dramatisk uke onsdag 18.04.18

Det har nå gått tre dager siden marerittet starter og jeg har fortsatt ikke fått følelsen tilbake i benet mitt. Leggen sprenger og prikker og jeg kan se krampene i musklene utenfor buksa.  Benet er ikke hovent eller rødt, men siden smertene gjør meg så kvalm og svimmel, tar vi avgjørelsen om å ringe ned på legevakta. Vi viste hva de kom til å si og selv om vi ikke trodde det var en blodpropp, viste vi også at dette nå måtte sjekkes.

Venninna mi tok lykke og søskenbarnet mitt ble med ned på legevakta. Jeg kunne fortsatt ikke gå på benet og jeg gledet meg til perioden der det «sov» og smertene ikke var så intense. Det var heldigvis en stille kveld og det tok ikke alt for lang tid før vi kom igjennom alle ventepostene. Legen fant både hevelse og litt rødhet på baksiden av leggen opp mot kneet og selv om trodde det var kraftig betennelse i muskelen, kunne hun ikke utelukke blodpropp, så jeg måtte testes videre. Blodprøven som kunne utelukke blodpropp kunne de bare ta 23.30 og få svar på ved 2 tiden, så hun valgte å legge meg inn på overvåkning. Selv om hun sa hun trodde det bare var muskelen satte hun meg på blodfortyndende og prøvde å få bestilt time til ultralyd neste dag allikevel.

Det er ikke veldig morsomt eller avslappende å ligge på et tremannsrom på legevakta, men jeg lå og spilte til de kom og tok blodprøven. De avtalte at de skulle la meg sove om den var fin, men at de måtte vekke meg og frakte meg til sykehuset om den ikke var det. Selvfølgelig bråvåknet jeg da de åpnet døra midt på natten og han ga meg tommelen opp, ikke blodpropp.

Neste morgen var det ned til legen igjen og de aner ikke hva som er galt med benet mitt. De oppe snakket om å gi meg resept på smertestillende, men det forstår jeg godt at de ikke gjorde. Jeg har nok resept på minst 300 ibux allerede. Og på antibiotika og kortison kur allerede. Det er bare å se an og kontakte fastlege om det ikke går over. Eller selvfølgelig ringe dem om det blir akutt verre.

Jeg kom meg hjem, fikk hentet Lykke som var flyttet over til tante og søskenbarn og gikk å la meg til assistenten min kom. Jeg begynte å bruke stokken min som avlastning når jeg gikk tur med Lykke. For jeg må jo ut å gå selv om alle har hvert villige og snille til å hjelpe til.

Det var viktig å samle inn krefter for på fredag morgen skal jeg til radiumhospitalet for nye bilder av brystene mine.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

33, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits