bok.

Loppemarked kan være moro, men ikke når du enten ikke kommer inn eller at du risikerer liv og helse i for overfylte trange rom. Kanskje de kan vurdere å åpne enda et rom til neste år og fordele presset fra møbler og elektrisk over på to steder?

Oppsal loppemarked lørdag

film: ready player one

Jeg kommer meg så alt for sjeldent på kino for tiden, men da denne filmen dukket opp viste jeg at jeg måtte.  Jeg fikk med meg fetteren min og jeg storkoste meg.

Filmen er satt litt inn i fremtiden. Når generasjon flink innser at det er for sent å redde verden og folk har gitt litt opp. Heldigvis finnes dette utrolige spillet som tar deg med inn i en annen verden. Oasis er stedet å være, du er bare i virkeligheten for å spise, sove og gjøre andre kroppsviktige ting. En virtuell verden hvor du kan være hvem og hva du vil.

Når mannen som har laget Oasis døde, laget han en quest inne i spillet og den første spilleren til å løse oppgavene hans arver hele spillet og alle pengene hans. Det har gått fem år og selv om noen har klart å finne den første oppgaven, har ingen klart å løse den. Helt til en gutt får en ide.

Nå starter en krig om å komme først til mål og rettighetene til fremtiden. På veien skal man oppdage kjærlighet og vennskap samtidig som man graver i skaperen sitt virkelige liv og feilgrep. Krigen er både i virkeligheten og i spillet og den ene siden er villig til å gjøre alt for å vinne.

Men den ekte kjærligheten for spillet og 80 tallet kan vise seg å være vanskelig å slå.

Jeg elsket filmen og spesielt delen der de reiser inn i ondskapens hotell.

 

En titt på pokemon go igjen

Det er lenge siden jeg har hvert inne i spillet, jeg ble så lei av at det aldri fungerte som det skulle. Har vel prøvd 3-4 ganger i vinter, men spillet har aldri ville åpne seg og det har bare bekreftet min teori om at det bare er irriterende. Men nå har jeg jo ny mobil og da tenkte jeg at jeg skulle prøve igjen. Og denne gangen åpnet spillet seg, selv om det tok litt tid med innlogging og slik. Men det er det bare å forvente på ny mobil.

Min største overraskelse da spillet åpnet seg var quests. Det startet med en mann som ønsket meg velkommen og sa det var lenge siden han hadde sett meg. Jeg er imponert for jeg har aldri sett han. Så fortalte han meg at jeg hadde gjort en flott jobb og var godt i gang. Jeg har vel stått på level 33 i godt over ett år nå. Så fortalte han meg litt som skulle forklare oppgavene, men jeg har alt glemt hva det var. Men oppgavene er der og kan gjøre spillet morsomt når man har gått lei av å bare gå rundt å samle.

Det er også moro at det har kommet så mange nye pokemon.
Dessverre er hovedproblemet der fortsatt. Jeg var vel på en litt over to timer lang tur og jeg måtte restarte spillet 5 ganger for å få det til å virke ordentlig og det krasjet helt en gang. Så litt usikker på om jeg gidder å bruke tid på det igjen.

påsken 2018 i bilder

Assistenten min hjalp meg med å få verandaen klar til påsken.

Noen satte pris på å få slippe ut til sola.

egentlig ville jeg ned til campingvognen, men jeg fikk dette bildet tilsendt og innså det ville bli for mye jobb for meg.

Men det er koselig å være hjemme når det spirer ute

og spirer inne

Kveldene tilbrakte vi hos mamma med påskekrim, smågodt (frukt) og strikketøy.  

Påskeaften feiret vi storebror sin 41 års dag på Habibi. Påskeaften ble flyttet til søndag.

meg

påskeegget jeg vant når jeg skrev om våren, havnet hos mormor og alle fikk litt. 

tror Lykke også har hatt en fin påske

men nå vil vi ha vår, selv himmelen lengter etter blader på trærne

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin