hits

april 2012

nok en angstfull natt

da var nok en angstfull natt over. selv om angsten var der varden ikke like ille som natta før. første gangen jeg bråvåknet husket jeg drømmen jeg hadde hatt og det siste jeg tenkte før drømmen dro meg tilbake til virkeligheten. minner er ikke alltid like bra.

jeg behøvde ikke å slå på lys eller gjøre noen andre forandringer før jeg sov videre, men tok en runde å så til kattene fordi jeg følte for det. Luna sov på badet og Sirius i godstolen inni lesekroken min. dessverre fortsatte natta med mareritt og smerter.  merkelig hvordan man kan gjenoppleve alt fælt i drømme. men drømmene var hovedsaklig basert på smerter denne gangen, vet ikke om de var virkelige eller bare minner. virket ekte på meg i hvert fall

sims 3 zero legacy 29.04.12

Willard er død :-( han døde ved spisebordet grunnet alderdom, han oppnådde 162 lhp i livet sitt.

Lisa har blitt voksen og startet på sin karriere som magiker, her er bilde av hennes første opptreden på senen.

både lillebror og mamma var i publikum og heiet på henne.





poeng:

gen: 2
paint: 3
lh:1
lw:2
penger: -

sum:  8

bytur i sola

i dag ble det dagen jeg har gruet meg til, dagen hvor jeg begynte å spise mat igjen. Jeg og mamma pratet litt om det i går og hun anbefalte meg å dra ned på peppes å spise salaten min som første måltid. ikke var det bare lett mat, men også favoritt maten min.

så da støttekontakten min kom spurte jeg om det var greit om vi dro ned i byen, og det var det. jeg tok henne med en rask tur innom outland på østbanehallen før vi gikk å spiste. utenfor outland satt det masse med folk å spilte og jeg følte for å skli rett inn.

det v ar nok ikke helt peppes sin dag i dag, de har byttet ut kyllingen og jeg var mildt sagt ikke imponert. syntes litt synd på dem da jeg overhørte dem fortelle en annen kunde at tappekranen dems var i stykker, ingen øl på kundene. 

jeg spiste ikke mye, og kjente det jeg spiste. men etter en liten stund gikk smertene over og prosjektet var vellykket, jeg kan spise mat igjen.

siden det var så fint vær bestemte vi oss for å gå litt, det var nok ikke så veldig tilfeldig at vi plutselig var på den andre outland butikken, jeg måtte selvfølgelig inn å titte der også.

så gikk vi mot festningen og ned til aker brygge, her satt vi i sola litt og så på båter før vi dro hjem igjen.

store temaet på brygga var om jeg skulle kjøpe is eller ikke, endte med at jeg ikke turte det. tok drosjen hjem til mamma og hoppet av der. hadde en veldig koselig tur.

fru nysgjerrigper

jeg var på vei hjem fra mamma da jeg passerte en grønn flekk med noen blomster på. midt ute på denne plenen sto ynglingsblomsten min og jeg fikk så veldig lyst til å ta bilder av den. Lille meg spaserte rett over plenen, la meg ned og knipset bilder med telefonen, fullt klar over den eldre dama på en av verandaene som stirret intenst på meg. jeg hadde på musikk så om hun prøvde å si noe, hørte jeg det ikke. men for "høfligheten" sin skyld slo jeg av musikken, reiste meg og spurte om det var noe hun lurte på.

hun sa nei, så jeg begynte å gå, da mumlet hun noe jeg ikke klarte å høre. jeg snudde meg for se hva hun ville si og hun så forskrekket ut. tok bare bilder av en blomst sa jeg mens hun mumlet videre.

hun likte nok ikke å bli satt på plass på den måten, men så liker ikke jeg når folk direkte stirrer på meg uten grunn heller. fikk bildene mine da.










pointshop

i går tok jeg farvel med pointshop. ikke det at jeg har brukt siden de siste årene, men jeg følte jeg kunne hente ut premiene mine mens poengene enda var verdt noe. det ble et gavekort fra gavekort torget på 300 kr. jeg ble sittende igjen med 20.000 poeng og siden jeg ikke ønsket godteri eller kondomer ble det til at jeg tømte kontoen på skrapelodd. 

nå spilte jeg ikke for å vinne, men jeg la allikevel merke til den dårlige vinne oddsen på det dyreste skrapeloddet. hver gang det dukket opp en ny spiller ønsket jeg dem stille lykke til og håpet jeg hadde spilt igjennom nok lodd til at de kunne vinne, men nei. jeg valgte det dyreste loddet fordi da ble det mindre innkjøp på meg. skulle jeg ha betalt 10 p pr lodd hadde jeg sittet oppe hele natta. de dyreste kostet 25p so dere kan forestille dere hvor mange lodd jeg skrapte.

jeg vant små premier hele tiden, men de var bare tull. jeg satt heletiden å håpet på at jeg ikke skulle vinne 10 000, for da hadde jeg hvert tilbake der jeg startet. en mill hadde ikke skadet, da kunne jeg ha tatt ut flere premier, men jeg hadde ikke tro på den gevinsten.

hvorfor bruke timer på å tømme poengene? jo for da faller jeg ikke like fort tilbake igjen. så fort jeg har fått gavekortet mitt skal jeg se om jeg får stengt kontoen der.

en angstfull natt

jeg har sovet i natt, vel i hvert fall delvis av natta. for selv om jeg la meg fornøyd ved 20 tiden, og trodde jeg nå hadde klart å snu døgnet igjen, skulle natten by på skumle overraskelser.  hva vet jeg ikke.

jeg hadde ikke fått med meg at jeg hadde sovnet, og i hvert fall ikke at jeg hadde våknet igjen. jeg lå plutselig i senga med kjempe angst. jeg prøvde å finne en logisk forklaring på panikken, og etter å ha sett på klokka kommet frem til at jeg må ha sovnet, og en lyd må ha vekket meg. størst sannsynlighet fra en av naboene, klokka var bare 22.30.

selv om jeg med disse kunnskapene skulle kunne roe meg ned, hjalp det ikke. panikken var på topp og jeg gikk igjennom leiligheten og slo på alle lysene. dette hjalp ikke mye, så jeg sto igjen med to valg, den kjemiske og den levende. 

etter rask vurdering kom jeg frem til at angst nivået ikke var på stesolid stadiet,  jeg likker ikke å ta dem om jeg kan slippe, så jeg valgte den levende metoden og ropte på Sirius. jeg bare delvis ropte og delvis pratet litt høyt, jeg ville ikke vekke naboene om de hadde lagt seg. men Sirius hørte meg og jeg kjente angstnivået synke når jeg hørte han gikk under senga. og plutselig var han inntil meg.

det var ikke den vanlige surre rundt før jeg finner den perfekte liggeplassen, han kom rett opp og rett bort til meg. la seg så tett inntil meg som han klarte og ga meg et slikk på hånda. tror han følte panikken min. her lå han helt til jeg hadde roet meg ned nok til at jeg kunne lukke øynene. da flyttet han seg over på andre siden av senga og holdt vakt der resten av natta.

jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg sov trygt og godt resten av natta, men det hadde hvert en løgn. jeg våknet ofte med angst, men ingen så ille som på starten. klokken 04.00 begynte det å bli lyst utenfor og jeg gikk nok en gang igjennom leiligheten, men slo avlysene denne gangen.

Sirius lå å sov i fotenden av senga mi.

utspekulerte vektere

aftenposten.no skriver om utspekulerte vektere i Bergens området. de tar opp to saker hvor vekterne nesten har lurt folk til bøter, begge sakene de tar opp har resultert i annullering av boten.

en eldre kvinne på krykker hadde bedt om hjelp da billettautomaten ikke virket, vekterne hadde forklart at hun da måtte over på den andre siden å kjøpe billett der. dette så kvinnen på som umulig med krykkene sine og forklarte dette. vekterne kunne ikke hjelpe henne noe mer og kvinnen gikk oppgitt på banen, bare for å få bot av de samme vekterne.

hun ringte gråtende til bybanen og klagde på boten.

den andre saken var litt mer uklar, men det virker som om det var rysta vitner som ringte inn å klaget for denne mannen. hva som var historien får vi nok aldri vite.

securitas nekter for at vekterne dems har gjort noe galt. som han sier til den siste saken, vekteren sin rapport forteller en annen historie enn den vitnene forteller. 

å starte en hamstring

det er ingenting som så effektivt får folk til å hamstre, som at avisene går ut og advarer mot det. 

Det er sikkert en genial gratis reklame kampanje for bryggeriene, men kanskje ikke så genialt for den vanlige butikkhandler.

kanskje det neste store blir å selge brus på finn.no, for alkohol får du ikke selge der. jeg tror ikke det føles godt å sitte på et lager med varer, mens andre sliter med å få tak i det. men nå har ikke deling hvert en av menneskenes store egenskaper heller...  

svimmelhet og kvalme

det er ikke så veldig overraskende, etter en dag i byen blir jeg dårlig.

jeg våknet ca 5 i dag tidlig, da hadde jeg nesten sovet i 12 timer. jeg satte meg opp på dataen og klikket litt, men det gikk ikke lengre enn en time før jeg måtte innse at jeg var for dårlig. jeg hadde allerede sluppet ut kattene på verandaen, så jeg la meg til å sove med fullt gjennomtrekk og verandadøren oppe. litt kjølig men tror den friske luften gjorde meg godt når jeg var så kvalm.

jeg sov noen timer til og våknet mellom 9-10 en gang. hodepinen og kvalmen var der fortsatt men jeg bestemte meg for at å holde senga mer nå ville ikke være godt for meg, så jeg tok en paracet og håpet på det beste. satt å spilte sims 3 frem til hjemmehjelpen skulle komme, først da beveget jeg meg noe særlig, det var som å bli slått til rett over nesa.

hjemmehjelpen var litt forsinka og jeg ble stresset av dette, men fikk roet meg ned etter å ha pratet med firmaet. de må virkelig lære seg å si i fra når de gjør forandringer i tidspunktene med meg.

resten av ettermiddagen har jeg brukt til å spille sims 3, jeg merker ikke så mye til kvalmen når jeg ikke beveger meg, så det har gått bra. tror jeg sitter å tipper på kanten av et anfall, håper jeg klarer å holde det unna.

sirius passer på meg med ugleblikk, så han har ikke så stor tro på at jeg slipper unna.  

sims 3 zero legacy 26.04.12

bilder av gutterom og to babyrom..







gutterommet skulle hovedsaklig kjøre et gamer theam, men det var ikke så mye mønstre og slik som passet inn, så ble en blanding av gamer og teknologi i stedet.

baby/toddler rommene er litt tilfeldig satt sammen, jeg ønsket rett og slett å leke meg med mønstre og farger og skapte to rom jeg aldri i verden hadde skapt i virkeligheten.

en sang for hva?

jeg skal helt ærlig innrømme at jeg var skeptisk til å være med på allsangen i går, jeg leste om det bare en time før det startet ( jeg har sensurert ut mesteparten av rettsaken) og havnet rett inn på en artikkel om hvorfor man ikke skulle møte opp.
å lese den ga meg mange blandede følelser og jeg måtte tenke godt igjennom hvilket valg jeg skulle ta.

nå leser jeg igjen artikler om folk som ser på allsangen som noe dårlig, noe vi ikke burde ha gjort. Men mine grunner til å møte opp var ingen av de som blir nevnt der. egentlig hadde dette veldig lite med Brevik å gjøre i det hele tatt. dette handlet om ofrene, og å vise dem at vi fortsatt støtter dem. for samme hvor tilregnlig Brevik er, har det hvert like hardt for ofrene. det er liten trøst i at han var psykotisk.
Jeg la meg for natta stolt av landet mitt, stolt at vi kan kontrollere følelsene våre med roser og sang. stolt at vi kan holde rundt de som har blitt påvirket og trøste hverandre selv om vi ikke aner hvem de andre er. stolt at vi møter opp på fred fylte samlinger bare for å synge vennlige sanger og være venner.

å kalle allsangen en offentlig gapestokk er å overdrive, jeg skal ikke benekte at enkelte som dukket opp kanskje hadde hat eller hevn som motiv. og jeg hadde litt lyst å gå hjem da de under talene beskrev vår medfølelse som hevn, en positiv hevn. men historien om hvordan de sang sangen da de besøkte øya igjen, og hva den betydde for dem overbeviste meg til å bli.

den offentlige gapestokken er og står her hele tiden, den blir ledet av tre landsdekkede aviser som følger Brevik sin eneste lille muskelbevegelse. som må tolke og analysere hvert ord som blir sagt og som graver langt bak i fortiden hans. Det er forresten ingen tvil om mannen er syk, det er om han var tilregnlig som er spørsmålet. og om man tror at man klarer å skape et humanisk bilde av han om han ikke var tilregnelig, tror jeg man tar fryktelig feil. man kan tilgi og velge å ikke holde det i mot noen, men følelsen av empati mister man når man overfører sin smerte over på andre, samme hvor sterk smerten er. jeg tror ikke han er psykotisk.

barn av regnbuen 26.04.12 upside down

jeg sliter virkelig med å filme på iphonen, det blir alltid opp ned. men før rettet youtube opp dette for meg automatisk, men tydeligvis ikke nå lengere.

så da får klippene være opp ned, er jo sangen som teller, eller?

 

bytur 26.04.12

etter allsang og gåtur opp til tinghuset i dag, tok jeg en liten handletur.

da jeg gikk ned karl johan fikk jeg en sats pose, denne var fylt med sandaler, refleks, lue og snorer til å ha rundt halsen. litt lengere nede møtte jeg på to gjennomvåte jenter i hvite drakter som delte ut majones. 

jeg var innom apoteket og kjøpte meg flere næringsdrikker, måtte ta to med en gang da jeg var helt utslitt.

så var det lush der kjøpte jeg:

 og 

fikk en liten gratis prøve på bazened honey ansiktsmaske.

og så måtte jeg innom gamestop og kjøpe med meg denne datamusa:




tålmodighetens samfunn

i går fikk jeg svar fra statens senter for epilepsi, å vente livstegn fra dem har hvert en tålmodighets prøve i seg selv. slutten av januar var utredningen på rikshospitalet ferdig, og nå nesten 3 mnd senere har jeg hørt fra dem.

men om du trodde å høre fra dem var det samme som å stoppe å vente, så trodde du feil. jeg fikk nemlig beskjed om at de trodde de kunne ta meg i mot innen 31.10.12

det betyr mnd uten hjelp til anfallene mine, siden dps ikke ville hjelpe.

det blir litt som søknaden om elektrisk rullestol, jeg ønsker dette slik at jeg kan komme meg rundt på Lambertseter og gjøre det jeg vil. (hageparsellen) men jeg fikk brev i posten om at de skal se på det om noen mnd, og da begynner den vanlige behandlingstiden og kan ta enda flere mnd. så om jeg får elektrisk rullestol blir det nok ikke før til neste år.

uansett er hele parsell sesongen ødelagt da jeg ikke klarer å gå bort dit, og om jeg skal så må jeg gjøre det ganske snart...

lenge leve tålmodigheten ( som jeg ikke har)

en generasjon politihatere

om man har lest nyheter i det siste har man sikkert fått med seg den amerikanske trenden med å bruke politi på små barn. barn helt ned i 5 års alderen blir arrestert, satt i håndjern og i arresten for å ha mistet kontroll på skolen.

Dette er barn som er i en periode av livet hvor man forstår mer enn hva man klarer å kommunisere, og når man kommer til et slikt skille er det vanlig å utagere med skriking, sparking og slåing. ikke det at jeg synes denne oppførselen burde belønnes, men å bruke en så sterk overmakt som politiet kan veldig fort slå tilbake på samfunnet.

for det er sjeldent det blir spurt av barna hvorfor de reagerer slik som de gjorde, og om de blir spurt er det vanskelig å forklare og vanskelig å bli trodd. 5 år gamle barn blir ikke bare aggressive fordi det er moro, det er en grunn. og ofte er denne grunnen basert på noe som barnet synes er urettferdig.

urettferdighet er noe barn må lære seg å leve med, men de må lære seg det med forståelse og tålmodighet. de fleste synes det er enklere å lyve til barna når de ikke klarer å gjennomføre det de har lovet. "det har jeg ikke sagt". og når barnet protesterer mot løgnen blir det straffet eller truet fordi de ikke oppfører seg. hvis man da i tillegg får politiet til å arrestere dem, blir politiet koblet opp mot urettferdigheten og løgnene. 

hvis dette overtrampet blir for stort har man barn som kobler politi og myndighet til undertrykkelse og redsel. og ved dette kan man risikere å skape en hel generasjon med mennesker som har stor forakt for det som skal holde oss trygg, samfunnet og politiet. 

sims 3 zero legacy 24.04.12

bilder av legacy huset, jeg er ikke helt ferdig med hagen enda, men selve ytterdelen av huset er ferdig.

kjøkkenet, det eneste rommet jeg er ferdig med. hoved fargene er grønn og blå, tema moderne og blomster.









usa ett rettsløst land

Hvis det er ett land jeg vil reise til, men som jeg også frykter så er det USA. Jeg frykter folket der litt, men myndighetene veldig. for selv om USA i teorien er et land med godt rettsvesen og troen på uskyldig til bevist skyldig, er dette bare i teorien.

For i USA er det politikk som styrer mesteparten av rettsvesenet, politikk og popularitets konkurranse.  for rettferdighet er ikke det som styrer det landet.

selvfølgelig er jeg en person som prøver å gjøre ting lovlig og riktig, men man kan fort komme inn i uventede situasjoner når man er i andre land. og selv om man skal gå ned fra sin høye hest og innse filen man har gjort og ta konsekvensen av den, finnes det grenser på hvor harde konsekvensene er. 

dette er dessverre et problem i USA, hvor du kan slippe unna for mord men havne i fengsle for å kjøre i feil retning med bilen. dette gjelder ikke bare turister men alle som bor i USA, og det er skremmende.

for nå tenker jeg selvfølgelig på saken hvor en Norsk mann ble dømt til 7,5 års fengsel for legemsbeskadigelse med dødelig våpen, det dødelige våpenet var bilen han kjørte.

Nå skal jeg ikke si at jeg er ekspert på denne saken, så jeg skal være forsiktig med å kommentere skyld spørsmålet. men jeg kan få kommentere vitne utsangene.

- kvinnen som forteller at barnet hennes kunne ha blitt foreldreløst, derfor er barnet påvirket.

- eller den geniale uttalelsen om at barna som var bak bilen når han rygget var traumatisert for livet. ( men slik de beskytter barn i USA skal det vel ikke mer til for å traumatisere dem)

- hovedvitne som også slo til nordmannen som forlat rettssalen mens han viste fingeren til den tiltalte fordi han ikke likte det han sa.

min oppfattning av regelverket i USA er at man er skyldig til motsatt er bevist, for det er helt klart at bevisbyrden ligger på den tiltalte og ikke motsatt.

Barn glemt i media?

Analysebyrået retriver har på oppdrag fra aftenposten gjennomgått en lang rekke norske riks-,region og lokalaviser, samt nettaviser på oppdrag om å avdekke hvordan norske medier omtaler barn.

selv om aftenposten kan fortelle at resultatet var nedslående, kan jeg ikke si det var overraskende.  Det at barn ikke blir hørt i nyhetene er egentlig bare en utstrekking av den virkeligheten barn lever i, de blir ikke hørt. 

akkurat som i media hører og ser vi dem mest når det er noe forferdelig som skjer, selvfølgelig med unntak av våre egne barn. 

det er selvfølgelig bra at aftenposten nå kommer ut med egen avis for barn, og tar dems behov for informasjon og behov for å mene ting alvorlig. men den store forskjellen må komme fra folk flest.

slutt å se på barn som dumme og start å oppføre deg som du ville gjort ovenfor andre. kanskje du har en oppgave med å være forelder, men man har ikke en oppgave om å lyve, ignorere og dumme dem ut. Har du gjort en feil, si det til dem isteden for å nekte for det.  

det er ingen ting som irriterer meg så mye som å se dobbel moralen ute blant foreldre, spesielt siden jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var at de voksne løy og jeg ble straffet.

falske voldtektsanklager

dagbladet kan fortelle om en Bodø mann som får millionerstatning på grunn av falsk voldtektsanklage og dom. 

han ble i 1993 dømt for voldtekt på en 18 år gammel kvinne, han fikk ett år og åtte mnd i fengsel og måtte betale kvinnen 75 000 kroner i erstatning.

Men i 2005 ble kvinnen avslørt og dømt for en rekke falske voldtektsanklager, både i Norge og i England.  Med denne dommen som bakgrunn fikk mannen ta opp saken sin igjen og ble frikjent. Mannen fikk da 1 815 000 kroner i erstatning, men nå har han fått ytterlige 1 450 000 millioner i erstatning og 300 000 i oppreisning.

mannen ble ufør like etter han hadde sonet ferdig og har nå fått bevist at det var påkjenningen av den feilaktige dommen.

********************************************************************************

Det er viktig å sette fokus på voldtekter og å få dømt de skyldige, men det er faktisk like viktig å sette fokus på falske anmeldelser.  For det er de falske anmeldelsene som gjør at de som virkelig blir voldtatt ikke blir trodd, det er de falske anmeldelsene som er diskriminerende mot menn og det er de falske anmeldelsene det er så alt for lett å slippe unna med.

det burde ikke være så lett for kvinner som har hvert utro, eller angrer å rope voldtekt i stedet for å ta konsekvensen av det valget de gjorde.

hvis de noen gang opplever å bli voldtatt vil de forstå hvor stor skade de falske anmeldelsene har gjort på de ekte, men det virker som om de aldri forstår hvilken skade de har gjort på mennene.

sovet dårlig

de fleste vil vel si at det ikke er så veldig overraskende at jeg sov dårlig i dag, siden jeg sov fra ca 12.00 til 23.00. Men i motsetning til de fleste andre påvirker døgnet veldig lite søvnen min. Akkurat som om at jeg kunne ha løpt maraton om natta ( vel om jeg var frisk nok) kan jeg fint sove om dagen.

men siden jeg sto opp ca 00.00 i går valgte jeg å ikke ta sovemedisinene mine.  de får meg ikke til å sove, men skal hjelpe kroppen min med å forstå at det er om natta man skal sove (søvnhormoner) så jeg tar dem om natta, noe som går helt greit siden jeg ikke blir søvnig av dem. 

men selv om de ikke får meg til å sove har de helt klart gjort noe med søvnkvaliteten min, det er ganske overraskende å vakne etter 7  timer og finne ut at du ikke har hvert oppe en eneste gang. spesielt når du er vant til å våkne hver time.

det har ikke hvert en spesiell grunn til at jeg har sovet dårlig i dag. jeg våknet en gang av korpset og da kastet jeg på meg en genser og gikk ut på verandaen for å se på. men uten om det klokken 20.00 var det lite lyder. jeg har derimot hatt mye kramper og smerter, så det kan jo ha hvert grunnen.

jente i godt humør

første dag uten mat har gått supert, og den manglende magepinen viser seg i humøret. jeg har hatt en veldig slitsom men fin tur på senteret.

for selv om jeg kolliderer med allt inni butikken, og svetter så det renner nedover ansiktet mitt når jeg får hjelp på apoteket, har jeg hvert i strålende humør. for selv om du kolliderer i hylle på hylle tar folk det greit om du er i godt humør og ikke virker full ( stokken min gjør nok at folk forstår at det antagligvis ligger noe annet bak).

og på apoteket blir de ikke overasket over at du ser syk ut når du er der for å hamstre inn næringsdrikker for en uke, samtidig som du henter medesiner.

jo mindre smerter, jo bedre humør, kanskje ikke overaskende, men fint.

litt humor om natten

Just had to repost. This is hilarious! 

 

A man came home from work and found his 3 children outside, still in their pajamas, playing in the mud, with empty food boxes and wrappers strewn around garden, The door of his wife's car was open, as was the front door to the house and no sign of the dog, walking in the door, he found ...an even bigger mess. A lamp had been knocked over, the throw rug was against one wall, In the front room the TV was on loudly with the cartoon channel, the family room was strewn with toys and various items of clothing. In the kitchen, dishes filled the sink, breakfast food was spilled on the counter, the fridge door was open wide, dog food was spilled on the floor, a broken glass lay under the table, and a small pile of sand was spread by the back door. He quickly headed up the stairs, stepping over toys and more piles of clothes, looking for his wife. He was worried she might be ill, or that something serious had happened. He was met with a small trickle of water as it made its way out the bathroom door. As he peered inside he found wet towels, scummy soap and more toys strewn over the floor. Miles of toilet paper lay in a heap and toothpaste had been smeared over the mirror and walls. As he rushed to the bedroom, he found his wife still curled up in the bed in her pajamas, reading a novel... She looked up at him, smiled and asked how his day went. He looked at her bewildered and asked, 'What happened here today?' She again smiled and answered, 'You know every day when you come home from work and you ask me what in the world do I do all day?...

''Yes," was his incredulous reply..

She answered, 'Well, today I didn't do it.' 

no more food

da skjedde det igjen, jeg satt å gnagde på innmaten til en tørr bagett i dag tidlig da smertene i magen ble ekstreme.  magen min vil ikke ha mat, og selv om jeg ikke har noen bevis på det er jeg 80% sikker på at den har begynt å blø igjen. hvis jeg er heldig har jeg klart å ta det før det virkelig begynte, da vil det roe seg igjen fortere.

første tegnet på at noe var galt var da jeg startet å ta 2-3 ekstra syretabletter om dagen for å klare å fungere. jeg var fullstendig klar over hva det betydde, men håpet det var midlertidig.  Mitt neste tegn var min kvalme og avsky for mat. om jeg tygget maten 100 ganger før jeg svelget ,ville jeg slite med å svelge det. kroppen vil ikke ha det og den sperrer halsen/ brekker seg automatisk. 

å planlegge, kjøpe og lage mat blir en ekstrem utfordring fordi du har ikke lyst på noe. og du vet det hele ender opp med at du sitter å tvangs forer deg selv. bare for å ha vondt og slite med at maten kommer opp igjen etterpå.

men ingen av de tingene fikk meg til å slutte å spise igjen, jeg pushet helt til de ekstreme smertene rundt brystet kom. magesekken som blir hysterisk fordi jeg putter noe i den og ikke bare kan la den være i fred. 

så da ender jeg opp på næringsdrikker igjen, vet ikke for hvor lenge. ca 1-2 uker pleier å holde. 

sims 3 zero legacy 23.04.12

ikke store forandringer i spillet, tatt noen bilder av barna.

mesteparten av tiden har jeg brukt på å bygge det nye huset dems, men siden jeg ikke hadde penger nok til å gjøre det helt ferdig får bilder av det vente.

både Mai og Willard har nå blitt gamle, jocelyn har blitt ung voksen, lisa tenåring og otto todler.

Lisa og lisa, jeg synes det var søtt og komisk at katten og datteren endte opp med savne navn. jeg bruker navn generator på simmene og katten beholdt navnet spillet hadde gitt den. selvfølgelig kunne jeg ha valgt å bytte navn på en av dem, men har ikke fått opp navn generator til dyr enda.



otto og jocelyn, egentlig var det meningen at jeg skulle ta bilde av otto, jocelyn pare snek seg delevis med. hun er på vei hjem fra en utdeling på skolen og er fortsatt tenåring på dette bildet.

begge bildene er tatt i det nye huset, men de sier lite om inredning da jeg har standar billig gulv og vegger frem til jeg får råd til spesifisert.

poeng:

Gen: 1
paint: 2
lh: 0
lw: 1
penger: 0

sum: 4 

april klo klipp

det er helt klart ikke det værste i verden, å få klippet klørene. ikke er det bare mye nærhet, det er godbiter på slutten også.

kampen om klørene ser ut til å være helt over, Sirius flyttet på poten sin en gang og luna prøvde å legge seg ned. Men ikke et pip ut av Luna enda hun måtte sitte ekstra lenge fordi jeg måtte klippe en floke fra pelsen hennes også. men hun hater disse flokene så mye at hun satt som en engel mens jeg jobbet med den.

etter to salamistenger på kjøkkenet var alt over for denne gang, nytt møte med saksa blir de neste gang det ser ut som om jeg har fått meslinger nedover bena mine (sirius tråkker mye mens han koser seg)



mamma, ikke ta bilde av meg midt i vasken!!!

et evigvarende overgrep

i den siste tiden har jeg hvert redd for en mektig fiende, samfunnet. det hele startet på nytt etter at en god nettvenn av meg fikk slettet bloggen sin her på blogg.no på grunn av ett innlegg han hadde skrevet. Samfunnet og sensuren sin uendelige makt over det enkelte individ.

først skal jeg si at jeg ikke har lest innlegget han fikk stengt bloggen for, og ikke får jeg lest det om han ikke sender meg en kopi på mail heller.  Men jeg føler jeg trygt kan si at han ikke gjorde det han ble beskyldt for.

Når det kommer til meg om min redsel er den begrunnet mer på måten stengingen ble gjennomført. det faktum at blogg.no bare sletter hele blogger uten forvarsel eller mulighet for å forsvare, eller rette opp feilen. 

jeg har ingen planer om bevist bryte reglene på blogg.no, men jeg må innrømme at det er tanker, følelser og opplevelser jeg ofte er på grensen til å dele. ting som ikke er fint og rosa, derimot veldig mørkt og stygt. tanker som kommer av i gjentatte overgrep både av samfunn og enkelt personer. tanker som det ville vert godt for meg å dele og godt for mange andre å lese. ikke bare fordi de viser at du kan være sterkere enn minnene dine, men for at folk skal kunne forstå hvorfor folk kan klikke. 

mitt ønske om å forklare den syltynne grensen du lever på når du har opplevd at alt det rundt deg er din fiende. enten som omsorgssvikt som barn eller andre overgrep som eldre hvor samfunnet har delvis eller stor medvirkning i det som har skjedd. ønsket om å være den snille som hjelper de andre som sliter og behovet for å få aggresjonen ut av deg.

å skrive er et godt hjelpemiddel, men hva skal vi gjøre når samfunnet forteller oss at våre tanker, følelser og erfaringer er feil. når vår bearbeiding av minner blir stoppet av nye overtramp fordi de ikke vil at folk skal få høre eller lese, de kan jo få ideer.

for meg blir dette som et overgrep på nytt og på nytt, og hver gang jeg rekker ut en hånd for å bygge opp tilliten igjen blir den slått bort. jeg er uønsket i dette samfunnet, rett og slett fordi jeg er et resultat av feilene de ikke vil se.

sims 3 zero legacy 22.04.12

Mai og willard har nå tre unger:

jocelyn zero ( kunstneren på bildet under) med livsønske om å bli illustrious author, hun er nå tenåring
Lisa zero (baby i bilde under) med livsønske master magician, hun er nå barn
otto zero (ingen bilde) baby





willard har klart å nå livsønsket sitt om å bli professional author ( å tjene mer en 4000 i mnd på bøker) og bruker tiden sin på å klatre opp den krimminelle karrierestigen. siden han er en kleptoman har han også klart å fylle opp familien sitt hus med mye rart.

Mai jobber fortsatt med livsønsket sitt, men det at hun hele tiden må ta fri fra jobben fordi hun er gravid holder henne litt tilbake. Nå som Otto er født skal hun ikke ha flere barn og han blir den som skal føre familien videre.

poeng:

gen:2
paint:0
lh: ? (regnes ikke ut før noen dør eller flytter ut)
lw: 1
penger:? ( regnes ikke før challangen er over)

3 p 

nytt cola glass

mamma har hvert på vikingskipet i helga, brukt og antikk messe.

fra meg var det bare ett ønske, se etter amerikanske cola glass. noen ganger dukker det opp kjempe fine glass der.  hun sendte meg bilde og lurte på hvor mange jeg ville ha, og var lettet da jeg sa bare ett. ( alle glassene var like)



så da var det nok et glass i samlingen min

jakten bakover i spillhistorien

jeg var oppe hos mamma og hun fortalte meg om et tp spørsmål hun hadde fått i helga, nevn tre av fruktene i pac-man.

da jeg begynte å se for meg spillet og gjette frukter var mamma imponert og jeg forklarte hvordan jeg gjettet meg frem til dem. for jeg hadde virkelig ingen minner av frukt fra det spillet. når jeg fortalte om brettet ble hun overasket og mente jeg hadde feil spill i tankene.  hun beskrev spillet som en figur som flyttet esker ut av en lastebil..

ut av denne uenigheten ble det en lang og koselig vandring bakover i spillenes historie, og min bror sine spill når han vokste opp. det tok meg bare sekunder å finne et pac-man bilde og vise mamma at jeg hadde rett, noe hun ikke tvilte på egentlig, er jo bare en av oss som er spill geek. Men hun fortalte om spillet hun husket og jeg var på full jakt, for bildet av figuren som flyttet disse eskene rørte noe inni hodet mitt.

mamma sin hukommelse når det gjelder konsollspillene, rekkefølge og hvilke som hørte til hvilke var selvfølgelig veldig blandet, men det tok ikke lang tid å tvinne opp mysteriet. duck hound og mario var lett, det var nes og denne var jeg gammel nok til å huske, men spillene bakover har jeg bare hørt om, og lest om.

mamma mente hun hadde spilt duck hound på noe hun trodde skulle være en datamaskin, og selv om det bare var noen få spill de hadde kunne det jo hende at man kunne kjøpe fler. jeg himlet litt med øynene og forklarte at det var mer en nok spill til Nes, og sikkert til den andre maskinen også, for den andre maskinen som hun da trodde var en datamaskin måtte jo være en comandore 64. det var bare å søke frem et bilde for å få dette bekreftet.

men nå var det dette spillet broren min hadde hatt på en slik lite lommespiller, før eller rundt comandore. jeg satte meg ned å så igjennom bilder av gamle nintendo lommespill, dette var min første tanke og jeg fikk bekreftet det av bildene jeg viste mamma, så jeg viste leverandør ca tid og konsoll. lenge satt jeg å klikket igjennom bilder og jeg fant ingen lastebil, derimot kommenterte jeg flere av spillene jeg snublet over. etter en god stund snublet jeg over det 1000 donkey kong bildet og husket at mamma sa noe om at det minnet litt om mario eller noe slik. oppgitt tittet jeg opp på henne og spurte om hu ikke mente donkey kong, og da var hun helt sikker, bilder bekreftet dette også.

jeg kunne forklare henne om mario sin opprinnelse i donkey kong og avkrefte at spillet fortsatt var i vår besittelse. jeg kunne også oppgitt fortelle henne at hun hadde fortalt meg når jeg var yngre at hun hadde kastet ut en spillmaskin det begynte å ryke av, dette var comandore 64 maskinen. litt oppgitt over at hun kastet den.

min spill karriere startet først på nes, men jeg hadde ganske god kontroll over hvilke andre spill som var i huset. donkey kong var ikke ett av dem, så om ikke broren min tok det med seg da han flyttet ut er det veldig urealistisk at det ligger nede i kjelleren nå. men det er vel lov å drømme.

ps: da jeg aldri har spilt donkey kong må jeg spørre, er ikke lastebil senen på starten av spillet? 

kyllingen før egget

da ser det ut til at man skal ha funnet starten på sirkelen, i hvertfall om man skal tro ryktene.

vg kan fortelle at en høne i sirilanka har født en kylling levende, høna selv døde etter indre skader etter opplevelsen.

egget som ble sittende fast i høna klekket inni henne...

teoretisk mulig sier eksperten, men usansynlig.

artikkel

penger inn og penger ut

i dag skal jeg prøve med på senteret, jeg måtte dra meg opp av senga for å klare å nå det. har en time og 20 minutter til det stenger så tror det skal gå bra.

men før jeg skal gå må jeg inn på nettbanken og se hvor stor skade jeg gjorde i går, å betale regninger når du er utmattet er ikke en god ide og jeg har kommet frem til at mattestykket ikke går opp. jeg håper jeg bare telte med boliglånet to ganger for ellers tror jeg at jeg kan ha sendt avgårde 5000 istedenfor 500 (og det er ikke bra)

men etter handletur og krisekontroll på konton skal jeg nok bare slappe av i dag også, allt surret i går minner meg bare på at energinivået er veldig lavt og at jeg må være veldig forsiktig.

hvilke venneforespørsler???

Friend Requests Blocked for 7 Days

We received feedback that you sent multiple friend requests to people you don?t know, so you won?t be able to send friend requests for 7 days.

To keep this from happening again, please only send friend requests to people you know.

 

dette er frustrerende, jeg har nemlig ikke sendt ut noen venneforespørsler på måneder... og aldri til noen jeg ikke kjenner. ikke det at det har så stor betydning, jeg har ingen planer om å legge til nye venner de nermeste månedene heller, men jeg føler meg veldig angrepet. hva skjer.

vennlig sensur

hva har skjedd med lille skarptunge  meg?  den kyniske jenta som elsket å slakte hver eneste nyhetsartikkel i avisene. 

Jenta som ikke var redd for å skriva akkurat hva hun mente om filmer og bøker, mitt beste uttrykk var nok når jeg sa jeg var tom for måter å slakte dem på, følte alt var skrevet før ( nå snakker vi hovedsaklig om dårlige komedier og skrekkfilmer)

jenta som før så en liten djevel på hvert gatehjørne har nå blitt stille, ikke fordi tankene ikke er inni meg lengre, ikke fordi jeg ikke skriver innleggene i hodet mitt, men fordi jeg har ikke lyst å såre noen.

det er lett å kritisere ting utenfor, men vanskeligere å kritisere det som er nært. og det føles feil å sensurere kritikken etter hvem som kanskje leser det.

bare lyst til å skrike og skrike

først må jeg si at jeg har hatt en fin da, og selv om jeg nå må betale dyrt for det ville jeg ikke ha blitt hjemme. å se lillesøsteren min synge med koret sitt betydde veldig mye for meg.

men det er ikke å se bort i fra at jeg også betaler mye for denne gleden. selv om jeg tok alle forhåndsregler, rullestolen, støttekontakt , mat osv var dette egentlig langt over tålegrensen min.

når jeg sier jeg vil skrike og skrike er dette grunnet smertene i hodet mitt, eller kanse rettere sagt ansiktet. det er en intens smerte som sitter mellom øynene mine og skyter stikk av intens kvalme ned igjennom nesa og halsen. skinnene føles hovene og som om noen har puttet sterk bedøvelse i dem, samtidig som det presser som om de skal eksplodere.

jeg har prøvd hvile og mat, det virket ikke så nå tar jeg medesinene mine og legger meg. håper jeg kan sove det vekk.

korpset lufter seg

da var nok et klart tegn på vår kommet, karlsrud skoles musikk korps paserte meg først uten for rema 1000, så senere uten for blokka. 

jeg elsker lyden av korpsmusikk når den paserer meg om våren ( må ærlig si at jeg aldri har vurdert å høre på det hjemme i stua) og det var morsomt å se alle barna som har begynnt i korpset. men tror ikke de skal melde seg på noen korps konkuranse der oppstilling, gå i takt eller holde plass har noe å si...

men øvelse gjør mester, og det erjo det disse turene er for, å øve....

pelsbiller en vesentlig feil eller mangel?

en kvinne gikk til sak fordi leiligheten hun kjøpte viste seg å være invadert av pelsbiller. ett roms leiligheten hun kjøpte har en alkoveløsning, det er her billene skal ha slått seg ned.

jeg leste artikkelen i aftenposten mens jeg humret for meg selv, første tanken var selvfølgelig at jeg selv aldri tenkte på å gå til sak på grunn av billene i leiligheten min. men etter hvert på grunn av den overdrevene frykten og ubehaget kvinnen skal ha opplevd.

forskjellen på min og hennes opplevelse er nok at selv om billene alltid har hvert her, tok det noen år før de virkelig tok over leiligheten min. hos henne virket det som om hun falt rett inn i det verste.

jeg kan ikke huske første gang jeg så billene her i leiligheten, så de har nok bodd her like lenge som meg. jeg var på starten mye mer opptatt av å bekjempe saksedyrene som klatret inn hos meg hele tiden. jeg har nemlig en unormal frykt til saksedyr. små brune biller som nesten ikke syntes, ikke beit og ikke fløy på meg var ikke et stort problem.

i hvert fall ikke før vinduskarmene mine var dekket av døde og levende biller. nå innså jeg at jeg måtte finne ut av hva slags biller det var snakk om og hvordan jeg skulle bli kvitt dem. min første redsel var selvfølgelig maten, men etter å ha fanget og studert mange biller og lett etter dem på nettet kom jeg frem til at det måtte være en art av teppebiller ( pelsbiller) de kan gå på mat, men hovedsaklig lever de på rester etter dyr. ( ull, pels, fjær osv..) 

jeg la hovedskylden på invaderingen på kattene mine og bestemte meg for at dette var en utfordring jeg måtte leve med når jeg hadde dyr. pelspledd, skinnfeller og gardiner ble fryst og vasket. for selv om jeg måtte leve med dem kunne jeg holde dem i sjakk. 

beste måten å bli kvitt billene på er å finne hovedhjemmet dems, det stedet de liker best å legge egg og larvene utvikler seg. for selv om de kan bo i alle tekstiler pleier det å være et sted de trives best. dette lærte jeg da jeg satte meg ned i ikea sofaen min sammen med sirius og skulle spille ds. på armlenene så jeg for første gang rester etter puppene larvene bruker når de utvikler seg til biller. jeg forsto plutselig hvorfor jeg ikke hadde sett larvene før og forsiktig reiste meg ut av sofaen før jeg dro av meg alle klærne  og hoppet i dusjen.

jeg brukte sofaen sjeldent og hadde rett og slett ikke tenkt over at den var delvis av dun. først prøvde jeg å støvsuge vekk alle larvene, men etter som jeg fant fler og fler og oppdaget at de bodde inni putene, ga jeg opp. sofaen forsvant på dynga og med den forsvant 90% av billene.

jeg sliter fortsatt med billene rundt datan, her samler det seg opp støv som billene setter veldig pris på.  men å møte på en bille eller to i uka er ikke det samme som å vasse i de.

til kvinnen som har kjøpt leiligheten med biller, dere overdriver noe veldig. billene flyr og sprer seg på denne måten. sjansen for at en bille kommer med til noen og slår seg ned er ganske minimal om ikke forholdene er tilrettelagt for det i den nye leiligheten. gjevn vasking holder billene unna siden de liker stille støvete kroker...

og når det kommer til at det er ekkelt å være på besøk hos deg, billene er mer redd for deg enn du er for dem. de gjør sitt beste for å holde seg unna deg og ditt besøk. så ved å ikke ha stoler med tekstilkledning, nyvasket eller ingen duk på bordet. er de ikke å bry seg om.

forgifter skolejenter

det er tragisk å lese om de 150 afghanske skolejentene som ble forgiftet ved å drikke vann på skolen. Det at noen er villig til å ta liv av 150 jenter fordi de går på skole er rystende og en virkelighet vi slipper unna her i landet. Folk har lov til å mene hva de vil, selv om jeg er uenig i det, men det må da finnes bedre måter å få frem sitt synspunkt en å ta liv av barn?

mener de at disse jentene ikke fortjener å leve fordi de kan lese og regne? er de så redd for at kvinner skal kunne utvikle seg til sitt fulle potensial at det er bedre å fjerne dem? eller gjør de dette bare for å skremme? skremme jenter vekk fra skolebenken og skremme foreldrene fra å sende dem? håper det virker motsatt, at folk ser hvor viktig det er for alle å stå på like ben, være like mye verdt og kunne gjøre det samme i livet.

men frykten viser seg i at mennene som bekrefter at dette ikke var et uhell, som står frem i media og sier at dette ikke er uvanlig, ikke tørr å nevne hvilke grupper som er mistenkt, fordi de frykter for sitt eget liv.

med slik frykt er det langt å gå for rettferdighet...

ps: jeg tror jentene overlevde, er noen som fortsatt er i livsfare, men det var ikke meldt om noen dødsfall i artikkelen.

tenk deg godt om før du gifter deg

det kan være en god ide å tenke seg om noen ekstra ganger før man velger å ta det store skrittet å gifte seg med noen.  De fleste fordeler og ulemper er de fleste kjent med, ved å gifte seg med noen binder man seg til dem for alltid.

nå tenker du sikkert at det må ikke være for alltid, man kan jo skille seg. Det få tenker på i denne sammenhengen er de forandringene vi gjør i livet vårt når vi tar dette valget. forandringer som virker som minimale detaljer da, men som du senere finner ut av at kan skape frustrasjon.

penger, barn, eiendom alt er ting vi er klar over og er forbredt på å krangle over, men hva med navn?

hele denne tankerunden dukket opp i hodet mitt da jeg leste om Charlotte Perrellis eksmann  som ønsket navnet sitt tilbake. 

for hvem har retten til et navn, og kan man kreve det tilbake?

hva om det er barn inni bilde? burde ikke barna få beholde etternavnene sine? og burde ikke mor eller far få fortsette å hete det samme som dem? er navn i det hele tatt noe man kan eie?

min eneste konklusjon etter å ha lest artikkelen på dagbladet er at det er mange små feller man ikke tenker igjennom ved ekteskap, og livet generellt.

jeg gjorde for mye!!!

jeg klarte det igjen, man skulle tro at jeg snart lærte, men det er ikke noen midt i mellom knapp på meg.

etter mine 23 timer med søvn hadde jeg en veldig fin lørdag. jeg var på garasjesalg og kjøpte billy senere på senteret å handlet mat. uten om en koselig taco middag ute på verandan brukte jeg kvelden på å sortere billy bladene mine. hadde fra før - hadde ikke fra før.

vi planla en liten gåtur bort til parsellen fordi jeg hadde lyst å vise den frem, men da jeg la meg noen sekunder på senga kjente jeg hvor sliten jeg egentlig var. i stedenfor tur ble det medesiner og rett i seng. nye sovemeddesiner prøves ut og jeg prøver å være optimistisk. 2,5 time etter jeg sovnet våknet jeg og var kjempe dårlig. jeg staket meg frem til datan og satt her å klikket en stund. så lenge jeg ikke bevegde hodet holdt kvalmen og svimmelheten seg under kontroll.

etter litt klikking på facebook kom jeg frem til at senga var nok det beste alternativet alikevel, så jeg kronglet meg tilbake dit. selve turen på 5 meter gjorde meg så kvalm og svimmel at jeg ikke viste hva som var opp og ned. jeg la meg i senga og prøvde å ikke bevege en eneste muskel. hovedsaklig klarte jeg det, men måtte snu meg og gå opp på toalettet innimellom. aner ikke hvor lenge jeg lå slik...

jeg sovnet til slutt, og i går var det å sette seg ned å tenke igjennom det som skjedde. var det en reaksjon på sovetablettene eller er det et tegn på at jeg får kraftig anfall. symptomene heller mot kraftig anfall, svimmelheten, hodepinen, varmen, muskel rykkninger og krampetrekninger. og man kan si at styrken på symptomene ofte angir styrken på anfallene. 
etter 5 timer våken begynner kroppen å protestere igjen og jeg legger meg i senga med laptopen, billy blader og stesolid.
jeg vet det er 70% sjanse for at jeg får anfall, men vil ikke ta stesoliden før det har startet ( og når det blir så kraftig er det somregel for sent for meg å gå å hente dem)
men to timer liggende virket og jeg kunne stå opp igjen, ta medesinene mine og legge meg til å sove.

nok en gang sov jeg bare 2,5 timer før jeg våknet, jeg satte meg ved datan og var oppe hele natta. vel vitende om at jeg måtte være forsiktig med hver eneste avgjørelse jeg gjorde i forhold til å reise meg fra stolen.

jeg sov på formiddagen i dag og nå sitter jeg her igjen, jeg tør ikke gå ut av leiligheten, jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde kroppen min oppe. det er tungt men går greit når jeg sitter, regner med at jeg klarer 5 minutter før kroppen gir seg under meg om jeg står. smertene er ikke sterke, men mange og surrer rundt i kroppen. det er som om noen har puttet en virvelvind i hodet mitt og jeg sliter med å holde tanker på plass, skjelvingene dukker spontanisk opp og hele kroppen føles ut som om den er lastet ned med tonnevis av bly.

jeg har gjort for mye, jeg har slitt meg ut igjen... 

nyheter

jeg pleier å starte dagen med å lese nett avisene, samme når på døgnet jeg står opp.

men i dag var det ikke stor forskjeller på avisene og jeg sitter å lurer på om jeg ikke hørte noe om brevik fri sone, eller sensur. hvor ble det av dette?
jeg skulle i hvertfall ønske jeg kunne sensurere han bort, ikke fordi jeg vil glemme eller fordi det påvirker meg for mye. rett og slett fordi det gjør meg kvalm.
jeg har fått nok av han, jeg bryr meg ikke om detaljer om hilsninger, tårer eller andre selvopptatte handlinger han gjør.
jeg bryr meg om at han blir dømt, jeg bryr meg om hvordan han blir dømt. balansen mellom det psykiske og de tingene han har gjort. hans krigserklæring og hvordan dette vil påvirke rettsaken. kanskje man da kan si at jeg er intressert, men kall meg naiv nok til å stole på rettsvesenet ( noe jeg ellers ikke gjør).

å få vite dommen er nok for meg, for da kan jeg sette meg ned å vurdere norsk rettspraksis, for det er det som intreserer meg. 

Billy blader

jeg var på garasje salg i dag, egentlig skulle mamma og tanta mi bare gå seg en tur og jeg ble med. planen var at vi gikk bort og så, hvis vi fant noe vi likte skulle (som vi ikke kunne bære) skulle mamma hente bilen og kjøre å ta ut penger.
jeg hadde så vidt satt foten inn i huset før jeg konstaterte at mamma måtte hente bilen. jeg tror de trodde jeg tulla helt til jeg viste dem et glass skap fyllt med Billy bokser. det var mange andre tegneserier og bøker også, men jeg var ute etter billy.

siden det var så mye, og jeg ikke hadde med meg listen over billy blader jeg manglet, gikk vi å spurte hvor mye hun skulle ha for all billyen. hun fortalte da at hun hadde enda et skap fullt med blader. etter rask vurdering kom jeg frem til at det kom til å ta timer å lete igjennom alle + at jeg uansett måtte hjem og hente lista mi. så da hun sa 500 kr for alle bladene sa jeg solgt. for 100 kr til fikk jeg med meg alle heftene og billy pocketene også.

så da var det å tusle opp igjen å hente bilen, kjøre til senteret og ta ut penger og dra tilbake å lempe bladene i bilen. min teori var at jeg trengte 50 blader jeg ikke hadde for å gå opp i opp i bruktbokhandelpris, 100 for å nå loppemarkedpris ( for enkelt blader). etter å ha sortert ut bladene jeg ikke hadde telte jeg to bokser og kom til 47 blader, det var enda 10 bokser med blader jeg ikke hadde. så det lønte seg. resten av bladene har jeg tenkt å selge videre på finn.no





 

26 t - 23 i søvne

vel, nå er det vel ikke noe spørsmål om hva jeg gjorde i går...

sov fra 08.00 til 11.30, da måtte jeg opp grunnet hjemmehjelp. sovnet igjen 12.30 og sov til 21.00

nok en gang våknet jeg, jeg spste litt mat, dusjet, skrev et innlegg og la meg igjen 00.00 og sov til 10.00 i dag. 

om jeg føler meg utvilt i dag? nei

sove dag

jeg har rett og slett sovet i dag, og kjenner jeg kroppen min rett er jeg ikke ferdig med å sove enda.

forrige natt var veldig hard med angst og smerter, da jeg endelig la meg kverulerte musklene så mye at det ble ekkelt. en muskel  i låret mitt prøvde besatt å rive seg løs fra kroppen min ( føltes det ut som). jeg sto opp 11.30 for å ta imot hjemmehjelp, men det var ikke mye hun kunne gjøre. jeg satt å tippet på grensen til et kraftig anfall og kunne ikke la henne slå på støvsugeren. ( lyden trigger anfall). men hun skiftet på senga og vasket badet og skravlet litt med meg før timen var over og jeg kunne krype ned i senga igjen.

resten av dagen lå jeg å drømte om forskjellig mat og godteri. jeg våknet flere ganger men kroppen sa klart i fra at jeg skulle holde senga og at mat ikke ville bli tollerert av magen mens jeg var så sliten. så frem til jeg sto opp ved 8 tiden ble det med drømmene.

litt smårykninger i musklene enda, men ikke så mye at det hindrer meg.

sims 3 zero legacy 13.04.12

lille jocelyn har blitt en todler, her lærer hun å prate av willard

derimot er jeg usikker på om dette faktisk har skjedd i familien nå, nok en gang ble spillet bombandert med bugs og jeg måtte bare slå av uten å lagre, husker ikke hvor i spillet jeg lagret sist, men håper jeg ikke fikk med meg problemene. denne gangen var det at personene låste seg, og å måtte bruke resetsim etter hve enkelt handling er ikke spillbart.

så stopper vi det her...

jeg har så mye mer å si, så mange tanker å dele, spesielt om trygd og det å være syk. men jeg føler jeg måtte stoppe nå, sette en grense før jeg drar meg selv ned eller forsvinnet inn i et kaos av tanker. for det er det, det er, et kaos. jeg sa i forrige innlegg at det fantes en enkel løsning, som ikke er gjennomførbar, løsningen er at folk slutter å være egoistiske å gripe til seg alt som ikke er spikret fast. men dette er ikke i menneskenes natur og vil aldri skje.  

evig trygdedebatt

jeg har fulgt med på trygdedebatten som har gått i det siste, men har sittet og holdt tankene mine for meg selv, for det finnes en enkel løsning, den er bare ikke gjennomførbar.

denne gangen var det en person men sterk vilje, politiske bånd og hindringer som virkelig satte i gang debatten. Å kunne observere at det er mange folk der ute som ser på trygd som en sikker og grei måte å leve livet uten å gjøre noe er helt greit. det er også mine tanker om at det er noe galt med systemet når folk sitter arbeidsledig og får trygd fordi de ikke får de jobbene de ønsker seg. ikke er bare problemet at de ønsker seg høyere status, en arbeidsledighetstrygden er basert på tidligere lønninger og man kan derfor tape penger på å gå ut i arbeid igjen.

i debattene som går skiller de lite i mellom mange type problemer trygdesystemet har, og det er lett å bli sittende å se seg blind på den ene siden.  forskjellige trygder, forskjellige ytelser trenger forskjellige debatter. det er umulig å legge alt under en kniv. 

uføretrygd problemer og utfordringer:

uføretrygd er hovedsaklig diagnosebasert, dette betyr ikke at du er sikret trygd om du har en diagnose, men at det er veldig vanskelig å få om du ikke har det. et eksempel er en som er for syk til å få rehabiliteringspenger, nav ser ingen mulighet for at dette vil kunne hjelpe personen ut i arbeid fordi han er for syk. derimot uføretrygd kan han ikke få, siden legene vet ikke helt hva som feiler han. en alvorlig form for leddgikt, det er helt klart, men ikke hva slags. dette lille hullet i systemet tvinger en voksen mann til å leve på sosialtrygd resten av livet, og har du noen gang levd på sosialtrygd vet du at dette ikke er noe å leve på.

uten uføretrygd har du ikke fast inntekt, og derfor er det mange dører som låses for deg. bil lån, boliglån osv krever som regel fast inntekt.  noe som er rystende når van selv sier at de ikke ser noen mulighet for at du noen gang kan gå ut i arbeid igjen.

Men på den andre siden av trygdesystemet er de som ser på en uføretrygd som et frikort, en måte å få inn penger og kunne bruke all tiden på det man selv ønsker. folk som velger å stagnere i livet for å ha det enkelt. eller folk som bruker uføretrygden som en ekstra inntekt. for begge disse partene er det viktig å dra inn så mye penger som mulig, så alle tilbud utnyttes til det ytterste.

Nå var fokuset på snylterne, de som ser på trygdesystemet som en gratis billett eller en forsiktig start inn i livet, men det snudde fort til de som er trygdet og vil ut i jobb. Her er det et stort skille på folk som man burde være obs på, men selvfølgelig med unntak. de fleste som er uføretrygdet og hvert det i over to år ønsker å komme ut på jobb, om de virkelig er syke. selvfølgelig er det unntak med de som ikke forstår konsept jobb osv, men unntak er med på å bekrefte regelen.

nå sier jeg ikke at alle de som er syke aktivt prøver å komme seg i jobb eller roper stort ut om dette, de fleste er for syke, og de som er på grensen kan være redd for å si for mye, for redd for å miste den støtten de har og trenger.

grunnen til at de fleste som virkelig er syke, lengter etter å komme ut i arbeid, er fordi det er forferdelig å være hjemme hele tiden. du blir isolert, møter ikke nye folk eller utfordringer. økonomien er akkurat til å gå rundt (om du er heldig) men ikke regn med å ta flere sydenturer i livet ditt. røyker du eller drar du ut på byen en og annen gang for å møte folk merker du det ekstremt på lommeboken. det er som å sitte i en dvale tilstand hvor livet ditt er satt på vent, men vent på hva?

Det har kommet en del tilbud for de som ikke kan jobbe, aktivitetshus, aktiv på dagtid osv... tilbud som skal hjelpe deg ut av denne dvalen og gi deg et bedre liv. tilbud hvor du kan utnytte deg av mulighetene folk flest ikke gidder, eller bryr seg om. restene etter samfunnet som beveger seg fort forbi deg. og jeg klager ikke på at tilbudene er der, kjempe snilt av ordinasjoner og treningssenteret å dele beinet i stedet for å kaste det. men det hjelper ikke på følelsen av at du er utenfor samfunnet.

det er som regel de som er syke som føler dette, rett og slett fordi de ikke har noe valg. de som velger å bruke trygden som et sikkerhetsnett, men ikke trenger det vet at de når som helst kan hoppe inn i samfunnet igjen.

Det er selvfølgelig de som har innfunnet seg med livet og er fornøyde, men jo yngre du er, jo vanskeligere blir dette. å være syk er en situasjon man må vokse inn i.

selv prøver jeg ikke aktivt å komme ut i arbeid, frem til noen år siden prøvde jeg hardt å få en utdannelse. fullføre ungdoms skolen og kanskje vgs så jeg kan studere, for det er ønsket mitt. men jeg ble for dårlig og måtte legge alt på is, jeg har en fulltidsjobb med å holde meg selv i live. både psykisk og fysisk og møter jeg noen som er misunnelig på trygden min eller tt-kortet mitt svarer jeg helt ærlig, jeg tar gjerne jobben din om du tar sykdommen min, ingen har hvert fristet enda ( om det hadde hvert mulig)

man innser fort at det er stor forskjell på livet som multimillionær hvor man ikke behøver å gjøre noen ting, og livet som trygdet hvor man ikke behøver å gjøre noen ting. 

SIRIUS!!!

alle burde få ha sin egen lille livvakt. en som elsker deg, som passer på deg og kommer når du roper på dem.

jeg har hatt en tung natt igjen, jeg prøver å tvinge kroppen inn i en døgnrytme for at jeg skal klare dagens utfordringer og krav, men jeg får ikke sove.

i stedet ender jeg opp med å ligge utslitt å tenke, og slike tanker er ikke gode.

noen ganger tenker jeg meg ned i dype sorte hull, andre ganger får jeg livlige minner og flachbacks. etter en time eller to er moralen så langt nede at det kan være på grensen til farlig.

det er da det er deilig å komme på at det finnes noe så totalt positivt, at det vil ta knekken på alt det negative. Jeg bestemte meg fort og ropte på Sirius, mjau kom det fra stua. rett etter på hørte jeg noen dytte på musa som henger i dørkarmen inn til stua. gullet mitt sier jeg, og nok et mjau kommer, nå hører jeg potene under senga. veldig lavt sier jeg, jeg elsker deg, nok en gang sier det mjau og Sirius sitter oppi senga.

første han gjør er å inspisere meg, lukte på ansiktet mitt, sjekke at jeg puster, så sirkler han seg sammen og legger seg tett inntil meg i armkroken min. mens jeg roer meg ned i takt med pusten og malingen hans ligger han overvåkent å passer på rommet, men så fort musklene mine slapper av og hodet faller tungt ned i puta legger han seg til å sove.

2 timer senere våknet jeg, han lå fortsatt i armkroken min og minnet meg om hvor mye jeg elsker han.




legebesøk lv 5

hvis jeg trodde å dra til legen var tungt for meg, lærte jeg noe annet i dag. siden jeg ikke hadde på musikk når jeg satt på venterommet fikk jeg med meg dagens drama.

det hele startet med en eldre mann som ikke klarte den nye betalingsmaskinen dems, maskinen sa om og om igjen at han måtte slå inn fødselsdatoen sin, dag, mnd, år. og hver gang han trykket det inn sa maskinen like høyt at han slo inn feil og begynte på nytt. jeg satt begravd i harvest moon på dsi xl og selv om jeg rakk tanken på å stå opp å hjelpe han, var en annen kvinne raskere. hun slo inn all informasjon for han og han gikk sikkert litt oppgitt over legesenteret, ut. 

to eldre damer, som satt på hver sin side av bordet begynte å prate med dama som hadde hjulpet til, og med hverandre. temaet var selvfølgelig dagens teknologi og hvor vanskelig det gjorde livet. begge to fryktet betalingsmaskinen og de fikk vite med frykt at de som jobbet på kontoret ikke lengre tok i mot penger, du forholde deg til den dumme maskinen.etter løfte om at de kom til å få hjelp fortalte den ene damen om taxi turen sin til legesenteret, siden jeg og hun andre eldre dama fikk med oss to forskjellige versjoner av historien, var den like rystende.

min oppfattning:

kvinnen hadde bestilt syketransport, slik hvor du bare betaler egenandel eller ingenting om du har frikort. på en eller annen måte har hun klart å komme inn i feil taxi. om dette var fordi hun bestilte feil, eller gikk inn i en feil er usikkert. feilen ble ikke oppdaget før kvinnen kom frem til legesenteret og sjåføren ville ha betalt. hun hadde ikke penger på seg og gikk inn på kontoret for å få hjelp, men de hadde ikke penger her heller. en veldig sint (eller bare frustrert) drosje sjåfør gikk inn på legesenteret i det jeg ankom... min oppfatning var at kvinnen prøvde å ta ut penger på legekontoret, men siden de ikke tar betalt i resepsjonen lengre, hadde de ingen muligheter til å hjelpe henne.

andre kvinnen sin oppfattning:

feil taxi fikk vi begge med oss, men hun mente at den eldre kvinnen hadde prøvd å betale kontant, men at drosje sjåføren nektet å ta i mot dette. derfor ble det konflikt.

hvorfor hun da prøvde å få penger av legekontoret vet jeg ikke, og om hun hadde kort med seg, hvorfor betalte hun ikke med det, i stedet for å prøve å ta ut penger.  uansett endte det hele med at drosje sjåføren tok gåstolen hennes i pant og kjørte. igjen sto en dame på 80+ som hadde vondt for å gå, ikke hadde penger og legesenteret så ikke ut til å ville hjelpe henne, det var hennes ansvar å skaffe pengene.

hun kan ikke ha hvert helt klar i hodet siden hun havnet i denne situasjonen og fortalte den helt uten sammenheng. hadde jeg fått med meg hva som skjedde hadde jeg bare betalt den dumme drosje regningen for henne og hjulpet henne inn. etter at hun ble ropt inn til legen så jeg ikke mer til henne så jeg vet ikke hva som skjedde, håper de på legekontoret tok til vet og hjalp henne tilslutt.

da jeg hadde betalt ferdig på maskinen og skulle gå kom det en annen eldre dame med gåstol ut fra legen, hun så på meg og sa, du forstår denne maskinen du, kan du hjelpe meg? tro til mitt løfte om at det alltid kom til å være noen som var villig til å hjelpe sa jeg ja.

jeg forlot legesenteret med tankene om at, ja jeg kan ikke gå hele veien til legesenteret etter at de flyttet - men jeg kan ta taxi og har tt kortet mitt. ja jeg synes venterommet er forferdelig, men jeg har noe å holde på med, ja jeg misliker maskinen de har satt ut, men jeg forstår den i hvert fall, ja å komme seg hjem og hente medisiner på senteret er tungt, men jeg har i hvert fall muligheten. 

nye østbanehallen

aftenposten skriver om "nye" østbanehallen. en opp pussing av avgangshallen som nå er fyllt med små boder, stressede folk og mc donalds.

første stopp er å åpne et hotel, de ønsker at østbanehallen er et sted du går til, ikke et sted du raser igjenom for å rekke toget.
jeg har sett dem stenge puben, rive fairtrade boden og flytte utgangen frem og tilbake over lang tid nå. vel fra innsiden er det lett å vite hvor du skal gå, men ikke alltid så lett fra utsiden. sperringer, omveier og dårlig tilrettelegging for de som sliter med å gå har hvert standaren der i det siste.

så hvordan har jeg lagt merke til alle disse små detaljene de fleste aldri har hørt om, jo fordi det er et sted i byen jeg elsker å være, i østbanehallen.

jeg er tydeligvis alene om dette ( jeg vet dette ikke er sandt for det er en del gothere, emo og andre ungdom som også henger der), det store trekkplasteret er selvfølgelig outland i 2. etasje. en butikk du kan bruke timer inni om du har krefter, bøker spill, klær, tegneserier og alt som hører til.
i første etasje ligger en liten gamestop. ikke verdens beste butikk, men den dekker det basisbehovet for å se hvilke nye spill som har kommet.
faretrade butikken lå kjært i mitt hjerte, selv om jeg bare akkurat fant den før den ble revet. det burde være lettere å finne faretrade butikker.

så var det å gå innom mcdonalds å kjøpe seg en is før man setter seg på en av benkene i 2. etasje ( som nå er borte), man begraver hodet i en bok og prøver å ikke le av alle ungdommene som flyr rundt deg og lurer på hvorfor du har satt deg på plassen dems. ( de sier ikke noe).

det er helt klart mange ting man kan gjøre for å forbedre hallen, men er svaret å gjøre alle steder til de samme glassvegg sentrene hvor allt fokus ligger på å få så mange folk inn, bruke penger og forsvinne så det blir plass til nye? finnes det ikke en løsning hvor man kunne ha beholdt det lille spessielle ved østbanehallen og la hoteller, resturanger og merke butikkene ligge et annet sted.

PS: aftenposten mener det er en spaceworld inne på østbanehallen, jeg lurer veldig på hvor... 

sims 3 zero legacy 11.04.12

Mai og Willard måtte gifte seg på nytt, jeg må huske å lagre oftere...

denne gangen dro de på bryllupsreise til kina. mai brukte dagene til å løse oppgaver, mens willard skrev på en sci-fi bok. kveldene og natta ble brukt til... vel...

Willard som er en kleptoman fikk seg jobb innenfor kriminell karriere og klatrer fort oppover.

Mai ble gravid, og mens hun forberedte seg på fødselen dro willard en tur til frankrike for å jobbe på neste bok. han kom akkurat hjem til å se Jocelyn bli født.

 

midlertidlig liten hytte for familien

Willard jobber med boka si i Frankrike
Jocelyn blir født i grønnsakshagen



Agoraforbi og PTSD

i dag fikk jeg endelig epikrisen fra rikshospitalet, dems lange settning om sykosomatiske anfall grunnet tidligere traumer er enkelt nok forkortet ned til PTSD (posttraumatisk stresslidelse), dette var ikke så stor overaskelse, men det som sjokerte var agoraforbien.

egentlig burde jeg ikke være sjokert, jeg vet jeg begynnte på medesinene mine fordi jeg syntes det var fælt at jeg skulle være redd for å forlate leiligheten. jeg blir svimmel av kjøpesentere og kollektivtransport og det er ingen steder jeg føler meg tryggere enn mitt lille hjørne av verden. det er rart at jeg ikke har koblet dette før, men jeg la allt under min generelle diagnose: angst.

jeg er ikke redd store åpne plasser, så lenge det ikke er noen andre mennesker rundt. jeg trives godt i skogen alene og å gå turer før resten av verden har stått opp om sommeren, har bare aldri tenkt på det som noe mer enn at det er det jeg foretrekker...

de har ikke funnet grunnlag for å vurdere asberger diagnosen min på nytt, så de er enig i den.

jeg vinner gjerne en HP Digital Makeover

jeg har kanskje ikke så store forhåpninger om å vinne, men jeg måtte jo prøve, jeg liker konkuranser.

nå er pc`n jeg strir slik med også fra hp så det hadde jo hvert koselig om det kom noen positive erfaringer innenfor disse veggene også. jeg vet det er en laptop og ikke pc som er premien, men jeg har valgt å ignorere den lille faktaen.

foresten vanskelig å gi en god grunn til at du skal vinne på 90 tegn, de fleste konkuranser har i hvertfall 250 og det er hardt nok.

her er bildet jeg sendte inn, kansje litt mer sommer en vår, men er en tulipan.



 

hpkonk

millioner i søppla

mens det drives en stor vervekampanje, til flere millioner for å få flere lærere og førskole lærere velger staten å se bort i fra noen av de viktigste punktene.

det er ikke hvor mye penger du legger inn i en reklamekampanje på kino eller nett som forandrer folk sitt syn på ett yrke, det er hvordan yrket faktisk er.

i stedet for å bruke millionene på utsiden, skulle kanskje pengene ha blitt brukt på innsiden i stedet. for samme hva en reklame sier sitter ungdommen med et friskt minne om et yrke de har måtte forholde seg til mesteparten av livet.  De har selv fått se under hvilke vilkår lærere jobber, hvilke rettigheter de har og hvordan det påvirker dem. de har lest i media hvordan de får ansvaret for ting som står langt utenfor deres kontroll.

kanskje det er på tide å vise lærere at vi respekterer dem ved å gi dem lønn som lever opp til det nivået vi ønsker av dem.  At foreldre begynner å oppdra barna sine hjemme, slik at lærerne kan konsentrere seg om de fagene de faktisk skal lære bort. At lærere som ikke fungerer blir byttet ut, og at det blir flere lærere på mindre elever.

holdningene til læreyrket er det ikke bare staten som må jobbe med, men hver enkelt person som møter en lærer i en sammenheng. 

for når elevene opplever at foreldrene viser lærere respekt, at lærerne er fornøyde i  jobben sin og at ting fungerer, det er da tankene som staten burde kunne utnytte dukker opp.

 - tenk å kunne jobbe med data, få holde deg oppdatert samtidig som du lærer en generasjon om magien inni den lille boksen.

- tenk å få jobbe med musikk, finne det neste store sangtalentene samtidig som du kan jobbe med din egen utvikling. å høre takketalen til spellemannsvinneren når han sier at han hadde ikke kommet hit hadde det ikke hvert for læreren med så stor glede for musikk.

- tenk deg å ta med deg barn på en reise igjennom verden, igjennom filmer, bøker og internett kan du hjelpe til med å legge grunnlag for en mer internasjonal generasjon.

-  tenk å få oppleve gleden av å få med seg et barns forståelse av verden rundt seg og hvordan de passer inn, hvordan ting oppsto og hvordan ting kan utvikle seg. å se noen finne en interesse som fasinerer dem eller kanskje noen som har et talent som ingen andre har lagt merke til.

gitt opp døgnrytmen

det er en rekord, jeg har hatt døgnrytme i hele to uker, men i går bestemte jeg meg for å gi den opp.

jeg har kjempet i flere dager fordi jeg ikke sover ordentlig om natta, og kroppen blir mer og mer sliten. 

jeg klarte å glemme å slå av ovnen hele 3 ganger i løpet av 24 t, det var da jeg forsto at jeg har dratt det for langt. heldigvis er det slik at når jeg skal fylle på cola light må jeg inn på kjøkkenet, og siden ovnen lyser opp hele rommet ser jeg feilen før det skjer noen skade, men en gang går jeg å legger meg eller forlater leiligheten og da er skaden gjort. 
jeg klarte også å dampe ansiktet mitt fordi jeg glemte å flytte meg når jeg åpnet ovnen, men det gikk bra da jeg fortet meg å legge en kald klut over ansiktet, øynene svei en time eller to men tok ikke varig skade.

men den virkelig store informasjonen er jo at jeg har startet å lage mat igjen, jeg klarer rett og slett ikke tanken på mer micro mat, så da går vi for noen ekstra brannsår og kvalitet...

akkurat nå er jeg litt surrete og døgnvill, men jeg regner med at det tar seg opp igjen i løpet av dagen. 

sims 3 zero legacy

selv om pc`n min nekter å kjøre sims 3, nekter jeg å slutte...

statestikk er blitt vanskelig siden det er umulig å forutse når spillet krasjer, men jeg har gått over til digital statestikk føring også...

men det gir en ektra utfordring til legacychallange da, hvor lenge kan man spille familien før spillet blir fyllt av for mange bugs eller slutter å gå....

dette er mitt tredde forsøk på zero familien

Mai Zero har som livsønske å bli leader of the free world ( å nå toppen av politisk karriere)

hun giftet seg ganske fort med  willard som har livsønske om å bli professional author



sist jeg spillte reiste de på bryllupsreise til egypt, endte opp i frankrike før spillet krasjet, spent å se hvor jeg starter nå.

angst dempende

de siste dagene har angst nivået mitt hvert veldig høyt, søvn og prøve nye ting har hvert en stor utfordring.

en ting er å ha mareritt, men når du nesten får panikk anfall for å prøve en ny type muffins, da vet du angsten er ute av kontroll. det er ikke så mye å gjøre med angsten enn å holde ut til den gir seg, jeg går allerede på medesiner for å holde angsten unna og stesolid ville bare hvert bortkastet i slike tilfeller.

så hva var det som til slutt tok angsten min? kjenner du meg vet du nok svaret, kattene mine.

i løpet av natta, jeg hadde hatt mareritt og fikk ikke sove igjen. først kom luna og krøp under dyna mi og la seg intil bena mine, så kom sirius en stund senere og presset seg inntil armene og brystet mitt. jeg lå sidlengs så jeg hadde nå en katt på hver side av meg som presset seg så tett innpå meg som de klarte, før de sovnet. mens jeg lå der og følte pusten dems, hørte og følte malingen kjente jeg all spenning forlate kroppen, sakte men sikkert..

siden jeg tar godt vare på kattene mine, tar de godt vare på meg.




påskeaften

nok en gang samlet familien seg, denne gangen for påske lam og to bursdager. vi er effektive og tar allt på en gang.

mamma hadde tatt på seg oppgaven med å kjøpe/ ordne påskeegg til barna mens hun var i roma og det var koselig å se at jeg og kusina mi var inkludert i noen av de innkjøpene. mangel på godteri var det i hvertfall ikke. 

men for å starte på middagen, vi hadde lammelår og en vegetar rett jeg ikke klarer å stave. jeg, Erle og Maren satt ved soffan, mens resten av folket satt ved spisebordet. det var rett og slett ikke plass til alle rundt bordet og jeg liker å trekke meg unna de største folkemengdene, selv når det er familie. på 5 av asjettene sto det en gullhare, fort etterfulgt av en blå kinderhare også, dette var til alle 5 "barna". maten var nydelig og det ble et samtale emne at man måtte spare litt plass til alle kakene som kom etterpå. heldigvis hadde deserten blitt droppet da det viste seg hvor mye kaker det kom til å bli.

Maren hadde bakt krydder, sjokolademuffins og en mokkakake. jeg hadde bakt sitronmuffins.

på toppen av soffan sto det fire søte ender, på den ene vingen hadde den festet en pose fyllt med sjokolade. jeg tror egentlig kosebamsene ble mer populære enn sjokoladen akkurat da, siden vi allerede hadde så mye sjokolade. oppe ved glassskapet sto det 4 kylling påskeegg fyllt med godteri. disse nydelige påskeeggene rommer ikke så mye, men det at de er formet som kyllinger og som bamser gjør dem veldig søte.

helt til slutt fant også barna to påskeegg til gjemt unna et sted, men jeg fikk ikke helt med meg hvor eller hva det var i dem da jeg hadde begynt å bli ganske sliten.

mellom maten og kakene satt jeg og barna å spillte little big bang story på laptopen min, mens de voksene ordnet rundt oss. så var det gaver til begge bursdagsbarna (vel man er vel alltid et bursdagsbarn,samme hvor gammel du blir?) og så kastet vi oss over kakene.

rett og slett en koselig kveld.




mareritt

jeg hadde rett i mine mistanker om at dette kom til å bli en hard natt, angst nivået var høyt og marerittene holdt følge.

det var to drømmer som skilte seg spessiellt ut, den første var på hytta til farmor og farfar. det var mye tull frem og tilbake, en blanding av angst og skrekk, å sloss for livet  og sviket over at ingen hjelper deg. men selv om jeg våknet med hjertebank sluttet denne drømmen ganske komisk. for mens jeg drømte økte angst nivået seg sagte men sikkert og tilslutt nådde jeg toppen. ett eller anet forferdelig borte i skyggene jeg ikke måtte se, noe som lusket rundt oss og var skyld i allt det fæle som skjedde. hva enn det var, var det så forferdelig at jeg viste jeg ikke måtte se det, men alikevel klarte jeg ikke å la være. der sto mannen med ljåen og jeg holdt på å tippe over av latter og sjokk, er dette det beste du klarer spurte jeg meg selv rett før jeg våknet. 

selv om personen i skyggene ikke skremte meg var det mye annet fælt i drømmen og jeg slet med å tørre å legge meg til å sove igjen, allt skremte meg, til og med øynene til sirius ( han stirret så intenst på meg)

neste drøm husker jeg ikke noe annet en slutten av, uten om at jeg husker det var mye fælt i den også. slutten besto at jeg løp opp og ned trappehusene i blokka jeg bodde i frem til jeg var 11. noe jaget meg og jeg skrek og skrek, jeg løp forbi mamma men siden hun var i 90 tallet kjente hun ikke igjen meg, ingen hjalp meg denne gangen heller....

 

 

 

sex og angst

min historie er ikke kort, ikke er den pen og ikke gir det en god leseopplevelse. meste parten finnes ikke en gang skrevet ned, jeg klarer ikke.

det å leke med seg seksuelt er sunt og normalt, og jeg skammer meg ikke over å innrømme at slikt skjer. helt ærlig har jeg alt for mye sex på hjernen...
men i dag skulle vise seg å bli andeledes, og jeg skriver om det fordi jeg må. jeg tror ikke jeg klarer å lukke øynene mine før jeg får det ut, og kansje ikke da en gang.

jeg leker med meg selv ganske gjevnlig, sex med en partner er uaktuelt siden jeg sliter så med minner og flashbacks. selv en privat kosestund kan bryte meg sammen i tårer i times vis etterpå, rett og slett fordi det dukket opp ett minne, eller en tanke. men i det siste har ting hvert ganske stabilt, ingen pluttselige gråteanfall og ingen anger.

jeg har egentlig ganske mange leketøy, for jeg har ikke alltid hvert slik, ting var bedre da jeg ikke husket. men spontant tenkte jeg at jeg skulle bruke en dildo, et valg jeg kommer til å angre på lenge. allt gikk bra og den kom vel så langt som 4 cm inn, da fikk jeg pluttselig panikk og begynte å brekke meg. kvalmen og panikken var så kraftig at jeg måtte avslutte alt, jeg tok men en lang dusj og pleiet meg og trodde alt var tilbake til det normale igjen, da jeg la meg.

 jeg hadde ikke rukket å legge hodet på puta før jeg var ute av senga igjen, tører i øynene og i panikk. jeg ønsker å ringe noen, men ønsker ikke å vekke noen. ikke hvet jeg hva jeg skal si heller. jeg føler meg så alene og så redd, redd for søvnen og hvilke minner den vil bringe med seg.

så selv om det er veldig personlig og mange vil mislike at jeg skriver det, må jeg. for jeg må få det ut på en eller annen måte og bloggen står her. 

jeg trenger deg!!!

jeg vet ikke hvem du er eller hvor du bor, jeg vet ikke din historie og ikke din fremtid, men jeg vet jeg trenger deg. 
tanken på natten uten deg skremmer meg og får meg til å krype sammen som en ball, jeg ønsker å skrike, og jeg ønsker å gråte.
men smerten stillner alt inni meg, det er bare meg og min smerte, verden rundt eksisterer ikke lengere.

hvor er du, du som kan dele mine tanker, du som kan dele mine erfaringer, du som vil si ett vennelig ord og fortelle meg at jeg klarer meg.
hvor er du som kan vise meg vegen, eller ta følge med meg. som kan se inn i øynene å møte mine værste mareritt uten å snu deg.
du som har styrken, du som har erfaringen, du som har stemmen til å si det høyt.

du er mange, du er over alt, men du er ikke her hos meg i natt. 

skummel taxi fakta

det var min andre tur med mine nye faste sjåfører hvor jeg lærte en ting om taxi regler som skremte meg mer enn betrygget meg.

alle drosjer har vist en skjult alarm, dette i seg selv er ikke så skummelt. hvis en sjåfør trykker på alarmen blir det satt på en microfon slik at sentralen kan høre allt som blir sagt i drosjen. ubehagelig å vite at samtalen din kan bli overhørt, men fortsatt greit nok egentlig, man forstår at de som kjører fremmede folk rundt i byen trenger litt beskyttelse. 

alt dette fikk jeg vite da hun som kjørte ved en feiltagelse trykket på alarmen, og de fikk telefon fra sentralen om at microfonen dems ikke virket. det var falsk alarm så det var ikke så farlig, men jeg fikk introduksjon om regelemanget om alarmen. de fleste tingene var greie, selv om jeg synes de burde informere om at drosjen kan bli overhørt. det som skremte meg var regelen om at hvis en alarm gikk skulle alle de andre som hadde drosje og var ledig kjøre til den drosjen og observere/ være vitne til hva som skjedde.

selv om de har streng besked om å ikke blande seg inn, bare observere, vet jeg at folk ikke tenker slik. det er også en metode å skremme folk på som jeg ikke setter pris på, for det er ikke alltid sjåførene som har rett, og som kunde er du helt hjelpesløs.

kansje sette opp en kunde nød alarm også?

bytur onsdag 04.01.12

det var bare å innse, jeg måtte en tur ned i byen. gave til storebrorenmin måtte kjøpes og en premie på lush måtte plukkes opp. heldigvis hadde legesenteret gjort feil og sendt resepten min i posten og ikke fakset den den apoteket som de skulle, så jeg kunne hente medesinene i byen.

jeg ringte min nye faste taxi sjofør og satt i sola å ventet på dem, de er to da den ene trener seg opp til å bli taxi sjofør. jeg dro vist dem ut av påskehandelen så de hadde med seg sin yngste sønn. så det ble en taxi tur fyllt med konsollspill prat.

jeg startet turen på city men gikk fort over på byporten for å hente premien min, det føles litt rart å stå i kø uten varer for å si hei jeg skal hente en premie... men morsomt å vinne da. jeg var allerede nå sliten og lette etter et apotek som hadde stol jeg kunne sitte å vente på til det ble min tur, men jeg kom frem til samme konklusjon som før, denne byen mangler sitteplasser. jeg ga opp da jeg kom til østbanehallen og valgte den, det var lite folk der så det gikk kjappt. så gikk jeg bort til ica og lånte stolene dems litt.

jeg fikk melding om at jeg fikk følge så jeg tuslet rundt inne på østbanehallen mens jeg ventet på å bli funnet. her fikk jeg endelig kjøpt meg fler agurkfrø og noen jordbærfrø. nok en sittepause på mcdonalds mens jeg og vennen min planla resten av byturen. ( det var ikke vanskelig å finne meg, jeg tiltrekkes spillbutikker som en magnet)

siden jeg var så sliten bestemte vi oss for å spise på peppes før vi fortsatte videre på handleturen vår. her ble det som vanlig nacsho ships og cesarsalat...

så gikk turen over til outland, jeg trengte terning til game of life spillet mitt + at man aldri går lei av den butikken. så platekompaniet for å se på spill, så gamestop for å se på spill...

avsluttet handleturen med en tur på arkaden for å titte på bodymap og neotokyo. jeg gikk hele tiden å vurderte å farge håret mitt lilla, men har ikke gjort det enda.

så var det å ringe etter drosje og sitte i sola og vente igjen. 

Xtra

Nsb har satt opp xtra busser til lillehammer toget, de som skal til hamar anbefalles å ta bussene da de stopper ved vikingskipet.

no sims 3 on this computer

maskinen kan ikke prate klarere en dette, sims 3 sluttet å virke, sims 3 sluttet å virke, sims 3 sluttet å virke....

vel jeg forsto det selv etter at den ikke låste seg opp etter to kabaler på ipaden, man burde egentlig ikke behøve å ha ekstra underholdning til pausene i spillet sitt, men slik er nå sims 3 på maskinen min ( når den virker)

men jeg er ikke slått ned helt enda, for selv om jeg sier pass på pc`n har jeg også instalert spillene på den nye laptopen, så blir spennende å se om det vil virke der. ellers må jeg innrømme at det har gått mange 1000 lapper ut av vinduet ( på sims 3 spill og ting)

nighty night

det er ikke å se bort i fra at jeg gjorde for mye i går, men jeg angrer ikke på noe. dagen i dag har hvert påvirket av ettervirkningene, kramper, smerter, hodepine, svimmelhet osv... ingen ting værre en jeg klarer å leve med, men er litt frustrerende å bli straffet så hardt over å ha gjort 10% av hva et vanlig menneske klarer.

siden jeg vil prøve å holde døgnet har jeg holdt meg oppe til nå, men ikke lengere...

føles ut som om noe skal sprenge ut av ørene mine og øynene renner, så da er det kansje bare på tide å finne sengen. Luna ligger der allerede og venter på meg.

natta

sims 3 store kjøp

jeg ligger litt etter i sims 3 store. ene grunnen har hvert at spillet mitt ikke har fungert, men grunnen til at jeg ikke har lagt ut de nye settene er fordi jeg ventet og ventet på måned settene, men siden det ikke har kommet noen siden janur kan vi innse at disse er over. her kommer i hvertfall en liste over de nye settene. det var vankelig å velge ut hvilke sett jeg skulle kjøpe siden jeg ikke hadde poeng nok til alle, men regner med at jeg får tak i de andre senere.

When worlds collide collection - 2100 p ( kjøpt)


Africa inspiration collection - 1400 p

Tiptop toddler collection - 3450 p (består av flere tidligere sett)

Adventurous life - 2000 p - kjøpt

happy st. patrick`s day - gratis - lastet ned

More magic - 1900 p (salg)

seeing stars - 2100 p







lørdag = handledag

endelig har jeg fått nytt bank kort, alle pengene mine er tilgjengelig og de tingene jeg har trengt i løpet av uka har hopet seg opp. mamma forteller meg at hun planleger å handle inn litt på lørdagen og på morgenkvisten sitter jeg klar med lang handleliste.

vanligvis tar jeg en og en ting når det er store og tunge ting, men siden mamma først hadde nevt bilen, tenkte jeg at vi tar med allt.
det var ikke mye mat jeg trengte, så vår første tur på rema 1000 ble ganske billig for meg.
etter rema dro vi hjem med varene før vi kjørte til senteret og min storhandling kunne begynne.

først var jeg innom clas ohlson og kjøpte nytt søpple system, det er endelig innført resirkulering i oslo også og når det er på beina skal jeg være klar. sto en stung å vurderte hvor mye penger jeg skulle bruke, og hvor langt ned i brukervenlighet jeg var villig til å gå. endte opp med en modell spm var midt på treet og er veldig fornøyd.

så kom den dyreste butikken, dyrebutikken. her kjøpte jeg 10 kg kattesand og 18 kg kattemat, maten fordelt på to forskjellige typer. mamma og tanta mi måtte revurdere tanken på å få dyr når de så hvor mye jeg kjøpte inn til dem, men nå har de mat for minst 6 mnd.

en rask tur på apoteket viste seg å være bomtur for meg, resepten hadde gått ut på dato og mens mamma og tanta mi gikk inn på jernia for å se på farger gikk jeg opp på ark og kjøpte meg to brettspill på salg. disse fordi jeg ville, man må jo unne seg noe innimellom, begge var foresten på salg.






egge-krise?

vel siden h ele verden fikk en god latter da norge i jula hadde sin smør krise, får vi le litt av europa som nå møter en påske med egg krise...

så vidt jeg forsto var det ikke så mye at de ikke klarte å skaffe egg, mensiden eggeproduksjonen har blitt så redusert etter loven om burkvalitet gikk i bruk i januar, har etterspørselen blitt høy og prisene kunstig høye.
mange land i eu sliter, norge som også er rammet av regelen und der eøs avtalen har derimot nok egg til påsken

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin