dramatisk uke fredag 20.04.18

Jeg står opp og går en kort tur med Lykke før jeg skal ned på radiumhospitalet. Jeg er ikke så bekymret for Lykke i dag da det er fredag og en time etter at jeg har dratt kommer hundelufterne og henter henne for en lang tur i skogen. De fikk nøkkel kvelden før slik at de kan låse seg inn og hente henne. Hun koser seg slik på de turene.

Mamma har tatt seg fri fra jobben for å bli med meg ned på radiumhospitalet. Vi får en kverulerende sjåfør og mamma hjelper meg til å gjøre en spøk ut av det hele. I ettertid ser innser jeg at mamma var med reddet dagen min. ikke fordi det skjedde noe fælt, men fordi det bare ble tull og jeg var allerede så sliten og hadde så vondt.

Vi kom oss ned på radiumhospitalet og jeg fikk et skjema å fylle ut. Jeg synes det var litt rart at de ikke viste at jeg hadde frikort, for de fleste steder er dette automatisk registrert i disse dager, men utdatert og helsevesen er jo ikke noe nytt. Vi kom tidlig og satt en stund og ventet. De i resepsjonen gikk for å spise lunsj og etter hvert kom det en sykepleier og hentet oss inn på et undersøkelsesrom. Jeg skulle bare ta ultralyd da de to vi ikke tok biopsi av i januar, er så små at de ikke synes på mammografi. Og vi vet jo alt at de er der.

Jeg kler av meg og legger meg på en forferdelig ubehagelig benk og sykepleieren går ut og blir borte lenge. Jeg sliter litt med pusten da hodet havner for langt bak, men klarer å få ordnet det på en måte. Etter at mamma har gått et par runder i rommet kommer legen inn og hilser på oss og sier det har skjedd en feil. Jeg skal jo egentlig på kontroll for å se om funnene har vokst noe, og det skal jo skje 6 måneder etter forrige, det er ikke før i august.

Både jeg og mamma tenker og sier senere at kunne de ikke ha oppdaget den feilen litt tidligere? Ser de ikke på journalen eller henvisningen før pasienten ligger på rommet? Kort fortalt ble det bare å reise hjem igjen. Største fordelen med dette var at jeg kunne legge meg igjen tidligere. Jeg sov helt til Lykke kom hjem rett før 6. spiste middag hos mamma og slet med å sitte foran tv`n da benet alltid plaget meg. Men med stokk kom jeg meg igjennom fredagen også, men fortsatt helt utslitt.

Lørdag var det loppemarked, og så har jeg sovet. Mamma har hjulpet meg med lykke slik at jeg kunne sove. Heldigvis er Lykke en rolig hund og hun har for det meste sovet vedsiden av meg. jeg øker mengden med smertestillende, fortsatt ikke over hva legen har satt som maks, men mer en jeg egentlig er komfortabel med selv.

Søndag (i dag) etter å ha sovet nesten hele lørdagen og natt til søndag og frem til 1, føler jeg meg endelig utvilt. Kvalmen og svimmelheten er borte og så lenge jeg husker å ta smertestillende jevnlig, kan jeg overleve benet. Ingen sprøyte i dag og vi kan håpe at cellegiften nå er på vei ut av kroppen. Lykke har fått gå fine turer med mamman sin, selv om de fortsatt er korte, er mamma med og i godt humør. Selv når det regner.

Håper det verste er over for nå, slik at uken vi nå starter på blir rolig og fin.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

33, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits