hits

april 2016

kino kveld

I dag har jeg hatt valpe fri, vel utenom den første turen. Kusinen min skulle være alene hjemme og lurte på om hun kunne låne kosebamsen min. hovedplanen for dagen var å slappe av og kanskje jobbe litt med smykker eller spille data spill. Føler jeg ligger langt bak på disse aktivitetene for tiden.

I stedet startet jeg med å hjelpe noen som hadde funnet en katt som muligens hadde gått seg bort. Jeg satte opp ly til den og lagde og hang opp plakater. Det var en nydelig og kosete katt som har hatt noen harde netter nå når kulden kom tilbake.


Etter dette var det handletur for meg og broren min. mens jeg var ute og handlet planla jeg middag og kino tur. Jeg ringte rundt og fant ut hvem som skulle være med på de forskjellige tingene og bestilte pizza og kjøpte kino billetter.

Endelig 90 minutter for meg selv, skulle ikke hente maten før klokken 5. jeg ser rundt meg og begynner å rydde soverommet og sette på klesvask. Når man starter å rydde, ser man med en gang mer som må ryddes og så var jeg i gang. Plutselig var det tid for å hente maten.

Etter maten ble 12 åringen som også skulle være med på kino, med meg hjem. Planen var å spille litt. Men min erfaring med konsoller og spilling er at om du slår dem på må de oppdateres. Det slår faktisk aldri feil. Så vi prøvde oss på wii i stedet, min teori om at den var så utdatert at de slutta å oppdatere virket, men det gjorde ikke spillet. Nå var jeg ganske oppgitt og hadde virkelig planer om å spille Mario kart meg fetteren min, jeg måtte bare finne spillet og den andre ds konsollen. Konsollen fant vi ikke og det var på tide å dra på kino. Men vi klarte å fikse høyttaleren til tv`n min, noe jeg egentlig hadde gitt opp.

Møtte kusina mi på veien og vi var fort inne i diskusjoner om tegneserier, hvilket univers de forskjellige heltene var i, og hvilke helter som skulle dukke opp i filmen. Så stemningen var god da vi kom inn på kinoen og kjøpte godteri. Et lite spennings element rett etter at vi hadde betalt for godteriet, begeret til fetteren min gikk i bakken med alt godteriet ? men det var bare å kjøpe nytt godteri.

Tror vi alle 3 var veldig fornøyd med filmen. Det var veldig klart hvem som hadde sett mye marvel filmer når filmen var slutt. De som satt igjen og var «hinder» for de som ville presse seg ut. Men vi fikk med oss den siste senen og jeg sendte kusine og fetter ut slik at han rakk banen hjem. Jeg ble sittende i rullestolen og ventet egentlig på at kusinen min skulle komme tilbake og slippe meg ut (da jeg ikke klarte det alene med rullestolen) men en ansatt kom og åpnet for meg.

Jeg og kusinen min gikk hjem og diskuterte hvem vi liker og ikke liker i marvel sitt univers. Jeg er helt betatt av black widdow og hater iron man.

middagsbesøk 24.04.16


I dag var vi og spiste middag hos lillesøster og stemoren vår. Det var meg, storebror og selvfølgelig lille lykke. Vi fikk servert taco og gikk igjennom ting etter pappa. Det var god mat og tung etter aktivitet.

Lille Lykke fikk ett spennende opphold med både Annie og Goggen tilstede. Det er klart at Lykke har vokst mye siden sist hun var på besøk og nå måtte rang og rett på leker diskuteres nøye på hunde vis. Heldigvis er de alle tre snille og vennlige hunder, så det ble ikke veldig mye dramatikk. Etter maten da vi gikk ned i kjelleren ble det mye for prinsessen som ikke kan forstå vår fasinasjon med å gå under bakken. Hun var mildt sagt stresset da vi tok drosjeturen hjem.

Nå ligger hun helt utslått vedsiden av stolen min her, blir nok en stille natt på meg i natt.







 

eventyr tur

Det er noen ganger når man gjør normale ting, at verden rundt får deg til å føle deg som om du vandrer igjennom et eventyr. I dag hadde jeg denne opplevelsen da jeg gikk tur med Lykke Polaris i det mamma liker å kalle 100 m skogen. Det er en liten skogsti i mellom blokkene her og motorveien og er ca 500 m lang. Et lite skogholt som er dekket nok til at du ikke merker blokkene eller motorveien og har to bekker du krysser om my spennende for en hundevalp å utforske.

Nesten alle jeg prater med som har hund sier de går turer her, en av grunnene til dette er at du så å si aldri møter noen. Noe som er magisk nok i seg selv da det er veldig mange som sier de går turer der og det er virkelig ikke så stort.

I dag gikk jeg i strålende sol ned bakken og inn til stien. Lykke var fornøyd og snuste rundt seg og idet vi gikk ned første bakke så inngangen forsvant bak oss, startet det å snø. Vettevær, ja for det er vel det selv om det er sol og snø og ikke sol og regn? Vi fortsatte inn blant hvitveisen, blåveisen, sola og snøen og koste oss i vårt lille private eventyr. Solen forsvant forsiktig og plutselig var vi midt i et forsiktig haggel vær.

Jeg sier forsiktig, for selv om det falt mye, var de veldig små og søte.













I blant isklumpene som falt plukket jeg en bukett hvitveis til mormor mens lykke utforsket videre. Hun var ganske glad for været tror jeg for hun savner den trygge snøen.  Men siden stien ikke er lengre enn ca 500m måtte eventyret snart ta slutt og vi kom ut på andre siden i virkelig heten.

Det hadde sluttet å snø igjen og mormor ble kjempe glad for blomstene.

loppedag vår 2016

Får var det snakk om mange helger som gikk til å jakte på loppemarked og ting å kjøpe, men etter Lykke Polaris kom har det krympet inn til en (kanskje to) dager. Det er når naboen har loppemarked og derfor ikke langt å dra. Jeg åpner også muligheten til å dra på de andre som er i nærheten og samme dag, kommer litt an på hvor mye penger og tid jeg har brukt på det første.

Planen var å gå med resten av familien når det åpnet, men siden Lykke ville holde meg oppe i natt, ble det til en tur etter klokken 12.00. Det var ikke så stor krise at jeg ikke fikk hvert der når det åpnet for jeg fikk brukt nesten 200 kr der uansett. En naturmedisin bok, noen slitte Billy blader, premier til julekalenderen min og en forferdelig stygg puff jeg kjøpte så lykke kan ha som trappe trinn opp til senga. Klarte til og med å finne 3 psp spill som jeg tok med meg. Har konsollen men ingen spill til den, så syntes det var på tide.

Jeg tok så en rask tur innom senteret for å ta ut litt mer penger, og her var det trenddryss dager. Utstillingene var fine, men de tok jo veldig mye plass. Man merker slikt når man prøver å navigere en el rullestol scooter igjennom folkemengden. Fikk tatt ut penger og fikk noe gratis mat til dyrene mine. Trist at den ene pakken er feil, får vel gi den videre.

Så kjørte jeg ned på neste loppemarked og ble litt sjokkert. Hvor var alle folkene? Dette har vært en av de største loppemarkedene i mange år, og nå sto det tre personer ved auksjonen og det var nesten ingen ting å se på. Det var ikke noe å bruke pengene på og jeg var litt lei meg da jeg kjørte hjem igjen, bortkastet bruk av tid. Kanskje det er et poeng å stå på listen hos loppemarked.info?

På vei hold jeg på å bli påkjørt da jeg krysset veien og jeg var veldig klar for å dra hjem til lille Lykke.

bok: Pines (Wayward Pines 1) - Blake Crouch

 Secret service agenten Ethan Ethan Burke våkner opp ved ett elveleie I nærheten av Wayward Pines. Han kan ikke huske hvem han er eller hvor han er og går forslått inn i den lille byen. Her møter han merkelige folk som ikke oppfører seg helt som de skal, uten at han helt kan sette fingeren på problemet. Han finner et navn og prøver å finne han, men besvimer på dørterskelen med minnene om en lastebil som kolliderer med bilen hans.

Nå våkner han på et sykehus hvor ting heller ikke virker å være som det skal. Han husker nå hvem han er og hvorfor han kom til byen. Sykepleieren sier at politiet har eiendelene hans og han bestemmer seg for å rømme sykehuset. Fortsatt er ikke ting som de skal rundt han, men han klarer å overtale en kvinne i en bar til å gi han mat og en kvinne på hotellet å la han få sove der.

Kvinnen på baren hadde gitt han en adresse han kunne oppsøke om han trengte noe, og siden han ble kastet brått ut av hotellrommet sitt bestemmer han seg for å oppsøke henne så han kan få kommet seg litt før han kontakter politiet.

Adressen er et hus i utkanten og her finner han ikke kvinnen, men ett lik. Dette er en av de to agentene han ble sendt etter for å finne. Han innser nå at han må kontakte politiet. Møtet med politiet gikk ikke så veldig bra og nå er han ute på gaten igjen. Nå treffer han på den andre agenten han er sendt for å finne, men hun har blitt gammel.

Han er nå sikker på at noe er galt og når han prøver å forlate byen, innser han at den er gjerdet inn med elektriske gjerder. Hva slags sted er dette? Hvorfor er han her? Han trenger svar, men det blir fort klart at de som spør, blir drept.

Jeg syntes ikke boken falt helt i smak, selv om den på mange områder dekker det jeg er mest fasinert av. Jeg blir bare så irritert over hull som virkelig ikke gir mening. Men det var spenning og undring og jeg klarte ikke å se svaret.

Pines (Wayward Pines, #1)

 

bok: the little prince - Antoine de Saint-Exupéry

En ting er klart, jeg er voksen.

Det meste med denne boken klarte jeg å henge med i. gutten fra den lille planeten og moralene han møtte på når han besøkte de forskjellige planetene. Jeg kan både tro på han, at stjernene synger og at rosen hans har det bra. Jeg klarer bare ikke å se for meg hvordan et fly skal lette fra ørkenen uten rullebane. Er det ett sand fly som kan bevege seg på sanden?

Utenom den lille detaljen synes jeg det var en veldig søt bok jeg kan forstå at barn elsker.

The Little Prince

bytur i går

Det ble en veldig rask bytur i går. Jeg hadde 45 minutter og skulle handle inn 4 ting for mamma i 4 forskjellige butikker. Samtidig skulle jeg prøve å få med meg de tingene jeg trengte. Nå var det ikke krise at jeg måtte bruke 5 minutter ekstra, hun jeg skulle møte måtte bare henge med på runden.

Egentlig hadde jeg klart løpet helt fint om jeg ikke hadde sett pop up butikken til platekompaniet på oslocity. Kort sagt brukte jeg opp resten av tiden min der.

Jeg spurtet opp på dyrebutikken og fikk tak i hundematen jeg trengte før jeg spurtet over til lush på byorten hvor møtet var avtalt. Her ble det stor inn handling før jeg fikk plukket opp de siste tingene jeg skulle ha for mamma og fikk levert dem.



prøver:

Men jammen fikk jeg gjort mye på 1 time.

nattfolket

Når sola har gått ned og alle menneskene har lagt seg, kommer nattfolket frem. De sky og stille skyggene som passerer vinduene som kaster ut sitt mørke. Hus etter hus ser tomt og forlatt ut mens skyggene rolig siger nedover gaten. Det er nesten ingen vibrasjoner i luften og smaken av morgningen som er på vei føles på tungespissen.

Sporene som følger etter en mens man går i gresset hvor duggen har lagt seg og den kjølige brisen som smyger seg rundt kroppen som et beskyttende sjal. Den totale stillheten av mangel på liv griper om hjertet og roer pulsen ned. stjernene på himmelen leder dem hjem. Og når fuglene starter å varsle en ny dag, kryper de også i seng.

vår

Om man bare ser på temperatur og vær, så er det lett å bli lurt. Vi kunne like gjerne vært i desember og gruet oss til kuldegradene slo inn for fult. Tåkefylte dager hindrer deg å se hvor mye lysere verden har blitt, og mangel av snø får den bare til å virke mørkere om natten.

Men med litt observasjon og ved å bruke sansene dine, er det ingen tvil om at det er vår. Å gå tur tidlig på morgningen er ikke lenger en stille og rolig ting. Rolig ja, men ikke stille. Det virker som om fuglene konkurrerer i å lage mest lyd. Mange av de små krabatene som har vært borte i flere måneder dukker opp og jeg må holde ekstra godt på båndet til Lykke da hun ikke har opplevd et mangfold av små vesen å jakte på.

I solskråninger er gjørmen blitt gjort om til en vegg av gulfarge og i skogen dukker det opp både hvite og blå underverk. Lykke kan forresten fortelle at blåveis ikke smaker noe særlig, men jeg kan forstå at hun trodde at noe så fargefult og vakkert nede i barnålene var til å spise.

Om nå ikke fuglene og blomstene klarer å overbevise deg, så er det de små stundende da solen bryter igjennom tåke og skyer og treffer deg. Den varmen i de få strålene er ikke til å ta feil av.

Det er vår





regn, regn, herlige regn

Allerede som ung visste jeg at noe av det beste som var, var å gå ute i pøsregnet og nyte roen og lyden av vannet som falt rundt meg. Selvfølgelig er riktig klær viktig for å virkelig kunne nyte disse dråpene, men når man først er forberedt er det ingenting som følelsen av å stå i et fossefall. Det er trist at det ekstreme regnværet somregel er veldig kort, for innen du oppdager det og rekker å kle på deg er det allerede ferdig, men selv vanlig regn kan være utrolig godt.

Den friske luften rundt deg og den kjølige og friske følelsen som visker bort alt av dårlige tanker og hodepine. Spesielt når regnet er så intenst at det føles litt som om det prøver å slå deg i bakken. Husker når jeg var ung og satt på huska utenfor blokka i pøsende regn i timer og hørte på musikk. Jeg fikk være helt i fred med tankene mine og de få som løp forbi meg sendte meg blikk som om jeg var gal.

I dag tidlig gikk jeg tur med Lykke og nok en gang grep denne følelsen av fullstendig ro meg mens jeg sakte og sikkert ble våtere og våtere. Dessverre hadde jeg ikke på meg vanntette klær så jeg kunne ikke gå lang tur, men jeg kjente nok en gang på den gode følelsen og lengtet mot noe jeg ikke har tenkt på, på lenge.

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin