hits

januar 2016

Det store plast monsteret

Det er ikke lett å være liten hund ute i den store verdenen. Alt det mennesker har skapt er så stort og uoversiktlig. Samtidig som man skal lære seg å navigere denne verdenen skal man lære seg regler for oppførsel. Derfor er det veldig slemt at de plasserer slike monstre rundt om alle steder. De er plassert over disse store metall greiene, festet på disse små husene som lukter så spennende, gjemt i buskene og noen ganger flyr de bare langs bakken for å ta deg.

Disse monstrene som beveger seg helt uoversiktlig er over alt. Jeg har sett mamma komme hjem med dem, men da er de stille og har gode ting i seg. Men der ute, ville, er de kjempe skumle.



bok: Ruins (Partials Sequence 3) - Dan Wells

En god avslutning av trilogien om Kira.

Kira innser at hun verken er kuren for å redde menneskene eller delmenneskene. Selv om hun innser hva kuren er virker det håpløst, for hvordan skal man få menneskene og del menneskene til å slutte og krige og bo sammen i fred? Hun gir ikke opp håpet og går på jakt etter de del menneskene som ikke er en del av kampen for å se om noen av dem vil høre på henne.

På øya til menneskene er det full krig etter okkupasjonen. En av lederne har fått tak i et atomvåpen og har tenkt å rydde ut delmenneskene en gang for alle. Det har også dukket opp et nytt virus som rammer del menneskene som har okkupert øya. De tror det er et biologisk våpen og får forfrisket hatet mot menneskene. Samtidig flykter en gruppe kvinner igjennom øya for å nå en forskningsstasjon for å redde babyen som er født med en mystisk sykdom.

Det er nesten ikke mennesker eller del mennesker igjen, hvordan skal man stoppe dem fra å ta livet av det som er igjen.

Liker bøker jeg ikke vil legge fra meg.

Ruins (Partials Sequence, #3)

bok: The Ocean at the End of the Lane - Neil Gaiman

Det er ting barn vet, som de voksne aldri vil tro på, og som de glemmer når de vokser opp.

En middelaldrende mann har kommet til hjembygda grunnet en begravelse. Han blir trukket mot sitt gamle hus og videre ned veien til andedammen der. Her bodde det engang en 11 år gammel jente han var venn med og som kalte dette sjøen sin.
Han hilser på moren hennes som har blitt gammel og setter seg på benken ved dammen og da kommer alle minnene om en 7 år gammel gutt som møter verden utenfor vår verden.
En av leieboerne deres tar livet av seg nederst i gata og åpner veien til en skikkelse vi ikke har sett før. Først prøver hun å gi menneskene det de ønsker seg, penger. Men når hun innser at hun liker verdenen bruker hun gutten som inngang og tar over familien hans.

Den 11 år gamle jenta og familien hennes eier gården som grenser mellom denne og de andre verdenene og er skapninger vi vet lite om. Men de kan manipulere tid og hendelser. Noe som kommer til nytte når man skal bekjempe slike udyr som har kommet.

En søt historie om to barn som blir venner, noe ondskap og selvfølgelig det å ofre alt for noe.

Selv om historien var søt, var det flere ting i historien som jeg reagerte på. Ting som egentlig ikke ga noe mening. Så ikke en favoritt.

The Ocean at the End of the Lane

gratulerer med dagen Mormor

I dag fyller mormor 81 år og dette ble feiret med ball og kake.

Lykke fikk oppleve sin første bursdagsfeiring og ble veldig overasket da alle plutselig reiste seg og startet å synge. Litt trist var det også for henne at hun ikke fikk smake på noe av det gode som var servert. Men hun fikk mye oppmerksomhet, lek og kos.

Min kusine sto for gulrot kaka vi spiste, vet ikke hvem som lagde maten, men vet den kom fra Molde.



bok: Making Money (Discworld 36) - Terry Pratchett

Bok nummer 30 i 2015 og jeg klarte utfordringen min.

Moist von Lipwig kjeder seg i jobben som postsjef, men han lever på egne utfordringer og tanken på at han kan jo bare flykte om han vil det. Han er ikke forberedt på et utspekulert spill om makt som skal sette han som sjef for banken.

Mens han prøver å sjonglere på kanten av loven, bryter han flere. Han får nye fiender og blir truet med å bli avslørt som svindleren han er.

Samtidig skal han redde en bank som har mistet alt gullet sitt og hvor det koster mer penger å få dem laget enn de er verdt.

Legg til mysterier med noen gull golem, en gal professor i kjelleren og en Igor så har du en ny humor pakke.

Men det som er totalt kaos for oss, er helt normalt i denne byen.

Making Money (Discworld, #36; Moist Von Lipwig, #2)

bok: (Discworld 34) - Terry Pratchett

Det er snart hundreårs jubileum for det store slaget mellom trollene og dvergene. Det slaget dvergene mener trollene startet og de vant og trollene mener dvergene startet og at de vant. Selvfølgelig før alt regnet bort.

En stor dag for begge raser og en stor krangel på vei til å starte i byen. Sam Vimes står foran en utfordring da mordet på en dverg nede i mørket skal løses. Og har mordet en sammenheng med bildet av slaget som ble stjålet fra museet.

Jo mer han graver jo mer mystisk blir det hele og tilslutt er det bare en eneste løsning. Reise til stedet slaget var og prøve å finne både spørsmålet og svaret han trenger.

Ingenting stopper en politimann. Og i hvert fall ikke Sam Vimes.

Jeg elsker disse bøkene.

Thud! (Discworld, #34; City Watch #7)

bok: Going Postal (Discworld 33) - Terry Pratchett

Noen ganger trenger jeg bare å slappe av og le, da passer discworld bøkene perfekt.

Denne gangen møter vi på en ny hovedperson, Moist Van Lipwig. Han sitter dømt for svindel og skal henges neste morgen, da han endelig klarer å grave en tunnel som viser seg å være bortkastet. Vaktene innrømmer at de oppmuntrer fangene til å prøve å rømme så de har noe å holde på med mens de venter.

Han blir Hengt og våkner opp igjen forvirret. Han har fått sjansen på et nytt liv som postsjef på det utdaterte og gamle postkontoret. De tre før han som prøvde døde og bygningen holder mange skulte hemmeligheter. Hvem skulle tro at hans evner som svindler var perfekt for å drive et postkontor?

En herlig ny hovedperson som ikke er redd for å bite over alt for store utfordringer, bare for å vinne det umulige.

Going Postal (Discworld, #33; Moist von Lipwig, #1)

lei av å bli behandlet som dritt

Jeg sitter her og skjelver og prøver å holde tårene unna, jeg er utslitt. Det er ikke noe stort som har skjedd i dag som jeg kan legge skylden på, jeg klarer rett og slett ikke presset lengre.
Jeg har den teorien at bedrifter og steder kan plukke ut de svakeste og utnytte seg av dem, det må være grunnen til hvorfor de sjeldne tingene skjer så mye med meg.

To ting tynger veldig på meg nå, rett og slett fordi jeg må vurdere om jeg orker å gå videre. Når det kommer til Colosseum kino tror jeg ikke det er verdt det, så mye krefter på å få en unnskyldning for trakasseringen deres, bedre å aldri dra tilbake dit.

Men når det kommer til Lefdal er det penger med i spillet, nærmere 8000 kr og det har vært en mange års kamp. Mange år for meg, ikke så mye for dem da de rett og slett ignorerte alle henvendelsene mine det første året.

Jeg var så dum at jeg kjøpte en stasjonær pc der en gang. Jeg får panikkanfall når jeg ikke har datamaskin og tilgang til Sims spillene mine, det er en autisme ting. Når maskinen jeg hadde gikk i stykker så jeg ikke noe annet valg enn å kaste meg inn i en drosje og kjøre ned dit hvor jeg kunne få meg en ny maskin med en gang.

Kunnskapsnivået på selgeren var mildt sagt ikke bra, men det var ikke så viktig. Jeg visste hva jeg trengte og at han ikke forsto det. Men jeg fikk 500 kr avslag om jeg byttet til Norgesenergi da. Ganske fornøyd dro jeg hjem og satte opp min nye maskin. Problemet var bare at den krasjet hele tiden. Første gang var faktisk under første gangs windows oppsett og jeg måtte reinstallere win flere ganger. Jeg innså tilslutt at det måtte være noe feil med maskinen og leverte den inn på lefdal. De var raske og når jeg fikk den tilbake fikk jeg beskjed om at det var programvare feil. Ikke noe de kunne gjøre noe med. vel nå har jeg hørt ryktene til win så jeg var ikke så overasket og tokk det de sa for god ord.

Jeg fortsatte å bruke maskinen min som krasjet jevnlig og jeg støtt og stadig måtte reinstallere win på siden den krasjet så fullstendig at ting gikk til Helvete. Jeg lærte også hvor lenge jeg måtte vente fra jeg prøvde å slå på den og ikke fikk opp noe operativsystem til neste gang det var noe poeng å prøve. Jeg hadde jo blitt fortalt at feilen lå i Windows så derfor var det ikke noe å gjøre noe med, vurderte innimellom å nedgradere til tidligere win, men gjorde det aldri.

Tilslutt ble det for mye og jeg pratet med noen data venner og de sa at dette hørtes ut som om det var feil på minnebrikker eller strømforsyning. Jeg leverte inn datamaskinen igjen og det ble bekreftet at strømtilkoblingen ikke satt ordentlig i, noe som hadde slitt på komponentene i maskinen og fått dem til å slutte å virke. De reparerte den og sa de var snille siden forseglingen på maskinen var brutt, jeg hadde selvfølgelig gjort dette selv?. Når jeg henviste til tidligere sak over ett år tidligere sa de bare at den saken var for gammel.

Det gikk vel bare en måned før maskinen min gikk i svart igjen og nå var marerittet i gang for fullt. For nå slo den langvarige strømfeilen ut på de enkelte komponentene. Delene som originalt sto i sakte men sikkert sluttet å virke. De var fortsatt snille og byttet ut deler for meg, men jeg var lei. De katastrofene jeg gikk igjennom hver gang maskinen sluttet å virke tok nesten knekken på meg og familien min. siden de byttet ut den ene delen som var i stykker hver gang jeg leverte inn, visste jeg at jeg ville få tilbake en maskin som kanskje ville virke noen uker før neste del sluttet. Jeg ville heve kjøpet.

Jeg fikk med meg at de nok en gang byttet ut deler og da jeg fikk hente melding fortalte jeg assistenten min hva de kom til å si ord for ord. De 3 standard grunnene de alltid bruker for å ikke heve kjøpet. Men jeg trodde de ville gi seg og forklarte at 4. post ville være å la dem forstå forskjellen mellom et hevet kjøp og bytte av produkt. Jeg har nemlig vært igjennom denne runden med kusinen min sin laptop, da tok de med seg meg for å sikre seg at de ikke ble svindlet. Denne gangen gjorde de et spesial unntak og lot henne kjøpe nytt produkt for de pengene hun hadde på tilgodelappen, i stedet for å svindle henne.

Men nei, de ville ikke rikke på seg. Jeg ba om utskrift over det de hadde gjort med datamaskinen, men dette kunne ikke de på utleveringskontoret gjøre. Men jeg kunne legge igjen mail adressen min og de ville sende dem til meg. Jeg tok ikke med meg maskinen min da jeg hadde kjøpt en ny.

Jeg ventet og ventet på historien til maskinen min, men den kom aldri. Det var da jeg oppdaget at det ikke finnes noen form for skriftlig kommunikasjon med Lefdal sin kundeservice. For akkurat som når jeg var der, er det som blir sagt muntlig ikke bindende.

Jeg orket ikke mer og ringte mamma. Hun lot advokat kontoret sitt ta over saken. Jeg ventet og ventet på å høre noe, men hver gang var det, de har ikke svart, de har ikke svart. Det var godt over ett år etter første henvendelse fra firmaet at de tilslutt svarte med at jeg kunne jo bare komme og hente maskinen.

Dette er å spekulere i at folk ikke orker å kjempe. Det er å utnytte svakhetene til kundene og rett og slett gi faen i kundene sine.

Mamma spør om vi ikke bare skal hente maskinen og la den krasje på nytt slik at jeg kan heve kjøpet på nytt, men jeg vet det bare er tull. Nå har det vel gått for lenge i mellom reklamasjonene nå også, selv om den har stått på deres kontor. Garantien har gått ut da de bevist har fryst oss ut over tid. Og om de to ikke skulle gjelle må vi fortsatt igjennom de samme steppene på nytt, da dette er standard for dem.

Og det verste er at hadde de bare gjort jobben sin første gang jeg leverte inn maskinen og ikke brukt enda en av standard frasene sine ? det er noe du har installert, ikke vårt problem. Eller hatt vett nok til å se at det ikke var noe installert på maskinen utenom et spill og win. Hadde både jeg og de slippet unna dette marerittet.

Jeg sier som jeg sa til desu. Gratulerer dere har brutt sammen en autist, dere må være så stolte.

film: The Hunger Games: Mockingjay Part 2

 

Denne filmen har en stor ulempe når det kommer til meg. Jeg elsker bøker og blir så veldig lett skuffet av filmatiseringer. Nå har jeg sett hele serien og jeg vet hva jeg har å vente meg.

Den siste filmen i historien om Katniss Everdeen, the girl on fire som uten å mene det skaper en borgerkrig.  Vanskelig å skrive om filmen uten å røpe for mye av handlingen, men nå har vel de fleste enten sett den eller lest bøkene (eventuelt begge deler)
Selve filmen er god og underholdende. Der del 1 egentlig manglet alt av historie og action er det mye av det her. Jeg kjenner at tårene kommer, men det er jo før ting egentlig skjer, jeg sitter og venter på at det skal skje.

Jeg så filmen 2 ganger på kino. En gang alene og en gang med lillesøster. Det var godt å ha en drosjetur etter filmen å kunne sammenligne bøkene og filmene. for hvorfor tok hun de valgene hun gjorde? Slutten på serien er veldig mye det som gjør den god og selv om det er samme slutt, mangler den mye av forståelsen for valgene. Du får små hint her og der, men den grundige gjennomtenkningen hun gikk igjennom i boka er borte.

Men det er fin og underholdende, kanskje på tide å lese igjennom serien på nytt.

 

film: elf

Elf theatrical release poster

Hva gjør man når man føler seg utslitt og lei i desember? Jo man ser en eldre julekomedie. Jeg nesten bare lukket øynene og valgte en og koste meg resten av tiden. Mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre.

En julekveld når nissen besøker et barnehjem, kryper en av babyene opp i sekken og blir med han til Nordpolen. Alvene bestemmer seg for å beholde han og han får navnet Buddy. Problemene oppstår da han blir voksen og helt klart ikke er som de andre alvene. Ikke klarer han å jobbe like fort, han er større og passer ikke inn. En gang overhører han at han er et menneske og adoptiv faren hans forteller han hvem faren egentlig er. Han reiser til new york for å finne faren sin og møter en verden langt fra den han er vant til. Men heldigvis i juletider, ellers tror jeg sjokket ville ha blitt for stort.

En feel good julefilm som gir deg akkurat det du forventer. Ingen store overraskelser i vente her, men gjør ikke noe da det ikke er poenget med filmen.  

film: Wonderful Days

Å, den ja. Den så jeg under film fra sør festivalen. Egentlig ikke et godt tegn når jeg må google opp filmen som står på lista fordi jeg ikke husker den, men ofte er dette fordi navnene blir fort for like. men jeg innser at jeg nå virkelig ligger langt bak på lista over hva jeg skal skrive om ?

Av de 3 planlagte filmene under film fra sør, fikk jeg bare sett en. Denne anime filmen satt i en post apokalyptisk verden hvor byen drives av forurensning. Men det er bare en del av befolkningen som får bo her, resten er som slaver og bor ute i den veldig forurensede verden.

Vi følger en kvinne som er del av vakt systemet inne i byen. Her jobber de med å skape mer forurensning på utsiden for å få byen til å gå. På utsiden sloss hennes barndomsvenn som alle tror er død sammen men de andre for å ødelegge maskinene som skaper forurensningene slik at himmelen kan bli blå igjen.

Klassisk de rike har og går over alt og alle for å fortsette å ha. i stedet for å innse at alle kan ha noe sammen. Egentlig virker det som om de har ville lage masse fine digitale sener og har tatt de enkleste og vanligste historiene og satt sammen. Noen av senene er flotte, men det meste kommer frem som overarbeidet og for digitalt.

Sliten i hodet og skuffet forlot vi kinosalen, og frem til nå hadde jeg glemt den.

er så lei av Ikke vårt problem...

Den siste tiden har jeg lagt merke til at bedrifter og tjenester liker å skyve bort problemene sine.

Standard setningen når det er noe teknisk feil er, det er ikke vårt problem. Problemet er bare at det akkurat er deres problem. Om tjenestene de har valgt ikke fungerer og de har tjenester eller varer de ikke får til, er det deres problem. Blir litt som posten når de sier at de kan ikke noe for at du må betale ekstra gebyr. Selvfølgelig kan de det, de vil bare ikke betale for eller ordne en mer avansert løsning.

Når det kommer til registreringer er dette også et svakt argument. Fungerer ikke registreringen på en side og du har betalt for den, da er det veldig deres problem. Kanskje ikke deres feil, men like stort deres problem. Å dytte problemet over på kunden tror jeg faktisk ikke er lov.

Så til nettbutikkene. Har du en nettbutikk med dårlige løsninger, er dette virkelig ditt problem. Man må forholde seg til Norsk lov selv om denne billige tjenesten du fant når du lagde butikken ikke har de funksjonene. Det er faktisk ikke slik at man kan velge hvilke lover og regler man ønsker å følge.

Så neste gang, ikke prøv å gjem bort problemet. Her er en setning som er veldig mye bedre.

  • Hei vi har problemer med registreringen, vi beklager dette og skal rette opp dette så fort det er mulig.
  • Her ser vi det er noe galt, la oss fikse det. (og ikke legg ut om hvor vanskelig det er å gjøre det med deres systemer)

Finnes mange gode svar, men for all del slutt å si det er ikke vårt problem.

En utrolig vakker natt

Noen fordeler må man ha ved å måtte ut i nesten 20 Oslo kuldegrader midt på natta mens resten sover. Og det som møtte meg var absolutt verdt det, og bekrefter at naturen fortsatt lager de vakreste tingene. Jeg hadde lest om lys søylene, men tenkte ikke så mye på dem da jeg gikk ut. De bildene som var tatt, mente jeg å lese var på morgenkvisten og derfor var fenomenet borte trodde jeg. Det jeg merket først var at jeg ble svimmel av å se ned på bakken mens jeg gikk. Jeg stoppet opp og så rundt meg og verden skinte. Hele bakken var dekket av glitter som glinset tilbake som en disko kule som hadde gått i tusen biter.

Bakken, biler og søppelhus var alt dekket av hvitt og glitrende lys. Selvfølgelig glimret det mest rett under gatelysene, men isen (for jeg regner med at det var det det var) reflekterte virkelig lyset.  Da kom jeg på lyssøylene jeg hadde les om og tittet opp.

Jeg var skuffet over at klokken var så mye som den var, så jeg ikke kunne ringe rundt til familien og be dem kaste på seg klærne og komme ut å se noe helt magisk. Det ble heller ikke en lang pause for å nyte det vakre rundt meg da jeg hadde en vilter valp jeg prøvde å holde rolig, og sa jeg at det var nesten 20 ? der ute?

(nesten minus 20 er gjettet frem etter kunnskap om at det var -15 20.30 og jeg regner med at temperaturen har falt noen grader siden da.

film: familiekaos

De er helt klart ikke rasistiske, ekteparet med fire døtre. De håper bare at den 4. datteren deres skal finne en fransk og kristen mann å gifte seg med. Det har vært hardt for familien med de forskjellige tradisjonene og religionene som har blitt en del av livet etter som jentene deres har giftet seg.
Derfor blir det et stort sjokk for dem da yngstemann forlover seg med en svart mann.
De er ikke rasistiske, men dette blir for mye. Og i et annet land sitter en mørkhudet familie og hater at sønnen skal gifte seg med en hvit kvinne. Det er ikke det at de er rasistiske, men man kan bare ikke stole på de andre.

I det bryllupet skal planlegges og gjennomføres, blir familiene brakt sammen. Der kvinnene har innsett at kjærligheten er det viktigste, sliter mennene med avgjørelsen. Problemet er bare at de er så utrolig like, at det bare kan gå en vei.

Nydelig og morsom film som tar for seg et tema som fort blir for betent, eller drysset ned.

bok: shadow scale (Seraphina 2) - Rachel Hartman

Shadow Scale (Seraphina, #2)

En bok jeg har ventet lenge på, og når den endelig kom turte jeg ikke å starte på den i tilfelle den sviktet. Egentlig er jeg ganske god på å huske detaljer fra bøker, det er derfor jeg kan vente litt med å skrive om dem. Unntaket var vist Seraphina for selv om jeg husket hva den handlet om og at jeg elsket den, var oppsummeringen så ukjent at jeg måtte google og se om jeg ikke hadde gått glipp av en bok i mellom.  Så bra boka startet med en god oppsummering av bok 1.

Seraphina er halt drage, noe som gjør henne uvelkommen i både menneskene og dragene sin verden. Hun er bestevennen til Prinsessen i landet og forelsket i prinsessen forlovende og fetter. Etter forrige bok sine hendelser må prinsessen styre landet mot det som virker som kan bli en krig mot Dragene. For å bli sterkere sender hun Seraphina ut i verden for å finne de andre halv dragene slik at d kan hjelpe til med å forsvare byen.

På reisen oppdager hun mye om seg og halvdrager, om mennesker sitt syn på halvdragene og etter hvert en fiende hun trodde hun var blitt kvitt. En fiende som viser seg å dukke opp på flere sider og har sitt eget ønske om å samle halv dragene.

Jeg liker virkelig disse bøkene

 

nyttårsaften 15/16

I år ble nyttårsaften feiret som den pleier. Familien samlet hos mamma til mat og skattejakt før vi alle gikk hver for oss? vent.. nei

Noen dager før lurte jeg på hva planen var med Lykke og jeg snudde trill rundt på planene. Alle var enig at jeg skulle være med henne klokken 00.00 , men at jeg nektet å la henne være alene for en enkel middag kom som et sjokk. Men selvfølgelig når de tenkte seg om forsto de hvorfor, folk bryr seg virkelig ikke om når de skyter opp rakettene sine. Jeg tror kanskje noen tenkte jeg dillet litt for mye når jeg ville vi skulle gå flere hjem etter maten og at hun skulle være med oss hele tiden. Men jeg kan fornøyd si at jeg har en hund som ikke er redd for fyrverkeri.

Det var ikke store omleggingen. De flyttet feiringen en hel etasje ned og en oppgang bort og til tanta mi. Dette er andre hjemmet til lykke og her er hun trygg. Vi fikk en koselig middag hvor etter at lykke hadde prøvd å snuse på alle føttene, sovnet midt imellom de to bordene vi hadde. Hun pleier å sove når vi spiser og hun sov tungt.

Mellom mat og dessert var jeg, onkel og fetter ute med henne en tur. Dette var første rakett test. Hun stoppet opp ved første smell, men resten av turen var hun for opptatt med å løpe med de andre bak blokken til å bry seg.

Så hadde vi nydelig dessert i ekte nyttår stil. Nå var Lykke så opp giret at hun løp litt i mellom alle igjen. Flere av oss prøvde å ha henne på fanget når vi var ferdig og jeg tok henne med på senga litt, men hun roet seg ikke ned. Jeg og fetteren min tok med henne ut en tur for å se om hun var stresset for at hun måtte på do, det måtte hun ikke. Men turen ut hjalp og hun var roligere igjen resten av kvelden.

 Vi hadde som tradisjonen tilsier skattejakt etter desserten. Dette er flere oppgaver som må løses for å finne bokstaver som leder til hintet/ spørsmålet/ stedet hvor skatten er. Vi har gåter, quiz, tegne stafett og ordlek. Under tegne stafetten var Lykke på vårt lag og hun gjorde en strålende jobb med å spenne ben på oss da vi løp til og fra for å få neste oppgave.

Når skattkisten endelig ble funnet, var det derfor en selvfølge at det lå en presang til henne i den også. Hun fikk en ny Kong og den lille resten av kvelden vi var der var det bare en ting hun brydde seg om. Tror alle måtte titte litt ekstra på den hvite pelsdotten som lå lykkelig på gulvet og prøvde å få ut all leverposteien.

 

Vi gikk hjem ca 10.30 og fikk følge av kusine og fetter. Siden Lykke ikke viste noen tegn til å være redd lekte vi litt med henne utenfor. Både for å slite henne litt ut og for å få henne til å gå på do. Det var lenge til hun fikk slippe ut igjen. 11.30 gikk de som festet over meg ut og startet å skyte opp raketter. Jeg satte opp lyden på musikken og satte meg i hjørnet med en godbit hun kunne tygge på. Selvfølgelig hadde hun klart å spise opp denne før klokka ble 00.00 så jeg startet å leke med henne i stedet. Hun stoppet opp og lyttet noen ganger, men det var bare et sekund, for ellers ville jeg jo ta leken hennes.

Så sliten og fornøyd la vi oss etter en tur ved 2 tiden. Det var ikke noe poeng å gå før da festen over hodet vårt allikevel holdt meg våken. Og å gå liten tissetur klokken 2 er ganske vanlig for oss.

Våknet i det nye året med en hund sovende delvis oppå meg. Rett ved henne og nesten ansikt til ansikt lå Luna Felis og sov. Ser ut som om vi går inn i et rolig år med mye kos.



Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin